19 år og 1. år med prøving negative tester

[Anonym bruker]

Hei. Jeg trenger virkelig noen gode råd av dere. Har prøvd i over 1 år. Har vært gravid tidligere men tokk abort den tiden. Har store foehåpninger hvee månede. Er 1.74 høy og veier 57 så vekten er bra. Tar folsyre og andre vitaminer. Tar eggløsnings tester .men det klaffer aldri. Hqr ofte samleie. Blir virkelig deprimert og utslitt av dette. Noen gode råd eller annbefalinger.? Skal til gynokolog neste uke.

 

Anonymous poster hash: 94287...bd8

[Anonym bruker]

beklager, men som 19åring bør du vel ha fokus på utdanning og sørge for at du har noe stabilt og sette babyen din til verden med?

så håper virkelig du har det godt stabilt og økonmisk før du i det hele tatt vurderer å sette et barn til verden!!!!???!!!

Anonymous poster hash: b7d0e...0ed

[LillePunk]

 

beklager, men som 19åring bør du vel ha fokus på utdanning og sørge for at du har noe stabilt og sette babyen din til verden med?

så håper virkelig du har det godt stabilt og økonmisk før du i det hele tatt vurderer å sette et barn til verden!!!!???!!!

 

Anonymous poster hash: b7d0e...0ed

Det er vel ikke din sak om hva de har bestemt seg for og ønsker å gjøre??

 

Vi søkte også hjelp etter et år, og ble satt på pergotime. Nå på andre doble kur fikk jeg positiv test

 

Lykke til hos gynekologen! Forhåpentligvis finner dere ut av det. Krever tålmodighet, men.. Slik er det. Jeg prøvde å tenke at den kom til å sitte når den var ment å sitte. Selv om jeg håpet like sterkt hver måned

[Anonym bruker]

Hadde selv kjempelyst på baby da jeg var 19, men ventet til jeg var 23.

I ettertid (er over 40 nå) skulle jeg ønsket jeg ventet lenger... Du er veldig, veldig ung! D taler til din fordel

Ville ikke vært uten datteren mi da, men skulle ønske jeg hadde tatt en skikkelig utdanning, fått god jobb, hus og stabil økonomi først... Har d fint altså, og er fortsatt sammen med barnefaren nå, 23 år og tre barn til etter

 

Sier d IKKE for å være slem, for du klarer deg helt sikkert kjempefint! Og ungen din vil helt sikkert bli både elsket og passet på, men er rimelig sikker på at når du er 35 så vil du tenke akkurat som meg

 

Men d er DITT liv, så lykke til!! D finnes medisinsk hjelp å få

 

Anonymous poster hash: 56474...7c8

[emmig]

Som 19 år har både jeg og min mann en super udannelse! God lønn og leier en stor og flott leilighet!

[Anonym bruker]

Jeg var 19 då jeg fikk baby, var ikke planlagt, gikk på p piller, jeg og kjæresten gjor det slutt etter jeg ble gravid, har vært alene mamma siden det, er 25 år i dag. Jeg gikk på skole den gangen, hadde ingen inntekt, fødte babyen , 1, 5 uke etter fødsel var jeg tilbake på skolebenken, å tok alle mine eksamener, fikk meg lærlingplass etter det. Å jeg og min sønn har klart oss helt fint, ja det har vært tøft, slitsomt, men vi klarer oss. Er i jobb nå da:)

 

Anonymous poster hash: e4306...088

[emmig]

De vill nokk ikke gi meg legemidler siden jeg er ung.

[Anonym bruker]

Vent nå i det minste til dere eier en leilighet. Det er ikke lett å leie med barn og så snart dere har barn får dere mindre lån. 

Anonymous poster hash: e01db...eb8

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da jeg mistet i MA, første gangen. Vi hadde ikke bevisst prøvd, men tatt det litt på sparket. Ble det et barn, så ble det det. Vi hadde alt av utdanning, økonomi og bolig i orden. 

Vi prøvde i to år etter det, først da dro jeg til gynekolog. Da hadde vært prøvere i to år, og ikke brukt prevensjon på ca tre år. Først ble jeg grundig sjekket, men ingenting ble funnet galt. Så måtte samboeren teste sine sædceller, og det var ikke noe galt der heller. Da fikk jeg pergotime med det samme, som gjorde at jeg ble gravid på nytt. Mistet nok en gang i MA, og året etter fikk jeg pergotime igjen (altså etter et års prøving uten resultat), og da ble jeg gravid med den datteren jeg har i dag. 

Så kanskje du ikke får medikamenter med det samme - trolig vil både du og kjæresten din saumfores fra "topp til tå" før det skjer. Og det er bare fint, så vet dere at det ikke er noe i veien for å få barn - det klaffer bare ikke helt akkurat nå. 

Anonymous poster hash: c0738...475

[Anonym bruker]

Heisann! Jeg ble gravid da jeg var 19, og vi hadde prøvd i over 1 år.. Jeg var også til gynekolog da, men han nektet å begynne utredning, for han sa at det aldri var noe å finne før etter fylte 23 år.. Tror det var bare bullshit fra han, for han mente vel at jeg var for ung til å få barn...

 

Uansett, jeg ble gravid ikke lenge etterpå, og vi har nå verdens beste 5 1/2 åring!

 

Jeg har også tatt utdannelse etter at hun ble født. (Mastergrad) det å ta utdannelsen etter at jeg ble mor har gjort meg bare mer motivert til å få gode resultater.

 

Nå har vi vært prøvere på nr 2 i ca 2.5 år. Etter utredningen nå har vi funnet ut at mannen har svært dårlige svømmere, og vi skal ha første forsøk med icsi nå i februar.

 

Ikke hør på de som sier at alder har noe å si for hvordan du blir som mor, eller hvor mye penger du har i banken for den saks skyld! (Noen får jo aldri utdannelse eller god råd, det betyr ikke at de ikke er gode foreldre!!)

Det viktigste er at dere er mentalt modne til det, og er klare over ansvaret! Å være ung mor har vært bare positivt for min del i alle fall! Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 9c901...be9

[emmig]

Heisann! Jeg ble gravid da jeg var 19, og vi hadde prøvd i over 1 år.. Jeg var også til gynekolog da, men han nektet å begynne utredning, for han sa at det aldri var noe å finne før etter fylte 23 år.. Tror det var bare bullshit fra han, for han mente vel at jeg var for ung til å få barn...

 

Uansett, jeg ble gravid ikke lenge etterpå, og vi har nå verdens beste 5 1/2 åring!

 

Jeg har også tatt utdannelse etter at hun ble født. (Mastergrad) det å ta utdannelsen etter at jeg ble mor har gjort meg bare mer motivert til å få gode resultater.

 

Nå har vi vært prøvere på nr 2 i ca 2.5 år. Etter utredningen nå har vi funnet ut at mannen har svært dårlige svømmere, og vi skal ha første forsøk med icsi nå i februar.

 

Ikke hør på de som sier at alder har noe å si for hvordan du blir som mor, eller hvor mye penger du har i banken for den saks skyld! (Noen får jo aldri utdannelse eller god råd, det betyr ikke at de ikke er gode foreldre!!)

Det viktigste er at dere er mentalt modne til det, og er klare over ansvaret! Å være ung mor har vært bare positivt for min del i alle fall! Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 9c901...be9

Hei! Tusen takk for ett fint og oppmuntrende svar. Vi håper blomsten sitter snart:)

[Anonym bruker]

Jeg var 16 år. Har dritt utdanning. Men har Åla meg opp i systemet. Er dritt dårlig i Norsk og blir ofte slengt dritt på Anonymforumet vedr skrivingen min. Men har alt i boks hus, hytte, biler og penger. Har ga 750 000 i året og utdanna legesekretær men har ikkje den jobben.

 

Gjør som du vil du.

 

Anonymous poster hash: 0347a...a34