Ville dere tatt med 2,5 åring i begravelse?

[Anonym bruker]

Bestefaren min er død og jeg er så usikker på om jeg skal ta med sønnen min på 2,5 i begravelsen eller ikke.. De var veldig nære og hadde mye kontakt, sånn sett er det mer naturlig at han blir med enn at mange andre slektninger som aldri besøkte han kommer.. Men så er det jo dette med om han er for liten, hvordan han vil reagere på hele situasjonen osv.. Han er ikke typen som springer rundt i kirka, hyler og ikke klarer å sitte stille, vet han kommer til å sitte i ro på fanget mitt. Noen som har hatt med så små barn i begravelse? Hvordan gikk det i såfall?

 

Anonymous poster hash: 01d92...551

[Anonym bruker]

Vi har tatt med våre i begravelse til sine oldeforeldre. Det har gått fint. Har hatt med drops til kirken. Litt lyd må man tåle. Den døde hadde nok likt lyden av små barn i sin begravelse. De som ikke tåler litt lyd får sitte der å irritere seg. Det viktigste er at barnet er såpass rolig at de andre i kirken får med seg det som blir sagt. Blir det for mye leven, er det bare å gå ut en tur.

 

Anonymous poster hash: fd39b...8a8

[Anonym bruker]

Vi har tatt med våre i begravelse til sine oldeforeldre. Det har gått fint. Har hatt med drops til kirken. Litt lyd må man tåle. Den døde hadde nok likt lyden av små barn i sin begravelse. De som ikke tåler litt lyd får sitte der å irritere seg. Det viktigste er at barnet er såpass rolig at de andre i kirken får med seg det som blir sagt. Blir det for mye leven, er det bare å gå ut en tur.

 

Anonymous poster hash: fd39b...8a8

Kan legge til at jeg har svart så ærlig jeg kan på spørsmål om døden. De har også sett flere av sine døde oldeforeldre. Det har ikke påvirket våre barn annet enn at de har et naturlig og avslappet forhold til døden. De har vært med å lukke kister etc. Barn liker ofte praktiske oppgaver.

 

 

Anonymous poster hash: fd39b...8a8

[Anonym bruker]

Mine barn var 2,5 og 4 år da min bestefar døde og for meg var det en selvfølge at de var med i kirken. Bestefar hadde på forhånd sagt at han ikke ønsket barn i svarte klær i sin begravelse, han døde midt på sommeren og ønsket at oldebarna skulle komme i  slike fargerike fine kjoler de ellers gikk med om sommeren (han var over 90 år og visste det nærmet seg hans tid).

 

Så vi tok barna med i kirken, i blomstrete fine sommerkjoler.

 

De ble grepet av stemningen, satt på fanget hele seremonien med noen hviskende spørsmål underveis. Ute i kirkegården da kisten ble senket gråt de litt, det var selvfølgelig fordi alle andre gråt og de ble revet med på en måte. Det var først lenge etterpå de forsto at død faktisk betyr at han ikke kommer tilbake, at vi ikke kan besøke han mer annet enn å reise til kirkegården og tenne lys og sette blomster på graven.

 

Det gikk veldig fint og de har bare gode minner om både oldefar og begravelsen. De synes begravelsen var fin, og vil veldig gjerne besøke graven til oldefar.

Anonymous poster hash: 62cf6...bbe

[Anonym bruker]

JEG synes man skal Være ærlighet om døden. Synes at dette er noe man uansett må lære seg. Det er en av delene av livet man ALDRI kan komme unna uansett hva man Gjør. Så å forsøke å beskytte barna mot det, Gjør det bare enda vondere når de blir eldre.

 

Er veldig imot å si at for eksempel hunden er blitt sendt på en bondegård der han kan leke med andre hunder og Høner. I stede for å bare si sannheten. Hunden er død.

 

Jeg synes du skal la 2.5 åringen bli med.

 

Anonymous poster hash: f993f...d3b

[Anonym bruker]

vi tok med vår lille gutt da han var på samme alder, da vi begravde oldemoren hans...han er en rolig gutt i det daglige, men i begravelsen tror jeg han skjønte det, og satt så fint i sin dress....

de hadde også mye tid sammen, bla lå han i hennes seng og sang litt for henne rett før hun døde, tror det var dagen før da vi alle var samlet....mest pga at de hadde sin 50 års bryllupsdag, så barnet oldefar ønsket oss alle der.....

Anonymous poster hash: 05602...594

[Anonym bruker]

Kondolerer med bestefaren din. 

 

Så lenge barnet er forberedt på hva en begravelse er og hva som kommer til å skje, at mamma og pappa og de andre kan gråte litt, tenker jeg at det er helt naturlig. 

Jeg fikk et skikkelig sjokk da jeg var med i begravelse første gangen, for ingen hadde forberedt meg på det, og jeg hadde aldri sett foreldrene mine gråte før. 

 

Så ja, det kan være fint for han å få bli med, men snakk godt om det på forhånd, forbered godt om inntrykkene som kan komme, både å bli lei seg og at det er helt greit, og døden, hva det er og at dere skal ta et siste farvel. Og at kisten kommer til å bli senket ned i jorden. Det ble jeg heller ikke forberedt på og var redd hele kirken skulle forsvinne ned i bakken (det var et kapell hvor kisten ble senket ned i gulvet etter begravelsen var over). 

Anonymous poster hash: 8feb6...32d

[Anonym bruker]

Dette med små barn (og større barn som ikke greier å sitte stille) og begravelser er litt vanskelig, jeg personlig syns barna burde få være med i begravelser til besteforeldre og oldeforeldre. Videre syns jeg man skal se ann "typen" begravelse, noen dødsfall er "vanskeligere" enn andre. For å komme med et konkret eksempel, hadde mannen min eller noen av barna mine dødd nå hadde jeg ikke orket å hatt noen av slektningene sine barn der som er svært viltre av seg, de tar mye plass og forstår rett og slett ikke når de skal sitte stille. De hadde nok spurtet rundt og skrålende høyt. ((Men igjen så hadde det kanskje blitt feil å sagt at akkurat disse barna ikke var velkomne))

 

Da oldemoren på fars siden døde fikk vi beskjed om at ingen barn var velkommen i begravelsen, både jeg og mannen min syns dette var utrolig sært siden oldemoren var svært opptatt av barnebarna og oldebarna sine. Jeg er sikker på at datteren min hadde besøkt den avdøde oftere på ett år en den aktuelle som bestemte denne "regelen" på 10 år. (Datteren min var da 3 år)

Vi tok selfølgelig hensyn til denne regelen, men om ikke situasjonen hadde vært slik hadde vi tatt med datteren vår.

 

Anonymous poster hash: 7fb55...132

[Anonym bruker]

Vi hadde med vår 2.5 åring i oldemorens begravelse, hun gikk stille rundt og tittet på blomstene og kista, for hun visste at oldemor "sov" der.

 

Anonymous poster hash: 0a5be...273

[Anonym bruker]

Når barnet er 2,5 skal man være veldig forsiktig med å blande soving med døden. De døde sover ikke. Det ser ut som de gjør det, men det er ikke det samme. Noen barn blir bekymret for at de selv eller andre ikke våkner igjen når de sover.

 

Anonymous poster hash: fd39b...8a8

[HeltAnonym]

Hadde med min på nesten 2 år i begravelse til min oldemor.. Han satt som en prest hele tiden og jeg vet at alle som var der satte pris på å ha et barn tilstede for å "lette" på stemningen.. det er jo bare å gå ut en tur om det blir mye bråk..

[Virginia.]

Nei.

[Anonym bruker]

Vi hadde med barna i min bestefars begravelse, de var da 1 og 3 år gamle. Treåringen satt med meg, ettåringen satt bakerst sammen med min mann (og en stor bollepose) i tilfelle de måtte ut underveis. Det gikk bra, men det var veldig mye bollesmuler rundt dem da begravelsen var slutt...

 

Det var mange andre barn der også (stor og barnerik familie). Det var veldig fint, særlig på minnestunden etterpå. Det viste virkelig hvor mange han etterlot seg, sporene for ettertiden.

Jeg har også hatt med meg en treåring i en barnebegravelse (en annen treåring). Det var veldig tøft, men jeg angret ikke på at jeg tok ham med. Da hadde mor til barnet som hadde dødd sagt fra at hun gjerne ønsket at barna hennes sønn hadde gått i barnehage med skulle komme i begravelsen. 

 

Jeg vil ikke nøle med å ta med små barn i begravelse igjen, selvsagt med mindre det eksplisitt blir sagt at man ikke ønsker små barn til stede (kan f.eks. være aktuelt i barnebegravelser). I begravelsen jeg nevnte over ville jeg selvsagt tatt hensyn til det hvis mor ikke ønsket at det skulle være barn til stede. Jeg har opplevd at jeg måtte jobbe litt for å holde barnet rolig, og det var ikke mulig å fokusere helt på meg selv og min egen sorg, men det positive med å ha barna til stede følte jeg veide opp for det. 

Anonymous poster hash: 6210f...df0

[Anonym bruker]

Når barnet er 2,5 skal man være veldig forsiktig med å blande soving med døden. De døde sover ikke. Det ser ut som de gjør det, men det er ikke det samme. Noen barn blir bekymret for at de selv eller andre ikke våkner igjen når de sover.

 

Anonymous poster hash: fd39b...8a8

 

Ja, dette er veldig viktig.

 

Hvis det er sykdom som ligger bak dødsfallet, skal man også være forsiktig med å si at "x var veldig syk og så døde han". Barnet kan da tro at foreldre eller søsken som f.eks. får influensa, blir forkjølet eller lignende vil dø. 

 

Jeg er den som skrev om barnebegravelsen over. Barnehagen fikk råd av kommunens psykolog samt prest etter dødsfallet, og de to tingene jeg har skrevet her ble presistert. De anbefalte oss å være så konkrete som mulig, f.eks. rundt selve det med at kista senkes ned i jorda etc. Forklare alt konkret, enkelt, og sant. 

 

Anonymous poster hash: 6210f...df0

[❤lille stjerne❤]

Jeg har hatt min med i to begravelser da hun var 2 år og 3 år. Synes det er en viktig del at barna også får ta del i og det. Forutsetningen er at du selv ikke er så preget av sorg at du har nok med deg selv og at gråting og hiksting kan virke skremmende på barnet og at du eller en annen kan gå utenfor med han dersom det ikke fungerer eller han blir lei. Jeg hadde med noen maria kjeks til min jente og hun ble litt grepet av stemningen, musikk osv og så gikk hun litt fra fang til fang og det var fint for stemningen at hun var der, fikk mange til å smile.

[Gjest Julia1984]

Absolutt ja. Viktig!

[Anonym bruker]

Her har ungene vært med i fire begravelser til oldeforeldre. For meg er det en selvfølge. Første begravelse var eldste nesten tre og minste nesten året. Det gikk helt fint. Ett halvt år etter vsr det ny begravelse og da var det litt anderledes. Ingen barn som løp rundt, men to bsrn som ville gå rundt og titte. Umulig å få de til å sitte, men hsdde en superr prest som lot de tusle. Halve begravelsen gikk de rundt kists, luktet på blomster, satt på trappa de og tittet på de som satt på benkene. Stille og rolig, noe presten sa de fikk lov til. Han satte seg faktisk ned sammen med de da han sa minneordene. Disse minneordene gav ekstra mening med ungene, for oldemor var veldig opptatt av oldebarna. Selv om helsen hennes sviktet, var det en oldemor som lekte masse med de. Hun fant på mye spillopper med de, så det at ungene var slik gjorde igrunn dagen til noe veldig positivt og vi mintes oldemor som den herlige damen hun var. Og jeg vet oldemor hadde smilt om hun vist de gjorde dette, for henne tror jeg det var helt perfekt. Og ungene gikk i klærne oldemor likte best. Hun sa klart og tydelig ifra at hun ikke ville ha folk i sin begravelse i sorte sørgeklær, hun ville at folk skulle ha på seg klær med masse glade farger. Dette hadde de fleste fått med seg, for vi så ikke ett eneste menneske i sort. Selv pappa hadde på seg klær med masse fargeer, noe han igrunn aldri har på seg.

 

Anonymous poster hash: 0334b...24b

[Frida79]

Så lenge avdøde er en barnet har hatt et nært forhold til mener jeg det ikke burde være tvil om at barnet bør få være med.

I alle begravelser jeg har vært hvor det også har vært barn tilstede har jeg oppfattet det som at de fleste har sett på barnas tilstedeværelse (med lyd og bevegelse) som noe positivt i en trist stund. Barna kommer med lovnader om at livet går videre, sorgen blekner og gleden kan ta over igjen. Selv i en trist stund som en begravelse er, kan det være rom for glede. (Spesielt føler jeg det på denne måten når det er eldre mennesker som dør, er det barn/unge er det kanskje andre hensyn som må taes)

Skjønner at ikke alle ser det på denne måten, men tenker at det er nærmeste familie til avdøde som er de som har mest å si i denne sammenheng.

Endret 18. januar 2015 av Frida79

[Anonym bruker]

Min mormor (som bodde på andre siden av landet) døde da mitt andre barn var 4 uker gammelt. Hadde da også et barn på 2.5 år. Jeg valgte å reise med babyen, og lot mann og eldstemann bli igjen hjemme. 2-åringen var en veldig aktiv krabat, og jeg så ingen grunn til å ta med han. Verken for hans del eller min del. Men det må jo være opp til hver enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6dc48...a48