"Bare" en helsefagarbeider?

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år og utdannet helsefagarbeider. De siste årene har jeg begynt å kjenne på følelsen av å "bare" være dette. Min mann er høyt utdannet og vennekretsen hans også. Jeg kjenner meg derfor ofte dummere og mindre verdt enn dem. Og jeg syntes nesten det er flaut å svare når jeg får spørsmål om hva jeg jobber med.

 

Hva tenker dere om meg og min utdannelse? At jeg ikke orket mer skole og er lat?

Jeg fikk veldig gode karakterer på videregående. Men ville raskt ut i jobb. Og jeg tenkte dessverre ikke særlig langsiktig.

Vurderer nesten å studere noe, slik at jeg kan være stolt når jeg blir spurt om hva jeg jobber med.

 

Jeg syntes forøvrig at helsefagarbeidere er fantastiske. Det trengs det også. Og jeg vill aldri sett ned på noen som var dette.

 

Puh måtte bare lufte litt tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: b2185...9a6

[Anonym bruker]

Jeg tror (håper) det sitter i hodet ditt. Har selv PhD, og tenker aldri negativt om noen med lavere utdannelse. De som tenker slik tror jeg har problemer med sin egen selvfølelse. Er du fornøyd med jobben din er det det eneste som betyr noe. Hvis ikke kan du jo endre på det Det hender jeg synes folk er kjedelige å prate med, men ikke basert på utdannelsen deres. Fagnerder kan også være kjipe

 

Anonymous poster hash: 6f23f...0ff

[Anonym bruker]

Jeg føler på det samme som deg. Jeg føler jeg må ha en unnskyldning for å bare være helsefagarbeider. Dvs, jeg er ikke det engang. Jeg ble nettopp ferdig med teorien nå, men har enda fagprøven igjen. Og med én gang eksamenene var klare kjente jeg på følelsen av å bare ha klart vgs-nivå. Jeg begynte å lage meg unnskyldninger i hodet. Jeg har stort sett venner som har studert ved høyskole eller universitet. Venners venner det samme. Samboeren min er på mitt nivå med utdannelse, mens hans venner også stort sett "er noe". I det daglige føler jeg meg reflektert, oppegående og smart, men når jeg skal presentere meg for nye mennesker så liker jeg å si arbeidssted fremfor tittel, så tror de som oftest at jeg er sykepleier.

 

Anonymous poster hash: cda7e...359

[Anonym bruker]

Jeg må legge til at jeg ironisk nok ikke tenker negativt om noen andre yrker selv. Ikke helsefagarbeidere,ikke butikkarbeidere. Men jeg tenker at de som har fullført høyere utdanning gjør det.

 

Jeg føler meg ærlig talt litt bitter også, for jeg er skoleflink. Jeg har studiekompetanse som jeg klarte med glans. Jeg har studert ett år på universitet. Men så plages jeg med hendelser fra jeg var liten, som har hindret meg i å klare å ta utdannelse videre enda. Og det gjør meg bitter. Jeg tenker inni meg at jeg kunne hatt potensiale til å bli så mye mer...

 

Anonymous poster hash: cda7e...359

[Anonym bruker]

Jeg lurer hva er helsefagarbeider?

 

Jeg har fagbrev som omsorgsarbeider men har ikke jobbet som det etter at jeg fullførte utdannelsen har også fagbrev som frisør som jeg jobbet som i noen år. Men pga skade begynt i barnehage og vurderer å ta fagbrev har kompetansen så må kun ta prøven.

 

Men så sier noe at er det nødvendig? Men nå er jeg jo bare assistent . Så jeg skjønner hva du tenker. Kommer ikke til å gå opp i lønn med det fagbrevet.

 

Anonymous poster hash: be0b3...1e0

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva du mener med BARE.
Man trenger folk i alle deler av arbeidslivet.
Ingen jobb eller utdannelse er BARE.

Du har gjort ditt valg som passer for deg, andre har gjort andre valg.

Ikke noe valg er bedre eller dårligere enn andre

Anonymous poster hash: 1f37a...e3a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er utrolig viktig at folk har det yrket, og at du er heldig som er garantert jobb livet ut.

 

Også er det nesten så jeg håper at folk som ser ned på helsefagarbeidere sitter der ustelte og sure på sine eldre dager og klager over at de blir pleid av ufaglærte som ikke snakker norsk.

 

Anonymous poster hash: 3e59c...b55

[sug lut]

Det er ingenting "bare" med en fagutdannelse. Så lenge du trives i yrket, vel å merke, og ikke føler at du gjerne skulle hatt mer eller annen utdannelse for å gjøre noe annet. Tredveåra er forøvrig ofte en god tid for påfyll av ett eller annet, om du får det til rent praktisk. Det trenger ikke være yrkesrettet, det kan være bare for din egen skyld - ta kunsthistorie om du vil, bare du blir glad og får nye impulser av det.

 

Og jeg vedder forøvrig kakeboksene mine på at jeg har flere studiepoeng enn 99% her inne, siden du nevnte at du føler at høyere utdannete kanskje ser ned på deg.

Endret 18. desember 2014 av sug lut

[Anonym bruker]

Jeg føler det på samme måte. Jeg er bare sykepleier. I min omgangskrets er de fleste leger, økonomer, jurister, diplomater. Men det hjelper jo ikke at jeg skammer meg. Prøver å tenke at de fleste er glad vi finns den dagen de havner på sykehus.

 

Anonymous poster hash: c9b1e...420

[Odine!]

Du har jo en kjempeviktig jobb! Vær stolt av deg selv!

 

Trives du i den? Da er du på rett sted. Man kan utvide horisonten sin på andre måter: kveldskurs, deltidsstudier i noe du interesserer deg for, en boksirkel. Du kan lese om og holde deg oppdatert på spennende ting uten å ha utdannelse i det.

[Anonym bruker]

Jeg må legge til at jeg ironisk nok ikke tenker negativt om noen andre yrker selv. Ikke helsefagarbeidere,ikke butikkarbeidere. Men jeg tenker at de som har fullført høyere utdanning gjør det.

 

Jeg føler meg ærlig talt litt bitter også, for jeg er skoleflink. Jeg har studiekompetanse som jeg klarte med glans. Jeg har studert ett år på universitet. Men så plages jeg med hendelser fra jeg var liten, som har hindret meg i å klare å ta utdannelse videre enda. Og det gjør meg bitter. Jeg tenker inni meg at jeg kunne hatt potensiale til å bli så mye mer...

 

Anonymous poster hash: cda7e...359

Du høres ut som meg. Hvis du tenker at du virkelig ikke har havnet på rett hylle, er det mulig å studere og bli noe annet.

 

 

Anonymous poster hash: c1ba8...c53

[Gjest Sekretøsa]

Omtrent alle yrker er viktige! Så synes ikke du skal føle annet enn stolthet over jobben din! Jeg er "bare " sekretær, men jeg ser hvor mye som kollapser uten!

[Anonym bruker]

Jeg er siviløkonom, men bor på lite sted og når jeg ble permittert noen mnd begynte jeg jobbe som assistent. Sto mellom det og dagpenger i 3 mnd.

Jobbet mest natt, og en ting er sikkert; jeg tar av meg hatten for dere alle som jobber med dette daglig🙏

 

Mitt inntrykk av hele helsenorge var stort sett formet av media, og gjennom personlige erfaringer ble jeg derfor positivt overrasket.

 

Så masse flotte mennesker som utfører alt med et smil. Mennesker som oser empati, og som viser hver eneste pasient/bruker at de er spesielle.

Jeg sitter igjen med en stor respekt for dere, og kunne ikke falt meg inn se ned på noen👏

 

Anonymous poster hash: 83238...583

[Anonym bruker]

Jeg er skikkelig imponert over deg. Synes den jobben dere gjør virker knalltøff, og vet at jeg aldri hadde klart å yte omsorg på den måten. Jeg er selv jurist, og ser aldri ned på noen med lavere utdanning. Jeg ser derimot ned på dem som ser ned på andre. Har feks lagt merke til àt sykepleiere ofte ser ned på hjelpepleiere, og DET provoserer meg.

 

Anonymous poster hash: 4ba6a...02f

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du tenker, har det litt likt selv. Jeg var "ingenting", så tok jeg en bachelorgrad, men følte fortsatt ikke at det var nok. Det sitter nok i hodet ditt. Nå tar jeg en ny utdanning, nemlig grunnskolelærer, og jeg håper at jeg vil bli fornøyd denne gangen.

Anonymous poster hash: 095f1...5ee

[Anonym bruker]

Så utrolig koselig å lese hva dere skriver. Det hjelper faktisk på. Har alltid lurt på hva andre tenker om meg. Livredd for å bli sett ned på. Det kunne aldri falle meg inn å se ned på noen selv. Så hvorfor er jeg så flau for å si hva jeg driver med? Kanskje jeg har dårlig selvtillit

 

Anonymous poster hash: 4a480...d9e

[sug lut]

Så utrolig koselig å lese hva dere skriver. Det hjelper faktisk på. Har alltid lurt på hva andre tenker om meg. Livredd for å bli sett ned på. Det kunne aldri falle meg inn å se ned på noen selv. Så hvorfor er jeg så flau for å si hva jeg driver med? Kanskje jeg har dårlig selvtillit

 

Anonymous poster hash: 4a480...d9e

Jeg tror du har kommet inn i et dårlig spor. For du har kanskje ikke alltid vært flau over det? Jeg selv tenker at de mest interessante samtalene om hva folk driver med har jeg med folk som er engasjert i jobben sin, som ikke trenger være de som har høyest utdannelse nødvendigvis. Min venninne som er blomsterdekoratør (og femti prosent ufør), for eksempel, snakker med glede og innlevelse om det hun gjør og det er langt mer interessant enn den utbrente fastlegen jeg hadde til bords forleden, som var lei både pasienter og deres trivielle plager.

[Anonym bruker]

Jeg føler det kommer an på om man selv føler at man har en meningsfull jobb, og om man trives. Jeg er selv helsefagarbeider. Men har hatt andre jobber tidligere som jeg skammet meg over (type fabrikk/lager). Må samtidig si at jeg ikke ser ned på andre samme hvilke yrker de har. Faktisk synes jeg det er utrolig at folk klarer å være i visse yrker. Beundrer folk på fabrikk som gjør samme jobben dag ut og dag inn, og som gjør det med godt humør! Finnes alltid noen humørspredere rundt om kring : ) Å være helsefagarbeider føler jeg er en viktig jobb. Det er absolutt meningsfylt for meg. Jeg føler at jeg kan gjøre så mye for andre, ved å yte mitt beste. Får høre at andre setter pris på at det er akkurat JEG som kommer og hjelper de : ) Dagene er varierende. Kommer stadig bort i noe nytt. Får med mye livserfaring på kjøpet. Og er igrunnen glad jeg ikke er sykepleier og må sitte time etter time og legge tabletter i dosetter....  (hvilket de må gjøre i hjemmesykepleien). 

Anonymous poster hash: d76e0...a03

[Anonym bruker]

Synes det er et flott yrke, noe vi virkelig har behov for. Og dere gjør en utrolig viktig jobb. Jeg utdanner meg til vernepleier, og regner med jeg kommer til å få en del helsefagarbeidere som kollegaer, og at dere har noe å lære meg og, at sammen kommer vi fram til gode løsninger.

Anonymous poster hash: 600eb...895

[Anonym bruker]

Godt gjort at en sånn tråd får gå uten gulp.

Anonymous poster hash: 9b84c...621

[Anonym bruker]

Forresten HI, visste du at det at du føler deg underlegen får mange av oss med "høyere utdannelse" til å føle oss ille til mote? Jeg føler det iallefall slik. Jeg blir redd for at vedkommende tror at jeg tror at jeg er bedre enn henne, også overkompenserer jeg gjerne ved å være superhyggelig og litt klovn.. Også blir jeg flau over meg selv etterpå. La oss bare alle være venner og respektere hverandre!

 

Anonymous poster hash: 4ba6a...02f

[Anonym bruker]

Jeg synes helsefagarbeider er et flott yrke- og et nødvendig yrke. 

 

Men jeg er vel den eneste i denne tråden som synes det er litt "bare". 

Og ikke fordi at det er en dårlig utdannelse, men fordi det kreves mer og mer kompetanse i helsevesenet. Man blir litt tvunget til å pøse på med videreutdanninger nå.

 

Har selv sykepleien i bunn og opplever at dette også er litt lite. Jeg kjenner få som bare er spl eller helsefagarb hvor jeg jobber.. De fleste har tatt noe ekstra..

Anonymous poster hash: ed6a7...d7c

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle det bli gulp?

 

Anonymous poster hash: 4a480...d9e

[Anonym bruker]

Det er ingenting "bare" med en fagutdannelse. Så lenge du trives i yrket, vel å merke, og ikke føler at du gjerne skulle hatt mer eller annen utdannelse for å gjøre noe annet. Tredveåra er forøvrig ofte en god tid for påfyll av ett eller annet, om du får det til rent praktisk. Det trenger ikke være yrkesrettet, det kan være bare for din egen skyld - ta kunsthistorie om du vil, bare du blir glad og får nye impulser av det.

 

Og jeg vedder forøvrig kakeboksene mine på at jeg har flere studiepoeng enn 99% her inne, siden du nevnte at du føler at høyere utdannete kanskje ser ned på deg.

Hva er du utdannet som? Har studiepoengene gitt deg en hel utdannelse eller det bare snakk om fag her og fag der? Er litt nysgjerrig på deg, Sug Lut!

 

Anonymous poster hash: 5c6eb...2eb

[Anonym bruker]

Det er ingenting "bare" med en fagutdannelse. Så lenge du trives i yrket, vel å merke, og ikke føler at du gjerne skulle hatt mer eller annen utdannelse for å gjøre noe annet. Tredveåra er forøvrig ofte en god tid for påfyll av ett eller annet, om du får det til rent praktisk. Det trenger ikke være yrkesrettet, det kan være bare for din egen skyld - ta kunsthistorie om du vil, bare du blir glad og får nye impulser av det.

 

Og jeg vedder forøvrig kakeboksene mine på at jeg har flere studiepoeng enn 99% her inne, siden du nevnte at du føler at høyere utdannete kanskje ser ned på deg.

 

Hvor mange studiepoeng har du Sug Lut?

 

 

 

Anonymous poster hash: d4d31...26b