La barnet gråte seg i søvn?

[JessicaM50]

Jeg er oppriktig sjokkert etter å ha blitt rådet til å gjøre dette når barnet gråter etter å ha lagt seg. Er det virkelig riktig å la barnet gråte seg selv i søvn? Uavhengig av at barnet kan gråte på trass, strider det ikke i mot alt å la det ligge alene og gråte? Hva med trygghet? Hva gjør dere?

[Anonym bruker]

Spørs litt på alder og forståelse av det som blir sagt.. en unge som trasser og forstår veldig godt hva man sier, men bare ikke VIL, de kan godt få gråte litt.

 

Det er også greit at barn gråter hvis man sitter med dem og prøver å lære dem å sove selv. 

 

Å forlate barna, gå ut av rommet og gi faen, det er ALDRI greit.

Anonymous poster hash: 3d0ae...247

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvor gammelt barnet er, og hvordan det gråter.

Vi har en tre åring som enkelte ganger har bestemt seg for at hun ikke vil legge seg.
Når hun driver og trass gråter etter vi er ferdig med leggerutinene så går jeg ut.
Men kommer alltid en liten tur inn igjen og gir henne en liten klem når hun har roet seg.

Anonymous poster hash: 4048c...828

[Bustetroll]

Jupp, det har jeg gjort flere ganger. Men ser alltid an situasjonen. 
Her kan hun ha perioder på 3-10 dager der hun kan være helt umulig (ofte pga litt tull i døgnrytmen, sist var pga en dansketur), og da blir det noen netter der hun gråter seg i søvn. Sist antar jeg at det var fordi hun hadde 2 netter der hun var lengre våken enn vanlig, i tillegg til å sove på samme rom/seng som meg. Da likte hun dårlig å gå tilbake til gamle rutiner i egen seng etter 2 "spennende" dager. 
Men jeg lar henne heller gråte seg i søvn i noen dager, fremfor å dulle med henne slik at vi har et problem i flere år fremover. 
Nå er jeg heldig som har et barn som er relativt lett å legge til vanlig, og jeg vet at hver gang det er en "gråteperiode", så er den over innen en ukes tid.
Men uansett, så hører jeg alltid på gråten om det faktisk ER noe, eller om det bare er "jeg-vil-ikke-sove-gråt". Og ser an hvor lenge hun gråter også.

[Gjest Turid87]

Vi lar henne aldri gråte. Samsover og ligger hos henne til hun sovner. Det er kvalitetstid og noe vi setter pris på å avslutte dagen med. Bruker 20 minutter omtrent med en bok, en sang og litt kos :-) ingen barn blir bortskjemte av det, og vi er strenge på at hun skal ligge fint og ikke tøyse/dra ut tiden, slik at hun har faste, trygge rammer og vet hva som er forventet. Hun er 1,5 år.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri latt barna skrike seg i søvn, og nå sovner de på 1-2-3😊

 

Anonymous poster hash: 274b2...c9d

[Anonym bruker]

Aldri skjedd her. Synes det er fælt.

 

Anonymous poster hash: 8dd82...852

[lover]

Det hendte nok når de bar små, men da var jeg der sammen med barnet, enten jeg bar det på armen eller lå i vår seng. Har aldri tatt slike "kurer".

[Gullunger]

Jeg har heller ikke latt mine fire barn gråte seg i søvn. Det finnes mange forskjellige meninger om dette, men det føles bare ikke riktig for meg. Legging skal være trygt og godt for barnet uten gråt. Det er min mening ;-)

[JessicaM50]

Jeg har heller ikke latt mine fire barn gråte seg i søvn. Det finnes mange forskjellige meninger om dette, men det føles bare ikke riktig for meg. Legging skal være trygt og godt for barnet uten gråt. Det er min mening ;-)

Veldig enig i det!

[Elsker livet]

Det har vi følt var riktig opptil flere ganger her i huset. Det har ikke vært gråting pga. utrygghet, men pga. at det er overtrøtt og ikke har fått gehør for sine ønsker som å ha Ipad med i senga, få juice, være med onkel Håkon hjem kl. 22 om kvelden eller at favorittpysjamasen er til vask, at bøkene ble lagt oppå hverandre i feil rekkefølge, at det han heter det dumme navnet Erik eller at det er teit at det er kveld.

[Miamimom]

 

Jeg har heller ikke latt mine fire barn gråte seg i søvn. Det finnes mange forskjellige meninger om dette, men det føles bare ikke riktig for meg. Legging skal være trygt og godt for barnet uten gråt. Det er min mening ;-)

Veldig enig i det!

Veldig enig jeg også. Har aldri latt mine gråte seg i søvn, uansett årsak.

[Hjertefru]

Syns det er litt småhysterisk av de som mener at all gråt v legging skal unngås. Gråten er jo tross alt småbarnets språk så helt å unngå dette i forbindelse med leggesituasjonen forstår jeg ikke helt går an en gang.

Det er forskjell på et spebarn som gråter fordi det trenger mammaen sin, og en rundt året som bare ikke vil sove. Hører fort på min 1 1/2åring om gråten er pga udekte behov eller om det er trass. Trassgråt går som regel fort over også, avhengig av barnets personlighet. Nei til skrikekur, litt skriking er ikke til å unngå.

[Von Hertelhofen]

Ja, det gjør han. Men han gråter aldri lengre enn 2 minutt. Gråter han lengre så tar vi han opp igjen.

[Urwa]

Jeg har 4 barn og de har aldri gråtet seg i søvn. Jeg har ligget ved siden av dem til de sovnet fram til 2-års alder.

[Anonym bruker]

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til? 

 

Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig!

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

[Anonym bruker]

 

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til?

 

Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig!

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

Om ikke smokk eller byssing fungerer, så funker alltid pupp!😄👍

 

 

Anonymous poster hash: 46f92...284

[Hjertefru]

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til?  Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig! Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

Reagerer på det samme. Regner med at de som "skriker opp" om barn som skriker seg i søvn menerde som bevisst benytter diverse skrikekurer, ev de som bare legger barnet til sengs og gir blaffen i om det gråter i 5 min eller 50.

[skjotta]

Når minsten her har bestemt seg for at han ikke vil sove så hyler han samme hvor mye nærhet han får og jeg synes ikke det er noe greit at han hyler meg i øret.

[Anonym bruker]

 

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til?

 

Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig!

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

Nå er det jo vesentlig forskjell på om barnet ligger alene og gråter seg i søvn eller om det bæres og bysses på når det gråter. Mine har ikke ligget alene og grått seg i søvn.

 

Anonymous poster hash: 1dc47...947

[Anonym bruker]

 

 

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til?

 

Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig!

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

Om ikke smokk eller byssing fungerer, så funker alltid pupp!😄👍

 

 

Anonymous poster hash: 46f92...284

Ikke mine fordi jeg fikk ikke melk. Og flaske hjalp heller ikke alltid før, dessuten ble 1-åringen (14 mnd) min nattavvent for 5 mnd siden.

 

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

[Anonym bruker]

 

 

Min er 1 år og har grått seg i søvne flere ganger, men da i armene våre. Syns det er rart at ingen andre her har opplevd det, virkelig? Om smokk, byssing osv ikke hjelper så kan man ikke teipe igjen munnen, så da får de skrike, men man holder ungen selvfølgelig og prøver å roe den. Hvordan ellers "ikke la babyen gråte seg i søvne"? Er fysisk umulig her i blant, er nysgjerrig på hvordan dere får det til?

 

Er ikke snakk om at ungen er sulten, har vondt eller lignende. Heller overtrøtt da vi har vansker med å tolke hans signaler for at han er trøtt, andre har og problemer med å tolke han på det området. Så da gråter han til han sovner, sover 12 timer og våkner blid og fornøyd. Vet at venninners babyer/1-2-åringer gjør det samme i blant, altså gråter til de sovner, men ingen av dere her inne sine barn? Så merkelig!

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

Nå er det jo vesentlig forskjell på om barnet ligger alene og gråter seg i søvn eller om det bæres og bysses på når det gråter. Mine har ikke ligget alene og grått seg i søvn.

 

Anonymous poster hash: 1dc47...947

Nevner det jeg og men med andre ord. Men å gråte seg i søv er å gråte seg i søvn uansett selv om man holder ungen. Flere her skriver at deres barn har ALDRI grått seg i søvn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e6f7...3a7

[Anonym bruker]

Jeg reagerer litt på at dere tror vi som "skrikekurer" barna våre gjør det fordi vi tror barna blir bortskjemte om de "blir elsket". Det stikker jo mye dypere enn det. Det slår meg at dere kanskje har fått dette inntrykket av hun barnevernspedagogen bak "Lykkelig Barndom" som gir et helt feilaktig bilde av foreldrene som "kurerer" barna sine.

 

Vi har brukt "skrikekur" på vår eldste to ganger. En gang da han var 10 mnd. og en gang da han var nesten to. Begge gangene hadde vi bysset, båret, kost, dulla, sunget, gått inn og ut, latt han drikke, justert kveldsmaten, og ellers alt annet vi kunne prøvd, men ingenting av det funket. Vi holdt på sånn i flere uker begge gangene. Til slutt måtte vi sette en strek og rett og slett være gode foreldre og sette grenser for han. Vi la han ned og lot han skrike til han sovna. To dager og begge gangene og han skrek i over en time før han sovna. Men han var ikke redd og han hadde det ikke vondt. Han var kanskje litt urolig fordi han ikke forsto hvorfor vi "plutselig" ble strenge, men det går jo bare en dag, så vet de at "mamma elsker meg selv om hun setter grenser".

 

For oss var det nødvendig. Og nasjonalt kompetansesenter for søvn anbefaler faktisk at man gjør det sånn. Barn trenger gode søvnrutiner. Hvis vi hadde fortsatt den "snille" og ettergivende linja hadde han utviklet et søvnproblem. Hvis jeg hadde latt det skje hadde jeg vært en elendig mamma. Jeg hadde kanskje sett ut som en god mor i andres øyne, men ungen min er tjent med å sove godt om natta. Nå sover han godt og får dekket behovene sine. Og det er takket være skrikekur.

 

Anonymous poster hash: fe739...d2f

[Englenemine]

Mine har aldri grått seg i søvn.

[Anonym bruker]

Mine barn har vilje av stål og er noen natteranglere. Om vi ikke hadde satt grenser ved legging hadde vi hatt et lite helvete. Ungene har skreket seg i søvn, men vi har alltid sittet inne hos dem, bare ikke gitt dem oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: d527b...cc3