Når en 15-åring truer med selvmord...

[Anonym bruker]

Sønnen min har ei "venninne" som til stadighet truer med å ta livet sitt.

 

Hvordan håndtere dette? Foreldrene er informert. Dette er for mye for en ungdom å takle.

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Anonym bruker]

Tenker at også barnevernet må inn i bildet om foreldrene ikke klarer å sette i gang tiltak selv. Evt dele bekymringen med skole i tillegg. Ditt barn kan også trenge noen å snakke med vedrørende dette. Uansett må andre instanser kobles inn for å hjelpe jenta. Kanskje det letter litt på din sønn også at ikke han sitter alene med all informasjonen.

 

Anonymous poster hash: 5da91...395

[Anonym bruker]

Det er et rop om hjelp og klart hun mener det. Hun må få hjelp av lege/psykolog etc.

 

Anonymous poster hash: b3c9b...394

[Sint naken biltyv]

Venninna mi truet med selvmord ett par år. Ingen trodde hun mente det. Dessverre mente hun det og vi fant henne hengende i trappa som 15 åring.

[Anonym bruker]

Om ikke foreldrene tar tak, er en bekymringsmelding til barnevernet neste skritt. Dette er et altfor stort ansvar å ha for en 15 åring og jenta må få hjelp så snart som mulig - uansett hva som er hensikten med 'truslene'.

 

Anonymous poster hash: 7cca5...dd8

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke denne jenta eller familien hennes. Men jeg vet hun har vært innlagt ved en institusjon tidligere pga den tilstand hun er i nå. Hun har vært ganske ok ei stund nå, men i det siste har pilen pekt nedover når det gjelder hennes psykiske helse.

 

Jeg skal snakke med han i dag igjen, han fikk rast utav seg endel i natt. Men dette er for mye for guttene å ha på seg.

 

Etter div trusler og farvel-meldinger kom meldingene om hun fikk komme på besøk til min sønn i dag. Jeg tror ikke han svarte henne, og jeg vil egentlig at han holder seg unna henne og har minimalt med kontakt. Problemene hennes må helsevesenet ta fatt i... Ikke våre ungdommer. Min sønn er litt eldre enn jenta, hsn har prøvd å være en god venn. Men i natt ble det for mye😞

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke denne jenta eller familien hennes. Men jeg vet hun har vært innlagt ved en institusjon tidligere pga den tilstand hun er i nå. Hun har vært ganske ok ei stund nå, men i det siste har pilen pekt nedover når det gjelder hennes psykiske helse.

Jeg skal snakke med han i dag igjen, han fikk rast utav seg endel i natt. Men dette er for mye for guttene å ha på seg.

Etter div trusler og farvel-meldinger kom meldingene om hun fikk komme på besøk til min sønn i dag. Jeg tror ikke han svarte henne, og jeg vil egentlig at han holder seg unna henne og har minimalt med kontakt. Problemene hennes må helsevesenet ta fatt i... Ikke våre ungdommer. Min sønn er litt eldre enn jenta, hsn har prøvd å være en god venn. Men i natt ble det for myeAnonymous poster hash: a5e1b...3a1

Det er klart det er vansklig men du kan da ikke for alvor mene at gutten kal kutte kontakten med henne fordi hun har det tøft? Ring foreldrene hennes, men ta imot henne når hun kommer også.

 

Anonymous poster hash: 6572a...417

[Anonym bruker]

Om hun sier til han at hun skal ta livet sitt gir hun han samtidig lov til å skaffe hjelp til henne, hadde hun ikke ønsket hjelp hadde hun ikke sagt noe.

 

Går de på samme ungdomsskole? Be han i tilfelle varsle helsesøster eller miljøterapeuten på skolen, de er nødt til å ta det videre.

 

Har selv en gutt på 14 år og her står mailadressen til miljøterapauten på nettsiden til skolen. Ville sendt en mail med en gang i håp om at mailen ble sjekket i løpet av helgen.

 

Anonymous poster hash: 6fd64...f48

[Anonym bruker]

De er ikke klassekamerater eller noe, de kjenner hverandre via andre. Jo, jeg mener faktisk det. Jenta trenger hjelp, jeg ønsker ikke at han skal gå rundt og være ødelagt pga stadige meldinger om å ta livet sitt dersom folk ikke danser etter hennes pipe. Sønnen min varslet hennes foreldre i natt, er sikker på at div instanser er koblet inn. Bup, barnevern etc. Jenta er alvorlig syk og burde skjermes mot seg selv, rett og slett.

 

Mulig jeg høres kynisk og fæl ut, men det er jeg overhodet ikke. Men vi har ikke kompetanse til å hjelpe henne, og jeg kan ikke stå å se på at sønnen min blir et vrak pga henne.

 

Har også sagt til han som er kjæresten hennes at han må vurdere forholdet. Hun manipulerer med å holde på som hun gjør. En 17-åring skal ikke måtte være ilag med ei jenta fordi hun mer og mindre truer han til det. Han kan ikke ha ansvaret for å passe på henne.

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Preggie]

Dette er psykiatri, ikke barnevern. Hvis jenta tidligere har vært innlagt, er nok veien til hjelp så lang.

[Anonym bruker]

Hun må selvsagt lære å gå til voksne og ikke andre ungdommer nå hun har det tøft, men vil du lære ditt barn og trekke seg unna andre når de er syke og har det vanskelig? Truer hun med selvmord bør hun til helsepersonell øyeblikkelig. Livskrisehjeøp, legevakt, psykebil... Selvmorstrusler skal tas seriøst!!! Hva med at du tar kontakt med foreldrene og de får henne på sykehus. Dette er psykiatri, ikke barnevern

 

Anonymous poster hash: 2c1b1...751

[Anonym bruker]

Nei, jeg prøver å lære han at ett sted må han sette ned foten og forstå at han ikke kan hjelpe henne. Han har allerede strukket seg langt. Når han bryter sammen pga dette da er han heller ingen støtte for henne.

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Anonym bruker]

Ta gutten din ut av denne situasjonen med en gang! Dette er ikke noe for ham å bære. Jenta trenger hjelp, og kanskje får hun det, men inntil hun ikke kan unngå å sende selvmordsmeldinger osv til din sønn, bør han skjermes. Han kan bli dratt med, han kan selv bli deprimert, eller få angst. 

Jeg hadde nemlig en slik venninne. Hun fortalte meg ofte om at hun planla et nytt selvmord i helga, at neste måned tenkte hun tiden var inne... Blandet meg inn i hvordan hun ønsket å dø osv. Ingen skjermet meg. Vi var 16, begge to. Jeg ville være en god venn, og hjalp henne så godt jeg kunne. Men jeg var ikke god nok, det var ikke MEG hun trengte. Hun trengte profesjonell hjelp (noe hun også fikk, men jeg vet ikke om det hjalp så mye). Hun tok ikke livet av seg, og lever den dag i dag. Hun er fremdeles ikke "ved sine fulle fem", og jeg har lite kontakt med henne den dag i dag. Hun ødelegger meg fullstendig, fremdeles. 

Da jeg ble 18, ble det jeg som trengte hjelp. Jeg orket ikke leve mer. Jeg klarte ikke engang støtte vennene mine (= venninna med selvmordstanker), og alt sammen ga meg depresjoner og angst i flere år etterpå. Jeg er 25 nå, og fremdeles trenger jeg hjelp. Jeg er deprimert store deler av året, men angsten er bedre. Selvfølelsen min er fullstendig borte, jeg har ingen selvtillit lengre. Jeg går på AAP, og først det siste halvåret har jeg tørt og klart å komme meg ut i en praksisplass med omtrent 30% stilling... Jeg klarte aldri fullføre videregående eller noe som helst, fordi jeg var så tynget og ødelagt. Jeg mistet meg selv fullstendig i forsøket på å være en god venn. 

Anonymous poster hash: 7c3ff...586

[Anonym bruker]

Foreldrene er selvsagt varslet.

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Anonym bruker]

 

Ta gutten din ut av denne situasjonen med en gang! Dette er ikke noe for ham å bære. Jenta trenger hjelp, og kanskje får hun det, men inntil hun ikke kan unngå å sende selvmordsmeldinger osv til din sønn, bør han skjermes. Han kan bli dratt med, han kan selv bli deprimert, eller få angst.

 

Jeg hadde nemlig en slik venninne. Hun fortalte meg ofte om at hun planla et nytt selvmord i helga, at neste måned tenkte hun tiden var inne... Blandet meg inn i hvordan hun ønsket å dø osv. Ingen skjermet meg. Vi var 16, begge to. Jeg ville være en god venn, og hjalp henne så godt jeg kunne. Men jeg var ikke god nok, det var ikke MEG hun trengte. Hun trengte profesjonell hjelp (noe hun også fikk, men jeg vet ikke om det hjalp så mye). Hun tok ikke livet av seg, og lever den dag i dag. Hun er fremdeles ikke "ved sine fulle fem", og jeg har lite kontakt med henne den dag i dag. Hun ødelegger meg fullstendig, fremdeles.

 

Da jeg ble 18, ble det jeg som trengte hjelp. Jeg orket ikke leve mer. Jeg klarte ikke engang støtte vennene mine (= venninna med selvmordstanker), og alt sammen ga meg depresjoner og angst i flere år etterpå. Jeg er 25 nå, og fremdeles trenger jeg hjelp. Jeg er deprimert store deler av året, men angsten er bedre. Selvfølelsen min er fullstendig borte, jeg har ingen selvtillit lengre. Jeg går på AAP, og først det siste halvåret har jeg tørt og klart å komme meg ut i en praksisplass med omtrent 30% stilling... Jeg klarte aldri fullføre videregående eller noe som helst, fordi jeg var så tynget og ødelagt. Jeg mistet meg selv fullstendig i forsøket på å være en god venn.

 

Anonymous poster hash: 7c3ff...586

Det er det jeg jobber med. Jeg ønsker at jenta skal få hjelp--> foreldrene er varslet for sikkert n'te gang. Jeg må passe på min sønn.

 

Leit å høre at du sliter sånn pga det du har opplevd! Dessverre bekrefter det også, for meg, at jeg må fortsette å støtte sønnen min slik at de ikke har mye kontakt.

 

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1

[Iiiiik]

Det blir jo fort problemopprettholdende for jenta også, hvis hun oppnår det hun ønsker ved å true om selvmord. Hun må fortelles at kompisene gir beskjed til foreldrene hennes hver gang dette skjer. Da får de gjøre en vurdering av om hun skal kjøres til legevakt for siucidalvurdering eller ikke. Hadde mitt barn vært berørt av noe sånt, ville jeg avtalt at han/hun besvarte SMSer og annet med "Uff, så kjipt at du har det så vanskelig. Jeg gir beskjed til foreldrene dine, sånn at de kan hjelpe deg". Er de sammen med henne, må de selvfølgelig være der til det kommer voksne som hjelper henne. 

 

Jeg tror ikke jeg ville anbefalt eget barn å kutte jenta ut, men å sørge for at andre overtar når det blir vanskelig og å prøve å ta vare på det som er bra i relasjonen. 

[Gjest Antarctica]

Det er fælt for en tenåring å føle at han/hun sitter med nøkkelen til en annens liv. Han og du må sammen ringe jentas foreldre, eller du må ta og besøke dem, og snakke om dette og si at det er for mye for ham å bære på. Han skal ikke ha det ansvaret. Og når det er gjort, får du prate godt med sønnen din og si at det er foreldrene som til syvende og sist må hjelpe jenta, at det var fint han sa ifra, og at han nå har gjort absolutt alt han har i sin makt. Nå ligger det hos noen andre. Jeg tror det er sentralt for vennene at de vet at de ikke kan komme inn som helter, redningsmenn el lign for henne, de er også barn, og det er de voksne som må være voksne.

[Anonym bruker]

Om det oppstår akutte situasjoner så ring ambulant akutt-team (psykiatri). Men dette er det såklart foreldrene som bør gjøre dersom de er involvert. Jeg prøvde selv å ta livet mitt som 11-åring, men det var ærlig talt ett rop om hjelp og jeg er glad venninna mi varslet en voksen som satte i gang tiltak. Men om hun gjør dette om og om igjen og dette går ut over sønnen din så forstår jeg godt at du må skjerme han. Her må foreldrene gå hardt inn og evt få henne innlagt og medisinert dersom dette er noe som ikke lar seg løse på enklere vis. Det er jo veldig farlig å gå rundt å true med sånt med tanke på at folk til slutt vil slutte å ta henne seriøst og dermed vil hun ikke få den oppmerksomheten hun ønsker, og det er da noen faktisk velger å ta livet sitt. Kjempevanskelig situasjon, men skjerm sønnen din. Så lenge dere varsler når hun truer med sånt så må det holde dersom dere vet at de rette instansene er på saken, dette er ikke noe sønnen din kan hjelpe henne med. Har man kommet så langt ned at man en suicidal så er det ikke mye jevnaldrende venner kan bidra med annet enn varsling og oppmerksomhet, hun må ha behandling fra psykiatrien. 

Anonymous poster hash: da3f8...f82

[¤Hippie¤]

Det kan jo kanskje hjelpe henne å komme på besøk til gutten din/dere og ha det koselig? At dere lager mat sammen og spiller spill osv, slik at hun får andre ting å tenke på for en liten stund? Men samtidig er det som du sier, at hun må ha ordentlig hjelp fra det offentlige.

[Jezebel]

Det er fælt for en tenåring å føle at han/hun sitter med nøkkelen til en annens liv. Han og du må sammen ringe jentas foreldre, eller du må ta og besøke dem, og snakke om dette og si at det er for mye for ham å bære på. Han skal ikke ha det ansvaret. Og når det er gjort, får du prate godt med sønnen din og si at det er foreldrene som til syvende og sist må hjelpe jenta, at det var fint han sa ifra, og at han nå har gjort absolutt alt han har i sin makt. Nå ligger det hos noen andre. Jeg tror det er sentralt for vennene at de vet at de ikke kan komme inn som helter, redningsmenn el lign for henne, de er også barn, og det er de voksne som må være voksne.

Veldig kloke ord. Støtter denne. Håper det ordner seg for alle parter.

[Anonym bruker]

I følge moren til kjæresten hans har denne jenta oppegående foreldre, somfølger opp jenta. Hun har vært mye hjemme hos kjæresten, hun har også vært her. Vil påstå utfra det jeg har hørt, at hun har et nettverk rundt seg. Jeg har sagt at han må varsle foreldrene når han får disse meldingene. Jeg skal tenke litt på det forslaget om å svare jenta :"så kjipt at du føler det sånn, jeg skal varsle foreldrene dine så de kan hjelpe deg", likte den:)

 

Takk for tilbakemeldinger. Jeg har lest alt, og skal snakke med gutten igjen, så får vi legge en plan for evt nye meldinger. Jeg kjenner overhodet ikke foreldrene hennes, har møtt jenta 1-2 ganger, og jeg føler ikke jeg har noe å bidra med utifra at jenta har støttende foreldre og et hjelpeapparat rundt seg. Min sønn får varsle dem om det kommer meldinger, så må de ta seg av jenta. Jeg kan ikke invitere fremmede jenter hit, fordi de sliter, og tro at jeg kan redde dem.

 

Hvis det et nære venner, og omstendighetene annerledes, så stiller vi selvsagt opp. Men jeg føler ikke dette er vår kamp

 

Anonymous poster hash: a5e1b...3a1