Ufine bekymringer

[Anonym bruker]

Poster som anonym, for jeg syns det er litt ubehagelig og ufint med de tankene jeg har. Etter som det nærmer seg termin har jeg begynt å bekymre meg for hvem barnet kommer til å ligne på. Vet dette er helt idiotisk og jeg er jo selvfølgelig mest opptatt av at jenta vår skal være frisk, men damene i min kjæres familie er litt merkelige, både i utseende og i oppførsel. Vet jeg kommer til å bli lei meg dersom de tropper opp på barselbesøk og insisterer på at jenta vår er som å se en av de som baby! Syns alle er så utrolig opptatt av hvem babyer ligner på, er det andre som syns det er irriterende? Kan liksom ikke ta opp disse tankene med samboeren min, det er jo hans familie, men kjenner at det tross alt bekymrer meg litt! Dette er mitt første barn, så håper jo og tror at jeg når det kommer blir blendet av barnet og glemmer disse tankene...

 

Anonymous poster hash: 1fdf6...5f4

[Stemorsblomst]

Kan bekrefte litt av disse bekymringene og tror faktisk det er ganske normalt. Kjenner selv jeg er redd for hårfarge o.l på barnet. Øsnker så absolutt at hun skal ha likhetstrekk fra begge sider, men enkelte ting kan utelukkes. Men jeg tror virkelig at når barnet kommer, så vil h*n være den vakreste skapningen vi noen gang har sett. Så tror vi må prøve å legge den bekymringen til side. Det er jo nok å bekymre seg for likevel. Masse lykke til med fødsel

[Kath+3]

Jeg synes hele tiden at familien synes babyen ligner på deres familie, uansett. Så din familie synes babyen ligner deg, og hans familie omvendt. Tror du bare må belage deg på det, uansett hvordan det er. Babyen din kommer til å være verdens nydeligste for deg uansett, og evlousjonsmessig ligner den visnok mest på far de første månedene :-) hun her var kliss lik sin far, det synes jeg jo var flott for han er selvfølgelig superkjekk! Hehe :-) lykke til!

[Myy]

Skjønner deg godt jeg.. Som ei over her sier syns som regel folk at babyer ligner på noen i deres egen familie. Egentlig ganske naturlig, for det er jo bare de babyene de har sett. Min svigerfamile har jo ment at datteren min ligner så mye på mange av de som babyer. Helt latterlig egentlig for går ikke at en baby er heeelt lik så mange forskjellige men det sier jo litt om hvor lett det er for noen å finne likheter uansett. Så du får bare ha det i bakhodet og lukke øra om de fra familien til mannen din kommer med noe sånt. De mener jo ikke noe vondt med det Dessuten er en baby lik seg selv og trenger ikke ligne på noen. Du får verdens vakreste baby uansett!!

[Anonym bruker]

Dette med hvem spedbarn ligner på, er noe man skal ta med en klype salt og en god dose humor.

 

Her snakket alle i vår nærmeste familie og omgangskrets hele tiden om at babyen lignet så veldig på moren sin (meg). Og ja, jeg kunne vel se noen likhetstrekk, men det var visst ikke måte på hvor like vi var.

 

Og så var vi på besøk hos mannens familie på en annen kant av landet. Da barnets oldemor (mannens farmor) fikk hilse på barnet (som satt på mitt fang), satt hun lenge og grunnet på hvem barnet lignet på. Men nei, det var visst ingen relevante kandidater. (Mannen prøvde å ymte frempå om at hun kanskje lignet litt på moren sin, men det fanget ikke oppmerksomheten til slektsgranskeren.) Men så, etter en lang stund kom det: "Onkel Finn! Hun ligner på Onkel Finn!!!"

 

Onkel Finn var, i følge mannen min, en gretten gammel gubbe som døde en gang på åttitallet, og som mannen min bare såvidt rakk å hilse på én gang. Og for alt jeg vet er likheten slående. Men historien illustrerer kanskje at folk ser det de vil se;-)

Anonymous poster hash: b5cca...846

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke av egen erfaring, men her synes bestemødre på begge sider (og vi foreldre) at babyen lignet på oss begge. Altså, fars side syntes han lignet på far, og mors side på mor. Men når jeg ser tilbake på babybildene nå, fire år etter, så er det såvidt jeg ser trekk av gutten vi har i dag. De utvikler seg og får sitt helt egne utseende. 

 

Og barn har gjerne trekk fra begge sine foreldre, så at de gjenkjennes fra andre i familien er bare naturlig  

Anonymous poster hash: 3fe19...ff9

[Lykkelita<3]

Det er slik som de andre her sier. Mors side av slekten ser likhetstrekk med "deres side" og fars slekt ser det samme. Da jeg fikk min første var det også alle disse damene som insisterte på at babyen liknet på den og den. For utenom min egen mor, som med en gang mente at babyen liknet veldig på pappaen. =p

Nå, tre år senere likner hun ikke mye på seg selv som nyfødt. De som leter vil finne likhetstrekk der de vil. Noen insisterte på at babyen hadde fars øyne, mens andre mente de liknet på mine. Med andre ord ser man det man vil se. For deg vil din baby være den fineste i verden uansett.

[verpesjuk86]

Skjønner godt tankene, og du må nok belage deg på litt irritasjon etter fødselen. Jeg syntes i hvert fall det var kjedelig at alle var så opptatt av hvem babyen vår liknet på. Hallo, det er et nytt menneske, hun ser ut som seg selv! Jeg synes vanligvis ikke nyfødte likner på noen, og syntes det bare ble teit.. Da hun ble 3-6 mnd derimot, var det i mine øyne ingen tvil om at hun liknet pappaen sin. Nå er hun ett og et halvt år og likner mest på meg tror jeg. Men nå er det ingen som er så opptatt av utseendet lenger, for nå er det snakking, klatring, showing og rampestreker som tar alt fokuset så hold ut, det går over!