Overdreven skriking under fødsel

[Anonym bruker]

Jeg ser på fødeavdelingen og der var det ei som skrek noe vanvittig under riene.. Kjenner jeg blir flau på hennes vegne. Jeg har født to barn uten å ty til slike skrik og brøl og banning. Det kan da ikke være vanlig å miste kontrollen såpass at man bare skriker for full hals vel? :-O

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

[Anonym bruker]

Vi er alle ulike. Selv har jeg aldri født, og håper jo at jeg ikke skriker og banner på samme måte (dette ville heller ikke vært typisk meg) - men jeg vet jo ikke. Kanskje hodet mitt kobler ut, og det eneste jeg føler jeg kan gjøre for å komme gjennom dette er å skrike...?

Vi opplever alle sammen en fødsel ulikt, og vi takler smerter på ulike måter. Noen har utrolig smertefulle fødsler, andre har mindre smertefulle fødsler - selv om det er vanskelig å sammenligne smerte i fødsel hos ulike mennesker. Vi får bare takle det på den måten vi selv trenger å takle det på for å klare det hele. Noen skriker, noen går inn i seg selv uten å gi en lyd fra seg, og andre er midt i mellom der et sted.

 

Anonymous poster hash: 53dd7...201

[Marriet]

Håhå, man bør trø varsomt når man skal kritisere ei dame som føder.

Jeg opplevde totalt personlighetsforandring. Ble rett og slett et troll. Jeg skreik ikke så mye, men språket mitt var alt annet enn sofistikert og jeg sa ord jeg vanligvis ikke ville tatt i min munn. Heg var sint, sutrete og dramatisk. Fryktelig lite sjarmerende.

[Anonym bruker]

Eg banna som ein sjømann. Og ba om unnskyldning for banninga samtidig, for eg bannar aldri til vanlig. Og dette har eg blitt fortalt av mannen min, for eg huskar ingenting.. Så eg mista visst "all" kontroll

 

Anonymous poster hash: 0f462...a32

[Frufluffy]

Det er ikke så mange som skriker hysterisk. Det er kanskje mer vanlig med noen anstrengelser skrik/stønn når det kommer til pressingen. Jeg skriker ikke under fødslene. Jeg går veldig inn i meg selv. Jeg tror det kan være en av grunnene til at jordmødrene ved fødsel 1 og 2 ikke forsto hvordan det lå an.

Ved fødsel nr3 må,jeg ha hatt verdens med erfarne jm. Bare ett blikk på meg så var hun klar over ståa.

 

Det er i utgangspunktet ikke Konstruktivt å skrike uhemmet, men noen få klarer vel ikke styre det.

[Anonym bruker]

Jeg presset i mange timer fordi barnet satt fast, så da kom det noen voksne gloser og en god del jamring underveis, men jeg kunne ikke hjelpe for det. Det var bare så ubeskrivelig vondt. Jeg har født barn før også, men da presset jeg ikke så lenge og klarte meg greit. 

Anonymous poster hash: 7f073...1f5

[Anonym bruker]

Kom ikke noen lyder fra meg før pressriene fikk frem et par ur-brøl! Det er det sykeste jeg har vært med på! 

Anonymous poster hash: 4ba2c...39b

[Anonym bruker]

Jeg laget ikke en lyd under fødselen, takket være et vidundermiddel kalt epidural, hehe. Hadde jeg ikke fått denne så hadde nok pipa hatt en annen tone For min del spiller det ingen rolle, så lenge ungen kommer ut!

Anonymous poster hash: 5bc41...104

[Luksusdyret]

Vel, jeg er nok det pysete unntaket. Jeg hyler i mange timer under fødsel. Har dobbeltrier uten mulighet for å hente meg inn, og veldig lav smerteterskel. riene ligger på mellom 140 og 150 de siste timene på riemåleren. Hvis noen mener jeg overdramatiserer, er pysete eller svak, så får det så være. Jeg prøvde å holde lyden inne, men det går ikke. Det kjentes som tortur, og mange skriker under tortur.

[Mrs.Steel]

Jeg skreik som om det stod mellom liv og død. Hadde en laaaang fødsel som endte i vakum og diverse andre komplikasjoner, sikkert ikke noe vondere enn alle andres, men allikevel.

Trodde ALDRI jeg komme til å skrike, men kunne ikke for alt i verden holde igjen... i ettertid synes jeg så synd på andre fødende i rommene rundt. De må jo ha trodd jeg var døden nær... (føltes jo sånn....)

[Mom2sam]

Morsomt å lese, har selv et tidligere keisersnitt bak meg, og har blitt ganske overrasket over programmet selv, og har lurt på det samme! Spesielt nå som jeg er på vei med nr to, og håper veldig gjerne på å føde naturlig! Ei venninne av meg skrøt så fælt av at hun ikke lagde en lyd, og at det var en uting med masse stønn/skrik. Så har tenkt mye på hvordan man reagerer, flott å se at flere mister seg selv.

[Anonym bruker]

Hi her!

Nå sikter jeg selvfølgelig ikke til dere som har dobbelt rier eller opplever fødsel som tortur og har det helt jævlig da;-) men hun jeg så på tv skrek som en gal mellom riene også.. pluss at hun så vidt hadde åpning liksom..

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

[*Ninnin*]

Helt umulig og styre slikt under en fødsel. Noen lager lyd og andre ikke. Mye er smerte lindring å si også

[*Ninnin*]

Strønning kommer da press riene kjem, det er sånn jordmødre forstår at ting skikkelig er på gang. Og ur kvinnen har en tendens til å komme da man presser på som bare rakkern. Er jo bare morsomt hvordan kroppen ordner opp. Men vil tro at noen overdriver men også det at Tv er tv og dem veit å klare klippe og legge på ekstra til sending.

[hippmamma]

Hahaha, jeg spurte min mann nå om han husket om jeg skrek.. Ja det husket han at jeg gjorde! Men det husker ikke jeg

Er nok annet å passe på under en fødsel enn å passe på at man ikke stønner eller skriker(?!!) er jo litt kjipt å drite på seg, men noen gjør det også! En fødsel er vel da du blotter deg mest for alt og alle uansett.. Er glad jeg har glemt litt jeg. Tror det er Guds gave til kvinnen å glemme smerter og div "uviktige" ting etter fødsel

[Anonym bruker]

Mange skriker og brøler, noen er stille. Begge deler er like naturlg og greit.

 

Anonymous poster hash: 2b1b4...a6b

[Luksusdyret]

Hi her!

Nå sikter jeg selvfølgelig ikke til dere som har dobbelt rier eller opplever fødsel som tortur og har det helt jævlig da;-) men hun jeg så på tv skrek som en gal mellom riene også.. pluss at hun så vidt hadde åpning liksom..

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

 

 

Synes det er utrolig dømmende å si at den og den personen man så på TV (!) ikke har hatt vondt. Hvordan vet du det? En kollega av meg lå med rier i nesten 60 timer og hadde massive smerter med 2-3 cm åpning. Noen takler ikke smerter bra, noen har mer smerter enn andre osv. Du virker usympatisk.

[Anonym bruker]

Første gang gikk det som en drøm enda det var setefødsel.

Var skikkelig tøff i trynet før fødsel på andre mann, men jeg følte jeg mista helt kontroll. Banna og jamra.

Så da grua jeg meg til tredje mann. Men da hadde jeg kontroll igjen, selv om det var vondt. Var helt rolig.

Så jeg tror hver fødsel er forskjellig, og ikke tro at alle har det likt eller at hver fødsel er lik.

Anonymous poster hash: b858b...2ee

[Anonym bruker]

 

 

Hi her!

Nå sikter jeg selvfølgelig ikke til dere som har dobbelt rier eller opplever fødsel som tortur og har det helt jævlig da;-) men hun jeg så på tv skrek som en gal mellom riene også.. pluss at hun så vidt hadde åpning liksom..

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

 

Synes det er utrolig dømmende å si at den og den personen man så på TV (!) ikke har hatt vondt. Hvordan vet du det? En kollega av meg lå med rier i nesten 60 timer og hadde massive smerter med 2-3 cm åpning. Noen takler ikke smerter bra, noen har mer smerter enn andre osv. Du virker usympatisk.

Jøss! Jeg er ikke dømmende eller usympatisk. Jeg bare lurer på om slikt er vanlig. Jeg kan jo bare sammenligne med mine egne fødsler. Men i den episoden jeg så prøvde moren, mannen og jordmoren å få henne til å skjerpe seg.. men for å komme med like mange dumheter som deg da.. hvordan kan DU vite at den kollegaen din virkelig hadde så vondt?

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

[Luksusdyret]

 

 

Hi her!

Nå sikter jeg selvfølgelig ikke til dere som har dobbelt rier eller opplever fødsel som tortur og har det helt jævlig da;-) men hun jeg så på tv skrek som en gal mellom riene også.. pluss at hun så vidt hadde åpning liksom..

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

 

Synes det er utrolig dømmende å si at den og den personen man så på TV (!) ikke har hatt vondt. Hvordan vet du det? En kollega av meg lå med rier i nesten 60 timer og hadde massive smerter med 2-3 cm åpning. Noen takler ikke smerter bra, noen har mer smerter enn andre osv. Du virker usympatisk.

Jøss! Jeg er ikke dømmende eller usympatisk. Jeg bare lurer på om slikt er vanlig. Jeg kan jo bare sammenligne med mine egne fødsler. Men i den episoden jeg så prøvde moren, mannen og jordmoren å få henne til å skjerpe seg.. men for å komme med like mange dumheter som deg da.. hvordan kan DU vite at den kollegaen din virkelig hadde så vondt?

 

Anonymous poster hash: ba582...31e

 

 

Fordi jeg stoler på folk når de sier de har vondt. Pluss at hun fikk innvilget KS med nr 2 på et ganske restriktivt sykehus på grunn av alt for jævlig fødselsopplevelse med nr 1. Jeg tror ikke jordmødre og leger på norske sykehus strør om seg med lovnader om KS til folk som kan føde naturlig uten problem og har hatt fine fødsler fra før.

 

Har selv opplevd å ikke bli trodd av ei jordmor under fødsel nr 2, der hun hevdet at jeg var pysete og ikke hadde så vondt som jeg lot som jeg hadde, bare for å få sympati. Problemet var at jeg gikk fra 4 til 10 cm på en liten halvtime, så vondt hadde jeg... Men følte meg som mislykket pyse der og da, siden hun ikke trodde meg og mente at jeg måtte være tøffere og stille. Det er usympatisk å ikke tro folk som gir uttrykk for at de har vondt, for "jeg hadde jo ikke det i samme situasjon". At mannen og jordmoren prøvde å få henne til å "skjerpe seg" (hva slags uttrykk er det? Er fødsel en konkurranse om å være tøffest mulig og skrike minst mulig?) betyr ikke at hun ikke hadde vondt. I enkelte u-land blir kvinnene slått hvis de skriker under fødsel, uansett hvor vondt de har det. Jeg synes man bør respektere alle fødende, uansett om de er stille, skriker for full hals, bruker smertestillende eller går for naturlig fødsel.

 

Og å kalle sin opponent i en diskusjon for dum gjør man når man går tom for gyldige argumenter

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellige. Jeg peste stort sett, ropte kanskje litt i panikk at jeg ikke ville ha kateter, at jeg ikke klarte tisse, at jeg i hvert fall ikke ville ligge på ryggen, og at de måtte se å hjelpe ungen ut (hadde pressrier i lange tider, det var for trangt ytterst. Ble klippet til slutt). Jeg ropte nok også etter mer smertestillende underveis. Men jeg lagde ikke så mye lyd, sa mannen min. Han var overrasket. Selv ropene var ikke så høye, de var bare fortvilte, sa han.

Min mor ble sjokkert over å høre dette. For hun hadde nemlig skreket så mye at hun hadde fått beskjed om å være stillere, da hun skremte de andre fødende... 

Anonymous poster hash: ec7ae...6dd

[lica86]

Jeg stønnet når riene var på topp. Og når pressriene kom brølte jeg av full hals! Måtte spørre samboern min i ettertid om jeg hadde fått beskjed om det! Haha! Men jeg følte at brølingen hjalp på å gi krefter til pressingen. Ungen kom nå i alle fall ut til slutt! Haha ;-) Var forsåvidt en flott fødsel! Håper neste blir like bra! :-)

[Kaktus_86]

Syntes det var bra sagt av hun ene jordmoren på fødeavdelingen: man legger igjen verdigheten utenfor døren når man skal føde. Var fast bestemt på å ikke skrike under fødsel sist, men mista totalt kontrollen - alt gikk så fort. 1 time fra første rie til 8-9 cm, og DA stoppa alt opp, smertehelvette i 4 timer før lille var født. Skreik og gikk inn og ut av "drømmeland".