6 åringen vil ikke til pappa på julaften... Når begynner man å høre på barna?

[Anonym bruker]

6 åringen her har i grunn ymtet frem at han ikke vil til faren sin på julaften. Jeg har vært positiv, snakka om hvor hyggelig det blir med pappa og farmor osv. Men i dag knakk han skikkelig. Han vil virkelig ikke!

 

Han vil være med tante, mormor og bestefar! Han gråt og var helt fortvila. Spurte om jeg ikke kunne være så snill å snakke med pappa? Han klarer ikke selv sier han. Han var helt fortvila..

 

Men hva skal jeg si til faren hans da? Han kommer jo til å tro at jeg får barnet til å si dette, noe som absolutt ikke er sant :/

 

Må også legge til at jeg tror barnet har begynt å kjenne på det at faren hans ikke bryr seg som mye. Han stiller ikke opp og har hatt barnet 2 ganger i desember frem til nå ( 3 ganger til sammen når nyttårsaften er her). Jeg syns dette er fryktelig leit og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre :/

 

Barnet er selvsagt velkommen til å feire jula der hvor jeg er, men tviler på at faren hans tillater det. (For uansett hvor lite han er der holder han 100% fast på annenhver julaften, uansett om han ser han 1-2 ganger i mnd ellers i året..)

 

Noen råd eller tips? Får ikke time hos fvk før jul...

 

Anonymous poster hash: 02e7f...6ea

[Anonym bruker]

Min personlige mening er at barnet bør bli hørt i dette tilfellet. Men vet ikke hvor langt du kommer om ikke faren er enig. :/

Anonymous poster hash: e5cdb...761

[Gjest Julia1984]

Du bør ta en alvorsprat med faren. Sette dere ned sammen. Forklare det du forklarer her. Se om dere kan komme til en felles løsning. Kanskje han kan spise oss faren, pakke opp noen gaver der for så å komme til dere?

[Anonym bruker]

Huff, for en vanskelig situasjon altså. Men jeg ville hvertfall spurt faren på en pen måte, og forklart situasjonen. Om han sier blankt nei, vet du hvertfall at du HAR prøvd.

 

Anonymous poster hash: 1ec69...554

[Gjest]

Slik var det her også. Da nest yngste var en 5 6 år. Fikk helt hysterisk anfall og har aldri feiret jul med faren.

[Anonym bruker]

Hvis det blir kun faren og sønnen hadde jeg gjort alt for å holde ham hjemme, er det hele farens familie osv hadde jeg sendt ham, da blir det nok kjekkere enn ungen klarer å se selv?

 

Anonymous poster hash: 8bdb4...ded

[Anonym bruker]

Min mening er Sømna IKKE begynner å diskutere/endre en samværsordning rundt høytider. Dette har man plenty av muligheter til resten av året.

 

Hat barnet vist motstand mot å reise til far de andre gangene i år? Hvis så, burde dere ha diskutert samværet ordningen DA og ikke nå i desember.

 

Jula er spesiell, og klart at også barn har spesielle gleder og forhold til jula. Når barnet var sist jul og deg, tilbringer mesteparten av tiden hos deg samt har det meste av adventstiden hos deg, så er det ikke så rart at han også gjerne vil feire jul med deg. Han er jo bare 6 år!!

 

Er utfordringen der fortsatt etter jul, kan dere bestille en time til samtale hos familievernkontoret. Da kan du legge fram din bekymring, blant annet det du skriver her om at du er bekymret for at barnet tror at far bryr seg lite og ikke stiller opp.

 

Anonymous poster hash: 13158...782

[Anonym bruker]

Og hva hvis det hadde vært omvendt? Ville du da synes det var helt ok at far hadde barnet alle julaftener fremover? Snakk med far om det og gi han mulighet til å snakke med barnet sitt selv om det og evt gi han noen  ekstra samværsdager så han kan inkludere barnet mer i forberedelsene. 

Anonymous poster hash: 4a6a3...feb

[Anonym bruker]

 

Og hva hvis det hadde vært omvendt? Ville du da synes det var helt ok at far hadde barnet alle julaftener fremover? Snakk med far om det og gi han mulighet til å snakke med barnet sitt selv om det og evt gi han noen ekstra samværsdager så han kan inkludere barnet mer i forberedelsene.

 

Anonymous poster hash: 4a6a3...feb

Dette handler ikke om hva far/mor vil, men hva barnet vil. Han er mest med mor og far bryr seg egentlig ikke

 

Anonymous poster hash: 1e2c5...133

[Gjest]

 

Og hva hvis det hadde vært omvendt? Ville du da synes det var helt ok at far hadde barnet alle julaftener fremover? Snakk med far om det og gi han mulighet til å snakke med barnet sitt selv om det og evt gi han noen ekstra samværsdager så han kan inkludere barnet mer i forberedelsene.

 

Anonymous poster hash: 4a6a3...feb

Dette handler ikke om hva far/mor vil, men hva barnet vil. Han er mest med mor og far bryr seg egentlig ikke

 

Anonymous poster hash: 1e2c5...133

 

Det kan jeg skrive under på ang mitt tilfelle. Her ville ikke faren har "skauen" inn i stua som han fint kalte det, og pynte til jul? Nei hvorfor det? Og var heller ikke noe særlig intr å ha ungene siden nye erobringer var viktigere. Så ja, jeg jeg føler med HI og la ungen være hjemme i kjente omgivelser

[Anonym bruker]

Ville invitert faren hjem til dere så dere kan snakke sammen alle sammen. Snakk gjerne litt med faren på forhånd, forbered han på hva gutten mener, og si at dere sammen kan snakke med gutten og prøve å finne koselige ting som de kan gjøre i jula hos faren og hans familie, og fokusere på ting han kan glede seg til.

Du kan også snakke med faren og si at hvis alt slår feil, så synes du personlig at gutten bør få bestemme selv, men at det er faren sin tid til å ha han, så han har like stor bestemmelsesrett som deg. Vis deg velvillig innstilt til far og hans rettigheter, men samtidig også gjør det klart at du ønsker at gutten får bestemme selv. Så får du nesten bare ta ting som de kommer, men du kan i alle fall vite at du har prøvd å få orden på tingene til det beste for alle. 

Anonymous poster hash: 10e57...9a3

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til far: Per gråter og vil ikke til deg på julaften, tror kanskje han kjenner på at det har blitt lite samvær i det siste og han er jo i en følsom alder nå. Jeg har prøvd alt jeg kan å snakke med han om hvor koselig det blir å være sammen med pappa, farmor osv men han er så fortvilet og vil ikke, men er samtidig redd for å såre deg og har bedt med si det til deg. Kan ikke du hente han en ettermiddag denne uken og ha en koselig ettermiddag sammen med han og prøve snu han litt. Uten å gi han skyldfølelse for tankene sine klarer du kanskje å overbevise han om at dere kommer til å få det kjempefint på julaften og at du gleder deg veldig til å være sammen med han den dagen... Selv om han snart er gammel nok til å bli hørt når det kommer til samvær skjønner jeg jo godt at du ønsker å ha han på julaften så jeg håper du kan ta deg tid til en ettermiddag sammen med han nå og ta deg litt ekstra av han, han trenger deg nå.

 

Ville nok sendt det i en mail/sms og avsluttet med å be han ringe meg. Da får han lest alt sammen, om du prøver formidle dette muntlig blir det fort til at han avbryter deg og beskylder deg for å plante disse tankene i barnet før du har snakket ferdig. For selv om du vil lytte til barnet ditt er jo ikke ønsket ditt å ødelegge for samvær.

Anonymous poster hash: 940bb...2d3

[Anonym bruker]

Faren til datteren min forlanger også anhver jul, selv om han aldri har hatt henne på nyttårsaften, fordi han har ingen steder å dra med henne på nyttårsaften sier han. Hun er nå sju og vi har vært skilt siden hun var 3.

 

Han har henne ikke på fast basis heller, sist han hadde henne på overnatting var i sommerferien da de hadde 5 dager ferie sammen. Det endte med at han ringte og klaget og sutra fordi hun ikke gjorde akkurat som han ville hele tiden, og da hun kom hjem sa hun at hun ikke ville dit mer. Da jeg spurte om når hun skulle dit neste gang sa han at han måtte se hvordan det passet med jobben og slikt. Jeg bestemt meg da for at jeg skulle vente til han tok kontakt eller datteren min spurte etter han. Det gikk over 3 uker før han sendte en melding og da hadde det vært skolestart og slikt i mellom. Datteren min spurte heller ikke etter han.

 

Siden den gang har hun sett han 1 dag da han hadde henne på dagen en lørdag i september fordi vi fant ut at de skulle prøve å bli litt mer kjent igjen før hun overnattet slik at de kunne fokusere på å gjøre koselige ting sammen en noen timer i steden for at hun skulle være der hele helgen og det bare ble krangling. Han skulle egentlig ha henne noen timer den søndagen også, men den nye kona hadde byttet turnus så da passet det ikke alikevel og vi hørte ikke noe mer fra han.

 

Fikk melding fra han for noen uker siden og han spurte om han kunne ha henne litt i romjula siden det er min tur til å ha julaften i år. Jeg sa at det gikk greit, men da jeg sa fra til datteren min, så sa hun at hun heller ville være her med meg og stefaren. Da jeg sa de skulle til farmor hele tiden så sa hun at det gikk greit. Men nå har hun ombestemt seg og vil heller være her med oss. I tillegg har stefaren hennes kunn fri de dagene hun skal bort og han skal jobbe julaften også.

 

Jeg vet også at når han tar henne med til farmor så er det henne som tar seg av henne. Datteren min forteller at hun har gjort slik og slik med farmor og at farmor legger henne. Faren og den nye kona legger ofte ut bilder på Facebook av at de er ute å spiser og drikker med vennepar og er på byen når han tar henne med til farmor. Så han prioriterer ikke akkurat være med datteren sin.

 

En annen ting som jeg syns er litt dumt er at de feirer da julen der 2. Juledag. Hvis hun skal feire julenaften der så sender jeg med alt av gaver herfra og slikt, mens feirer hun julaften med meg så får hun ikke en gave derfra da. Jeg syns julaften er den 24 og at å feire 2 ganger blir feil.

 

Bør jeg høre på datteren min og si i fra til faren at hun ikke kommer i romjula, slik at hun får tilbringe tiden med stefaren som hun har et mye tettere bånd til og som viser at han bryr seg? Eller bør jeg sende henne dit mot hennes vilje, da jeg vet at det er farmor som tar seg av henne uansett? Og hva gjør jeg neste jul? Kan jeg si at hun skal feire med oss da også siden han aldri har samvær med henne ellers? I fjor da han hadde henne på julaften var de uansett hos familien til den nye kona og ikke hos besteforeldrene til datteren min.

 

Anonymous poster hash: 252eb...411

[Love my kidz]

Ville ringt og snakket med far, hva med å invitere far til å feire hos dere?

[Anonym bruker]

^{I utgangspunktet gjør man ikke det, man skal oppmuntre barnet til samvær i henhold til avtale, heter det. Barnet skal høres fra det er syv og det skal legges betydelig vekt på hva barnet mener fra det er tolv, når man skal sette opp avtale.}

 

^{Men de som har bestemt dette kan umulig ha erfaring med det å ha et barn som strigråter og klamrer seg fast til alt det kan få tak i når det skal på samvær.} 

 

^{Jeg ville prøvd å snakke med far og høre om han vet hva det kan være og hvordan dere kan løse det.} 

Anonymous poster hash: 86efe...188

[Anonym bruker]

 

Jeg ville sagt til far: Per gråter og vil ikke til deg på julaften, tror kanskje han kjenner på at det har blitt lite samvær i det siste og han er jo i en følsom alder nå. Jeg har prøvd alt jeg kan å snakke med han om hvor koselig det blir å være sammen med pappa, farmor osv men han er så fortvilet og vil ikke, men er samtidig redd for å såre deg og har bedt med si det til deg. Kan ikke du hente han en ettermiddag denne uken og ha en koselig ettermiddag sammen med han og prøve snu han litt. Uten å gi han skyldfølelse for tankene sine klarer du kanskje å overbevise han om at dere kommer til å få det kjempefint på julaften og at du gleder deg veldig til å være sammen med han den dagen... Selv om han snart er gammel nok til å bli hørt når det kommer til samvær skjønner jeg jo godt at du ønsker å ha han på julaften så jeg håper du kan ta deg tid til en ettermiddag sammen med han nå og ta deg litt ekstra av han, han trenger deg nå.

 

Ville nok sendt det i en mail/sms og avsluttet med å be han ringe meg. Da får han lest alt sammen, om du prøver formidle dette muntlig blir det fort til at han avbryter deg og beskylder deg for å plante disse tankene i barnet før du har snakket ferdig. For selv om du vil lytte til barnet ditt er jo ikke ønsket ditt å ødelegge for samvær.

 

Anonymous poster hash: 940bb...2d3

Dette var et veldig godt svar! Ville prøvd dette. . Vær ydmyk og skriv at du syns dette er vanskelig!

 

 

Anonymous poster hash: 7f229...a3e

[Anonym bruker]

 

Bør jeg høre på datteren min og si i fra til faren at hun ikke kommer i romjula, slik at hun får tilbringe tiden med stefaren som hun har et mye tettere bånd til og som viser at han bryr seg? Eller bør jeg sende henne dit mot hennes vilje, da jeg vet at det er farmor som tar seg av henne uansett? Og hva gjør jeg neste jul? Kan jeg si at hun skal feire med oss da også siden han aldri har samvær med henne ellers? I fjor da han hadde henne på julaften var de uansett hos familien til den nye kona og ikke hos besteforeldrene til datteren min.

 

Anonymous poster hash: 252eb...411

Hvordan er forholdet ditt til hennes farmor? Er det en dame du kan prate fornuft med? Tenker som deg, å feire jul to ganger blir rett og slett for dumt, men noen klarer bare ikke å la være å la bitterhet og faenskap komme i veien for ungene. De tenker at det de kjøper og gir ungen skal være hos faren f.eks, og nekter å sende det til mor så det kan bli brukt der..

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bdb4...ded

[mamma_bergen]

 

Og hva hvis det hadde vært omvendt? Ville du da synes det var helt ok at far hadde barnet alle julaftener fremover? Snakk med far om det og gi han mulighet til å snakke med barnet sitt selv om det og evt gi han noen  ekstra samværsdager så han kan inkludere barnet mer i forberedelsene. 

 

Anonymous poster hash: 4a6a3...feb

 

Det er jo barnet det handler om, ikke foreldrene..Og hvorfor skal han få flere samværsdager når han ikke ser gutten ellers? Da bør jo han begynne å følge det vanlige samværet. Nå går jeg ut i fra at far har fast samvær, men ikke stiller opp som han skal.

[Anonym bruker]

 

Bør jeg høre på datteren min og si i fra til faren at hun ikke kommer i romjula, slik at hun får tilbringe tiden med stefaren som hun har et mye tettere bånd til og som viser at han bryr seg? Eller bør jeg sende henne dit mot hennes vilje, da jeg vet at det er farmor som tar seg av henne uansett? Og hva gjør jeg neste jul? Kan jeg si at hun skal feire med oss da også siden han aldri har samvær med henne ellers? I fjor da han hadde henne på julaften var de uansett hos familien til den nye kona og ikke hos besteforeldrene til datteren min.

 

Anonymous poster hash: 252eb...411

Hvordan er forholdet ditt til hennes farmor? Er det en dame du kan prate fornuft med? Tenker som deg, å feire jul to ganger blir rett og slett for dumt, men noen klarer bare ikke å la være å la bitterhet og faenskap komme i veien for ungene. De tenker at det de kjøper og gir ungen skal være hos faren f.eks, og nekter å sende det til mor så det kan bli brukt der..

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bdb4...ded

 

Jeg tror det er ganske vanlig at barn feirer julaften to ganger, når foreldrene ikke er sammen. De fleste barna i min omgangskrets gjør det

 

Anonymous poster hash: 30591...58a

[Anonym bruker]

Meg med datter på 7 år her.

 

Jeg har oppmuntret til samvær hele tiden. Jeg har invitert far og kone til å feire både jul og 17. Mai med oss. Siden vi bor et stykke unna hverandre har jeg tilbud meg å betale for hotell for de hvis de ikke vil overnatte hos oss. Men de er ikke interessert.

 

Far jobber i Forsvaret og har vært mye untelands helt fra datteren vår var rundt året. Vi hadde først avtale om samvær hver tredje helg, han mente han ikke hadde tid til mer pga jobb og hobbyer. Disse helgene skulle også være de helgene kona hans jobbet slik at deres fri helger sammen ikke ble ødelagt ( hans ord). Men hver gang har det vært noe eller så har han levert henne tidlig på søndag de gangene han har hatt henne fordi de har hatt andre planer.

 

Jeg er selv oppvokst uten far fordi faren min døde og jeg vil datteren min skal ha et forhold til faren sin og føler jeg har gjort alt for å tilrettelegge for det, men det er vanskelig når far rett og slett ikke er interessert. Datteren min skuffet gang på gang og spør aldri om han mer. På skolen lurte de på om han var med bilde fordi hun aldri hadde nevnt han.

 

Farmoren og farfaren er kjempeflinke og spørr ofte om de kan låne henne. Både når faren er utenlands og nå i det siste når han er hjemme også. De møter meg på halvveien når jeg skal levere henne og spør om jeg kan si i fra når hun har langhelger slik at de kan ordne seg fri og ha henne. Datteren min vil besøke de, problemet er at hun ikke vil når faren skal være med.

 

Har snakket med far om det og han gråter og vil og lover at det skal forandre seg. Men så hører jeg ikke noe fra han etterpå. Og datteren min ender opp skuffet gang på gang. Vil ikke at hun skal vokse opp uten biologisk far, men vil heller ikke at hun skal vokse opp med en far som har gjort det helt tydelig at han ikke bryr seg. Hun forteller at han bare sitter med mobilen helle tiden og hun sa hun ikke trodde hun kom til å få noen søsken der fordi pappa og kona ikke liker barn. Han er også veldig opptatt av de få gangene han gjør noe og la ut på Facebook og skrøt til meg og foreldrene mine at han hadde kjøpt påskeegg til henne. Fint det altså, men han ble sur da datteren min ikke likte noe i egget for det eneste godterier hun spiser er sjokolade uten fyll. Slik har hun vært hele veien og hadde han brydd seg så hadde han visst det..

 

Anonymous poster hash: 252eb...411

[Elskerhøsten2014]

det er barnets behov som skal gå først,så hør på gutten,hvis faren blir vanskelig,setter han jo sine behov foran gutten sin, og jeg regner med at han vil sin sønn beste

[Novemberdama]

Da jeg var 7 år skilte foreldrene mine seg. Jeg ble hørt i det aller meste, ville alltid være hos pappa.

I voksen alder har jeg gått til psykiater i 5 år for å komme over traumer fra den tiden, for å være hos pappa var så absolutt ikke det beste for meg, selv om det var det jeg ville.

 

Jeg mener man skal være ytterst forsiktig med å la så små barn velge slike ting selv. Det er ikke et barns oppgave å måtte "velge" mellom to foreldre!

[Anonym bruker]

Du skriver at han har hatt barnet to ganger så langt i desember.

Det er 14 desember i dag. Er ikke det dette som er normalt samvær?

Det er jo bare andre helgen i desember så langt.

 

Jeg syns ikke en unge på 6 år har neo med å bestemme samværet og det mener Norges lover også.

Tror nok ikke du hadde gått med å å ikke få ha ungen i jula om det hadde vært deg som var på den andre siden.

Anonymous poster hash: 0b7d5...abf

[Anonym bruker]

Er ikke lett det her. Her har mine barn vært hos sin far en jul, da ble de under middagen plassert ved et bord i et annet rom. For de skulle ikke bli sett eller hørt. Etter det ville ikke de feire jul der mer. Og så langt har de sluppet. Men nå begynner største barnet å få litt dårlig samvittighet, noe far er flink til å bidra med. Så de har sagt de skal feire der om 2 år. I år reiser vi til utlandet, og neste år vil ikke far ha barna, for da er ikke hans stebarn der. Derfor blir det om 2 år. Så vi får se. Her har far kunne gå måneder uten noe kontakt med barna, derfor mener jeg at han har ikke hatt noen rettigheter heller. Vi har vært skilt i 6 år, og han har ikke hatt de en eneste nyttårsaften, for da må jo han og kona feste. Men her er det faktisk barna som bestemmer til en viss grad.

Anonymous poster hash: 4e666...8d4

[Roheryn]

Jeg er muligens både slem og egoistisk, men for oss var det aldri tema med en jul her og en der. Er selv skilsmissebarn og har hatt et veldig lunkent forhold til jul som familiehøytid fordi vi aldri har hatt noen tradisjoner.

 

Så her er avtalen at julaften er hjemme (hos meg), men far og halvsøster står fritt til å komme hit og feire med oss om de vil (det står i samværsavtalen). De gjorde det første jula, etter det har det ikke vært noe tema.

 

Jeg tenker at fra barnets vinkel så er det absolutt mest naturlige å feire hjemme. I vårt tilfelle har hun aldri etterspurt det å feire hos pappa, men det hender hun ringer ham på julaften - og så har hun en overnatting der i mellomjula.