Ul i dag.

[Anonym bruker]

Har vært på ul i dag:) fikk vite at vi venter gutt, en tredje gutt, må innrømme jeg ble litt skuffet ønsker meg sånn en jente, å siden dette blir vårt siste barn så håpte jeg litt ekstra på en jente. Blir litt irriterte på meg selv så tenker sånn, for lille bror i magen er hjertelig velkommen han også, å vi gleder oss til å få treffe han om noen mnd. Viktigste at babyen er frisk å alt er bra me han. Litt godt å lufte dette.

 

Anonymous poster hash: 428c5...bb9

[Anonym bruker]

Skuffelsen går over Gratulerer med en frisk gutt i magen. 

Anonymous poster hash: aae65...3ca

[Lessismore]

Ikke vær sint på deg selv. Det er helt forståelig å savne noe man ikke har, men som man ønsker seg. Jeg er sikker på at du blir like glad i minstemann som i de andre gutta.

Jeg var og på ul idag, og venter også gutt. Vi har en av hver fra før, så det spilte ingen rolle for meg. Blir stas med to tette gutter, da!

[Anonym bruker]

Jeg føler på det samme som deg.. Har gutt nr 2 i magen, dette blir nok siste barnet for vår del og jeg hadde et ønske om jente. Jeg tør ikke prate med noen om dette, verken mannen, venninner, jordmor eller lege..føler sånn skam over å ha disse følelsene, men det er dessverre ikke noe jeg kan styre og skulle ønske jeg ikke hadde de såklart. Allikavel føler jeg en sorg over å aldri få en datter, det er så mye jeg kommer til å savne.. Ikke spesielt dette "dill-dall-ordne-håret-greiene", mer på det dype nivået med å aldri få oppleve et mor/datter forhold som har vært veldig spesielt for meg og min mor. Det dype båndet vi har hatt. Jeg skal forgude sønnene mine over alt i livet, men savnet etter datteren jeg aldri fikk vil nok alltid være der tror jeg.. Gleder meg uansett enormt mye til gutt nr.2 kommer til verden og han vil såklart også være den skjønneste og beste i verden som storebror er Tror vi bare skal tillate oss å ha disse følelsene så blir de lettere å takle.

 

Anonymous poster hash: 5978b...3f8

[Anonym bruker]

Å, dere må tillate dere selv å kjenne på det. Det er lov å ønske seg et bestemt kjønn! Jeg gråt mine modige tårer da nr 2 viste seg også å være gutt siden vi hadde gutt fra før. Jeg gråt, snakket med mannen min om det, og skammet meg... han var god og forståelsesfull med meg. Det å være skuffet betyr jo ikke at man elsker skatten i magen mindre. I dag er gutten 5 år gammel, og jeg forguder han! Akkurat som jeg gjør med storebror. Jeg er gravid på nytt etter å ha mistet et guttefoster, og kan inrømme her at jeg var lettet over at det var en gutt vi mistet... hvor forferdelig er ikke det???!! Samtidig så er det sånn det er for meg. Hvis jeg later som (overfor meg selv) at jeg ikke føler det sånn blir det jo bare fornekting og undertrykte følelser ut av det. Og selvfølgelig ville jeg såååå gjerne hatt den lille gutten vi mistet. Verden er ikke sort/hvit, den er full av glidende overganger og motstridende følelser. Jeg kommer til å bli skuffet igjen om den som bor i magen min også er gutt, men jeg kommer så klart over det - og jeg kommer til å forgude han like mye som jeg gjør med de herlige storebrødrene hans. 

Anonymous poster hash: 5adef...9b1

[Anonym bruker]

Heihi;) vi venter også nr tre etter fire år.. Har to brødre og hadde følelse på ei lita gulljente denne gangen, var på ul tidligere denne måned og der var det en gutt.. Alle de rundt mg visste at jg trodde det var jente.. Jeg blei jo litt skuffa jg å.. Men mest av alt hadde jg også dårlig samvittighet. Og syntes så synd på den vakre skapningen fordi jg ønsket mg en jente... Men det viktigste er at han er frisk, og vil elske hn like høyt, han er babyen min og brødrene gleder seg enormt.. Så du er ik den eneste som tenker slikt,, ik hadde dårlig samvittighet:)

 

Anonymous poster hash: 5a85e...1ee