Flere med barn i Osloskolen som vurderer å flytte på grunn av kebabnorsken?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke kommet til å flytte dersom vi allerede var etablert et slikt sted og ellers trivdes, men jeg synes det høres så grusomt ut med slik slang at jeg er glad for å slippe å ta stilling til spørsmålet.

Anonymous poster hash: fe6ac...aaf

[Anonym bruker]

Er det noen som har barn på en skole med stor andel barn med innvandrerbakgrunn som kan si litt om hvordan dette er i lengden?

 Skulle dere ønske dere hadde flyttet?

 

Anonymous poster hash: 67990...751

[Anonym bruker]

 

Er det noen som har barn på en skole med stor andel barn med innvandrerbakgrunn som kan si litt om hvordan dette er i lengden?

 Skulle dere ønske dere hadde flyttet?

 

 

Anonymous poster hash: 67990...751

 

Vi har ca 70 % innvandrere og ingen store problemer i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: c92d6...f66

[Anonym bruker]

Her vi bor har vel halvparten av barna minoritetsbakgrunn. Vi har ingen problemer med dårlig språk hos hverken lærere eller elever.

Men jeg ser at det er svært ulikt hvordan barna klarer seg. Mange har flinke foreldre som følger opp aktiviteter og skole.

De beste i mitt barns klasse er faktisk barn av innvandrere.

Men så har du også en som aldri kommer i bursdag, og flere som ikke får så mye hjelp og støtte hjemmefra, og resultatene er deretter.

Anonymous poster hash: 67990...751

[Anonym bruker]

Jeg synes det er synd at det har blitt sånn. Vi vurderer sterkt å flytte. Nabobarna som er helt norske snakker gebrokkent. Vil at barna mine skal lære seg ordentlig norsk.

 

Er vi de eneste som vurderer å flytte på grunn av dette? Handler ikke om at vi har problemer med utlendinger, jeg synes mangfold er bra...men barnas norsk må nesten komme først.

 

Anonymous poster hash: 5f63d...b56

Jeg vokste opp på østkanten og snakket "kebabnorsk" selv om jeg er helnorsk. Det er mer en identitetsgreie enn et faktisk problem. Ingen av oss snakker "kebabnorsk" som voksne. Ikke en gang innvandrerne selv. Det la vi fra oss da vi begynte på videregående. Så ta det rolig.

 

Anonymous poster hash: 56df4...ab2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det hjelper ikke når alle ungdommene snakker sånn. Absolutt alle!! Så det er ikke til å unngå.

 

Anonymous poster hash: 5f63d...b56

Jo du som forelder burde kunne prate med barnet/ ungdommen din.

Det er forsket på dette, og foreldrenes språk har veldig mye mindre å si enn vennenes når det gjelder hvordan barna prater.

 

Anonymous poster hash: 98c9a...d8d

Det går faktisk ann og snakke med barna sine uansett hva forskere sier.

"Uansett hva forskere sier." Akkurat. Deg tror jeg kanskje ikke jeg gidder å bruke tid på å diskutere med.

 

Anonymous poster hash: 98c9a...d8d

Så bare fordi jeg sier at kommunikasjon er mellom foreldre og barn kan hindre dette, så gidder du ikke diskutere med meg, greit nok, men vit en ting min datter har prøvd seg med sleng-norsk og jeg plukket det pent av henne med og snakke med henne!

Barna snakker sånn som vennene. Vi flytta fra nord til sør, vi foreldrene snakker samme dialekt som før, barna skifta nesten umiddelbart!

 

 

Anonymous poster hash: a7272...7c3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det hjelper ikke når alle ungdommene snakker sånn. Absolutt alle!! Så det er ikke til å unngå.

 

Anonymous poster hash: 5f63d...b56

Jo du som forelder burde kunne prate med barnet/ ungdommen din.

Det er forsket på dette, og foreldrenes språk har veldig mye mindre å si enn vennenes når det gjelder hvordan barna prater.

 

Anonymous poster hash: 98c9a...d8d

Det går faktisk ann og snakke med barna sine uansett hva forskere sier.

"Uansett hva forskere sier." Akkurat. Deg tror jeg kanskje ikke jeg gidder å bruke tid på å diskutere med.

 

Anonymous poster hash: 98c9a...d8d

Så bare fordi jeg sier at kommunikasjon er mellom foreldre og barn kan hindre dette, så gidder du ikke diskutere med meg, greit nok, men vit en ting min datter har prøvd seg med sleng-norsk og jeg plukket det pent av henne med og snakke med henne!

Og da har du selvfølgelig full kontroll på hvordan hun snakker med vennene sine og ute offentligheten....

 

 

Anonymous poster hash: 8569f...373

[Parallellogrammet]

 

"Kebabnorsk"? Det var da eit veldig fordomsfyllt uttrykk. Kanskje dere kan flytte hit til Vestlandet? Sogn eller Voss., for eksempel, da kommer barna dine i hvert fall til lære skikkelig norsk.

 

Anonymous poster hash: a0106...9c0

 

Samt få Noregs vakraste dialekt ❤️ Helsing frå Sunnmøre

[Anonym bruker]

Vi bodde en stund et sted med mer enn 95% ikke-etnisk norske barn på skolen, og det påvirket mitt barns språk veldig negativt i løpet av kort tid. Vi byttet derfor til en skole med jevnere fordeling, og det fungerer utmerket .

Anonymous poster hash: 72f14...4a9

[Anonym bruker]

Til info så bor vi fremdeles på østkanten av Oslo, og jeg kan bare konkludere med at dere som påstår at det har gått helt fint med deres eget språk ikke nødvendigvis klarer å forstå problemstillingen.

Det ER et problem med for mange ikke etnisk- norske ved en enkelt skole, når barnet ditt som lærte å lese og skrive som 5- åring ved skolestart plutselig endrer på setningsoppbygningen sin, og snakker som om hun kun skulle ha bodd et par år i landet....

Anonymous poster hash: 72f14...4a9

[Anonym bruker]

Jeg føler meg litt dum som spør det, men snakket dere ikke på en annen måte med deres foreldre som med venne deres når dere var ung? For jeg gjorde det som barn i hjemlandet, snakket morsmålt mitt ispedd engelske gloser, og med en uttale som aldri ville blitt godtatt ved middagsbordet. Gikk fra det etterhvert som jeg ble eldre.

 

Om gutten snakket lærte kebabnorsk på skolen ville jeg ikke reagert. Jeg ville krevd at han snakket en mer normert dialekt på hjemmebanen slik at han mestret begge formene, men jeg ville ikke byttet skole pga språket. Gutten vår er tospråklig på vei til å bli firespråklig og når jeg ser han bytte mellom språk uten å anstrenge seg, tenker jeg at det umulig kan være for vanskelig for et barn å lære seg flere sosiolekter.

 

Det som jeg synes er veldig uheldig, er barnehager med altfor høy andel ansatte som ikke behersker norsk. Der er det snakk om voksne referansepersonner i en periode der barna lærer å snakke, for meg er det kritisk at de fleste om ikke alle mestrer lokalspråket. Jeg kunne finne på å bytte bhg pga språket.

 

Anonymous poster hash: 04be2...eaf

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke bare at man snakker og lærer barna korrekt norsk hjemme hvis det knapt snakkes rent norsk i bhg/ klasse. Vi erfarte det samme med eldste vår i en bhg hvor ped.leder snakket gebrokkent i tillegg til talefeil, hadde i en periode bare fremmedspråklige vikarer som snakket arabisk seg i mellom i barnehagen! Språkutviklingen stagnerte i en periode for flere av barna, vi klagde faktisk til eier. Da dette ble endret på så vi en enorm forskjell! Dette er ikke rasistisk! De ansatte var fantastiske mennesker, men så dårlig norsk språk førte til mye forvirring i bhg!!! Og det er ikke bra!

 

Anonymous poster hash: 02cae...e79

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra Groruddalen og 75% innvandrerandel, men språk var aldri et moment i den avgjørelsen. Jeg må si at jeg savner deler av mangfoldet og den konstante jobbinga for å respektere at alle er forskjellige. 20 min utenfor Oslo er alle så like at rommet for å være annerledes er mye mindre... :-(

 

Anonymous poster hash: 46855...9bc

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke bare at man snakker og lærer barna korrekt norsk hjemme hvis det knapt snakkes rent norsk i bhg/ klasse. Vi erfarte det samme med eldste vår i en bhg hvor ped.leder snakket gebrokkent i tillegg til talefeil, hadde i en periode bare fremmedspråklige vikarer som snakket arabisk seg i mellom i barnehagen! Språkutviklingen stagnerte i en periode for flere av barna, vi klagde faktisk til eier. Da dette ble endret på så vi en enorm forskjell! Dette er ikke rasistisk! De ansatte var fantastiske mennesker, men så dårlig norsk språk førte til mye forvirring i bhg!!! Og det er ikke bra!Anonymous poster hash: 02cae...e79

 

På barnehagetrinnet er det kjempeviktig.

 

Når de kommer på skolen, er det veldig avhengig av hvor opptatt foreldrene og lærerne er av språk. Jeg gikk på en barneskole med godt over 50% utlendinger. Jeg anla faktisk en pussig aksent på morsmålet mitt i en periode fordi det var så kult i mine ører. Men vi var pålagte å snakke korrekt i klasserommet og hjemme måtte jeg snakke normert med foreldrene mine så her var det ikke snakk om å miste språket men heller å tillegge seg en ny variant.

 

I tenårene var det noe annet, da var det kult å snakke med engelske gloser og uttale, men nok en gang var det kun med venner, for lærerne insisterte på korrekt språk og det samme gjorde foreldrene mine.

 

 

Anonymous poster hash: 04be2...eaf

[Førstemann]

Hos oss er det ikke noe kebabnorsk på skolen (skole på østkanten). Men det er klart, vi merker jo at barna legger seg til slanguttrykk som er fremmede for oss. Ser ikke på det som noe problem, jeg gjorde det samme med sluttet jo å bruke de så snart jeg var i jobb.

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke bare at man snakker og lærer barna korrekt norsk hjemme hvis det knapt snakkes rent norsk i bhg/ klasse. Vi erfarte det samme med eldste vår i en bhg hvor ped.leder snakket gebrokkent i tillegg til talefeil, hadde i en periode bare fremmedspråklige vikarer som snakket arabisk seg i mellom i barnehagen! Språkutviklingen stagnerte i en periode for flere av barna, vi klagde faktisk til eier. Da dette ble endret på så vi en enorm forskjell! Dette er ikke rasistisk! De ansatte var fantastiske mennesker, men så dårlig norsk språk førte til mye forvirring i bhg!!! Og det er ikke bra!

 

Anonymous poster hash: 02cae...e79

 

Jeg er helt enig.

Det er en vesentlig forskjell på om barna daglig møter på og omgås 90 % som snakker dårlig norsk, eller om de omgås 60- 70% som gjør det.

 

I det førstnevnte tilfellet så kan jeg garantere dere, at uansett hvor mye dere selv hadde trodd at dere selv som foreldre klarte å korrigere dette, så hadde dere blitt frustrerte.

 

Å i det hele tatt måte bruke krefter på å jobbe med dette, er også noe jeg tenker er et helt tøvete, i en periode der barnet skal fokusere på å lese bedre og utvikle vokabularet sitt.

 

De fleste innvandrerforeldre jeg kjenner med barn på skoler med høy innvandrerandel er selv fortvilet, fordi barnet deres ikke har nok norske elever å snakke med og lære av. Jeg er tilhenger av bussing av barn mellom skoler i Oslo.

 

 

Anonymous poster hash: 72f14...4a9

[lover]

Vi foreldre har det siste ansvaret for barna våre. Blir de eksponert og påvirket av faktorer vi som foreldre føler er mindre heldige, og direkte skadelige i forhold til de verdier vi ønsker å videreføre, da kan vi fjerne de fra disse faktorene. Det er vårt valg, og vårt ansvar. 

Du kan jo forsøke å gjøre barna dine motstandsdyktig mot det du mener er uheldig påvirkning, eller du kan fjerne dem fra denne påvirkningen. Å få gjort noe med den uheldige faktoren er mer vanskelig å få til, samme hva det måttte dreie seg om. 

 

Om mine barn gikk på en skole som gav dem en i våre øyne negativ språkutvikling, ville jeg vurdert hvor affiserte de ble og hvor uheldig jeg følte utviklingen var, og flyttet dem om det ikke lot seg gjøre å få bukt med det uheldige. 

 

Jeg må passe meg nå, kan ha innlegg fulle av skrivefeil, kommafeil og annet gramatisk småsnusk, men jeg er egentlig temmelig opptatt av et godt språk, Om barna ikke lærte seg til å beherske språket så ville jeg nok tatt grep. 

Om man bor i en storby så er ikke skolebytte så vanskelig, det er gode kommunikasjoner, mange skoler å velge mellom, og flere private alternativer også.