Dårlig samvittighet!

[Ønsker en trekløver]

Er en stund siden jeg har vært her nå, fikk en nydeleg gutt på fryseforsøk i 2014 som nå er 6 mnd. Og har nå i utgangspunktet fått de barna vi ønsket oss (3 stk). (2 prøverør) Problemet mitt er at jeg har igjen 1 egg på frys, og jeg har så dårlig samvittighet for at det ikke skal få sjansen. Føler etter å slitt med å få barn at vi må bruke de sjansene vi har. Mannen sier at nå er det nok (og er ganske bestemt på nei) og jeg er vel forsåvidt enig. Men klarer alikevel ikke slutte å tenke på den siste. Vet at jeg har et luksus problem, og vet ikke om noen av dere kan svare. Men hadde dere klart å la være? Og vil jeg komme over det?

[TanteTroll]

Vi har igjen ett egg som vi ikke kommer til å bruke. Fikk et barn etter mange ivf og fryseforsøk, og så ble jeg gravid da babyen var 9 måneder. Godt fornøyd med 2 barn

Ringte til klinikken for å si at vi ikke kom til å bruke egget, og det føltes litt rart selv om jeg er helt trygg på at vi ikke skal bruke egget.

[TanteTroll]

Så jeg klarer å la være

[F*PCO]

 

På første forsøk fikk vi 14 befruktede egg. Da så jeg for meg at det kunne bli flere enn vi trengte og at noen kunne bli bare frysevare. Det hadde vært litt leit, jeg kjente også på en ansvarsfølelse. Du er ikke rar:-)

[Ønsker en trekløver]

Jeg fikk bare 3 befrukta egg, og har nå lykkes med 2 av 3. Derfor tenker jeg at det liksom ikke er mulig å lykkes en gang til, men samtidig så tenker jeg hva vis. Det jeg syns er vanskeligest er at det var 50/50 sjanse for at de tok opp lillebror, tenk om de hadde tatt det andre og da hadde jeg aldri blitt kjent med den jeg fikk. Og da vet jeg at om det siste er liv laga så er det også en helt fantastisk person. Jeg grubler og tenker på dette hver dag..det er så vanskelig. Jeg er enig at jeg ikke kunne tenkt slik om jeg hadde 14 på frys, men hva er forskjellen på 3 eller 4 liksom, vi er nå uansett en "forlite" foreldre. Uff, føler meg så tragisk. Vet ikke hva som vil bli verst av å ikke prøve eller ikke lykkest. Hadde jeg fått barna naturlig så hadde vi stoppet på 3. Men hele prosessen har forandret meg. Innser at så lenge muligheten er der, klarer jeg ikke å ta standpunkt på nei. Vil ikke angre på valget. Det var aldri i tankene mine at jeg skulle ha igjen egg, fikk vite at jeg kom mest sannsynlig ikke til å få ut så mange egg. Og det stemte, og da var jeg forberet på ingen på frys. Så tanken på antall barn har forandret seg under hele prosessen ettersom resultatene har kommet. Holder på å bli sprø av meg selv😁

[Anonym bruker]

Huff. Jeg forstår deg så godt - selv om jeg er milevis fra din situasjon.

 

Jeg klarer ikke bestemt si at jeg hadde gjort verken deg ene eller set andre, så det er mulig at mitt svar bare vil gjøre deg mer forvirret... :/

 

Jeg tenker som deg. 3 flotte barn, og du er egentlig ferdig. Men iom du har 1 - ETT - egg på frys, forstår jeg om dårlig samvittighet eventuelt melder seg ved tanken på å destruere det. Du trenger bare å ta eg gløtt bort på barna dine, for å vite hva det kunne blitt.

 

På den annen side skjønner jeg godt mannen din som mener at 4 er for mye. Min søster har 4 barn, og det er travelt. Skikkelig travelt!

 

Den tanken som veier tyngst hos meg, er:

Hva om dere bestemmer dere for å sette inn det siste fryseegget, og det ikke fester seg. Hvordan vil du eventuelt takle det?

Kanskje du vil føle et evig savn som aldri blir godt? Kanskje du vil "mase" deg til flere IVFrunder hos din mann, fordi du ender opp med å leve med en stor sorg over det som aldri ble...?

 

Nei, utrolig vanskelig!

Men jeg TROR at jeg hadde sagt meg fornøyd med 3 barn. Løftet blikket, og fokusert på fremtiden

Mye pga sistnevnte tanke.

 

Beklager om jeg gjorde deg mer forvirret. Det var i såfall aldri meningen. Jeg mente bare å si at jeg forstår dilemmaet ditt.

 

Lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: eb839...376

[Gjest Trulte med to små]

Jeg skjønner godt hva du mener!

For meg var hele ivfprosjektet et spørsmål om det var etisk riktig for meg å "tukle med naturen" på en slik måte.

Jeg gikk mange runder med meg selv og hadde mange samtaler med mannen min om dette.

Heldigvis kom jeg til "fornuft" og sa ja takk til en slik enestående mulighet til å kanskje kunne få vårt største ønske oppfylt.

Etter 4 innsett ( på to egguttak ) ble jeg gravid og fødte ei nydelig datter. Hadde tre egg igjen på frys og ble igjen gravid på første forsøk etter fødselen, er nå 22+1.

 

Har fremdeles to egg på frys, fryst i samme strå og jeg tenker en del på de to eggene.

Muligheten for at begge ville ha overlevd opptining er der, men også sjansen for at ingen av eggene hadde klart opptining.

Vi har snakket om å konsentrere oss om et barn av gangen og satser og tror på at alt går bra med den lille i magen også denne gangen.

 

Jeg blir 40 år snart og vil være storfornøyd med to barn, men så var det tanken på de to eggene som er igjen da...tanken på at de bare ville bli destruert, to potensielle barn, den tanken er fæl syns jeg.

Grusom rett og slett...

 

Pga alderen min ble jeg faktisk anbefalt av klinikken å ta et egguttak til selv om jeg hadde noen egg på frys, slik at jeg hadde flere å gå på. Dette valgte vi å la være nettopp av den grunn at jeg ikke orket tanken på å kaste befruktede egg.

For meg var det rett å gå for de få eggene jeg hadde og det funket jo det

Jeg skal svare om et år når babyen er blitt halvåret og fortelle om jeg går for de siste to eggene

[Ønsker en trekløver]

Det går ikke an å forvirre meg mer. Har tenkt alle fordeler/ulemper. Og ja, det om det ikke går tenker jeg også på. Tror selvfølgelig at jeg kommer til å bli lei meg, men samtidig realistisk. Det jeg tenker mest på nå er om det går og så mister jeg, vil jeg takle det?? Men en ting er helt sikkert, nye forsøk blir det ikke. Uff, dette blir et år med mye tanker. Om jeg har forstått det rett så blir egget oppbevart i 5 år, så da har jeg akkurat 1 år med ustabil tankegang. Men godt å vite at det finnes noen som forstår, og veldig kjekt å høre begge sidene av saken. Jobber med meg selv hver dag om å slippe taket, men det er vanskelig. Takk for tilbakemeldinger!

[Pobie]

Kan dere donere embryoet slik at noen andre får bruke det? Jeg har vurdert dette dersom vi skulle ha flere embryoer igjen når vi er ferdig. 

[F*PCO]

Kan dere donere embryoet slik at noen andre får bruke det? Jeg har vurdert dette dersom vi skulle ha flere embryoer igjen når vi er ferdig.

Det er forbudt i Norge, så ikke en mulighet for de som har behandling innenlands.

[Pobie]

Åja, det visste jeg ikke. Kjipt da :/

[Ønsker en trekløver]

Å donere bort hadde uansett ikke vært et alternativ. Veldig fin tanke, men må være så ærlig å si at jeg ikke hadde klart at mitt barn vokste opp hos noen andre. (Men mulig jeg føler det slik, for jeg innerst inne vil ha sjansen selv.) fornuften og følelsene spiller ikke helt på samme lag.

[Gjest Trulte med to små]

Kan dere donere embryoet slik at noen andre får bruke det? Jeg har vurdert dette dersom vi skulle ha flere embryoer igjen når vi er ferdig. 

Om det hadde vært lov så hadde jeg aldri klart å gjennomføre noe slikt. 

[Petra-prøvedokke]

Må si denne tanken har ikke slått meg enda men det er nok fordi jeg ikke er blitt gravid enda. Til tross for 2 ivf forsøk. Men jeg hadde nok blitt forvirret selv hva jeg skulle gjort. Bruk magefølelsen kjenn på den og bruk tiden du har til å tenke grundig gjennom det -

Hilsen ufrivillig barnløs

[Anonym bruker]

For å se det fra en annen side; tenk på alle som bruker kobberspiral. Den hindrer jo befruktede egg i å feste seg. Ikke legg for mye følelser i 8 celler. Det er jo først et liv etter at det evt spirer og gror i deg Ha det på frys tiden ut (5 år). Så har du tid til å evt ombestemme deg også

 

Anonymous poster hash: a03bd...6ba

[Vi4+1!?:-)]

Har det på samme måten. Gravid med nr 2 nå etter ett vellykket ferskforsøk og så vellykket frys 2 år etter. Har fortsatt 5 egg på frys... Tenker på de,vi rekker strengt tatt ett forsøk til før fristen går ut februar 2017... Men mannen blir trebarns pappa med denne og alle skal følges opp... Og det vil isåfall bli svært tett dersom vi lykkes igjen. Vanskelig.

[F*PCO]

For å se det fra en annen side; tenk på alle som bruker kobberspiral. Den hindrer jo befruktede egg i å feste seg. Ikke legg for mye følelser i 8 celler. Det er jo først et liv etter at det evt spirer og gror i deg Ha det på frys tiden ut (5 år). Så har du tid til å evt ombestemme deg også

 

Anonymous poster hash: a03bd...6ba

Liv er det jo fra befruktning, men i en helt unaturlig setting.

[Gjest Trulte med to små]

For å se det fra en annen side; tenk på alle som bruker kobberspiral. Den hindrer jo befruktede egg i å feste seg. Ikke legg for mye følelser i 8 celler. Det er jo først et liv etter at det evt spirer og gror i deg Ha det på frys tiden ut (5 år). Så har du tid til å evt ombestemme deg også

 

Anonymous poster hash: a03bd...6ba [/acronym

Diskusjonen om NÅR livet begynner er jo en stor diskusjon da. Uansett så er det rart å være gravid med et befruktet egg som har lagt på frys i noen år. Og når man ser resultatet er det ganske utrolig å tenke på at dette går an.

[klishe89]

Jeg forstår deg godt! Jeg har aldri fått egg på frys ettersom jeg får ut få og for det meste dårlige egg, men jeg var hele tiden redd for å få noen på frys fordi jeg tenkte at jeg da aldri ville føle meg ferdig før alle eggene var prøvd. Det høres sikkert absurd ut, men tror nok mange har det slik.

Det er klart at du må bli enig med din mann og tre flotte barn er kanskje nok selv om det er tungt å gi slipp på et egg som kanskje kan bli noe.

[Ønsker en trekløver]

Er så godt å høre noen som forstår. Vet det bare er 4 celler, men det føles alikevel som jeg skal ta en abort. Har 1 år igjen å tenke på (januar). Men på en måte kunne jeg tenkt meg bare å kjøre på og fått det ut av verden. Blir nå så sliten av meg selv og gruble over dette og slik skal jeg holde på er helt år. Tror helt ærlig at jeg aldri blir ferdig med dette, så lenge sjansen er der. Tør ikke tenke på hvordan jeg blir til jul om jeg fortsatt føler det slik og min mann ikke vil. Men heldigvis så er jeg realistisk da, men dårligsamvittighet utentvil ja!

[Ele]

Jeg er gravid med nr. 2 og har 2 egg igjen på frys. Jeg hadde nok gjerne hatt enda et barn, men mannen er ikke med på det, han vil ikke ha fler enn to, dermed er vi ferdige etter dette! Jeg er veldig bestemt på at barn ikke bør settes til verden med viten og vilje uten at de som skal ha det er helt sikre på at de vil nettopp det! Og jeg hadde nok gjerne donert for å gi andre muligheten til å bli mamma, det er ingenting som kan måle seg for meg, og jeg hadde bidratt om jeg kunne. De hadde ikke vært mine barn da, da hadde de vært deres. Men det er jo uansett ikke lov, så da er det jo ikke noe spm...