Hun sitter og hikster, skjelver og roper panisk..

[Anonym bruker]

Jeg snakker om datteren min på 5år.

 

Dette kan bli langt og jeg ønsker råd

 

Første gang hun fikk dette "anfallet" var for ett par mnd siden. Hun lå i sengen min og hadde sovet en time ca. Jeg hører fra stua at hun brøler og roper. Jeg løper inn på soverommet og er selv redd. Hun sitter i sengen å stirrer på meg.

Jeg setter meg ned å spør hva det er for noe. Hun roper igjen HØYT etter meg og rister og holder på kinnene sine mens hun kikker på døren. MAMMA!!!! Ja, jeg er her, hva er det for noe? "Neeeei! Ikke!!" Så mumler hun noe og jeg skjønner at hun ikke er våken. Hun er våt av svette.

 

For ett par uker siden sto hun opp. Kom på stua og prøvde å åpne veranda døren med dyna på 2meter på slep. "Det går bra sjø" sier hun mens hun kakker på ruten og river i håndtaket. Far spør hva hun holder på med og at det er natta nå. (Han skjønte ikke at det skjedde i søvne) Når hun går på rommet sitt og setter seg i senga starter ropingen igjen.

 

Hun hadde ett i forrige uke og nå i kveld. Forrige uke og i kveld kom hun ikke opp.

Når jeg endelig får "vekket" henne og hun kommer til seg selv så bare ler hun. Hun vet ikke at hun har ropt og vært redd.

 

Hva er dette da?

 

Takk for at du orket å lese

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

[Anonym bruker]

Søvngjengeri og nattskrekk

 

Anonymous poster hash: 617ca...26b

[Wicked witch]

Google nattskrekk....

[Anonym bruker]

Googlet "barn mareritt" og leste om nattlige skrekkanfall, synes mye stemmer der. Men jeg skal ikke si at det er det, for jeg kan jo ingen ting om det.

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

[("ᴥ")trollmor.og.♪♫♫trollunge]

terrordrømmer/nattskrekk..

 

ikke noe gøy å overvære, men ikke uvanlig. Hadde mange runder mellom tre og fem års alderen men nå har det avtatt..

[Anonym bruker]

Da jeg fikk feber som barn, hadde jeg noen helt ville fantasier, i en mellomtilstand mellom søvn og våkenhet. Jeg hadde øynene oppe, kunne gå rundt, gjøre ting og så antageligvis våken ut. Men det var mareritt, helt fryktelige, som jeg var veldig plaget av. Kan det være noe sånn?

 

Anonymous poster hash: a5a4f...cc2

[Anonym bruker]

Er nok bare en periode.... Men skjønner det er ekkelt.

 

Selv har jeg en sønn på 6 år som av og til "våkner" og ler helt hysterisk og febrilsk.... ikke på en hyggelig måte, sånn skikkelig psyko, og det er umulig å få han ut av det. Har man sett noen skrekk filmer kan du tenke deg det er litt ekkelt å våkne av at ungen står rett opp stiv i mørket og ler hysterisk uten å reagere på noe som helst! Håper det går over snart..... :/

Anonymous poster hash: 0e047...ba7

[Anonym bruker]

Uff så skremmende å oppleve dette.

 

Men det høres ut som nattskrekk ja..

Anonymous poster hash: d4581...b33

[Anonym bruker]

Har det samme med dattera mi, og spurte litt på helsestasjonen om det. Det er i perioder hun er veldig ille. Får ikke vekket henne og det er skikkelig ekkelt. De vokser det av seg. Pass på at hun ikke er for varm, da blir det bare verre. 

Anonymous poster hash: b81b4...127

[Anonym bruker]

Nattskrekk ja! Men du burde ikke vekke henne, bare hold om henne eller led henne tilbake i sengen. 

Anonymous poster hash: 1a7f2...1d0

[Plutselig_gravid]

Det er kjempeekkelt, men helt vanlig hos barn. Nattkrem heter det

Google det og les tips om hvordan håndtere det. To av mine barn har dette i perioder.

[Plutselig_gravid]

Ikke Nattkrem, men nattskrekk

[Anonym bruker]

Jeg blir jo helt satt ut selv. Detter ikke noe god følelse å se barnet sitt rope høyt og hysterisk etter meg når jeg sitter å holder henne i hånda. Aldri opplevd dette før det første "anfallet" hun hadde for noen mnd siden.

Skikkelig ubehagelig, det er det sikkert for hun også.

 

Jeg så henne i øynene hele tiden mens jeg snakket til henne i kveld. Hun er våken når jeg sier noe, så blir liksom hele ansiktet helt alvorlig og pupillene store og hun er inn i søvnen igjen å roper. Endte med at jeg satt å blåste henne på magen i sta, ble litt rådvill selv her. Hehe! "Hva gjør jeg nå?" Spør jeg. "Blæs på magen min?!" Svarte hun. Så snakket vi litt sammen og jeg fulgte henne i seng. Så sov hun rolig igen.. Hm..

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

[Anonym bruker]

Sønnen min har hatt det i noen år, men nå tror jeg det har stoppet, han er 7 år. Han husker ikke noe av det dagen etter. Tøft når det står på, men lettere når man forstår det er nattskrekk

 

 

Anonymous poster hash: f92c6...2e5

[Anonym bruker]

Om mareritt så står det at de ikke skal vekkes ja. Men dette er nok mer enn bare mareritt.

Vet ikke om jeg vil at hun skal sitte der å rope å være kjempe redd. Hun enser meg ikke i det heletatt. Hvis jeg prøver å holde henne inntil meg så strutter hun i mot.

 

Da synes JEG at det er bedre å vekke henne for så å legge henne igjen, når hun har rolig puls og er "over det".

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

[Gemini77]

Opplevde akkurat det samme med sønnen min da han var rundt 4 år. Hadde 3-4 episoder som kom helt plutselig.

Gikk over etter disse få episodene.

[Preggie]

Det er nattskrekk. Ganske vanlig for små barn. Virker skremmende, men er ikke farlig. De husker som oftest ingen ting dagen etter. Man skal ikke vekke dem, for da blir de fort forvirret og redde. Det beste man kan gjøre er å passe på at de ikke skader seg, og prøve å lede dem tilbake til sengen og få dem til å føle seg trygge.

[HeltLykkelig ♥♥]

Mi har vært plaget med dette. Skjedde da hun sovnet i bilen en gang og jeg "vekte" henne også. Satt og stirret på boe fremfor bilen og brølte som om noe var i ferd med å ta henne. Skjedde flere ganger rett etter hun var sovner for kvelden også.

 

Leste at man ikke skal vekke og helst snakke så lite som mulig. Bare være der og holde en hånd på eller lage beriligende lyder. De husker mest sannsynlig ingenting av det dagen etter og man bør helst ikke spørre dem om disse "anfallene" om nettene.. Det kan gjøre dem engstelig at vi snakker om noe skummelt som skjer om natta som de ikke husker.. Er det jeg har lært hvertfall 😊

 

Forferdelig når det står på, men man blir litt vant med det. Men man føler seg litt maktesløs.

 

Vi begynte å legge henne tidligere, fordi jeg hørte at om de var veldig slitne kunne dette gjøre at man lettere fikk anfall. Det er vanligere i travle perioder og om de har hatt mange inntrykk. Etter dette er vi nesten helt kvitt det.

 

Det er visst en slags tilstand mellom våken og sovende..

 

Lykle til! Håper det går seg til 😉

[ღTyrkiskPepperღ]

Nattskrekk. Min sønn hadde det en periode. Han var helt hysterisk og han hylte hvis jeg nærmet meg han, grusom å se barnet sitt slikt, men gikk heldigvis over

[Anonym bruker]

Mi har vært plaget med dette. Skjedde da hun sovnet i bilen en gang og jeg "vekte" henne også. Satt og stirret på boe fremfor bilen og brølte som om noe var i ferd med å ta henne. Skjedde flere ganger rett etter hun var sovner for kvelden også.

Leste at man ikke skal vekke og helst snakke så lite som mulig. Bare være der og holde en hånd på eller lage beriligende lyder. De husker mest sannsynlig ingenting av det dagen etter og man bør helst ikke spørre dem om disse "anfallene" om nettene.. Det kan gjøre dem engstelig at vi snakker om noe skummelt som skjer om natta som de ikke husker.. Er det jeg har lært hvertfall

Forferdelig når det står på, men man blir litt vant med det. Men man føler seg litt maktesløs.

Vi begynte å legge henne tidligere, fordi jeg hørte at om de var veldig slitne kunne dette gjøre at man lettere fikk anfall. Det er vanligere i travle perioder og om de har hatt mange inntrykk. Etter dette er vi nesten helt kvitt det.

Det er visst en slags tilstand mellom våken og sovende..

Lykle til! Håper det går seg til

Takk <3 skal prøve å ikke vekke henne neste gang. Prøve.. Det er bare så voldsomt å vont å se på.

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

[Anonym bruker]

Som de andre skriver: nattskrekk! Helt ufarlig, men ikke noe morsomt. Eldste vår hadde det ofte frem til hun var rundt 6 år, særlig i perioder da det skjedde mye eller hun var lei seg/urolig. Raste, skrek og var helt hysterisk. Pappaen brukte å sitte og snakke til henne til hun roet seg - om godteri, kaker og andre fine ting...;-)

 

Anonymous poster hash: 6fd3d...e34

[Anonym bruker]

Min på 2,5 har vært endel plaget med det i det siste og det hjelper å legge han tidligere og passe på leggetiden:)

Anonymous poster hash: 27651...ed7

[HeltLykkelig ♥♥]

 

Mi har vært plaget med dette. Skjedde da hun sovnet i bilen en gang og jeg "vekte" henne også. Satt og stirret på boe fremfor bilen og brølte som om noe var i ferd med å ta henne. Skjedde flere ganger rett etter hun var sovner for kvelden også.

Leste at man ikke skal vekke og helst snakke så lite som mulig. Bare være der og holde en hånd på eller lage beriligende lyder. De husker mest sannsynlig ingenting av det dagen etter og man bør helst ikke spørre dem om disse "anfallene" om nettene.. Det kan gjøre dem engstelig at vi snakker om noe skummelt som skjer om natta som de ikke husker.. Er det jeg har lært hvertfall

Forferdelig når det står på, men man blir litt vant med det. Men man føler seg litt maktesløs.

Vi begynte å legge henne tidligere, fordi jeg hørte at om de var veldig slitne kunne dette gjøre at man lettere fikk anfall. Det er vanligere i travle perioder og om de har hatt mange inntrykk. Etter dette er vi nesten helt kvitt det.

Det er visst en slags tilstand mellom våken og sovende..

Lykle til! Håper det går seg til

Takk <3 skal prøve å ikke vekke henne neste gang. Prøve.. Det er bare så voldsomt å vont å se på.

 

Anonymous poster hash: 2661d...748

Ja. Det er grusomt. Første gangen jeg satt inne med henne og det virket som noen angrep henne og det virket som hun hadde helt panikk, trillet tårene her ❤️