Gå til innhold

Min oppfattelse!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ser at det er mange her inne som bekymrer seg for SA/Ma, jeg vil bare si at dere gode jenter må huske på at dette er for de fleste en skjelden opplevelse. Jeg tror at grunnen til at vi hører om dette så mye her inne på forumet er fordi folk som mister gjerne oppsøker sånne steder for å få snakket ut om det. Vi må og huske på at det finnes tusenvis av gravide kvinner der ute, mange som er her inne og mange som ikke er på forum i det hele tatt, å de aller aller fleste går det bra med :) så jeg har bare lyst å ønske alle en god helg, god jul, godt nyttår å ikke minst kos dere med graviditeten! :) det går nok bra skal du se :)

  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette var et fint innlegg! :) Godt nyttår til deg!

Skrevet

Det var et fint innlegg med mye sant, spesielt ang MA - det er det heldigvis veldig få som opplever.

 

Men samtidig tror jeg det er viktig å være litt realistisk og huske på at hele 1 av 6 graviditeter ender i SA, og at det er veldig vanlig at kvinner som har fått noen barn også har vært gjennom en SA.

 

Jeg sier ikke at vi alle skal gå rundt og være redde for SA, men det er samtidig viktig å være litt realistisk og huske på at spontanaborter faktisk skjer. Jeg tror selv at jeg hadde taklet mine to SA'er mye bedre (spesielt den første) om jeg hadde vært klar over hvor ofte det faktisk skjer. Derfor er jeg heller ikke redd for å fortelle folk om at jeg har spontanabortert - da vil det kanskje være litt lettere for andre å fortelle om lignende opplevelser, også vil det forhåpentligvis være mer snakk om SA slik at folk vet at dette er noe som skjer med forholdsvis mange kvinner en gang i løpet av livet.

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet
Det denne ikke sier, er vel hvor mange av disse abortene som skjer så tidlig at man ville regnet det som vanlig mens - kanskje noen dager på overtid - om man ikke tester så tidlig. For hver dag som går, øker sjansen for at det går bra. Kommer du over tiden hvor hjertet begynner å slå, er sjansene vesentlig bedre enn de 2/3 som artikkelen forespeiler deg...

 

Selv har jeg hatt masse småblødninger - men velger allikevel å tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Skrevet

 

Det denne ikke sier, er vel hvor mange av disse abortene som skjer så tidlig at man ville regnet det som vanlig mens - kanskje noen dager på overtid - om man ikke tester så tidlig. For hver dag som går, øker sjansen for at det går bra. Kommer du over tiden hvor hjertet begynner å slå, er sjansene vesentlig bedre enn de 2/3 som artikkelen forespeiler deg...

 

Selv har jeg hatt masse småblødninger - men velger allikevel å tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Var på ul i uke 7 og så hjertet. Gynekologen sa da at fortsatt 1 av 5 endte i sa/ma.

 

 

Anonymous poster hash: 2d9d0...612

Skrevet

 

 

Det denne ikke sier, er vel hvor mange av disse abortene som skjer så tidlig at man ville regnet det som vanlig mens - kanskje noen dager på overtid - om man ikke tester så tidlig. For hver dag som går, øker sjansen for at det går bra. Kommer du over tiden hvor hjertet begynner å slå, er sjansene vesentlig bedre enn de 2/3 som artikkelen forespeiler deg...

 

Selv har jeg hatt masse småblødninger - men velger allikevel å tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Var på ul i uke 7 og så hjertet. Gynekologen sa da at fortsatt 1 av 5 endte i sa/ma.

 

 

Anonymous poster hash: 2d9d0...612

Lurer litt på hvorfor du er her? Vil du bare uroe alle og lage kvalme? Om det er sånn eller ikke, syns jeg vi burde på fokusere på det positive i steden for å ha mye fokus på det alle er redd for. Minner meg om en dommedagsprofet.

 

Anonymous poster hash: e07c0...008

Skrevet

Helt enig med deg over her,du anonym som skriver de nedlatende tingene her, gå å finn på noe annet, din gledesspreder! 😡

Skrevet

Helt enig med deg over her,du anonym som skriver de nedlatende tingene her, gå å finn på noe annet, din gledesspreder!

 

Sannheten er gledesdrepig? Lykke til i fantasiverden! 

 

På tide at en tar bort tabu og den store krisemaksimeringen av sa/ma. Selvsagt er det vondt og trist, men det er nå en gang så vanlig at de fleste kvinner vil oppleve det. Vi er fullstendig på villspor hvis vi har et så stort kontrollbehov/planleggingsbehov at en ikke lengre aksepterer naturensgang. 

 

Anonymous poster hash: 2d9d0...612

Skrevet

 

 

Helt enig med deg over her,du anonym som skriver de nedlatende tingene her, gå å finn på noe annet, din gledesspreder!

Sannheten er gledesdrepig? Lykke til i fantasiverden!

 

På tide at en tar bort tabu og den store krisemaksimeringen av sa/ma. Selvsagt er det vondt og trist, men det er nå en gang så vanlig at de fleste kvinner vil oppleve det. Vi er fullstendig på villspor hvis vi har et så stort kontrollbehov/planleggingsbehov at en ikke lengre aksepterer naturensgang.

 

Anonymous poster hash: 2d9d0...612

Nå er det faktisk ikke sånn at alle bare kan bli gravide igjen ved å knipse i fingrene. Så vil si det er litt drøyt å kalle det kontrollbehov, om noen har prøvd leeenge å bli gravide så er det faktisk litt krise om det skulle ende i sa/ma. Det er sikkert godt fordi som har opplevd det at det kan skje hvem som helst, men utover det ser jeg ingen hensikt med å komme med slike statestikker.

Vil også si at gynekologen din er en skikkelig dass som forteller deg at 1av 5 fortsatt ender i abort.

Jeg ville vel kanskje heller si at 4 av 5 går det bra med :)

 

Alle vet at det kan skje hvem som helst, alle vet at det er usikkert de første 12 ukene, og at det er naturens gang, det er derfor vi holder pusten i 12 uker.

Kan du ikke bare la oss bare ha vår "fantasi verden" som du kaller det?

 

Anonymous poster hash: e07c0...008

Skrevet

Selv om sa og ma kan skje med en god del, er det like vel en veldig stor del det går bra med! Ellers hadde det vært over og ut med menneskeheten....

 

Jeg har trua! :)

Skrevet

 

 

 

Helt enig med deg over her,du anonym som skriver de nedlatende tingene her, gå å finn på noe annet, din gledesspreder!

Sannheten er gledesdrepig? Lykke til i fantasiverden!

 

På tide at en tar bort tabu og den store krisemaksimeringen av sa/ma. Selvsagt er det vondt og trist, men det er nå en gang så vanlig at de fleste kvinner vil oppleve det. Vi er fullstendig på villspor hvis vi har et så stort kontrollbehov/planleggingsbehov at en ikke lengre aksepterer naturensgang.

 

Anonymous poster hash: 2d9d0...612

Nå er det faktisk ikke sånn at alle bare kan bli gravide igjen ved å knipse i fingrene. Så vil si det er litt drøyt å kalle det kontrollbehov, om noen har prøvd leeenge å bli gravide så er det faktisk litt krise om det skulle ende i sa/ma. Det er sikkert godt fordi som har opplevd det at det kan skje hvem som helst, men utover det ser jeg ingen hensikt med å komme med slike statestikker.

Vil også si at gynekologen din er en skikkelig dass som forteller deg at 1av 5 fortsatt ender i abort.

Jeg ville vel kanskje heller si at 4 av 5 går det bra med :)

 

Alle vet at det kan skje hvem som helst, alle vet at det er usikkert de første 12 ukene, og at det er naturens gang, det er derfor vi holder pusten i 12 uker.

Kan du ikke bare la oss bare ha vår "fantasi verden" som du kaller det?

 

Anonymous poster hash: e07c0...008

Nå er det ikke jeg som er anonym som er svart til her, men jeg er anonym litt lengre her oppe.

 

Og jeg vil bare si at alle vet virkelig ikke at ting kan gå galt når en har blitt gravid - og jeg er utrolig for å være åpen om faren for en spontanabort, som jeg skriver over her.

Jeg er sikker på at dersom jeg hadde hørt mer om dette tabuet, som det på mange måter er blitt i dag, hadde jeg taklet min første spontanabort mye bedre enn det jeg gjorde. Kall meg gjerne dum og naiv, men jeg hadde nesten ikke hørt om noen som hadde spontanabortert og visste ikke at det var noe som er så vanlig som jeg har funnet ut det har vært likevel.

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet

Men ER det virkelig så viktig at alle vet hvor vanlig det er? Blir sorgen over å miste mindre av at du vet hvor vanlig det er? Er det så viktig å tre statistikk og fakta ned over ørene på gravide og kanskje ødelegge minst en tredel av svangerskapet med bekymring - sånn at kanskje noen av de som mister vil takle det bedre fordi de var forberedt?

 

Jeg ville ikke taklet det bedre om jeg mistet nå, selv om jeg vet at sjansen er forholdsvis stor. Jeg velger å ikke tenke på alle de som mister, og heller tro at det helst går bra. Jeg må det, om ikke de neste fem-seks ukene skal bli uutholdelige.

 

Om 1 av 3 mister, så betyr det at allerede helt fra starten så er sjansen for at det skal gå bra dobbelt så stor som sjansen for at det går dårlig. Og for hver dag som går blir sjansene bare bedre. Dessuten tar vel ikke de tallene høyde for habituell abort - det at mange av de som mister ikke mister én gang, men kanskje fem- eller ti... da blir det færre aborter igjen til "oss andre", statistisk sett.

 

La oss nå i vår naivitet tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Skrevet

Amen Kålormen og takk for at noen faktisk forstod hva jeg skulle frem til! :)

Skrevet

Men ER det virkelig så viktig at alle vet hvor vanlig det er? Blir sorgen over å miste mindre av at du vet hvor vanlig det er? Er det så viktig å tre statistikk og fakta ned over ørene på gravide og kanskje ødelegge minst en tredel av svangerskapet med bekymring - sånn at kanskje noen av de som mister vil takle det bedre fordi de var forberedt?

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Som jeg har skrevet i to innlegg over her, så ja, for meg ble sorgen mindre andre gang jg spontanaborterte og visste litt mer om det. Og jeg tror sjokket over å spontanabortere første gangen hadde vært mindre dersom jeg hadde visst om dette.

 

Jeg har spontanabortert "bare" to ganger, men de gangene jeg har blitt gravid har vi brukt minimum 8 mnd på prøving hver gang, totalt har vi sett på oss selv som aktive prøvere i nesten fem år, og vi har nå to herlige jenter.

 

(Dette skriver jeg fordi det over her, i et annet innlegg, blir antydet at det ikke er godt å få høre om alt dette for de som prøver å bli gravide lenge - jeg kan bare snakke for meg selv som både "langtidsprøver" og en som har opplevd "bare" to spontanaborter, men jeg tror jeg hadde takla det hele bedre om jeg hadde visst om litt mer ang hvor vanlig spontanabort faktisk er.)

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet

Og jeg skriver ikke dette for å dra ting over hodene til gravide og for å spre frykt, men jeg er (som jeg skrev i det første innlegget jeg skrev) helt enig i at MA heldigvis er noe som skjer med de færreste, men SA er faktisk ikke noe som skjer veldig sjeldent og med de færreste - desverre.

 

Det som jeg tror er viktig for de som opplever en SA, er å prøve å slå seg til ro med at det er noe som skjer fordi det er noe feil med spiren, og at det er naturens måte å rydde opp på. Det er helt grusomt å oppleve noe sånt, spesielt når en har ønsket og prøvd lenge og endelig har en test, men da er det mye bedre at naturen ordner opp om spiren ikke er levedyktig.

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet

Tror d er noe slikt som 75% som ender som forsinket mens... Desse abortene er d jo bare tidligtesterene som vet om...

 

1 av 3 opplever abort, og d ER mange!

 

D er et tabu!! Og d er fryktelig synd :(

 

Har selv hatt to MA... Første ble oppdaget i uke 10, da fortalte jeg ingenting til noen (med unntak av mannen og to venner).

Året etterpå opplevde jeg enda en MA, på tidlig UL i uke 8..

Da fortalte jeg d til kollegene mine + litt flere venner. Da kunne mange av dem fortelle at de også hadde abortert en gang...

 

Og jo, d gir trøst å dele!! Når man mister babyen sin, håpet sitt, drømmene sine, da føler man seg fryktelig alene i verden!!

D hjelper å vite at andre har 'overlevd' sorgen og (mest sannsynlig) fått barn etterpå!

 

Har man vært gravid 3-4 ganger er d faktisk mer vanlig å miste en gang, enn d er å bære frem et barn hver gang.

D er jo bare fakta, d er ikke for å skremme eller ta gleden fra folk. D er biologi!!

 

INGEN blir jo gravid uten å virkelig håpe og tro at d skal gå bra! Og som oftest gjør d jo d. Heldigvis!!

 

Anonymous poster hash: e49c8...257

Skrevet

Tror d er noe slikt som 75% som ender som forsinket mens... Desse abortene er d jo bare tidligtesterene som vet om...

 

1 av 3 opplever abort, og d ER mange!

 

D er et tabu!! Og d er fryktelig synd :(

 

Har selv hatt to MA... Første ble oppdaget i uke 10, da fortalte jeg ingenting til noen (med unntak av mannen og to venner).

Året etterpå opplevde jeg enda en MA, på tidlig UL i uke 8..

Da fortalte jeg d til kollegene mine + litt flere venner. Da kunne mange av dem fortelle at de også hadde abortert en gang...

 

Og jo, d gir trøst å dele!! Når man mister babyen sin, håpet sitt, drømmene sine, da føler man seg fryktelig alene i verden!!

D hjelper å vite at andre har 'overlevd' sorgen og (mest sannsynlig) fått barn etterpå!

 

Har man vært gravid 3-4 ganger er d faktisk mer vanlig å miste en gang, enn d er å bære frem et barn hver gang.

D er jo bare fakta, d er ikke for å skremme eller ta gleden fra folk. D er biologi!!

 

INGEN blir jo gravid uten å virkelig håpe og tro at d skal gå bra! Og som oftest gjør d jo d. Heldigvis!!

 

Anonymous poster hash: e49c8...257

Dette var godt å lese, skrevet så bra! Takk!!

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet

 

Tror d er noe slikt som 75% som ender som forsinket mens... Desse abortene er d jo bare tidligtesterene som vet om...

1 av 3 opplever abort, og d ER mange!

D er et tabu!! Og d er fryktelig synd :(

Har selv hatt to MA... Første ble oppdaget i uke 10, da fortalte jeg ingenting til noen (med unntak av mannen og to venner).

Året etterpå opplevde jeg enda en MA, på tidlig UL i uke 8..

Da fortalte jeg d til kollegene mine + litt flere venner. Da kunne mange av dem fortelle at de også hadde abortert en gang...

Og jo, d gir trøst å dele!! Når man mister babyen sin, håpet sitt, drømmene sine, da føler man seg fryktelig alene i verden!!

D hjelper å vite at andre har 'overlevd' sorgen og (mest sannsynlig) fått barn etterpå!

Har man vært gravid 3-4 ganger er d faktisk mer vanlig å miste en gang, enn d er å bære frem et barn hver gang.

D er jo bare fakta, d er ikke for å skremme eller ta gleden fra folk. D er biologi!!

INGEN blir jo gravid uten å virkelig håpe og tro at d skal gå bra! Og som oftest gjør d jo d. Heldigvis!!Anonymous poster hash: e49c8...257

Dette var godt å lese, skrevet så bra! Takk!!Anonymous poster hash: e56d1...386

Takk, bare hyggelig :)

Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: e49c8...257

Skrevet

Tror d er noe slikt som 75% som ender som forsinket mens... Desse abortene er d jo bare tidligtesterene som vet om...

 

1 av 3 opplever abort, og d ER mange!

 

D er et tabu!! Og d er fryktelig synd :(

 

Har selv hatt to MA... Første ble oppdaget i uke 10, da fortalte jeg ingenting til noen (med unntak av mannen og to venner).

Året etterpå opplevde jeg enda en MA, på tidlig UL i uke 8..

Da fortalte jeg d til kollegene mine + litt flere venner. Da kunne mange av dem fortelle at de også hadde abortert en gang...

 

Og jo, d gir trøst å dele!! Når man mister babyen sin, håpet sitt, drømmene sine, da føler man seg fryktelig alene i verden!!

D hjelper å vite at andre har 'overlevd' sorgen og (mest sannsynlig) fått barn etterpå!

 

Har man vært gravid 3-4 ganger er d faktisk mer vanlig å miste en gang, enn d er å bære frem et barn hver gang.

D er jo bare fakta, d er ikke for å skremme eller ta gleden fra folk. D er biologi!!

 

INGEN blir jo gravid uten å virkelig håpe og tro at d skal gå bra! Og som oftest gjør d jo d. Heldigvis!!

 

Anonymous poster hash: e49c8...257

Det er jo ingen her som benekter fakta. Men tråden var - slik jeg oppfatter det - ment som et beroligende klapp på skulderen til alle nervøse nygravide som er veldig klar over oddsene og derfor lever i konstant bekymring. Hvis 1 av 3 svangerskap ender i abort, så er det 2 av 3 som ikke gjør det. Så det vil faktisk i de fleste tilfeller gå bra!

 

Det er ikke feil å dele, snakke om det, når aborten har skjedd... men det er feil å nekte folk å se positivt på det. Når noen sier "slapp av, det går nok bra", så er det greit å avstå fra fristelsen til å hoppe inn i samtalen og si "nei vettu hva, fakta er at 1 av 3 aborterer".

 

Du står ikke ved gaten på flyplassen og forteller nervøse reisende at det er en reell mulighet for at flyet faller ned heller. Og du sitter ikke på venterommet på sykehuset og forteller folk som venter på operasjon om sjansene for å dø av små rutineinngrep. Da sier du heller at "det går så fint så, slapp av!"

 

Jeg sier igjen: la nå oss naive få lov til å tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Skrevet

 

Tror d er noe slikt som 75% som ender som forsinket mens... Desse abortene er d jo bare tidligtesterene som vet om...

 

1 av 3 opplever abort, og d ER mange!

 

D er et tabu!! Og d er fryktelig synd :(

 

Har selv hatt to MA... Første ble oppdaget i uke 10, da fortalte jeg ingenting til noen (med unntak av mannen og to venner).

Året etterpå opplevde jeg enda en MA, på tidlig UL i uke 8..

Da fortalte jeg d til kollegene mine + litt flere venner. Da kunne mange av dem fortelle at de også hadde abortert en gang...

 

Og jo, d gir trøst å dele!! Når man mister babyen sin, håpet sitt, drømmene sine, da føler man seg fryktelig alene i verden!!

D hjelper å vite at andre har 'overlevd' sorgen og (mest sannsynlig) fått barn etterpå!

 

Har man vært gravid 3-4 ganger er d faktisk mer vanlig å miste en gang, enn d er å bære frem et barn hver gang.

D er jo bare fakta, d er ikke for å skremme eller ta gleden fra folk. D er biologi!!

 

INGEN blir jo gravid uten å virkelig håpe og tro at d skal gå bra! Og som oftest gjør d jo d. Heldigvis!!

 

Anonymous poster hash: e49c8...257

Det er jo ingen her som benekter fakta. Men tråden var - slik jeg oppfatter det - ment som et beroligende klapp på skulderen til alle nervøse nygravide som er veldig klar over oddsene og derfor lever i konstant bekymring. Hvis 1 av 3 svangerskap ender i abort, så er det 2 av 3 som ikke gjør det. Så det vil faktisk i de fleste tilfeller gå bra!

 

Det er ikke feil å dele, snakke om det, når aborten har skjedd... men det er feil å nekte folk å se positivt på det. Når noen sier "slapp av, det går nok bra", så er det greit å avstå fra fristelsen til å hoppe inn i samtalen og si "nei vettu hva, fakta er at 1 av 3 aborterer".

 

Du står ikke ved gaten på flyplassen og forteller nervøse reisende at det er en reell mulighet for at flyet faller ned heller. Og du sitter ikke på venterommet på sykehuset og forteller folk som venter på operasjon om sjansene for å dø av små rutineinngrep. Da sier du heller at "det går så fint så, slapp av!"

 

Jeg sier igjen: la nå oss naive få lov til å tro at det helst går bra.

 

-Kålormen

 

 

Anonymous poster hash: 7a086...5ae

Det er vel og bra med beroligende klapp på skulderen til nervøse gravide, men da blir det feil å si at det er sjeldent folk opplever en spontanabort. Da tenker jeg det må en annen vinkling til.

 

Og det er vel heller ingen her som har nektet noen å se positivt på det.

 

Som jeg skrev i det første innlegget her - fine ord og fint innlegg! (Men jeg står fortsatt for alt det andre jeg også har skrevet her)

 

Jeg bet meg ekstra merke i det siste avsnittet i artikkelen det er lenket til oppi her - det snakkes om at det virker som at temaet spontanabort er mindre tabubelagt enn før, og overlegen på kvinneklinikken avslutter med å si: "En annen ting er at mange kvinner opplever aborter mer traumatisk i dag. Kanskje har de utsatt barnefødsler og planlagt graviditeten nøye. Hvis de så spontanaborterer, oppleves det som en tragedie, mens tidligere generasjoner i større grad aksepterte dette som naturens gang."

 

Jeg tror vi må bli flinkere til å akseptere spontanaborter som naturens gang - og da trengs det åpenhet.

 

Anonymous poster hash: e56d1...386

Skrevet

Jeg er helt enig med anonym ovenfor her i att åpenhet er viktig for att det skal bli lettere å akseptere en SA/MA. Jeg selv har blitt overrasket over hvor mange som har opplevd det etter att jeg selv har fortalt hva som har skjedd med meg. Og for min del har det hjulpet veldig. Spesielt siden en av mine frykter har vert att det er de som opplever MA/SA en gang som gjerne opplever det flere ganger og dermed drar opp statistikken. Og jeg har vert livredd for å "være en av de". Så å se at mange som har mistet opplever ett normalt svangerskap etterpå har vert en stor trøst for meg. Men for å få denne infoen er åpenhet nødvendig. Syns kommentaren lengre oppe om dette med habituell abort med fordel kunne blitt droppet, da dette bare gir økt bekymring til de som har mistet en gang, og ikke minst til de der ute som fortsatt er gravid, men kanskje mister denne gangen.

 

Jeg forstår veldig godt hva trådstarter mener og ville ikke kommentere noe på det i utgangspunktet, fordi jeg forstår hva hensikten var og vil ikke ødelegge det. Jeg syns tanken var god og forstår att mange gravide har behov for denne oppmuntringen. Men jeg syns det blir dumt når folk hogger så kraftig ned på de som velger å fokusere på den andre siden av saken.

 

For å forsøke å oppsummere dette på en positiv måte: Det går bra med de aller fleste, og sjansen for å miste denne gangen er mye mindre enn for å beholde. Dersom du mister denne gangen (hvilket er lite sannsynlig), er du likevel helt normal og vil mest sannsynlig ha ett vellykket svangerskap neste gang. Har du mistet 2 ganger er sjansen også mye større for att det skal gå bra enn att det ikke skal det denne gangen.

Skrevet

Jeg har lest denne tråden nå, og syns du oppsummerer det på en fin måte, Julie-15.

 

Selv har jeg spontanabortert en gang, men var så heldig å bli gravid igjen med en gang etterpå og er nå kommet til uke 17 i svangerskapet. For meg har det vært godt og fortelle andre om at jeg mistet (når det har passet seg sånn), og da har også mange andre fortalt om lignende opplevelser. Det har vært godt! Åpenhet ER viktig!

 

Jeg syns ts hadde en fint innlegg, men er samtidig enig med den som har skrevet her at det blir feil å skrive at spontanabort er noe de færreste opplever - vi må tørre å skrive sant om dette temaet også, selv om det er skremmende.

 

Men de fleste graviditeter går heldigvis bra! Og det må da være mye bedre at naturen ordner opp dersom det er noe galt med den lille vi har klart å lage, enn at vi skal bære frem barn som er syke og ikke levedyktige og som dør da i stedet for.

 

Uansett er det, dersom en er utrolig bekymret for noe i forbindelse med graviditeten, kanskje ofte fornuftig å holde seg vekk fra google og slike forum som dette - for vi har ofte behov for å skrive om det som bekymrer oss og det som gjør oss vondt, og da er det ofte det en finner om en søker og leser her også.

 

Selv har jeg jobbet kjempemye med hodet mitt og bekymringene mine i denne graviditeten. Jeg har spesielt vært bekymret for dette med at om jeg kanskje er "en av dem" som aborterer mange ganger. (Dette står det forresten i den artikkelen det er linket til oppi tråden her at er veldig sjeldent, heldigvis.) Men ved å jobbe med hodet mitt og være flink til å sile ut mye informasjon og ikke oppsøke for mye informasjon fra forum, har jeg fra rundt uke 10 kommet dit hen at jeg først og fremst har gledet meg over graviditeten - noe jeg er veldig glad for at jeg har klart til tross for en dårlig opplevelse i sommer som var.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...