Dere som har gjennomgått en provosert abort.

[Anonym bruker]

Jeg er så I tvil. Ringte sykehuset å bestilte time. Fikk time 29.01 og da er jeg allerede 7,5 uke på vei. Det stod at dette var en forundersøkelse og at tidspunkt for aborten blir satt på denne timen.

Hvor lang tid fra forundersøkelsen til selve abort dagen måtte dere vente.

og hadde dere medisinsk abort eller kirurgisk?

 

Anonymous poster hash: 9ce5d...3e1

[Anonym bruker]

Ca uke 9, måtte svelge en pille der og da og ta med resten HJEM alene

Vondt og forferdelig .. Var under press og angret lenge ... Ser jo at med den bf som var i bildet så -ja ja? Men hadde klart oss likevel..

Er du i tvil så er du IKKE i tvil ❤

 

Anonymous poster hash: d4ec0...3bf

[Anonym bruker]

Hadde time med UL og samtale, fikk med meg tabletter samme dag. Medisinsk abort hjemme altså.

 

Anonymous poster hash: b2da3...f43

[Anonym bruker]

Fikk time til aborten 1 uke etter forundersøkelsen.

 

Anonymous poster hash: e02cd...9c2

[Anonym bruker]

Hadde time med UL og samtale, fikk med meg tabletter samme dag. Medisinsk abort hjemme altså.

 

Anonymous poster hash: b2da3...f43

Var vel uke 7-8 her også btw, noe med at man ikke får komme før? Angrer ikke, vi var sammen om det og helt sikre hele vegen.

 

Anonymous poster hash: b2da3...f43

[Anonym bruker]

Er du i tvil så ikke gjør det! Jeg tok medisinsk abort, måtte pga av egen helse. Dette er 8 år siden og jeg tenker på det hver eneste dag.

Det tok 2 dager fra første time til abortdagen.

 

Anonymous poster hash: 6c63d...a2a

[Anonym bruker]

Ok så hvis man skal ta medisinsk abort så får man første pille samme dag som forundersøkelsen stort sett? Føler jeg må forberede meg på hva som skal skje. Jeg er I tvil, men mannen vil overhodet ikke ha denne babyen. Vi har to små barn fra Før og ville I utgangspunktet ikke ha fler noen av oss. Vi var litt uforsiktige I desember så det er begges feil at jeg nå ble gravid. Har slitt I forholdet og det begynte endelig å bli bedre. Fortsatt mye å jobbe med så ny baby er nok en dårlig idé spesielt siden mannen ikke klarer å se noen annen løsning og er ganske bestemt. Jeg vil ikke sette et barn til verden som er sterkt uønsket av sin egen far, og jeg tror ikke jeg klarer å gjennomføre noen abort heller. Har det helt forferdelig.. HI

 

Anonymous poster hash: 9ce5d...3e1

[Anonym bruker]

Var på forundersøkelse i uke 6 og fikk time/dag på sykehuset i uke 7. Medisinsk abort, dagpost på sykehus. Fikk 1 pille jeg skulle ta kvelden før også 2 piller på sykehuset.

 

Mange år siden jeg gjorde det og da var det vanlig å ha medisinsk abort på sykehuset... Fordi de skulle kontrollere at alt kom ut så det ikke ble utskrapning. Føltes tryggere.

Anonymous poster hash: c7c9b...2e6

[Anonym bruker]

Ikke gjør d hvis du ikke vil støtter han deg ikke så tar du ungen(E) og starter på nytt uten.. Du klarer deg og han vil garantert bli like glad i denne også etterhvert om dere er sammen eller ei.. Men at han er uenig i valget -ok. Så da burde han få valget også. Dere alle eller ingen.. Dere visste vel begge to at dere tok en risk..

 

Anonymous poster hash: d4ec0...3bf

[Anonym bruker]

Pga tull i postgangen fikk jeg forsinket innkalling til ul. Endte derfor med å ta kirurgisk abort i uke 12. Var ung og torde ikke snakke med noen om det. Fryktelig. Angrer meg hver dag fortsatt, selv om det nå er 10 år siden. Ser for meg toåringen, selv om jeg vet at livet hadde sett ganske annerledes ut hvis ikke abort. Men slik er jeg skapt. Følelsesmenneske, som ikke klarer å rasjonalisere bort minnet om den lille klumpen i magen. Skjønner samtidig at abort kan oppleves uproblematisk dersom det blir utført så tidlig som mulig og med konsensus om beslutningen mellom partnerne.

 

Anonymous poster hash: 4998e...749

[Anonym bruker]

*tiåringen, mente jeg..

 

Anonymous poster hash: 4998e...749

[Anonym bruker]

Er du i tvil bør du tenke deg godt om..Når det er gjort, er det gjort..

Anonymous poster hash: b3f37...e31

[skjotta]

Jeg tror alle som tar abort har en liten tvil i seg. Det handler jo om å et nesten umulig valg for de aller aller fleste.

 

Jeg vet jeg selv hadde tvil og at jeg enda tenker på det innimellom, 10 år senere, men jeg angrer ikke for det. Jeg tenker på barnet som kunne vært, men jeg er jo og fullt klar over at med barnet ville der fulgt en barnefar med voldelige tendenser og for lite iq til å bruke sunn fornuft. En barnefar jeg ville blitt tvunget til å sende det barnet til, som jeg ville blitt tvunget til å samarbeide med... jeg var uten jobb og bosted (bodde sammen med barnefaren men var på vei ut)

 

I dag har jeg samboer, 2 barn, jobb og hus. Om livet ville Vært bedre uten aborten får jeg aldri vite, men det jeg har nå ville jeg aldri bytta vekk, så jeg vet dermed at jeg tok det rette valget for 10 år siden.

 

Tvil er et sunt tegn på at avgjørelsen blir tatt med fornuft.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort "mellom" de barna jeg har. Kanskje litt spesiellt, men da jeg ble gravid føltes det ikke riktig, rett og slett. Etter å ha avbestilt timen på sykehuset to ganger klarte jeg å bestemme meg, og tok kirurgisk abort. Medisinsk hadde jeg nok ikke klart. Har i etterkant fått et barn til, men angrer ikke noe på den aborten.

Det var det riktige for meg akkurat da.

Anonymous poster hash: 7db32...3ea

[Anonym bruker]

Dere har to barn fra før av så da harhan garantert et farsinnstinkt og han kommer til å elske dette barnetog. Hvis ikke så er det veldig rart. Jeg hadde ikke latt meg tvinge til abort sånn, barna mine er iallfall viktigere enn alle menn i verden,

 

Anonymous poster hash: 8d9d1...364

[Anonym bruker]

Husk at du tar et valg du må leve med resten av livet. Var i samme situasjon for noen år siden. Ble uplanlagt gravid med nummer 5. Var forferdelig i tvil. Mannen ville absolutt ikke ha barnet. 

Etter mye frem og tilbake kom jeg frem til at jeg ikke klarte å gjennomføre det. Mannen var rasende, og jeg var forberedt på å bli alenemor. Men, han ble heldigvis. Og vi fikk en nydelig prinsesse.....som mannen forguder.

Hadde jeg tatt barnet vekk, hadde forholdet uansett vert over. Hadde aldri tilgitt meg selv....eller han.

Anonymous poster hash: c4da3...c9d

[Anonym bruker]

Jeg ble uplanlagt gravid med nr 3. Vi overveide abort, fra min side var dette ei overveiing pga sjokk. Han ville prøvde å "tvinge" meg til abort. Følte likevel at jeg måtte ta hans følelser på alvor og bestilte time til lege som veldig kontant sa at om jeg var i tvil/ikke ville måtte jeg aldri ta abort. Dette var mitt valg og det var jeg som måtte leve med det, ikke samboeren min.

 

Samboeren min visste fra da vi først ble sammen at jeg aldri ville klare å ta abort. Likevel ble han helt vill av raseri når jeg fortalte han at jeg kom til å beholde barnet. Det ble neste slutt mellom oss, men vi klarte oss og nå han forguder barnet sitt! Han skjønner virkelig ikke hvorfor han reagerte slik den gangen jeg ble gravid..

 

Men det kunne kanskje like greit gått andre veien (?)

 

Uansett hva du velger må du ha lykke til!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d9c8...22a

[Anonym bruker]

Fikk tablettene samme dag som undersøkelsen, medisinsk abort hjemme. men var da til fastlegen in først og ble henvist til sykehuset derfra. 

Anonymous poster hash: 48215...d5c

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 18-19 år. Kirurgisk. Viste det fra den dagen jeg så den positive testen at "han skal aldri bli far til mine barn"!! (Daværende kjæreste). Beste valget jeg har gjort! Har aldri angret en dag!!

I dag har jeg to nydelige jenter

 

Anonymous poster hash: 6ea9d...1c0

[Anonym bruker]

Tok abort for 10 år siden, tenker aldri på det

 

Anonymous poster hash: 21658...0d6

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Vi pratet litt om det I kveld. Han behandler meg som dritt. Ingen forståelse for at jeg har det vanskelig. Jeg sa jeg ikke trodde jeg kunne gjennomføre det. At jeg tror vi kan klare det sammen

Han sa at det ikke var noe alternativ.

Jeg sa at jeg antageligvis ikke kommer til å tilgi verken meg selv eller han om jeg gjør det og at forholdet uansett vil ryke. Tar jeg abort for hans skyld så går jeg og beholder jeg så går han. Han sier jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv. Så for de to vi har så blir konsekvensene det samme, en splittet familie, uansett hva jeg gjør. Veldig trist at vi skulle havne I den her situasjonen nå. Det var slutt noen mnd I fjor sommer og han lagde et helvete. Vi ble ikke enige om barna. Han ville ha 50/50. Jeg mente de var for små. Under 2 og 4 år. Jeg Ga opp til slutt og vi kom til et forlik om at jeg har omsorgen til minste er 3,5 år. Valgte etter dette å prøve igjen. Er glad I hverandre og jeg vil virkelig det beste for barna.. at vi skulle Være sammen og ha d fint igjen. Så skjer dette nå som vi endelig hadde begynt å få det bedre enn på lenge. Hva skjer med samvær om jeg beholder? Vil avtalen for de eldste fremdeles gjelde selvom babyen ikke kan sendes bort annenhver uke? Helt fortvila nå. Han er ikke det beste fars emne for de to vi har så det som er mest fornuftig er vel å ta abort men jeg bare sliter ved tanken på å Gjøre det. Bestemme at fosteret jeg har I magen ikke skal ha livets rett når jeg vet jeg kan klare å Være alene med 3 og Gjøre mitt beste for at alle 3 skal ha det godt..

 

Anonymous poster hash: 9ce5d...3e1

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Vi pratet litt om det I kveld. Han behandler meg som dritt. Ingen forståelse for at jeg har det vanskelig. Jeg sa jeg ikke trodde jeg kunne gjennomføre det. At jeg tror vi kan klare det sammen

Han sa at det ikke var noe alternativ.

Jeg sa at jeg antageligvis ikke kommer til å tilgi verken meg selv eller han om jeg gjør det og at forholdet uansett vil ryke. Tar jeg abort for hans skyld så går jeg og beholder jeg så går han. Han sier jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv. Så for de to vi har så blir konsekvensene det samme, en splittet familie, uansett hva jeg gjør. Veldig trist at vi skulle havne I den her situasjonen nå. Det var slutt noen mnd I fjor sommer og han lagde et helvete. Vi ble ikke enige om barna. Han ville ha 50/50. Jeg mente de var for små. Under 2 og 4 år. Jeg Ga opp til slutt og vi kom til et forlik om at jeg har omsorgen til minste er 3,5 år. Valgte etter dette å prøve igjen. Er glad I hverandre og jeg vil virkelig det beste for barna.. at vi skulle Være sammen og ha d fint igjen. Så skjer dette nå som vi endelig hadde begynt å få det bedre enn på lenge. Hva skjer med samvær om jeg beholder? Vil avtalen for de eldste fremdeles gjelde selvom babyen ikke kan sendes bort annenhver uke? Helt fortvila nå. Han er ikke det beste fars emne for de to vi har så det som er mest fornuftig er vel å ta abort men jeg bare sliter ved tanken på å Gjøre det. Bestemme at fosteret jeg har I magen ikke skal ha livets rett når jeg vet jeg kan klare å Være alene med 3 og Gjøre mitt beste for at alle 3 skal ha det godt..

 

Anonymous poster hash: 9ce5d...3e1

[Anonym bruker]

Er du i tvil så ikke gjør det! Jeg tok medisinsk abort, måtte pga av egen helse. Dette er 8 år siden og jeg tenker på det hver eneste dag.

Det tok 2 dager fra første time til abortdagen.

 

Anonymous poster hash: 6c63d...a2a

 

Samme her, min lille ville vært 5år og 4 måneder nå. Fulgte med på hva som kom ut for jeg angret mens det pågikk (tok medisinsk abort på sykehuset), og ville ikke skylle fosteret ned i do. Fant en tommelstor "klump" med bitte små perfekte hender og tær, og øyne små ikke var lukket enda (var ca.8uker på vei).

 

Jeg var dypt deprimert lenge og ba mye om tilgivelse.. men følte samtidig at jeg ikke fortjente det. En dag jeg dro til en kirke kom det en dame bort til meg og sa at Gud visste hva slags vonde følelser jeg bar på og at han elsket meg. Jeg brøt helt sammen og ble samtidig flau over å begynne å gråte midt i kirka. Så sa hun at hun så ordet tilgivelse og mente det var til meg. Hun var veldig snill og spurte meg ikke hva det var om, men hun så jo at jeg forstod/trengte å høre.

 

Jeg har det mye bedre nå, men min lille baby er alltid i tankene mine og jeg tenker ofte "hva om?"

 

Etter hvert ble jeg gravid igjen, samme måned som jeg hadde tatt aborten. Da vi valgte navn til lillebror tenkte jeg ikke noe over betydningen av navnet. Søkte tilfeldig på betydningen av navnet etter 1år, og det betyr "trøst". Lilleror er vår trøt fra Gud  Det er helt uvirkelig..gråter nesten når jeg tenker på det.

 

Anonymous poster hash: e9ad8...bed

[Anonym bruker]

 

Er du i tvil så ikke gjør det! Jeg tok medisinsk abort, måtte pga av egen helse. Dette er 8 år siden og jeg tenker på det hver eneste dag.

Det tok 2 dager fra første time til abortdagen.

 

Anonymous poster hash: 6c63d...a2a

 

Samme her, min lille ville vært 5år og 4 måneder nå. Fulgte med på hva som kom ut for jeg angret mens det pågikk (tok medisinsk abort på sykehuset), og ville ikke skylle fosteret ned i do. Fant en tommelstor "klump" med bitte små perfekte hender og tær, og øyne små ikke var lukket enda (var ca.8uker på vei).

 

Jeg var dypt deprimert lenge og ba mye om tilgivelse.. men følte samtidig at jeg ikke fortjente det. En dag jeg dro til en kirke kom det en dame bort til meg og sa at Gud visste hva slags vonde følelser jeg bar på og at han elsket meg. Jeg brøt helt sammen og ble samtidig flau over å begynne å gråte midt i kirka. Så sa hun at hun så ordet tilgivelse og mente det var til meg. Hun var veldig snill og spurte meg ikke hva det var om, men hun så jo at jeg forstod/trengte å høre.

 

Jeg har det mye bedre nå, men min lille baby er alltid i tankene mine og jeg tenker ofte "hva om?"

 

Etter hvert ble jeg gravid igjen, samme måned som jeg hadde tatt aborten. Da vi valgte navn til lillebror tenkte jeg ikke noe over betydningen av navnet. Søkte tilfeldig på betydningen av navnet etter 1år, og det betyr "trøst". Lilleror er vår trøt fra Gud  Det er helt uvirkelig..gråter nesten når jeg tenker på det.

 

Anonymous poster hash: e9ad8...bed

 

 

Jeg ble gravid igjen 1år etter, bare i samme måned, ble litt dårlig forklart

 

Anonymous poster hash: e9ad8...bed