Mild autisme, hvilke symptomer og når fikk de diagnosen?

[Anonym bruker]

 

Dytter på denne igjen

Jenta er nettopp fylt 4 år. PPT har vært i barnehagen og observert. De er enige i at hun har selektiv mutisme og barnehagen har fått opplæring i defokusert kommunikasjon. Hun har nå gradvis begynt å snakke i barnehagen

Siden jenta gjør fremskritt mener PPT at det vil gjøre vondt verre for henne å få henne diagnostisert hos BUP. Vi skal derfor "vente å se".

Vi skal kontakte ppt til høsten igjen og evaluere. (vi og barnehagen)

 

I mellomtiden er jeg usikker på hvordan vi skal oppdra henne i forhold til de andre barna våre. Se spørsmål i innlegget over.

Hadde satt stor pris på om noen som har erfaring kan svare

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

Alle barn er individer og må oppdras deretter.

 

Dere må gjøre det som fungerer for henne, uavhengig av hva dere har gjort med de andre barna da det å prøve å klemme en rund kloss inn i et firkantet hull sjeldent fungerer bra.

 

Jeg har 2 svært ulike barn som naturligvis oppdras med ulike metoder for å oppnå samme mål. Jeg forventer det samme av dem begge, men der jeg måtte være konsekvent og streng med storesøster kan jeg forhandle og tulle med lillebror.

 

Takk for svar Ja, jeg bruker forskjellige metoder på de andre barna mine slik som deg. Det er mer forventningene jeg er usikker på. At jeg enten forventer for mye eller for lite. Begge deler kan jo være ødeleggende.

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

[Anonym bruker]

Barn med spesielle behov trenger som regel også særbehandling. Så blir jo balansegangen å ikke særbehandle mer enn nødvendig. Det vil være dumt hvis man oppmuntrer særtrekkene slik at de blir mer fremtredende enn de trenger å være. Samtidig er det jo noen kamper man bare bør droppe å ta for å overleve som familie. Med eldre søsken ville jeg vært redd for å skape en familiekultur der alt handler om å tilrettelegge for en liten som ellers får raserianfall. Også et barn med diagnose i autismespekteret trenger å lære seg at andre har egne behov.

 

Må si jeg blir veldig overrasket over at PPT mener henvisning til BUP vil gjøre ting verre. Enten har dere en veldig dårlig BUP, en veldig sær PP-tjeneste eller en PP-rådgiver med dårlige erfaringer med samarbeidet.

Akkurat dette du sier er det som jeg synes er vanskelig. Balansegangen. 

 

Hun har uten tvil selektiv mutisme. For å få sikker diagnose må BUP utrede henne. Konklusjonen til PPT var at vi foreldre og barnehagen fulgte henne opp så godt at hun ikke trengte ekstra ressurser, hverken i barnehagen eller hjemme. De anbefalte at vi skulle vente med BUP grunnet lav alder og at et oppstyr rundt henne kunne skape tilbakefall . Har svart på en haug med spørreskjema og de ser jo at hun avviker fra normalen på en del, men de mente at den avvikende atferden (tvangshandlinger, det at hun faller ut osv) fremdeles kunne være aldersbetinget. Raserianfallene er ikke så ille som tidligere, men atferden ellers er mye den samme. 

 

Kan forresten selektiv mutisme gi "autistiske symptomer"? Tenker da på dette med angst og at kanskje repeterende atferd, ting på sin måte osv handler om kontroll?  

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

[Anonym bruker]

Jeg skrev tidligere om gutten på flyplassen som ville ha en rød boks. Jeg merket tidlig at vi på mange måter måtte gi etter for sønnens tenkemåte. Det var spesielt vanskelig før det forelå diagnose og med ukjente mennesker rundt. Man ser virkelig ut som en altfor ettergivende forelder som lar barnet gjøre det det vil, men i virkeligheten handler det om å velge sine kamper. Alternativet hadde vært å redigere på omtrent alt han gjorde og at hver dag hadde vært en pine for både han og oss. Så ting som å lukke døra for at han kunne åpne eller la han ta skoene av og på igjen var i det store og hele verdens minste problem når jeg ser det i ettertid. Å la han ta på genseren på nytt kunne hindre to timers utbrudd, så jo, han fikk etterhvert gjøre det ja. Dog gikk jo ikke alltid det. Iblant måtte vi trumf gjennom.

 

Min sønn er forøvrig også sånn at ute blant andre mennesker uten oss til stede, så blir han ikke sint eller protesterer. Der godtar han absolutt alt, også er han heller ekstra var og ømfintlig hjemme resten av dagen, hvis noe vanskelig har skjedd ute. Spesielt da han var yngre merket jeg med én gang om bhg- eller skoledagen hadde vært god eller ei.

 

Nå er sønnen min 11 år gammel og en utrolig omtenksom og herlig gutt. Vi tilpasser hverdagen ganske mye for ham tror jeg. Forbereder og forklarer. Han låser seg ikke lengre og er i det store og hele en lettvint gutt å ha med og gjøre.

 

Jeg er faktisk litt skeptisk til at ppt ikke vil koble inn bup. Gjennom bup trenger man vel ikke bare ta sikte på diagnose, men kan vel få veiledning også? Foreldreveiledning er uhyre viktig synes jeg, og det er takket være den at vi har klart å møte sønnen vår på en bedre måte som har hjulpet ham i utviklingen. Kan ppt gi dere dette?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d9486...e39

Vår er også annerledes ute blant folk. Skaper seg ikke utenfor husets vegger, men lukker seg inn. Hun blir taus og vi når ikke inn. Får ikke kontakt. 

 

Blir nok BUP til høsten for jeg kjenner at jeg ikke vil "se det an" lenger. 

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

[Iiiiik]

 

 

Barn med spesielle behov trenger som regel også særbehandling. Så blir jo balansegangen å ikke særbehandle mer enn nødvendig. Det vil være dumt hvis man oppmuntrer særtrekkene slik at de blir mer fremtredende enn de trenger å være. Samtidig er det jo noen kamper man bare bør droppe å ta for å overleve som familie. Med eldre søsken ville jeg vært redd for å skape en familiekultur der alt handler om å tilrettelegge for en liten som ellers får raserianfall. Også et barn med diagnose i autismespekteret trenger å lære seg at andre har egne behov.

 

Må si jeg blir veldig overrasket over at PPT mener henvisning til BUP vil gjøre ting verre. Enten har dere en veldig dårlig BUP, en veldig sær PP-tjeneste eller en PP-rådgiver med dårlige erfaringer med samarbeidet.

Akkurat dette du sier er det som jeg synes er vanskelig. Balansegangen.

 

Hun har uten tvil selektiv mutisme. For å få sikker diagnose må BUP utrede henne. Konklusjonen til PPT var at vi foreldre og barnehagen fulgte henne opp så godt at hun ikke trengte ekstra ressurser, hverken i barnehagen eller hjemme. De anbefalte at vi skulle vente med BUP grunnet lav alder og at et oppstyr rundt henne kunne skape tilbakefall . Har svart på en haug med spørreskjema og de ser jo at hun avviker fra normalen på en del, men de mente at den avvikende atferden (tvangshandlinger, det at hun faller ut osv) fremdeles kunne være aldersbetinget. Raserianfallene er ikke så ille som tidligere, men atferden ellers er mye den samme.

 

Kan forresten selektiv mutisme gi "autistiske symptomer"? Tenker da på dette med angst og at kanskje repeterende atferd, ting på sin måte osv handler om kontroll?

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

Den elektive mutismen, tvangstrekkene og rigiditeten kan i hvert fall være ulike utrykk for det samme.

 

Skjønner bedre hva ppt tenker nå. En utredning og det å møte nye fremmede er selvfølgelig utfordrende for en som nettopp har kommet i gang å snakke utenfor hjemmet.

[Anonym bruker]

 

 

Barn med spesielle behov trenger som regel også særbehandling. Så blir jo balansegangen å ikke særbehandle mer enn nødvendig. Det vil være dumt hvis man oppmuntrer særtrekkene slik at de blir mer fremtredende enn de trenger å være. Samtidig er det jo noen kamper man bare bør droppe å ta for å overleve som familie. Med eldre søsken ville jeg vært redd for å skape en familiekultur der alt handler om å tilrettelegge for en liten som ellers får raserianfall. Også et barn med diagnose i autismespekteret trenger å lære seg at andre har egne behov.

 

Må si jeg blir veldig overrasket over at PPT mener henvisning til BUP vil gjøre ting verre. Enten har dere en veldig dårlig BUP, en veldig sær PP-tjeneste eller en PP-rådgiver med dårlige erfaringer med samarbeidet.

Akkurat dette du sier er det som jeg synes er vanskelig. Balansegangen.

 

Hun har uten tvil selektiv mutisme. For å få sikker diagnose må BUP utrede henne. Konklusjonen til PPT var at vi foreldre og barnehagen fulgte henne opp så godt at hun ikke trengte ekstra ressurser, hverken i barnehagen eller hjemme. De anbefalte at vi skulle vente med BUP grunnet lav alder og at et oppstyr rundt henne kunne skape tilbakefall . Har svart på en haug med spørreskjema og de ser jo at hun avviker fra normalen på en del, men de mente at den avvikende atferden (tvangshandlinger, det at hun faller ut osv) fremdeles kunne være aldersbetinget. Raserianfallene er ikke så ille som tidligere, men atferden ellers er mye den samme.

 

Kan forresten selektiv mutisme gi "autistiske symptomer"? Tenker da på dette med angst og at kanskje repeterende atferd, ting på sin måte osv handler om kontroll?

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda

Den elektive mutismen, tvangstrekkene og rigiditeten kan i hvert fall være ulike utrykk for det samme.

 

Skjønner bedre hva ppt tenker nå. En utredning og det å møte nye fremmede er selvfølgelig utfordrende for en som nettopp har kommet i gang å snakke utenfor hjemmet.

 

Takk for svar Det blir nok BUP fra høsten av, så får vi ta det derfra  

 

Anonymous poster hash: ef4d4...cda