Venner som ikke er "venner" i svangerskapet

[Anonym bruker]

Vi er en fin venninnegjeng. Men vet du, ingen av de spør hvordan det går med meg. Aldri. Aldri noe som helst. 

Og når de vil finne på noe (alle sammen) så kommer de kun med forslag som ikke er aktuelt for gravide å være med på. Jeg må alltid takke nei. 

 

(Fyll, aktiviteter som ikke er for gravide ol. Aldri noen som spør om vi skal finne på noe som alle kan være med på, feks kino, middag ute, teater ol. jeg har spurt, men ofte null respons).

 

Kjenner jeg blir både skuffa og litt sint. Kjenner at jeg har så lite lyst til å slippe de inn her da den lille kommer.... Rett og slett fordi de ikke gidder å "bry" seg om meg i svangerskapet, eller finne på noe som gravide kan delta på. 

 

 

Anonymous poster hash: 6d56d...bba

Anonymous poster hash: 4c612...96e

[tmlove]

Vis de ikke bryr seg om deg og svangerskapet ditt er de ikke ekte venner..bruk tiden på og ta vare på ekte venner som er engasjert i svangerskapet og deg ikke bare at du skal ha en baby eller kun bryr seg om sitt..har selv opplevd mye av dette spesielt venner som nesten ikke jeg kjenner som plutselig skal bli bestevenner og vil finne på ting fordi jeg skal ha en baby..blæ jeg spyr av denne falskheten..

 

Det er vanskelig og finne ekte venner, men når du først har en så er du ikke i tvil men husk også at det finnes aldri perfekte venner, venner er til for og irritere seg litt over av og til også lykke til

[*Ninnin*]

Er nok en tid for nye venner da ja:-) Bli med i en barselgruppe så møter du flere som har barn som deg

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Jeg har deltatt på julebord og div annet, men har nå vært sliten og ytret ønske om kaffebesøk, gåturer o.l. Det passer aldri for noen.. Merker det er litt skuffende, sikkert fordi jeg har gått så mye hjemme og merker mer på det denne gangen..

 

Anonymous poster hash: 81fd0...bfb

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen, men det gjelder bare en venninne da og det begynte før hun fikk vite at jeg var gravid. Først når jeg var 16 uker på vei fikk jeg endelig møtt henne og delt min store nyhet. Vi fikk snakket ut mye den dagen om hvordan det gikk med henne, med meg, felles kjente osv. Jeg trodde at endelig skulle det bli litt bedring, at kontakt skulle gå begge veier.. Det var 4 mnd siden, og jeg har kun sett henne på bursdagen min. Har forsøkt å ringe og sende mld flere ganger, men får aldri svar. Jeg kjenner det har såret meg så mye at jeg ikke ønsker å si fra om fødsel en gang. Hun får vite det på fjesboka når offentligheten får vite det. Barnslig hevn kanskje, men etter 5 års nært vennskap hvor jeg har støttet henne i tunge tider hadde jeg ønsket litt mer interesse. Savner henne :-(

 

Nei, HI, som ei over her sa: vi får pleie de vennskap som gir noe tilbake, enten det er gamle eller nye bekjentskaper. Forstår godt at du er skuffet! Har noen av de barn eller er du den første? Det burde ikke ha noe å si, men kan det tenkes at de er så på jordet at de ikke skjønner at du ikke kan bli med på enkelte ting?

 

Klem til deg :-)

 

Anonymous poster hash: 36611...56a

[Ninni84]

Skjønner veldig godt hvordan du har det!! Har ikke sett noe til venninnene mine på lang tid. Tror sist var 1 november da vi feiret mannen min sin bursdag og "avslør kjønnet". Kompisene til mannen er stadig innom og spør ofte hvordan det går etc, men jentene har meldt seg helt ut. Veldig skuffet. Inviterte 2 av de til en jentekveld forrige helg, men de begge avlyste dagen før fordi de var forkjølet og ikke ville smitte meg. Har avtalt noe gøy med min søster i helgen og gleder meg til det. Kan ikke tenke meg til at det blir lettere etter fødsel med et barn på armen. Trist

[Gjest ssjuni15]

Hvor er venninnene dine i livet sitt for tiden? Jeg husker at ei i gjengen vår var først ute med alt; kjæreste, bryllup, husbygging og baby. Vi var vel 19 år da første barnet hennes kom, og ingen av oss hadde peiling på hva et svangerskap innebærer eller betyr! Det var så fjernt fra vår virkelighet:/ 😳😳 Ser såklart i ettertid at vi kunne ha interessert oss mer, eller på en annen måte, men der og da var det så uvant for oss andre... Hun er heldigvis ei som ikke ønsker så mye oppmerksomhet til vanlig heller, så det gikk veldig bra med vennegjengen likevel. Nå, 9 år senere, begynner de fleste å komme etter, og det er mer naturlig at vi engasjerer oss i, og bryr oss om hverandres svangerskap og barn...

[Anonym bruker]

Vi er i alderen 27-29 år, halvparten har barn, andre er gift. Noen single. Godt blanda.

De trenger egentlig ikke vite så mye om svangerskap og være og ha vært gravid for å vise at de bryr seg, tenker jeg da.

Vi er voksne og omsorg og "oppmerksomhet" går på kryss og tvers, men jeg blir ordentlig oversett føler jeg. Kjenner lysten til å ha er hjemme hos meg senere er så liten!

 

Anonymous poster hash: 9cb8e...515

[Anonym bruker]

En av venninnene mine har trukket seg litt tilbake og hun er ikke så veldig interessert i å snakke om/høre om graviditeten min. Jeg vet imidlertid at hun innerst inne nok er litt lei seg for at hun ikke er i samme båt som meg. Hun har tidligere sagt (særlig når hun har drukket litt) at hun så veldig gjerne skulle ha funnet en flott mann og snart stifte sin egen familie. I vår nærmeste venninnegjeng her i byen er hun den eneste single nå for tiden..

 

Anonymous poster hash: fcfc1...953