Tøft valg!! :'-(

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i over ett år, vi har det veldig godt og er på boligjakt. For en uke siden fant vi ut at vi er gravide og er nå 6 uker på vei! Det er andre gangen jeg er gravid, men forrige svangerskap endte i sa i uke 5. Har ingen barn i fra før. Men nå er det slik at han ikke ønsker dette barnet, for han vil ha ting litt mer på stell først med bolig. Det var samme bekymringen sist jeg ble gravid også, men han ble lei seg når vi mistet.

 

Den siste uka har vi pratet mye og dessverre kranglet endel, for vi klarer ikke bli enig. Han ønsker at jeg skal ta abort, men jeg føler at en abort blir altfor tungt å gå igjennom. Idag har jeg bare følt meg deprimert, for jeg føler jeg må tvinge meg selv til å ta en abort for hans sskyld. Jeg vil ikke tvinge han til å bli far om han ikke føler seg klar for det, men alt føles så umulig :'-( Noen som har opplevd lignende? Og hva falt valget på? Jeg er livredd for at han forlater meg om jeg beholder det.

 

Anonymous poster hash: 1fba8...145

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt klart beholdt, synes det er egoistisk å ville ta abort pga en bolig.

Anonymous poster hash: 6d32b...edd

[Anonym bruker]

Behold! Vi var i samme situasjon - syntes graviditeten kom litt for raskt. Mistet også, og nå er mannen mer en klar for barn. (Utålmodig faktisk). Vi har fremdeles ikke fått det til igjen- og man har jo ingen garantier for hva som skjer i fremtiden. Mannen din har sikkert bare litt panikk - aldri hørt om noen som har angret på å få barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 61750...1b5

[Anonym bruker]

Behold! Vi var i samme situasjon - syntes graviditeten kom litt for raskt. Mistet også, og nå er mannen mer en klar for barn. (Utålmodig faktisk). Vi har fremdeles ikke fått det til igjen- og man har jo ingen garantier for hva som skjer i fremtiden. Mannen din har sikkert bare litt panikk - aldri hørt om noen som har angret på å få barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 61750...1b5

Akkurat det jeg sa til samboeren min, at det må Være svært få som angrer når de får barnet i armene. Men jeg må si at jeg er livredd for at svangerskapet ikke blir en glede, om han fortsetter å stå på det at han ikke er klar.

 

Og at dette i tillegg oppstår i jula. Har sittet gråtkvalt i hele dag, det blir en tøff tid uansett hva jeg velger :'-(

 

Jeg prøvde å få han til å forstå hvor tøft jeg syns det er, og da satte jeg opp et "bilde" for han. Der hvor jeg sitter på et rom på gynekologisk klinikk med kjæresten ved min side, gråter som et lite barn og holder hånden foran meg med de første tablettene man skal ta og jeg klarer ikke putte de i munnen. Men så tar kjæresten min å dytter hånda mi mot munnen og tvinger tablettene i meg.

Det er et brutalt bilde, men det er den følelsen jeg sitter med.

 

Jeg føler at dette kunne gått kjempe fint. Vi er to voksne og ansvarlige mennesker som er veldig glad i hverandre, og vi ville klart å gjort alt for at det barnet ville fått det bra. Kjæresten min sa igår at han vet at jeg en dag blir verdens beste mamma, og han ønsker at jeg skal bli mor til hans barn. Men ikke akkurat nå. :'-(

 

Anonymous poster hash: 8df1a...1b1

[Anonym bruker]

Da har du nok fått et ganske reelt bilde slik du beskriver følelsene dine. Og det ser ikke ut til at du er istand å realisere dette, jeg håper inderlig at han kommer til fornuft om han sier han er glad i deg osv. DU HAR INGEN GARANTI Å BLI GRAVID ETTERPÅ IGJEN! Egoist av en mann! Har du bestemt deg hva du vil gjøre?

 

 

 

Anonymous poster hash: d470d...b95

[Anonym bruker]

 

Da har du nok fått et ganske reelt bilde slik du beskriver følelsene dine. Og det ser ikke ut til at du er istand å realisere dette, jeg håper inderlig at han kommer til fornuft om han sier han er glad i deg osv. DU HAR INGEN GARANTI Å BLI GRAVID ETTERPÅ IGJEN! Egoist av en mann! Har du bestemt deg hva du vil gjøre?

 

 

Jeg velger å beholde, noe samboeren min tok ganske tungt. Men han sa at nå må jeg la han takle det på sin måte, så får vi bare se med tiden og håpe det føles lettere. Jeg har hverdag ikke sjangs til å ta abort :-(

 

Anonymous poster hash: d470d...b95

 

 

Anonymous poster hash: 8df1a...1b1

[Anonym bruker]

 

 

Da har du nok fått et ganske reelt bilde slik du beskriver følelsene dine. Og det ser ikke ut til at du er istand å realisere dette, jeg håper inderlig at han kommer til fornuft om han sier han er glad i deg osv. DU HAR INGEN GARANTI Å BLI GRAVID ETTERPÅ IGJEN! Egoist av en mann! Har du bestemt deg hva du vil gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: d470d...b95

 

Anonymous poster hash: 8df1a...1b1

Jeg velger å beholde, noe samboeren min tok ganske tungt. Men han sa at nå må jeg la han takle det på sin måte, så får vi bare se med tiden og håpe det føles lettere. Jeg har rett og slett ikke sjangs til å ta abort :-(

 

Anonymous poster hash: 8df1a...1b1

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå bra. Bolig er bolig Samboeren din kommer til å glede seg før barnet kommer, og det kommer til å gå helt fint Uansett så er det alltid noen faktorer som kan bremse babyprøving, feks økonomi, alder på barn, bolig, jobb osv. 

Anonymous poster hash: ef507...864