Noen som har barn med mild autisme her?

[Anonym bruker]

Som ble oppdaget i skolealder..

 

Barnet vårt er under utredning nå og jeg kjenner at jeg vet svært lite om dette og samtidig bekymrer meg for at han skal få en sånn diagnose.

Har ikke selv mistenkt noe i den retningen, men ser jo at han gjør noen "småting" her og der som kanskje ikke er helt vanlig.. men ingen tydelige tegn på noe. Han har derimot de fleste tegn på ADHD.

 

Noen som kan fortelle litt om barna sine som har en mild form for autisme, hvordan tiden var under og etter utredning og hvordan hverdagen er?

Anonymous poster hash: a50e5...b7f

[MammantilNurket]

Jeg har ikke barn med ASD selv, men har jobbet en del med barn innenfor dette spekteret og tillater meg derfor å svare deg.

Aller først vil jeg bare si til deg at du ikke må ta sorgene på forskudd

Dette kommer til å gå bra!

Selvom barnet ditt skulle få en diagnose vil han fortsatt være slik han er i dag.

Autismebefolkningen er preget av et stort mangfold. Mange fungerer veldig fint i det daglige og klarer å forholde seg til menneskene rundt seg på en god måte

Forutsigbarhet, rutiner og struktur i hverdagen er viktig, men dette er noe som gjelder for alle barn - ikke bare de med ASD. Barn med ASD trenger bare litt ekstra

Å ha er barn med ASD er ikke verdens undergang. Vi kan faktisk lære utrolig mye ved å ta deres perspektiv på verden.

Vent og se til utredningen er klar, også tar dere det derfra. Jeg kan anbefale litteratur av Carol Gray og Tony Attwood. Nordvoll Skole og Autismesenter i Oslo tilbyr flotte kurs for både pedagoger og familie.

Lykke til og klem til deg

[Mandala]

Jeg har barn med mild autisme, men får ikke svart så mye akkurat nå. Kan bare si at jeg heller ikke mistenkte det, men det var fordi jeg ikke hadde kunnskap nok om autisme. Adhd derimot syntes jeg også at barnet mitt hadde mange tegn på. Sønnen min var fem år da han fikk diagnosen,så ikke skolealder.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Det er ikke sånn at utviklingen kan "stoppe opp" litt etter hvert om han har en sånn type diagnose? F.eks plutselig begynne å henge etter på skolen, ikke være på samme sted mentalt som andre når han blir voksen osv?

 

Jeg vet jo egentlig at det ikke trenger å være så ille om han har en sånn diagnose og han er jo veldig fungerende, men det er den bekymringen for når han blir større og den uvitenheten

 

Til deg som skrev som nr 2, barnet ditt har kun fått en autisme diagnose og ingen tilleggs diagnoser eller vansker?

Anonymous poster hash: a50e5...b7f

[Anonym bruker]

Svogeren min har mild form for autisme. Han jobber fullt men bor enda hjemme hos mor 26 år gammel. Enstøing. Veldig snill.

Svigermor har sagt det ble oppdaget rundt førskolealder, da trodde de det var ADHD.

Småbarnsalder var han visstnok et veldig rolig og alvorlig barn, var det slik for dere også? Hun sier hun "ante" noe allerede da..

 

Anonymous poster hash: dea38...a22

[thricane]

Ja, det har vi.

 

De er så i gråsonen at saksbehandleren sa hun ikke kunne sette hverken ja eller nei, så han ble henvist til to kollegaer som satt diagnosen. Jeg har dager jeg tror de har satt feil og dager jeg ser at han sliter med noe mer enn normalt. Synes det er ufattelig vanskelig fordi jeg ikke klarer å slå meg til ro med diagnosen.

[Mandala]

 

Til deg som skrev som nr 2, barnet ditt har kun fått en autisme diagnose og ingen tilleggs diagnoser eller vansker?

 

Anonymous poster hash: a50e5...b7f

 

 

Han fikk først bare autismediagnose ja. Under utredningen, ados-testen, så jeg plutselig veldig tydelig hvordan samspillet med psykologen var ganske så fraværende. Enda jeg selv syntes at jeg hadde godt nok samspill med ham. Vel, etterhvert fikk han ocd-diagnose, men det slapp heldigvis taket igjen, i så stor grad som det preget ham den gangen. Så har han perioder med ordentlig angst.

 

De aller fleste tingene har blitt drastisk bedre fra da han var fem år gammel. Han har hatt en enorm utvikling, spesielt når det gjelder å vise empati, se andres behov og til og med sette andre foran seg selv. Han er et av de snilleste, mest omtenksomme barna jeg vet om. Det som dessverre har blitt dårligere er skoleprestasjonene. Han blir fort sliten, og etter at han gikk på en dårlig skole de første årene, så datt han såpass etter at han ikke har klart å hente seg inn igjen. Han jobber dessuten utrolig sakte. 

 

Jeg er veldig spent på hvordan fremtiden blir, men jeg er absolutt ikke bekymret slik jeg var da han fikk diagnosen. Nå har jeg stor tro på at han kan bli selvstendig og klare seg selv. Antakelig med hakket mer oppbacking enn søsknene, men likefullt klare seg selv. 

[thricane]

 

 

 

Til deg som skrev som nr 2, barnet ditt har kun fått en autisme diagnose og ingen tilleggs diagnoser eller vansker?

 

Anonymous poster hash: a50e5...b7f

 

Han fikk først bare autismediagnose ja. Under utredningen, ados-testen, så jeg plutselig veldig tydelig hvordan samspillet med psykologen var ganske så fraværende. Enda jeg selv syntes at jeg hadde godt nok samspill med ham. Vel, etterhvert fikk han ocd-diagnose, men det slapp heldigvis taket igjen, i så stor grad som det preget ham den gangen. Så har han perioder med ordentlig angst.

 

De aller fleste tingene har blitt drastisk bedre fra da han var fem år gammel. Han har hatt en enorm utvikling, spesielt når det gjelder å vise empati, se andres behov og til og med sette andre foran seg selv. Han er et av de snilleste, mest omtenksomme barna jeg vet om. Det som dessverre har blitt dårligere er skoleprestasjonene. Han blir fort sliten, og etter at han gikk på en dårlig skole de første årene, så datt han såpass etter at han ikke har klart å hente seg inn igjen. Han jobber dessuten utrolig sakte.

 

Jeg er veldig spent på hvordan fremtiden blir, men jeg er absolutt ikke bekymret slik jeg var da han fikk diagnosen. Nå har jeg stor tro på at han kan bli selvstendig og klare seg selv. Antakelig med hakket mer oppbacking enn søsknene, men likefullt klare seg selv.

Det var som å lese om sønnen min det her. Han også sliter mest med skole fordi han bruker lang tid. Vanskelig å starte og å avslutte oppgaver.

[Anonym bruker]

Takk for flere svar

 

Sønnen min har som sagt de fleste tegn på ADHD og det var i utgangspunktet dette han skulle utredes for. Konsentrasjon, impulskontroll og det sosiale er de største problemene.

 

Han kan også unngå øyekontakt av og til, er følsom for lukter og høy lyd (ikke noe stort problem, bare inn i mellom) og i perioder gjør han diverse ting som f.eks lukte eller slikke på hendene sine, måå gjøre en bestemt ting før han fortsetter med noe annet osv. Han kan lage lyder og er generelt urolig i kroppen.

 

Han er veldig kosete, men det er vel som regel når han selv føler for det Glad i mennesker og liker ikke å være alene.

 

Anonymous poster hash: a50e5...b7f