Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde dette innlegget på anonymforum og fikk noen (fine) svar. Men fikk lyst til å høre hva flere tenker. Her er det vel mange som har prøvd/er i gang med IVF.  

 

Hei! Jeg vet jo det er jeg/vi som må ta valget, men blir glad for andres synspunkter. Jeg har et etterlengtet barn som betyr alt! Uendelig glad for at jeg klarte å få et barn i moden alder. 

Men jeg vil så gjerne ha et barn til... hvis det er mulig. Jeg er som sagt i moden alder og vi har nå prøvd i ca 2 år uten at jeg blir gravid igjen. Vi har søkt om IVF ved en Klinikk og vi kan snart begynne. Sjansene er dog små, ca 0-5 % for å lykkes. Ble forberedt på at det var kunne bli vanskelig - og dermed lurt med en plan B. Jeg har også veldig lyst på å prøve eggdonasjon, vet jeg kommer til å elske barnet like høyt som mitt eget biologiske barn. Sjansene er jo mye større for suksess med eggdonasjon. Føler at vi bør velge en av delene. Det er jo ikke akkurat billig. Det som også spiller inn er min store skrekk for GU etc, er supersensitiv der nede.... Så blir dårlig bare ved tanken på egguttak etc. Får smertestillende, men ikke narkose. Men alt for et barn til selvsagt. Dette er så vanskelig. Håper noen av dere har lyst til kommentere. Hva ville dere gjort i min situasjon? Har noen erfaringer med IVF eller eggdonasjon? Takknemlig for svar   

 

Anonymous poster hash: 9cbf0...f4b

[Pobie]

Vi har ei venninne som prøvde IVF i moden alder. Hun var ca 45 da hun begynte med IVF. Husker ikke detaljene, men tror hun hadde 9-10 forsøk med egne egg, som endte i én spontanabort. Deretter prøvde hun med eggdonasjon, vet ikke hvor mange forsøk hun hadde, men hun ble gravid og har nå en 3 år gammel gutt

[F*PCO]

Hvis det finnes økonomisk mulighet, ville jeg kanskje gjort 1 forsøk med egne egg, og evaluert etter det. Jeg kjenner på meg selv at det har en enorm verdi for meg å vokse opp med min mamma og våre likheter. Det er stor forskjell på 0% og 5% da, men hvis eggstokkene aldri har hatt hormonstimulering før, vet du ikke helt om de plutselig har et gullegg på lager. Hvis ivf-legen mener at ikke alt håp er ute, ville jeg prøvd 1 gang. Men vi har økonomisk mulighet.

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to Jeg har tenkt som deg F*PCO at jeg kan forsøke en gang med IVF. Hvis det ikke skulle gå, så gå for eggdonasjon. Det er kanskje dette jeg bør gjøre (selv om jeg er "livredd" for alt det vonde...). Jeg er student for tiden, så vi må jo tenkte oss om når det gjelder det økonomiske. Men håper vi har råd til begge deler. Men blir det IVF, så blir det nok ikke mer enn ett forsøk. Måtte vi lykkes HI

Anonymous poster hash: 9cbf0...f4b

[Anonym bruker]

 

Takk for svar begge to Jeg har tenkt som deg F*PCO at jeg kan forsøke en gang med IVF. Hvis det ikke skulle gå, så gå for eggdonasjon. Det er kanskje dette jeg bør gjøre (selv om jeg er "livredd" for alt det vonde...). Jeg er student for tiden, så vi må jo tenkte oss om når det gjelder det økonomiske. Men håper vi har råd til begge deler. Men blir det IVF, så blir det nok ikke mer enn ett forsøk. Måtte vi lykkes HI

 

Anonymous poster hash: 9cbf0...f4b

Vi fikk beskjed om at sjangsen meg egne egg var minimal. Gjorde likevel et forsøk, men det ble avbrutt pga ingen egg å ta ut. Hoppet rett på ED og fikk først en gutt i 2013, og fikk nå tvillinger. Ble gravid på første forsøk begge gangene. Angrer ikke et sekund 😊

 

 

Anonymous poster hash: 06638...82f