Han vil ikke snakke med meg... :(

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg forrige uke ang type som ikke tok kontakt med meg, han var på juleferie.. Kom hjem for noen dager siden, tok ikke kontakt. Skrev dagen etterpå at han følte seg usikker på alt... OK?!? Dro til han og prøvde å snakke, men problemet er at han sier lite. Kom frem at han var usikker ifht flytting etc.. Vi hadde en prat ang dette før jul. Dette er uansett noe man må snakke om, ikke noe som er avgjort der og da. Uansett ikke lett for noen av oss å flytte mtp barna heller. Mulig han føler at forholdet ikke har en fremtid, har tenkt tanken selv. Anyway, jeg overnattet og dro hjem i går. Vi feiret nyttår hver for oss. Sendte han sms med godt nyttår, han svarte ikke..og heller ikke i dsg. Jeg har prøvd å ta kontakt, han la faktisk på tlf!!! er det mulig? Voksen mann på 36 år?? Er så skuffet og lei... Om han vil avslutte forholdet, er dette måten å gjøre det på?? Har lyst å prøve å kontakte han igjen....men hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo snakke med han...

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d

[nasse nøffen]

Det er tydelig at han ikke er interessert .. Jeg hadde bare latt det være.. Ikke ta kontakt i allefall...

[pifi med tre nurk]

Enig! Det er ikke noen vits i å fortsette å kontakte han! Han er tydeligvis ikke så interessert! Move on!

[soleia]

Høyres desverre ikkje ut som han er interessert i å fortsetje forholdet.  Har inntrykk av at mange menn er feige når det gjeld å avslutte forhold, og drøyer det så lenge at dama sjølv avsluttar.  Hadde ikkje teke meir kontakt.

[Todii]

Dropp han. Han har tydeligvis gjort det slutt med deg, på en vanvittig feig måte. Hadde ikke brukt en kalori mer på en sånn mann.

[Anonym bruker]

Overse han og ikke kontakt han noe mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: dd30b...d5c

[Anonym bruker]

Tror det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at du trolig aldri får en forklaring fra denne mannen, og at om du ev. får en forklaring så er det trolig en som bare gjør deg enda mer desperat etter flere svar.

 

Aksepter at han har så store problemer at han ikke en gang orker å behandle deg med respekt.

Det finnes ikke en eneste grunn til å ønske en mann i livet ditt som ikke respekterer deg. Han viser nå at han er feig, ikke respekterer deg og ikke er følelsesmessig moden.

 

Jeg vet hvor vanskelig det er, det jeg skriver. Har selv egentlig et stort behov for å få svar hvis et forhold har blitt slutt, men har sjelden fått det. Det at jeg ikke har fått svar har gjort at jeg har gått og hengt meg opp i det, grublet og tenkt oppi sorgen. Når siste eksen gjorde det samme - en mann jeg trodde jeg hadde et forhold til hvor vi kunne snakke om alt sammen, en mann som snakket om alt av følelser - da innså jeg omsider at dette ikke er mitt problem, og derfor sluttet jeg med å bruke energi på å bruke energi på å ønske meg svar og forklaringer. Det gikk fra "jeg har det så fantastisk bra med deg, forholdet vårt blir bare bedre og bedre jo lenger vi er sammen og jeg er så lykkelig".... til to dager senere slutte å svare på telefon og meldinger. Etter en uke fikk jeg et svar som var totalt intetsigende og komplett umulig å forstå. Problemet er da ikke mitt, og selv om jeg knapt har hatt det så vondt over et brudd, så ble det så mye lettere å takle fordi jeg aksepterte at jeg aldri kom til å få en forklaring som var mulig å forstå.

Å akseptere det er nesten naturstridig for meg, føler jeg. Men så utrolig mye bedre jeg fikk det ved å akseptere det - i motsetning til hvor mye jeg har slitt meg selv ut på å ønske forklaring, ikke få det, og så gruble gjennom tusenvis av mulige forklaringer for meg selv

 

Så aksepter at dette ikke var et forhold som hadde nok til å bli noe mer. Du vil ha en mann som respekterer deg og dine følelser, ikke en mann som feiger ut og får kalde føtter og avviser deg med demonstrativ taushet.

 

Når det går litt tid så vil du innse at du egentlig er glad for at han avslørte denne siden ved seg selv nå, for det viser at dere ikke passer sammen, og du slipper å kaste bort mer av livet ditt på en slik mann.

Anonymous poster hash: be89a...88c

[overlord]

Han har gjort det slutt med deg. Du kan ikke gjøre annet enn å gå videre.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg er en person som tenker, grubler og analyser alt mulig...utrolig travelt å være sånn, men dessverre..klarer ikke å la være.. Tenker at ting hadde vært annerledes om jeg ikke sa det og det, eller gjorde sånn og sånn...etc. Før jul følte jeg på meg at noe var annerledes enn tidligere og jeg laget kanskje et nummer av ingenting, og de vet jeg han ble litt irritert.. Han liker ikke styr, gjør vel ikke noen av oss sånn sett.. I alle fall utløste det at vi tok en prat en kveld ang forholdet vårt, som vi ikke har fått til før. Ingen av oss er spes flinke å snakke om det, og spesielt ikke han... Jeg føler at jeg har ødelagt alt nå... men vi måtte på et eller annet tidspunkt snakke sammen om oss, status, hva/hvor vil vi videre.. En Annen ting er forholdet mellom han og mitt barn som ikke er så bra, dvs han viser null interesse..sier bare hei og god natt. Dette har i grunn plaget meg over lengre tid... Kunne vel ikke fungere sammen når han ikke viser intr for mitt barn...?!? Huff...er bare så utrolig lei meg og skuffet for at det ble slik selv om jeg vet vi hadde noen utfordringer er han kjip som velger å "løse" det på denne måten... Har ikke ord...

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d

[Anonym bruker]

Her er det ikke mer å hente. Bare å innse det vel? Du taper deg bare enda mer på å trygle og be.

 

Anonymous poster hash: 8764d...68a

[Anonym bruker]

Sant det... Jeg har ikke tatt noe mer kontakt, vanskelig..men skal prøve å ikke gjøre det.. Jeg var den største kjærligheten osv. In my ass....

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d

[Anonym bruker]

Her er deg dessverre bare å gi slipp. Han har tydeligvis gjort det.

 

Du må tenke over hva slags mann du vil ha. Virker ikke veldig interessert i verken deg eller barnet.

Er du forelsket i han?

 

Dere er voksne og hvis du har et barn bør du tenke på å gå inn inef forhold som er stabilt, som vil vare og ikke minst med en mann du er forelsket i, som liker barnet ditt, som du kan føre en samtale med, gir deg trygghet, kjærlighet og omsorg.

Ser dessverre ut som du ikke har funnet den rette..?

 

Klem

 

Anonymous poster hash: d4532...573

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg er en person som tenker, grubler og analyser alt mulig...utrolig travelt å være sånn, men dessverre..klarer ikke å la være.. Tenker at ting hadde vært annerledes om jeg ikke sa det og det, eller gjorde sånn og sånn...etc. Før jul følte jeg på meg at noe var annerledes enn tidligere og jeg laget kanskje et nummer av ingenting, og de vet jeg han ble litt irritert.. Han liker ikke styr, gjør vel ikke noen av oss sånn sett.. I alle fall utløste det at vi tok en prat en kveld ang forholdet vårt, som vi ikke har fått til før. Ingen av oss er spes flinke å snakke om det, og spesielt ikke han... Jeg føler at jeg har ødelagt alt nå... men vi måtte på et eller annet tidspunkt snakke sammen om oss, status, hva/hvor vil vi videre.. En Annen ting er forholdet mellom han og mitt barn som ikke er så bra, dvs han viser null interesse..sier bare hei og god natt. Dette har i grunn plaget meg over lengre tid... Kunne vel ikke fungere sammen når han ikke viser intr for mitt barn...?!? Huff...er bare så utrolig lei meg og skuffet for at det ble slik selv om jeg vet vi hadde noen utfordringer er han kjip som velger å "løse" det på denne måten... Har ikke ord...

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d

 

Du er i den gjørma som jeg har vært så mange ganger før. Og du gjør den klassiske feilen - du tviler på deg selv og gir deg selv skylden. Som jeg skrev over så tok det meg mange år før det plutselig gikk opp et lys for meg når det kom til slike menn!

 

Hva sier du her... selv om du merket at han endret seg så skulle du late som om det ikke var noe galt med forholdet, ikke tatt det opp. Men hallo?!?! Du fanget opp at mannen tydeligvis før jul allerede ikke ville mer. Men når du da tok det opp så var han for feig til å se deg i øynene og si fra at han ikke ville mer. I steden for velger han den megafeige å droppe deg uten et ord dager senere. Og det er din feil????

 

Og på toppen så forteller du at dette er en mann som ikke har behandlet barnet ditt med høflighet en gang - langt mindre omtanke. Ser du virkelig ikke for en komplett dust denne mannen er og hvor fullstendig krasj det er mellom dere?

Er det din feil fordi mannen ikke en gang gadd å behandle barnet ditt bra?

 

Du ødela ikke noe ved å ta det opp med ham før jul! Det er jo tydelig at han bare feiget ut da dere snakket sammen, men han hadde garantert allerede bestemt seg for å droppe deg, greide bare ikke å gjøre det før jul. Garantert ikke fordi han tok hensyn til deg og din jul - men fordi han selv ikke orket å ha "bråk" i julen eller ha dårlig samvittighet i julen. Så han ventet til nå, og så driter han i deg og bare gir deg taushet.

 

Du har ikke ødelagt noe som helst. Det har han gjort! Dette er virkelig ikke en mann du bør kaste bort mer energi på!

 

Du åpner dette innlegget med å si "Jeg er en person som tenker, grubler og analyser alt mulig...utrolig travelt å være sånn, men dessverre..klarer ikke å la være.."

Når du sier at du ikke klarer å la være, da bestemmer du deg for at du ikke greier å la være. Du snur deg kanskje ikke over natta, men hvis du begynner å si til deg selv "han er ikke verdt å bruke mer energi på, så jeg skal prøve å fokusere på noe som er mer positivt for meg" - da velger du en helt annen retning.

Velg hva du vil fokusere på! Det går an å føle sorg hvis du aksepterer at det er slutt. Men du må ikke grave deg selv ned med grubling hvis du bare aksepterer at dette er noe du ikke kunne gjort noe med, at problemet ikke ligger hos deg, og at ikke noe du gjorde anderledes kunne endret utfallet.

 

Ditt valg hva du vil fokusere på. Tro meg, det er mulig å snu tankene. Greide jeg det etter så mange år så greier du det også!

 

Klem

 

# 7

 

Anonymous poster hash: be89a...88c

[Anonym bruker]

Hadde aldri verden tatt mer kontakt, det hadde jeg følt var å ydmyke meg selv veldig.

 

En så ustabil og uforståelig mann hadde jeg overhodet ikke vurdert å flytte sammen med heller, mest av alt pga barna, de må vernes mot sånne mennesker.

Anonymous poster hash: b83d2...7cc

[Anonym bruker]

Takk igjen for svar og spesielt be8ga...8c...akkurat de ordene jeg trengte! han reiser for øvrig på jobb igjen om noen dager og blir borte lenge.. Skal tro om han våger å ta kontakt før den tid og snakke?! Heller tvilsomt... Jeg får bite tennene sammen og prøve å tenke positivt, og ikke minst tenke på det som dere har skrevet til meg.

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d

[Anonym bruker]

Det er bedre dette skjedde nå enn etter at dere evt hadde flyttet sammen, da hadde barna også blitt involvert i flytting, brudd og flytting igjen. Bedre han fant ut av dette før dere tok forholdet et skritt videre.

Anonymous poster hash: b83d2...7cc

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville skrevet en siste sms til ham, kun for å få en avslutning, på en måte... Jeg hadde ikke klart å bare la det ligge, jeg MÅTTE bare gitt et lite stikk

(Vet det er barnslig, men jeg hadde ikke klart å dy meg )

 

Ville kanskje skrevet noe ala;

Jeg tolker oppførselen din de siste ukene dit hen at det er slutt mellom oss. Syns det er veldig leit at du ikke bare kunne vist meg såpass respekt at du kunne si det til meg. For det gjør grusomt vondt å gå rundt å ikke vite hva som skjer. Men jeg respekterer valget ditt og jeg ønsker deg lykke til videre"

....eller noe sånt...

 

På denne måten viser du at du er irritert, men samtidig viser du at DU ihvertfall ikke er redd for å si at det er slutt. DU er ihvertfall ikke feig!

 

Anonymous poster hash: c0832...f71

[Anonym bruker]

Tenkte tanken, men samtidig vil ikke jeg sende en siste sms... Skal gruble litt på den

 

Anonymous poster hash: cddf1...07d