Dere som har oppdaget utroskap...

[Anonym bruker]

Går denne kvalmen og sykdomsfølelsen over? Jeg har et konstant vanvittig tankekjør, klarer ikke å tenke på noe annet enn bilder i hodet av hva de har gjort sammen, hva de har delt. Jeg orker ikke tanken på at han noen gang skal ta på meg igjen, orker ikke se på ham. Han er ute nå til rett før leggetid så stikker jeg ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil helst sende ham på dør, men da må vi ta den tunge samtalen med ungene, og det klarer jeg ikke. Alle kommer til å vite. Jeg er helt rådløs.

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

En veldig vanskelig situasjon, jeg ville nok ønsket å få veiledning fra familievernkontoret. Både at dere har samtaler hver for dere, og etter hvert sammen, for å se om dette forholdet kan reddes.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 133e3...b76

[Anonym bruker]

Vi må nok dit til megling. Vet ikke om jeg klarer. Orker ikke høre på rasjonaliseringene hans. :-(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

Var det du som oppdaget det, eller fortalte han det selv?

Anonymous poster hash: 133e3...b76

[Anonym bruker]

Oppdaget meldinger (chat) som dukket opp på en iPad som står på hans nummer. Grusomme detaljer og beskrivelser om hva de har gjort og skal gjøre med hverandre. Han angrer, han vil fikse det, han vil satse på oss. Men jeg klarer ikke se på ham en gang. Kaster opp, føler meg syk.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

Dump han kjære deg. Det der kunne jeg aldri kommet over. Ons i fylla er ille, sex meldinger og det som du beskriver de har skrevet og delt med hverandre er enda jævligere.

 

Kan du leve med en mann som tydeligvis ikke har nok med sin kone? Nei hadde tatt samtalen med han,barna og dratt på megling.

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 7ec36...a93

[Anonym bruker]

Det husker jeg at jeg lurte på også - om det noen gang ville gå over. Det gjorde det, men for min del tok det nesten to år. Vi gikk i terapi og han la seg flat, men som deg hadde jeg filmer av ham og andre i hodet konstant. Det var verre enn jeg klarer å beskrive, i ettertid skjønner jeg nesten ikke at jeg holdt ut. Var konstant kvalm, raste ned ti kilo i vekt. Sov dårlig, måtte ta innsovingspiller. Klarte ikke å konsentrere meg, ble sykemeldt i flere måneder. Sorg og raseri byttet på å ha hovedrollen i meg. Det var som om gulvet hadde blitt røsket vekk under føttene mine, jeg var i fritt fall i mange måneder. Det er et voldsomt stykke arbeid å stable livet på beina igjen etter noe slikt. Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte. Vær forberedt på at dette blir tøft, og tillat deg selv å reagere. Ikke prøv å dempe det. Helst av alt bør du skaffe deg en psykolog. Parterapi er en ting, men du trenger også noe som handler om bare deg. Igjen, lykke til!!! De som ikke har opplevd et slikt svik kan nok ikke forstå hva det gjør med en. 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

[Anonym bruker]

Takk skal du ha. Jeg ønsker bare å forsvinne. Skulle ønske jeg kunne skru av hjernen bare en liten stund.

HI

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

 

Det husker jeg at jeg lurte på også - om det noen gang ville gå over. Det gjorde det, men for min del tok det nesten to år. Vi gikk i terapi og han la seg flat, men som deg hadde jeg filmer av ham og andre i hodet konstant. Det var verre enn jeg klarer å beskrive, i ettertid skjønner jeg nesten ikke at jeg holdt ut. Var konstant kvalm, raste ned ti kilo i vekt. Sov dårlig, måtte ta innsovingspiller. Klarte ikke å konsentrere meg, ble sykemeldt i flere måneder. Sorg og raseri byttet på å ha hovedrollen i meg. Det var som om gulvet hadde blitt røsket vekk under føttene mine, jeg var i fritt fall i mange måneder. Det er et voldsomt stykke arbeid å stable livet på beina igjen etter noe slikt. Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte. Vær forberedt på at dette blir tøft, og tillat deg selv å reagere. Ikke prøv å dempe det. Helst av alt bør du skaffe deg en psykolog. Parterapi er en ting, men du trenger også noe som handler om bare deg. Igjen, lykke til!!! De som ikke har opplevd et slikt svik kan nok ikke forstå hva det gjør med en. 

 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

 

 

Og vurder veldig nøye om du tror innsatsen det vil kreve av deg å redde forholdet er verdt det. For meg var det det, men det var en veldig spesiell situasjon som jeg ikke orker å skrive om. Han satte hele livet sitt på hodet for å få meg tilbake. Jeg hadde det forferdelig, men jeg opplevde ikke det samme som deg - han fortalte meg det frivillig. Jeg tror det er mye lettere å gå enn å bli. Jeg sier ikke at det er det riktige for deg, jeg ber deg bare å vurdere veldig nøye om dette er noe du orker å prøve å lappe sammen.

 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

[Anonym bruker]

Skal du virkelig resten av livet ha det bak i hodet hva han har gjort mot familien og deg?

Hvordan glemmer en noe slikt, hadde pokker meg ikke klart det. Når jeg oppdaget at x-typen min drev og hadde seg med alt han kom over så prøvde jeg faktisk å late som ingenting, tilgi osv (ung og dum..) men tilliten var borte for alltid og hver gang han var ute med kamerater lurte jeg på om han flørtet eller rotet med andre (ofte gjorde han det også)

 

Så for å konkludere. Ha litt selvrespekt, hev hodet ditt og spark det rævhålet av en mann på dør.

Anonymous poster hash: 9ff5b...dc0

[Anonym bruker]

Det husker jeg at jeg lurte på også - om det noen gang ville gå over. Det gjorde det, men for min del tok det nesten to år. Vi gikk i terapi og han la seg flat, men som deg hadde jeg filmer av ham og andre i hodet konstant. Det var verre enn jeg klarer å beskrive, i ettertid skjønner jeg nesten ikke at jeg holdt ut. Var konstant kvalm, raste ned ti kilo i vekt. Sov dårlig, måtte ta innsovingspiller. Klarte ikke å konsentrere meg, ble sykemeldt i flere måneder. Sorg og raseri byttet på å ha hovedrollen i meg. Det var som om gulvet hadde blitt røsket vekk under føttene mine, jeg var i fritt fall i mange måneder. Det er et voldsomt stykke arbeid å stable livet på beina igjen etter noe slikt. Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte. Vær forberedt på at dette blir tøft, og tillat deg selv å reagere. Ikke prøv å dempe det. Helst av alt bør du skaffe deg en psykolog. Parterapi er en ting, men du trenger også noe som handler om bare deg. Igjen, lykke til!!! De som ikke har opplevd et slikt svik kan nok ikke forstå hva det gjør med en.  Anonymous poster hash: 49363...1dd

Er dere fremdeles sammen?

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

Takk skal du ha. Jeg ønsker bare å forsvinne. Skulle ønske jeg kunne skru av hjernen bare en liten stund.

HI

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

 

Den følelsen kjenner jeg godt. Det forferdelige er at det kan man ikke. For meg var følelsen av å ha spist glass der døgnet rundt i måned etter måned. Hodet kvernet rundt det hele tiden, og om natten drømte jeg om det. Følelsen var der før jeg våknet om morgenen. Vær så snill, prøv å skaffe deg psykologhjelp. 

 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

[Anonym bruker]

 

Det husker jeg at jeg lurte på også - om det noen gang ville gå over. Det gjorde det, men for min del tok det nesten to år. Vi gikk i terapi og han la seg flat, men som deg hadde jeg filmer av ham og andre i hodet konstant. Det var verre enn jeg klarer å beskrive, i ettertid skjønner jeg nesten ikke at jeg holdt ut. Var konstant kvalm, raste ned ti kilo i vekt. Sov dårlig, måtte ta innsovingspiller. Klarte ikke å konsentrere meg, ble sykemeldt i flere måneder. Sorg og raseri byttet på å ha hovedrollen i meg. Det var som om gulvet hadde blitt røsket vekk under føttene mine, jeg var i fritt fall i mange måneder. Det er et voldsomt stykke arbeid å stable livet på beina igjen etter noe slikt. Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte. Vær forberedt på at dette blir tøft, og tillat deg selv å reagere. Ikke prøv å dempe det. Helst av alt bør du skaffe deg en psykolog. Parterapi er en ting, men du trenger også noe som handler om bare deg. Igjen, lykke til!!! De som ikke har opplevd et slikt svik kan nok ikke forstå hva det gjør med en.  Anonymous poster hash: 49363...1dd

Er dere fremdeles sammen?

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

 

 

Ja, det er vi. Men det har kostet utrolig mye. 

 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

[Anonym bruker]

:'-(

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

Meg igjen. Jeg kjenner at jeg synes så ufattelig synd på deg, plutselig husket jeg med full styrke hvordan det var å være i den situasjonen - og min situasjon var ikke en gang like ille som din. Hvis du har lyst, kan du kontakte meg på [email protected] . Det er ingen ting jeg kan gjøre, men dersom det hjelper deg å kunne snakke med noen som har opplevd det samme anonymt, så kan du gjerne bruke meg. Jeg husker at noe av det som var vanskeligst var at jeg ikke kunne snakke med noen om det. Siden vi skulle prøve å redde forholdet kunne jeg ikke fortelle det til noen - og jeg orket heller ikke tanken på at noen skulle vite om det. Det er bare ment som et tilbud dersom du tror det kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 49363...1dd

[Giss]

Først en stor klem!

Har prøvd det jeg også. For min del tok det omtrent et år før det verste var overstått - men enda kan det komme små "anfall" av de følelsene og bildene.

Her var overtrampet så grovt og over så lang tid og løgnene så mange at forholdet ikke stod til å redde.

Ungene var knust i starten og det var mange tidspunkter hvor jeg lurte på om jeg hadde tatt rett beslutning pga dem - men han flyttet ut og fortsatte sitt forhold til henne han hadde hatt bak min rygg i månedsvis før jeg oppdaget det, så sannheten var at han ikke egentlig ønsket å være sammen med meg mer. Da var det egentlig ikke så mye valg.

Lykke til med det hele. Det blir tungt fra nå av uansett hvilken beslutning du tar. Ta deg litt tenketid om du kan. Overnatt hos noe familie eller venner eller få ham til å gjøre det slik at du får litt tid. Du må være så sikker som mulig på at den beslutning du tar er en du kan stå for og når den er tatt får du ta neste skritt.

Det verste med å gå fra hverandre er uansett ikke at folk får vite det. Det kan være langt verre å forsøke å holde det skjult.

Klem fra meg.

[Anonym bruker]

Meg igjen. Jeg kjenner at jeg synes så ufattelig synd på deg, plutselig husket jeg med full styrke hvordan det var å være i den situasjonen - og min situasjon var ikke en gang like ille som din. Hvis du har lyst, kan du kontakte meg på [email protected] . Det er ingen ting jeg kan gjøre, men dersom det hjelper deg å kunne snakke med noen som har opplevd det samme anonymt, så kan du gjerne bruke meg. Jeg husker at noe av det som var vanskeligst var at jeg ikke kunne snakke med noen om det. Siden vi skulle prøve å redde forholdet kunne jeg ikke fortelle det til noen - og jeg orket heller ikke tanken på at noen skulle vite om det. Det er bare ment som et tilbud dersom du tror det kan hjelpe deg. Anonymous poster hash: 49363...1dd

Tusen takk. Kanskje jeg gjør det. Jeg ser det an litt.

 

Anonymous poster hash: 5009b...106

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem! Terapi må vel til om dere vil satse på forholdet. Når man går bak partneren sin slik over tid, har man ikke skrupler tenker jeg. Da er man jammen kald. Vet du hvorfor han gjorde det?

Hadde nok også gitt mannen en sjanse om det skjedde meg. Men, helt ærlig; tanken på å ligge med en som hadde bedratt meg.... Tror jeg hadde forestilt meg dem sammen hele tiden...

Anonymous poster hash: 8c310...e59

[Sint naken biltyv]

Dump han kjære deg. Det der kunne jeg aldri kommet over. Ons i fylla er ille, sex meldinger og det som du beskriver de har skrevet og delt med hverandre er enda jævligere.

 

Kan du leve med en mann som tydeligvis ikke har nok med sin kone? Nei hadde tatt samtalen med han,barna og dratt på megling.

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 7ec36...a93

Enig. Livet er kort, gå videre!

[Anonym bruker]

Det går ikke over. Det blir faktisk bare verre. Gjør det dere må med mekling etc. på FVK og få ham ut av livet ditt. Jeg oppdaget utroskap, brukte masse tid og energi på å få ting på stell igjen. Det gikk dårlig. Til slutt ble jeg alvorlig syk av det. Angrer på at jeg ikke gikk ned en gang.

Lykke til og klem til deg

 

Anonymous poster hash: ab40a...1b0

[Anonym bruker]

Vi har overlevd et ons og det var jævlig nok. Du beskriver vel det jeg opplevde da. Følte meg helt jævlig. Samboeren la seg helt flat og fortalte det dagen etter det hadde skjedd. Hadde alltid trodd jeg ville ha kastet han ut på flekken, men ting er ikke alltid like lett når det plutselig skjer. Følte lenge sorg og sinne og var redd for at andre visste/skulle få vite det. Følte meg svak og flau som ble, for jeg hadde alltid vært så overbevist om at jeg aldri ville fortsatt et forhold etter noe slik. Det må være så vondt å ha blitt bedratt over tid, så aner ikke hvor fort det ville gått over. Husker jeg var hjemme i noen dager fra jobb for jeg var helt ødelagt. Det hjalp veldig på at samboeren virkelig gjorde alt for å overbevise meg om at han ville være med meg og tok veldig hensyn med tanke på hva som hadde skjedd. Lenge etterpå knøt det seg i magen og jeg følte meg uvel om jeg ble minnet på det som hadde skjedd.

Vet ikke om jeg hadde klart å bli om noe slikt hadde skjedd nå når vi har barn. Da er det ikke bare meg han hadde sviktet samtidig som at det også er barn det går ut over om man ikke klarer å tilgi.

 

Huff føler med deg. Stor klem

 

Anonymous poster hash: 93927...c6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.1.2015 den 17.24):

 

Ja, det er vi. Men det har kostet utrolig mye. 

 

Anonymous poster hash: 49363...1dd

Hvordan går det nå? Sitter i samme situasjon og er bare så sykt forvirra🙈

Anonymkode: 459d7...0fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan går det nå? Sitter i samme situasjon og er bare så sykt forvirra🙈

Anonymkode: 459d7...0fe

Tror det er bedre at du oppretter en egen tråd om ditt problem, for denne tråden er 7,5 år gammel, og slike gamle tråder skaper som regel mindre engasjement enn nye tråder.

 

Anonymkode: 494d6...04e