Hva tenker dere om å gi Ritalin til barn med Adhd?

[Sint naken biltyv]

.

[Anonym bruker]

At det ofte er en god løsning for de barna som faktisk har ADHD og positiv effekt av Ritalin.

 

At det ofte ikke er en god løsning for de barna som har en ADHD-diagnose men med stor sannsynlighet er feildiagnostisert. Det er en del av dem også.

Anonymous poster hash: e438b...0ae

[Anonym bruker]

Jeg vil si at noen ganger er det nødvendig.

Jeg har adhd som ikke ble oppdaget før jeg var 20, og jeg tror jeg hadde klart meg bedre med medisiner, hvertfall i min utagerende ungdomstid 😕

Når jeg endelig fikk medisiner klarte jeg plutselig å fullføre videregående og ta sertfikat 😊 Roet meg kraftig ned og er en normal person 😜

 

Anonymous poster hash: 2f097...952

[Anonym bruker]

Hva tenker du biltyven? 😊

 

Anonymous poster hash: 2f097...952

[Mandala]

Jeg tror det kan være veldig godt og positivt for de som ved hjelp av medisiner faktisk klarer å fullføre skolen, få seg og beholde venner, kunne ta bedre valg etc. De som følte at de hele tiden falt utenfor før de begynte med medisiner. Så noen ganger tror jeg det kan være en nødvendighet for et godt liv. 

Jeg er veldig glad for at jeg selv har sluppet å ta det valget med mine barn, om de skal begynne på slike medisiner eller ikke. Det hadde vært en uhyre vanskelig valg, for jeg er ikke udelt positiv. Men jeg sitter ikke med nok kunnskap om Ritalin og andre medisinalternativ heller. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg tenker at det er kjempepositivt for de barna som trenger det, men at det ikke trenger å være noen automatikk i at de må ha det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det ikke er en god ide da det kun er korttidsvirkning. Etter noen år må domene økes for å få samme effekt, og fordi forskning tyder på at årelang bruk kan gi alvorlige psykiske lidelser.

 

Så gode tider mellom 8-10 årsalderen for så å kutte medisinene og begynne å lære å leve leve med sykdommen uten medisiner, da kan man virkelig bare begynne å forholde seg til ADHD med en gang.

Medisinen påvirker også sentrale organ, hjerte, hjerne og nyrer/lever. Den hemmer også veksten, så ADHD medisinerne barn blir ikke like lange som de skulle bli.

Dette er alvorlige medisiner og bivirkninger jeg ikke vil utsette mitt barn for, det er en høy pris/risk for en korttidsgevinst.

 

Å fortsette medisinering utover det som var i bivirkningsforsøkene er ikke å anbefale da doseringer må økes for effekt, og det er ikke grundige og vitenskaplig nok utredet hvilke bivirkninger dette faktisk gir. De lærde ber om forsiktighet. Om det vitenskapligemiljøet ber om forsiktighet ønsker jeg ikke dette for mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Anonym bruker]

Slil en venninne beskriver har hun og sønnen en stor indre uro som gjør det vanskelig å konsentrere seg og man gjør mange rare valg. Etter at de startet på medisin ble det et helt nytt liv. Den indre uroen ble borte og hun greier å fokusere bedre. Sønnen klarer skoledagen uten å ha slitt ut både seg og klassen sin. I slike tilfeller vil jeg si det lønner seg med medisin.

 

Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

[Anonym bruker]

Slil en venninne beskriver har hun og sønnen en stor indre uro som gjør det vanskelig å konsentrere seg og man gjør mange rare valg. Etter at de startet på medisin ble det et helt nytt liv. Den indre uroen ble borte og hun greier å fokusere bedre. Sønnen klarer skoledagen uten å ha slitt ut både seg og klassen sin. I slike tilfeller vil jeg si det lønner seg med medisin.Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

Hva med ritalinmedisinerte som tar selvmord som 14 åring. Eller 17 åring innlagt på psykiatrisk avdeling? Fremdeles verdt det?

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Slil en venninne beskriver har hun og sønnen en stor indre uro som gjør det vanskelig å konsentrere seg og man gjør mange rare valg. Etter at de startet på medisin ble det et helt nytt liv. Den indre uroen ble borte og hun greier å fokusere bedre. Sønnen klarer skoledagen uten å ha slitt ut både seg og klassen sin. I slike tilfeller vil jeg si det lønner seg med medisin.Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

Hva med ritalinmedisinerte som tar selvmord som 14 åring. Eller 17 åring innlagt på psykiatrisk avdeling? Fremdeles verdt det?

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

 

Det blir for dumt med en slik argumentasjon. 

 

Selv om det passer for noen passer det ikke for alle. Det vil være vanskelig å si om selvdrap og psykiske problemer skyldes medisinen eller årsaken til medisineringen. Symptomene for ADHD er også de samme som for omsorgssvikt, og ved feildiagnostisering vil ikke medisiner hjelpe. Jeg vil likevel påstå at omsorgsvikten må ta skylda for slike hendelser, ikke evt medisiner. 

 

Og omsorgssvikt var et eksempel. De som er hardt rammet av ADHD vil også ha sosiale problemer, og kan havne på skråplanet på den måten. 

[Anonym bruker]

 

Slil en venninne beskriver har hun og sønnen en stor indre uro som gjør det vanskelig å konsentrere seg og man gjør mange rare valg. Etter at de startet på medisin ble det et helt nytt liv. Den indre uroen ble borte og hun greier å fokusere bedre. Sønnen klarer skoledagen uten å ha slitt ut både seg og klassen sin. I slike tilfeller vil jeg si det lønner seg med medisin.Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

Hva med ritalinmedisinerte som tar selvmord som 14 åring. Eller 17 åring innlagt på psykiatrisk avdeling? Fremdeles verdt det?

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Skal gi deg et lite tips, slik at du slipper å drite deg ut en gang til.

 

Les HELE innlegget før du kommenterer!!!!!

 

Les det at jeg avsluttet med: I slike tilfeller vil jeg si at det lønner deg med medisin.

 

Du har åpenbart ikke peiling på hva du snakker om. Som den ene her kommenterte så kan adhd symptomer forveksles med omsorgssvikt. Eller slik som i mitt tilfelle, jeg har post traumatisk stress syndrom. Måten jeg fant ut at det var det som var problemet var at jeg skulle utredes for adhd. De ville utelukke ptsd først og hadde de satt meg rett på adhd medisin så hadde jeg vært et tilfelle der det ikke hadde lønnt seg. Jeg har ikke adhd, men symptomene mine var de samme.

 

Men min venninne og hennes sønn, de har adhd og har fått et mye bedre liv etter å ha begynt med medisin.

 

Sett inn i ting før du uviten angriper med dårlig informasjon uten å ha lest innlegget du svarer på.

 

Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

[Anonym bruker]

 

 

Slil en venninne beskriver har hun og sønnen en stor indre uro som gjør det vanskelig å konsentrere seg og man gjør mange rare valg. Etter at de startet på medisin ble det et helt nytt liv. Den indre uroen ble borte og hun greier å fokusere bedre. Sønnen klarer skoledagen uten å ha slitt ut både seg og klassen sin. I slike tilfeller vil jeg si det lønner seg med medisin.Anonymous poster hash: 8ebaa...2af

Hva med ritalinmedisinerte som tar selvmord som 14 åring. Eller 17 åring innlagt på psykiatrisk avdeling? Fremdeles verdt det?

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

 

Det blir for dumt med en slik argumentasjon. 

 

Selv om det passer for noen passer det ikke for alle. Det vil være vanskelig å si om selvdrap og psykiske problemer skyldes medisinen eller årsaken til medisineringen. Symptomene for ADHD er også de samme som for omsorgssvikt, og ved feildiagnostisering vil ikke medisiner hjelpe. Jeg vil likevel påstå at omsorgsvikten må ta skylda for slike hendelser, ikke evt medisiner. 

 

Og omsorgssvikt var et eksempel. De som er hardt rammet av ADHD vil også ha sosiale problemer, og kan havne på skråplanet på den måten. 

 

 

For meg spiller det ikke så stor rolle hva du måtte mene, dette er hva det medisinske miljøet mener. Det er ikke en bivirkning av "kortidsbruk" på noen år. Det er konsensus for at det er en sannsynlig bivirkning av langtidsbruk med høyere doser. Høyere doser kommer med årelang bruk, da dosene må økes. 

Dette er en kjent problemstilling med alle psykofarmaka. Det er en endringi helsepersonells holdning til bruk av ritalin ved ADHD hos barn. Det er ikke noe jeg lager til, det er et faktum. 

 

Denne skepsisen gror nok frem fordi man begynner å se langtidsvirkningene av å ha så pass mange barn på tunge medisiner over tid. Selvsagt gjelder det ikke alle, men det er sannsynligvis en bivirkning, av uviss hyppighet da det ikke er forsket nok på dette i systematiserte studier. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Anonym bruker]

Tenker det er bra man kan gi, spesielt med tanke på skolegang. Er tante til en gutt som ikke fungerte på skolen uten ritalin. Når han begynte på det så viste det seg at han var lynende intelligent.

Anonymous poster hash: 9e5e7...262

[thricane]

Jeg tenker at du bør være åpen for å prøve, men sette krav til at skole og hjem har alle tiltak på plass først. Så ville jeg testet det med en viss skepsis, dvs at det bør være en markant forbedring for å forstsette. Noen har jo det og da er det synd å la det være uprøvd.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det ikke er en god ide da det kun er korttidsvirkning. Etter noen år må domene økes for å få samme effekt, og fordi forskning tyder på at årelang bruk kan gi alvorlige psykiske lidelser.

 

Så gode tider mellom 8-10 årsalderen for så å kutte medisinene og begynne å lære å leve leve med sykdommen uten medisiner, da kan man virkelig bare begynne å forholde seg til ADHD med en gang.

Medisinen påvirker også sentrale organ, hjerte, hjerne og nyrer/lever. Den hemmer også veksten, så ADHD medisinerne barn blir ikke like lange som de skulle bli.

Dette er alvorlige medisiner og bivirkninger jeg ikke vil utsette mitt barn for, det er en høy pris/risk for en korttidsgevinst.

 

Å fortsette medisinering utover det som var i bivirkningsforsøkene er ikke å anbefale da doseringer må økes for effekt, og det er ikke grundige og vitenskaplig nok utredet hvilke bivirkninger dette faktisk gir. De lærde ber om forsiktighet. Om det vitenskapligemiljøet ber om forsiktighet ønsker jeg ikke dette for mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Du burde kanskje lære deg å presentere risiko som nettopp det; risiko og ikke fakta. Det du skriver blir bare useriøst dommedagssvada.

 

Anonymous poster hash: 725c4...115

[Iiiiik]

Jeg synes det er en god idé å forholde seg til helsedirektoratets retningslinjer for behandling. Jeg synes det ville være en smule arrogant av meg å påstå at jeg skjønner dette bedre enn dem som har satt seg grundig inn i det.

 

Medisinering er et anbefalt tiltak etter at man har prøvd å tilrettelegge og ikke oppnådd god nok effekt. Jeg trodde ikke toleranse var et utpreget problem ved ritalin eller andre sentralstimulerende, men det er riktig at dosene gjerne økes med økt alder. Rett og slett fordi barnets vekt øker og da trenger man mer virkestoff. Det er vel ikke så rart. Følges man godt opp, skal man dessuten vurdere nytte opp mot bivirkninger og det skal være regelmessige perioder uten medisinering for å sikre at man ikke medisinerer unødvendig.

 

En grundig utredning er en selvfølge. Andre hypoteser skal testes og utelukkes først. Sist jeg leste noe om dette, så jeg at mer enn 50% av dem som henvises BUP med mistanke om ADHD ender opp uten diagnose eller med en annen diagnose.

[Anonym bruker]

Har ikke presentert det som annet enn en risiko, men det er en risiko jeg ikke ønsker å utsette mitt barn for. Det er heller ikke useriøs dommemedagssvada, det er det siste i den internasjonale opinonen når det gjelder medisinering av barn med ADHD. 

Når det er proffesorer ved anerkjente universiteter som maner til forsiktighet, menerjeg vel at jeg ikke skal sette mine synsinger over dette. Min mann er fra Storbrittania, der de har omfattende erfaring med medisinering av barn, og de vitenskaplige miljøene begynner å advare mot denne praksis. Dette er seriøse universiteter som Oxbridge med flere, og Professor Helm universitetet i Aberdeen er sentral i dette arbeidet. 

 

Klart det hadde vært fint, med et barn som har indre ro, og girer ned 12 hakk i hverdagen. Men jeg/vi er av den oppfatning at medisinering ikke er en god løsning. Men vi ser det som at vi og vårt barn like gjerne kan lære oss å leve med sykdommen allerede nå, og ikke utsette det et par, tre år. Det er ingenting som tilsier at det blir lettere om en stund. 

 

Det finnes også mye forskning på andre effektive tiltak, som kosthold, terapi, og endringre i undervisningssituasjoen etc. Vi som foreldre må gi barna våre det beste vi kan utfra forutsetningene. Vi har valgt å prioritere skole, kosthold og det psyososiale oppvekst miljø.

Om andre velger noe annet, så er det dem om det, men spørsmålet var vel hva "jeg" mente.

Og jeg mener at det ikke er heldig, derfor velger jeg å ikke medisinere mitt barn med ADHD, basert på de grunnene jeg har oppgitt. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen. 

 

For de som vil lese mer, er dette en begynnelse.

 

http://igennus.com/nutrition-blog/adhd-medication-are-the-benefits-worth-the-risk/

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Anonym bruker]

 

Har ikke presentert det som annet enn en risiko, men det er en risiko jeg ikke ønsker å utsette mitt barn for. Det er heller ikke useriøs dommemedagssvada, det er det siste i den internasjonale opinonen når det gjelder medisinering av barn med ADHD.

Når det er proffesorer ved anerkjente universiteter som maner til forsiktighet, menerjeg vel at jeg ikke skal sette mine synsinger over dette. Min mann er fra Storbrittania, der de har omfattende erfaring med medisinering av barn, og de vitenskaplige miljøene begynner å advare mot denne praksis. Dette er seriøse universiteter som Oxbridge med flere, og Professor Helm universitetet i Aberdeen er sentral i dette arbeidet.

 

Klart det hadde vært fint, med et barn som har indre ro, og girer ned 12 hakk i hverdagen. Men jeg/vi er av den oppfatning at medisinering ikke er en god løsning. Men vi ser det som at vi og vårt barn like gjerne kan lære oss å leve med sykdommen allerede nå, og ikke utsette det et par, tre år. Det er ingenting som tilsier at det blir lettere om en stund.

 

Det finnes også mye forskning på andre effektive tiltak, som kosthold, terapi, og endringre i undervisningssituasjoen etc. Vi som foreldre må gi barna våre det beste vi kan utfra forutsetningene. Vi har valgt å prioritere skole, kosthold og det psyososiale oppvekst miljø.

Om andre velger noe annet, så er det dem om det, men spørsmålet var vel hva "jeg" mente.

Og jeg mener at det ikke er heldig, derfor velger jeg å ikke medisinere mitt barn med ADHD, basert på de grunnene jeg har oppgitt. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen.

 

For de som vil lese mer, er dette en begynnelse.

 

http://igennus.com/nutrition-blog/adhd-medication-are-the-benefits-worth-the-risk/

 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Du formulerer deg bastant. Du skriver at det ER sånn og fremstår da som arrogant og temmelig kunnskapsløs. Det ER nemlig ikke slik du sier.

 

 

Anonymous poster hash: 725c4...115

[Anonym bruker]

Jeg synes det er en god idé å forholde seg til helsedirektoratets retningslinjer for behandling. Jeg synes det ville være en smule arrogant av meg å påstå at jeg skjønner dette bedre enn dem som har satt seg grundig inn i det.

 

Medisinering er et anbefalt tiltak etter at man har prøvd å tilrettelegge og ikke oppnådd god nok effekt. Jeg trodde ikke toleranse var et utpreget problem ved ritalin eller andre sentralstimulerende, men det er riktig at dosene gjerne økes med økt alder. Rett og slett fordi barnets vekt øker og da trenger man mer virkestoff. Det er vel ikke så rart. Følges man godt opp, skal man dessuten vurdere nytte opp mot bivirkninger og det skal være regelmessige perioder uten medisinering for å sikre at man ikke medisinerer unødvendig.

 

En grundig utredning er en selvfølge. Andre hypoteser skal testes og utelukkes først. Sist jeg leste noe om dette, så jeg at mer enn 50% av dem som henvises BUP med mistanke om ADHD ender opp uten diagnose eller med en annen diagnose.

 

Jeg er også enig i at man i de fleste tilfeller skal følge de nasjonale retningslinjene, men man skal også være åpen for at andre land har kommet lenger, beveget seg videre hurtigere enn hva de gjør i Norge. Man skal heller ikke glemme at det tar tid å endre retningslinjer, det tar tid å endre opinion.

Jeg tror at det kommer et paradigme skifte innen ADHD behandling, men jeg tror ikke det skjer over natta. Dette som er i emming i Storbritannia skjer også i Tyskland, igejn fra seriøse aktører. Jeg er ikke så flink i Tysk som min mann så den googlingen overlater jeg til dere selv. 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Anonym bruker]

 

Har ikke presentert det som annet enn en risiko, men det er en risiko jeg ikke ønsker å utsette mitt barn for. Det er heller ikke useriøs dommemedagssvada, det er det siste i den internasjonale opinonen når det gjelder medisinering av barn med ADHD.

Når det er proffesorer ved anerkjente universiteter som maner til forsiktighet, menerjeg vel at jeg ikke skal sette mine synsinger over dette. Min mann er fra Storbrittania, der de har omfattende erfaring med medisinering av barn, og de vitenskaplige miljøene begynner å advare mot denne praksis. Dette er seriøse universiteter som Oxbridge med flere, og Professor Helm universitetet i Aberdeen er sentral i dette arbeidet.

 

Klart det hadde vært fint, med et barn som har indre ro, og girer ned 12 hakk i hverdagen. Men jeg/vi er av den oppfatning at medisinering ikke er en god løsning. Men vi ser det som at vi og vårt barn like gjerne kan lære oss å leve med sykdommen allerede nå, og ikke utsette det et par, tre år. Det er ingenting som tilsier at det blir lettere om en stund.

 

Det finnes også mye forskning på andre effektive tiltak, som kosthold, terapi, og endringre i undervisningssituasjoen etc. Vi som foreldre må gi barna våre det beste vi kan utfra forutsetningene. Vi har valgt å prioritere skole, kosthold og det psyososiale oppvekst miljø.

Om andre velger noe annet, så er det dem om det, men spørsmålet var vel hva "jeg" mente.

Og jeg mener at det ikke er heldig, derfor velger jeg å ikke medisinere mitt barn med ADHD, basert på de grunnene jeg har oppgitt. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen.

 

For de som vil lese mer, er dette en begynnelse.

 

http://igennus.com/nutrition-blog/adhd-medication-are-the-benefits-worth-the-risk/

 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Du formulerer deg bastant. Du skriver at det ER sånn og fremstår da som arrogant og temmelig kunnskapsløs. Det ER nemlig ikke slik du sier.

 

 

Anonymous poster hash: 725c4...115

 

Hva er ikke slik som jeg skriver? 

Er det ikke gryende skepsis i fagmiljøet? Er det ikke slik at fagmiljøet mener at man bør se nærmere på dette? Er det ikke slik at flere av de som sitter med kompetansen begynner å stille spørsmål ved dagens tilnærming og behandling? 

 

Hva er det som ikke er slik jeg sier? 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

[Iiiiik]

 

Har ikke presentert det som annet enn en risiko, men det er en risiko jeg ikke ønsker å utsette mitt barn for. Det er heller ikke useriøs dommemedagssvada, det er det siste i den internasjonale opinonen når det gjelder medisinering av barn med ADHD. 

Når det er proffesorer ved anerkjente universiteter som maner til forsiktighet, menerjeg vel at jeg ikke skal sette mine synsinger over dette. Min mann er fra Storbrittania, der de har omfattende erfaring med medisinering av barn, og de vitenskaplige miljøene begynner å advare mot denne praksis. Dette er seriøse universiteter som Oxbridge med flere, og Professor Helm universitetet i Aberdeen er sentral i dette arbeidet. 

 

Klart det hadde vært fint, med et barn som har indre ro, og girer ned 12 hakk i hverdagen. Men jeg/vi er av den oppfatning at medisinering ikke er en god løsning. Men vi ser det som at vi og vårt barn like gjerne kan lære oss å leve med sykdommen allerede nå, og ikke utsette det et par, tre år. Det er ingenting som tilsier at det blir lettere om en stund. 

 

Det finnes også mye forskning på andre effektive tiltak, som kosthold, terapi, og endringre i undervisningssituasjoen etc. Vi som foreldre må gi barna våre det beste vi kan utfra forutsetningene. Vi har valgt å prioritere skole, kosthold og det psyososiale oppvekst miljø.

Om andre velger noe annet, så er det dem om det, men spørsmålet var vel hva "jeg" mente.

Og jeg mener at det ikke er heldig, derfor velger jeg å ikke medisinere mitt barn med ADHD, basert på de grunnene jeg har oppgitt. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen. 

 

For de som vil lese mer, er dette en begynnelse.

 

http://igennus.com/nutrition-blog/adhd-medication-are-the-benefits-worth-the-risk/

 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

 

Jeg er enig - det finnes mye forskning. At det finnes forskning som dokumenterer effekt av kostholdsendringer, er jeg imidlertid ikke enig i.

 

6.8.1 Dietter uten fargestoffer

P・1970-tallet publisert Feingold studier av hyperaktive barn som fikk dietter uten salisylater

og benzoater. Regimet har i Norge f蚯t navnet Feingolds diett. Det er gjort relativt f

vitenskapelige studier hvor effekt kan vurderes. Studier er gjort p・mindre utvalg. De fleste

er ogs・gjort for mer enn 30 蚌 siden slik at diagnostiske karakteristika er forskjellige.

I metaanalyser konkluderes det med en liten, men positiv effekt hos noen barn n蚌 man

fjernet kunstige fargestoffer i maten (247). Det er ikke etablerte metoder for ・identifisere

mulige respondere p・slik behandling. Dette m・eventuelt pres ut i praksis.

6.8.2 Dietter uten sukker

Det er en vanlig oppfatning at barn og ungdom blir hyperaktive hvis de f蚌 tilft mye fint

sukker og at det er en sammenheng mellom sukker og hyperaktivitet/ADHD. Det vitenskapelige

grunnlaget for sammenheng mellom sukker og hyperaktivitet/ADHD er ikke klart

dokumentert. Det er gjennomft noen studier av dietter der en har sammenliknet sukker

og kunstige sningsstoffer gitt til barn med ADHD. Det er relativt f・studier og de har

metodologiske svakheter. Studier har ikke p蛆ist at dietter uten sukker gir signifikante

reduksjoner av ADHD-symptomer (247). Det er derfor ikke vitenskapelig grunnlag for

anbefale dietter uten sukker ved ADHD.

6.8.3 Eliminasjonsdiett - «Few foods diet»

Dietten har sitt utspring i mulige sammenhenger mellom reaksjon p・n誡ingsmidler

(allergisk eller p・annen m蚯e) og hyperaktivitet/ADHD. Det har v誡t prd ut dietter der en

har fjernet de fleste n誡ingsmidler og s・gradvis introdusert ett og ett for ・se om det da er

tiltagende ADHD-symptomer.

Det er relativt f・studier. Fordi dietten blir justert individuelt, vanskeliggjes generalisering

av funnene. Det er stor variasjon i resultater, men en metaanalyse viste en liten positiv

effekt p・ADHD-symptomer (245). Det er ikke gjort adekvate sluttvurderinger av samlede

diettprogrammer. Det er ikke kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet/

ADHD-symptomer (247).

6.8.4 Tilskudd av vitaminer

Det er begrenset kunnskap om eventuell vitaminmangel hos personer diagnostisert med

ADHD. I den senere tid er det gjort studier som viser hyppigere forekomst av vitamin Dmangel

hos barn med ADHD (248).

I de studier som har v誡t gjort hos barn og ungdom med ADHD, har en ikke testet ut tilfsel

av anbefalte doser av flere vitaminer, men underst effekt av sv誡t store doser (megadoser)

av visse vitaminer. Kontrollerte studier av megadoser med vitaminene B3, B5, B6 og

C har riktignok vist litt reduksjon i ADHD-symptomer, men mer enn halvparten av de

underste fikk toksiske effekter p・leveren (247).

57

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ・anbefale megadoser med vitaminer ved ADHD. Vi

mangler kunnskap om effekt av tilskudd med vitamin D og andre vitaminer i anbefalt

dosering.

6.8.5 Tilskudd av mineraler

Det er gjennomft ulike studier av tilskudd av mineraler til personer med ADHD-diagnose

(247). Det er funnet syv studier hos barn/ungdom med ADHD hvor tre underste tilfsel

av sink, to underste tilfsel av jern og to underste tilfsel av magnesium. Alle studier

viser noe bedring i forhold til ADHD-symptomer, men det er ulike metodologiske svakheter i

forhold til endelig konklusjon om effekter. Det er ikke er grunnlag for ・anbefale supplement

med sink, jern eller magnesium til barn/ungdom med ADHD. Tilfsel av sink kan imidlertid

v誡e aktuelt i omr蘚er i verden med hyppig mangel p・sink (247). (Det sistnevnte er ikke

tilfelle i Norge).

6.8.6 Tilskudd av vitaminer og mineraler (micronutrients)

Kontrollerte studier med tilskudd av mineraler, vitaminer og fettsyrer til innsatte i engelske

fengsler har viste tydelig reduksjon av aggressiv atferd (249). Det har ogs・v誡t prd ut

tilsvarende til personer med ADHD der en har gitt tilskudd av vitaminer og mineraler av ulike

typer, s虧alte micronutrients.

Det finnes flere 蚪ne studier med b蘚e barn og voksne med ADHD som viser bedring av

symptomer ved tilfsel av vitaminer og mineraler (250). Forelig er det ikke gjort noen

kontrollerte studier av barn/ungdom der en spesifikt har sett p・effekt av slik tilfsel. Det er

publisert en kontrollert studie av voksne som har vist signifikant bedring av hukommelse av

eksekutive funksjoner etter inntak av vitaminer og mineraler i 8 uker (251).

Vi mangler studier som kan belyse om tilfsel av kombinasjon av vitaminer og mineraler kan

ha signifikant, positiv effekt ved ADHD hos barn, ungdom og voksne.

6.8.7 Tilskudd av flerumettede fettsyrer

Fra 1980-tallet er det gjort mange fors med tilskudd av essensielle fettsyrer til barn og

ungdom med ADHD. De fste studiene var p・fettsyrer fra vegetabilske oljer, men de

senere 蚌ene har studiene omhandlet tilfsel av fettsyrer fra fiskeolje, ofte betegnet som

omegafettsyrer. Omega-3 fettsyrer inkluderer substansene docosahexaenoic acid (DHA),

alphalinolenic acid (ALA) og eicosapentaenoic acid (EPA), mens omega-6 fettsyrene

inkluderer gamma linolenic acid (GLA), linoleic acid (LA) og arachidonic acid (AA).

Studier av tilfsel av fettsyrer fra vegetabilske oljer har ikke gitt signifikant bedring av

ADHD-symptomer (247). Metaanalyser av tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer

har konkludert p・ulike m蚯er. Noen har konkludert med at det ikke er vist signifikant

positiv effekt p・ADHD-symptomer av tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer

(247), mens andre har konkludert at det er en liten, men positiv effekt ved bruk av denne

type kosttilskudd (246).

Det er fortsatt usikkert om tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer har signifikant

positiv effekt p・ADHD-symptomer (208). Selv om det konkluderres med at tilfsel av

58

omega-3/omega-6 fettsyrer ga en liten, men signifikant reduksjon av ADHD-symptomer,

er det fremdeles uklart hvilken klinisk signifikans disse symptomreduksjonene har.

[Iiiiik]

Det jeg limte inn ndg kosthold er fra helsedirektoratets nye retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD. Den kom nå i desember, så helt utdatert er det nok ikke.

[Sint naken biltyv]

Jeg aner ikke hva jeg tenker. Vi har ei med sterk Adhd som bupa mener burde få Ritalin. De eneste jeg vet om som gir barna Ritalin er foreldre som ikke er gode foreldre. Føler at jeg selv stigmatiserer folk som gir barna Ritalin og klarer ikke helt å slippe de negative tankene rundt det. Så spørsmålet er vel om jeg skal gi barnet mitt Ritalin. Og nei, det er ikke hva folk her sier som vil avgjøre det. Men det er kjekt med flere synspunkter og det vil jeg få her😁

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg aner ikke hva jeg tenker. Vi har ei med sterk Adhd som bupa mener burde få Ritalin. De eneste jeg vet om som gir barna Ritalin er foreldre som ikke er gode foreldre. Føler at jeg selv stigmatiserer folk som gir barna Ritalin og klarer ikke helt å slippe de negative tankene rundt det. Så spørsmålet er vel om jeg skal gi barnet mitt Ritalin. Og nei, det er ikke hva folk her sier som vil avgjøre det. Men det er kjekt med flere synspunkter og det vil jeg få her😁

Finnes ikke rett eller galt , alt er individuelt.

[Anonym bruker]

 

 

 

Har ikke presentert det som annet enn en risiko, men det er en risiko jeg ikke ønsker å utsette mitt barn for. Det er heller ikke useriøs dommemedagssvada, det er det siste i den internasjonale opinonen når det gjelder medisinering av barn med ADHD.

Når det er proffesorer ved anerkjente universiteter som maner til forsiktighet, menerjeg vel at jeg ikke skal sette mine synsinger over dette. Min mann er fra Storbrittania, der de har omfattende erfaring med medisinering av barn, og de vitenskaplige miljøene begynner å advare mot denne praksis. Dette er seriøse universiteter som Oxbridge med flere, og Professor Helm universitetet i Aberdeen er sentral i dette arbeidet.

 

Klart det hadde vært fint, med et barn som har indre ro, og girer ned 12 hakk i hverdagen. Men jeg/vi er av den oppfatning at medisinering ikke er en god løsning. Men vi ser det som at vi og vårt barn like gjerne kan lære oss å leve med sykdommen allerede nå, og ikke utsette det et par, tre år. Det er ingenting som tilsier at det blir lettere om en stund.

 

Det finnes også mye forskning på andre effektive tiltak, som kosthold, terapi, og endringre i undervisningssituasjoen etc. Vi som foreldre må gi barna våre det beste vi kan utfra forutsetningene. Vi har valgt å prioritere skole, kosthold og det psyososiale oppvekst miljø.

Om andre velger noe annet, så er det dem om det, men spørsmålet var vel hva "jeg" mente.

Og jeg mener at det ikke er heldig, derfor velger jeg å ikke medisinere mitt barn med ADHD, basert på de grunnene jeg har oppgitt. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen.

 

For de som vil lese mer, er dette en begynnelse.

 

http://igennus.com/nutrition-blog/adhd-medication-are-the-benefits-worth-the-risk/

 

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Du formulerer deg bastant. Du skriver at det ER sånn og fremstår da som arrogant og temmelig kunnskapsløs. Det ER nemlig ikke slik du sier.

 

 

Anonymous poster hash: 725c4...115

Hva er ikke slik som jeg skriver?

Er det ikke gryende skepsis i fagmiljøet? Er det ikke slik at fagmiljøet mener at man bør se nærmere på dette? Er det ikke slik at flere av de som sitter med kompetansen begynner å stille spørsmål ved dagens tilnærming og behandling?

 

Hva er det som ikke er slik jeg sier?

 

Anonymous poster hash: 6acb2...337

Det er ikke sant at Ritalin hemmer veksten. Den kan hemme veksten, den gjør det slett ikke hos alle, faktisk ikke hos de fleste.

 

Det er ikke sant at Ritalin bare er til bruk i noen få år. Det er enorme mengder eksempler på mennesker som har nytte av medisinen i år etter år etter år.

 

Det er ikke sant at man utvikler toleranse. Man mistenker at noen kan gjøre det, ellers er doseøkninger relatert til vekst.

 

Det er ikke sant at fagmiljøet som helhet er skeptisk til medisinering. Noen er det.

 

Du er upresis, unyansert og virker ikke å ha særlig dyptgående kunnskap om temaet.

 

Anonymous poster hash: 725c4...115