jeg angrer så på at vi flyttet

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kunne skrevet dette innlegget. Flyttet fra byen for 1,5 år siden etter å ha bodd der i 7 år. Nå bor vi riktignok kun 15 min utenfor sentrum men landlig til. Vanskelig å bli kjent med folk her og jeg rømmer stort sett inn til byen ved første anledning.

Må innrømme at så fort barnet er ferdig med ungdomsskolen så nærer det tilbake til byen. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

En plass i Rogaland?Anonymous poster hash: 8620c...02f

Nei Oslo.Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

hvor har du flyttet til? Vi vurderte Oppegård da vi solgte leilighet i byen men fikk skrekk og da ble det rekkehus på Østensjø istedet Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Lørenskog. Så tar jo bare 15 min med bil inn til byen. Men er noe helt annet å bo her enn der vi bodde. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Men Lørenskog er ikke akkurat "bygda" da... Det kan regnes som drabantby til Oslo, og bor du nedi sentrum så skjønner jeg at du mistrives, er jo bare blokker, kjøpesentre og trafikk der. Hadde du flytta til Fjellhamar eller enda lengre ut så hadde det kanskje vært annerledes.

Men alle steder har sine gode og dårlige sider, og folk kan mistrives et sted andre trives.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Vi har flytter fra Oslo til Skedsmo - og for å være dønn ærlig er dette stedet fullt av en gjeng harrytasser!! :/Anonymous poster hash: 99a8b...71d

uff! Er allergisk overfor harrytasser!!Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Jeg også viser det seg..

Pluss at jeg får litt angst for at mine barn skal bli sånn.. Anonymous poster hash: 99a8b...71d

Men hvorfor valgte dere Strømmen? Strømmen er jo kjent for å være harry selv for oss på "bøgda" Ikke er husene der spesielt billige heller, hvorfor flyttet dere ikke lenger ut?Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Fordi vi fant drømmehuset + at vi tenkte at det jo må finnes normale folk innimellom harrytassene.. Anonymous poster hash: 99a8b...71d

gjør der det da? Eller er det mest harrytasser?

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Har ikke akkurat sett mange av dem nei.. De er vanskelig å få øye på innimellom Grorud-palmene, crocs og 20 pk prince😜😜

 

 

Anonymous poster hash: 99a8b...71d

[Anonym bruker]

 

Jeg tror dette med å bli kjent med folk varierer veldig fra sted til sted! Vi bodde først 4 år midt i Oslo sentrum, ble ikke kjent med noen nye og sa knapt hei/ hadet til naboer i blokka. Nå etter 2 år på "landsbygda" 25 minutter fra byen, har vi fått et kjempestort nettverk og maange nye gode venner. Dette fordi mange her oppe er i samme situasjon; mange utflyttere fra byen, som alle er ute etter å bli kjent med folk rundt seg og få nye venner. Genialt altså, vi stortrives virkelig, og har heller ikke sett snurten av det mye omtalte bygdedyret Anonymous poster hash: 11d9b...a70

hvor har dere flyttet hen?

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

 

 

Langhus i Ski kommune

 

 

Anonymous poster hash: 11d9b...a70

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kunne skrevet dette innlegget. Flyttet fra byen for 1,5 år siden etter å ha bodd der i 7 år. Nå bor vi riktignok kun 15 min utenfor sentrum men landlig til. Vanskelig å bli kjent med folk her og jeg rømmer stort sett inn til byen ved første anledning.

Må innrømme at så fort barnet er ferdig med ungdomsskolen så nærer det tilbake til byen. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

En plass i Rogaland?Anonymous poster hash: 8620c...02f

Nei Oslo.Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

hvor har du flyttet til? Vi vurderte Oppegård da vi solgte leilighet i byen men fikk skrekk og da ble det rekkehus på Østensjø istedet Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Lørenskog. Så tar jo bare 15 min med bil inn til byen. Men er noe helt annet å bo her enn der vi bodde. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Men Lørenskog er ikke akkurat "bygda" da... Det kan regnes som drabantby til Oslo, og bor du nedi sentrum så skjønner jeg at du mistrives, er jo bare blokker, kjøpesentre og trafikk der. Hadde du flytta til Fjellhamar eller enda lengre ut så hadde det kanskje vært annerledes.

Men alle steder har sine gode og dårlige sider, og folk kan mistrives et sted andre trives.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Vi har flytter fra Oslo til Skedsmo - og for å være dønn ærlig er dette stedet fullt av en gjeng harrytasser!! :/Anonymous poster hash: 99a8b...71d

uff! Er allergisk overfor harrytasser!!Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Jeg også viser det seg..

Pluss at jeg får litt angst for at mine barn skal bli sånn.. Anonymous poster hash: 99a8b...71d

Men hvorfor valgte dere Strømmen? Strømmen er jo kjent for å være harry selv for oss på "bøgda" Ikke er husene der spesielt billige heller, hvorfor flyttet dere ikke lenger ut?Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Fordi vi fant drømmehuset + at vi tenkte at det jo må finnes normale folk innimellom harrytassene.. Anonymous poster hash: 99a8b...71d

gjør der det da? Eller er det mest harrytasser? Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Har ikke akkurat sett mange av dem nei.. De er vanskelig å få øye på innimellom Grorud-palmene, crocs og 20 pk princeAnonymous poster hash: 99a8b...71d

såpass ja haha

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kunne skrevet dette innlegget. Flyttet fra byen for 1,5 år siden etter å ha bodd der i 7 år. Nå bor vi riktignok kun 15 min utenfor sentrum men landlig til. Vanskelig å bli kjent med folk her og jeg rømmer stort sett inn til byen ved første anledning.

Må innrømme at så fort barnet er ferdig med ungdomsskolen så nærer det tilbake til byen. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

En plass i Rogaland?Anonymous poster hash: 8620c...02f

Nei Oslo.Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

hvor har du flyttet til? Vi vurderte Oppegård da vi solgte leilighet i byen men fikk skrekk og da ble det rekkehus på Østensjø istedet Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Lørenskog. Så tar jo bare 15 min med bil inn til byen. Men er noe helt annet å bo her enn der vi bodde. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Men Lørenskog er ikke akkurat "bygda" da... Det kan regnes som drabantby til Oslo, og bor du nedi sentrum så skjønner jeg at du mistrives, er jo bare blokker, kjøpesentre og trafikk der. Hadde du flytta til Fjellhamar eller enda lengre ut så hadde det kanskje vært annerledes.

Men alle steder har sine gode og dårlige sider, og folk kan mistrives et sted andre trives.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Bor på Fjellhamar gitt.

Er vel bare det at jeg er et bydyr ☺Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Misunner deg - har vokst opp på Fjellhamar, elsker det stedet. Men er for dyrt dessverre.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Er dyrt ja. Men vi fikk bedre plass her enn på Majorstua så da ble det sånn. Men bor ikke i en stor villa som en del andre her gjør da. Blakket oss helt på halvparten av en tomannsbolig. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Fjellhamar er dit våre venner fra Oslo skal flytte til.. Blir spennende å se om de kommer å trives da:)

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Ja det håper jeg de kommer til å gjøre fin plass for barn å vokse opp da. Har man barn blir man vel lettere kjent med folk. Utfordringen til meg og samboer er at barnet går i 4.klasse og foreldrene der er en del år eldre enn oss (vi er 28 og 29). Så vi har ikke funnet noen ennå. Men har da noen venner fra før i Oslo vi treffer innimellom.

 

Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

[Anonym bruker]

 

Vi flyttet ut fra byen for 3 år siden, og jeg er delt. Jeg elsker huset! Men liker ikke stedet. Folk er utrolig lite utadvendte, jeg har fortsatt ikke venner her(!!!) til tross for gjentatte forsøk. Nå har jeg gitt opp og føler meg utrolig ensom. Eneste som holder oss her er barna og bhg, de trives fantastisk godt.

Men der også merker jeg bygdedyret. Mange som har barn der har vokst opp sammen og inviterer kun venners barn hjem, og ikke barnas venner. Vi inviterer mye og prøver, men er demotiverende å få nei hele tiden og aldri noe tilbake.Anonymous poster hash: bf301...deb

jeg er selv vokst opp med bygdedyret og det var en stor grunn til at jeg ikke ville flytte ut av byen.. Selvom jeg virkelig savner mere plass. Et svært kjøkken og stor stue med spiseplass.. Suk! Skulle vinne i Lotto altså

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Veldig godt med større plass, men kjipt å ikke ha noen å " dele" det med i form av venner. Fra å ha besøk støtt og stadig til aldri er kjipt. Har vært i 2 barselgrupper (!) uten å få kontakt med noen. De var mye på tur/ besøk hos hverandre, ble aldri invitert. De kjente hverandre fra før. Der savner jeg byen. Barselgruppen der traff hverandre minst en gang i uken, og vi inviterte med andre kjente med barn etc så vi fikk stort nettverk. Har kontakt enda.

 

Anonymous poster hash: bf301...deb

[Anonym bruker]

 

 

Vi flyttet ut fra byen for 3 år siden, og jeg er delt. Jeg elsker huset! Men liker ikke stedet. Folk er utrolig lite utadvendte, jeg har fortsatt ikke venner her(!!!) til tross for gjentatte forsøk. Nå har jeg gitt opp og føler meg utrolig ensom. Eneste som holder oss her er barna og bhg, de trives fantastisk godt.

Men der også merker jeg bygdedyret. Mange som har barn der har vokst opp sammen og inviterer kun venners barn hjem, og ikke barnas venner. Vi inviterer mye og prøver, men er demotiverende å få nei hele tiden og aldri noe tilbake.Anonymous poster hash: bf301...deb

jeg er selv vokst opp med bygdedyret og det var en stor grunn til at jeg ikke ville flytte ut av byen.. Selvom jeg virkelig savner mere plass. Et svært kjøkken og stor stue med spiseplass.. Suk! Skulle vinne i Lotto altså Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Veldig godt med større plass, men kjipt å ikke ha noen å " dele" det med i form av venner. Fra å ha besøk støtt og stadig til aldri er kjipt. Har vært i 2 barselgrupper (!) uten å få kontakt med noen. De var mye på tur/ besøk hos hverandre, ble aldri invitert. De kjente hverandre fra før. Der savner jeg byen. Barselgruppen der traff hverandre minst en gang i uken, og vi inviterte med andre kjente med barn etc så vi fikk stort nettverk. Har kontakt enda. Anonymous poster hash: bf301...deb

hvor langt fra Oslo har du flyttet, er det så langt at dine gamle venner ikke kan komme innom? Vi vil så gjerne kunne invitere alle vennene våre, men har ikke plass! :/ de i barselsgruppen din virker ikke særlig hyggelige, trist at de ikke kan ta inn nye folk. Bor det ikke andre i nærområdet som også er innflyttere? De pleier å være litt mere åpne

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kunne skrevet dette innlegget. Flyttet fra byen for 1,5 år siden etter å ha bodd der i 7 år. Nå bor vi riktignok kun 15 min utenfor sentrum men landlig til. Vanskelig å bli kjent med folk her og jeg rømmer stort sett inn til byen ved første anledning.

Må innrømme at så fort barnet er ferdig med ungdomsskolen så nærer det tilbake til byen. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

En plass i Rogaland?Anonymous poster hash: 8620c...02f

Nei Oslo.Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

hvor har du flyttet til? Vi vurderte Oppegård da vi solgte leilighet i byen men fikk skrekk og da ble det rekkehus på Østensjø istedet Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Lørenskog. Så tar jo bare 15 min med bil inn til byen. Men er noe helt annet å bo her enn der vi bodde. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Men Lørenskog er ikke akkurat "bygda" da... Det kan regnes som drabantby til Oslo, og bor du nedi sentrum så skjønner jeg at du mistrives, er jo bare blokker, kjøpesentre og trafikk der. Hadde du flytta til Fjellhamar eller enda lengre ut så hadde det kanskje vært annerledes.

Men alle steder har sine gode og dårlige sider, og folk kan mistrives et sted andre trives.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Bor på Fjellhamar gitt.

Er vel bare det at jeg er et bydyr ☺Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Misunner deg - har vokst opp på Fjellhamar, elsker det stedet. Men er for dyrt dessverre.Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Er dyrt ja. Men vi fikk bedre plass her enn på Majorstua så da ble det sånn. Men bor ikke i en stor villa som en del andre her gjør da. Blakket oss helt på halvparten av en tomannsbolig. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

Fjellhamar er dit våre venner fra Oslo skal flytte til.. Blir spennende å se om de kommer å trives da:)Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Ja det håper jeg de kommer til å gjøre fin plass for barn å vokse opp da. Har man barn blir man vel lettere kjent med folk. Utfordringen til meg og samboer er at barnet går i 4.klasse og foreldrene der er en del år eldre enn oss (vi er 28 og 29). Så vi har ikke funnet noen ennå. Men har da noen venner fra før i Oslo vi treffer innimellom. Anonymous poster hash: 6d0d2...a65

dere har kanskje vært uheldige å ende opp i et nabolag der de fleste er nesten en generasjon eldre enn dere selv for da forstår jeg det kan være litt vanskelig. Ellers er det jo nesten så dere fortsatt bor i Oslo. Vi som bor i Østensjø har også 15 min til byen

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi flyttet ut fra byen for 3 år siden, og jeg er delt. Jeg elsker huset! Men liker ikke stedet. Folk er utrolig lite utadvendte, jeg har fortsatt ikke venner her(!!!) til tross for gjentatte forsøk. Nå har jeg gitt opp og føler meg utrolig ensom. Eneste som holder oss her er barna og bhg, de trives fantastisk godt.

Men der også merker jeg bygdedyret. Mange som har barn der har vokst opp sammen og inviterer kun venners barn hjem, og ikke barnas venner. Vi inviterer mye og prøver, men er demotiverende å få nei hele tiden og aldri noe tilbake.Anonymous poster hash: bf301...deb

jeg er selv vokst opp med bygdedyret og det var en stor grunn til at jeg ikke ville flytte ut av byen.. Selvom jeg virkelig savner mere plass. Et svært kjøkken og stor stue med spiseplass.. Suk! Skulle vinne i Lotto altså Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Veldig godt med større plass, men kjipt å ikke ha noen å " dele" det med i form av venner. Fra å ha besøk støtt og stadig til aldri er kjipt. Har vært i 2 barselgrupper (!) uten å få kontakt med noen. De var mye på tur/ besøk hos hverandre, ble aldri invitert. De kjente hverandre fra før. Der savner jeg byen. Barselgruppen der traff hverandre minst en gang i uken, og vi inviterte med andre kjente med barn etc så vi fikk stort nettverk. Har kontakt enda. Anonymous poster hash: bf301...deb

hvor langt fra Oslo har du flyttet, er det så langt at dine gamle venner ikke kan komme innom? Vi vil så gjerne kunne invitere alle vennene våre, men har ikke plass! :/ de i barselsgruppen din virker ikke særlig hyggelige, trist at de ikke kan ta inn nye folk. Bor det ikke andre i nærområdet som også er innflyttere? De pleier å være litt mere åpne

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Er ikke Oslo men Bergen. Er en halvtime unna gamle venner, og de kommer/ vi reiser nå og da men blir heller lite da alle jobber mye, gjerne turnus og om hverandre :/ de som er her er stort sett folk som er vokst opp her. De bygger seg hus nær foreldre.

 

Anonymous poster hash: bf301...deb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vi flyttet ut fra byen for 3 år siden, og jeg er delt. Jeg elsker huset! Men liker ikke stedet. Folk er utrolig lite utadvendte, jeg har fortsatt ikke venner her(!!!) til tross for gjentatte forsøk. Nå har jeg gitt opp og føler meg utrolig ensom. Eneste som holder oss her er barna og bhg, de trives fantastisk godt.

Men der også merker jeg bygdedyret. Mange som har barn der har vokst opp sammen og inviterer kun venners barn hjem, og ikke barnas venner. Vi inviterer mye og prøver, men er demotiverende å få nei hele tiden og aldri noe tilbake.Anonymous poster hash: bf301...deb

jeg er selv vokst opp med bygdedyret og det var en stor grunn til at jeg ikke ville flytte ut av byen.. Selvom jeg virkelig savner mere plass. Et svært kjøkken og stor stue med spiseplass.. Suk! Skulle vinne i Lotto altså Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Veldig godt med større plass, men kjipt å ikke ha noen å " dele" det med i form av venner. Fra å ha besøk støtt og stadig til aldri er kjipt. Har vært i 2 barselgrupper (!) uten å få kontakt med noen. De var mye på tur/ besøk hos hverandre, ble aldri invitert. De kjente hverandre fra før. Der savner jeg byen. Barselgruppen der traff hverandre minst en gang i uken, og vi inviterte med andre kjente med barn etc så vi fikk stort nettverk. Har kontakt enda. Anonymous poster hash: bf301...deb

hvor langt fra Oslo har du flyttet, er det så langt at dine gamle venner ikke kan komme innom? Vi vil så gjerne kunne invitere alle vennene våre, men har ikke plass! :/ de i barselsgruppen din virker ikke særlig hyggelige, trist at de ikke kan ta inn nye folk. Bor det ikke andre i nærområdet som også er innflyttere? De pleier å være litt mere åpneAnonymous poster hash: 2f92a...a7d

Er ikke Oslo men Bergen. Er en halvtime unna gamle venner, og de kommer/ vi reiser nå og da men blir heller lite da alle jobber mye, gjerne turnus og om hverandre :/ de som er her er stort sett folk som er vokst opp her. De bygger seg hus nær foreldre. Anonymous poster hash: bf301...deb

man er et lite menneske når man bare kan omgås de man er vokst opp med og ikke kan ta en innflytter inn i varmen..

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

[Anonym bruker]

Så rart, jeg har helt motsatt erfaring.

I byen var det vanskelig å bli kjent med nye, men da vi flyttet 20 min østover fikk vi mange nye venner. Mye som skjer i lokalmiljøet, og hvis jeg går på butikken eller tar toget så møter jeg alltid kjentfolk. Det gjorde jeg nesten aldri i Oslo Anonymous poster hash: 83b6d...c62

Akkurat derfor ville jeg ikke trivdes på et lite sted. Jeg liker faktisk anonymiteten man har i en by, at folk ikke er så opptatt av hva andre gjør og at man kan bestemme akkurat hvor sosial man skal være. Og en stor by er aldri så stor at jeg ikke har bumpet på min første kjæreste på gaten i Singapore eller at jeg støtt og stadig traff folk jeg kjente når vi bodde i Paris.

 

Har bodd i hhv Knarvik og Askøy i korte perioder samt i Nordnorge ett år, og vil aldri flytte utenfor en større sentrumeskjerne igjen. Selv om det betyr at vi må bruke mye lenger på en liten leilighet for å sikre god skolekrets i sentrum. Jeg ser at vi nok er velig motstrøms ift andre småbarnsforeldre, men jeg mener faktisk at det er viktig for at det fortsetter å bo familier i byen, og ikke bare studenter og barnløse. Og det er faktisk grådig kjekt å bo i byen med barn, vi storkoste oss på Nygårdshøyden når vi bodde i Bergen.

 

Anonymous poster hash: a5525...0bb

[Anonym bruker]

Hei alle sammen,

 

Veldig hyggelig å høre alles erfaringer.. vi hadde en laaang prat om dette i går, jeg og samboeren min.. og vi ble vel egentlig enige om at vi ikke kan bli boende! Vi trives ikke i det hele tatt.. det føles rett og slett ikke riktig!

 

Hva vi gjør, og hvor vi skal vet vi ikke.. men vi skal finne ut av det

 

HI

Anonymous poster hash: 99a8b...71d

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg enda mer skrekk for å kanskje måtte flytte en gang.. Mannen i huset ønsker å flytte nærmere sønnen han har fra før. Det forstår jeg jo veldig godt, og jeg får dårlig samvitighet av at det er jeg som holder tilbake. Plassen er nemlig en bitteliten plass, 1,5 t fra byen. Den er stygg og folka er VELDIG harry. I tillegg er dialekten stygg (kanskje litt smålig av meg, men jeg vil ikke at ungene våre skal få dialekten ) Det er liksom ingenting der utenom en Sparbutikk.. Det er mange sosialboliger rett ved barneskolen, som medfører en del konsekvenser som at det er en del i klassen som ikke kan språket eller kulturen (går utover de andre i klassen). Skolen er generelt i dårlig fatning og vi er ikke fornøyd med opplegget generelt der.

 

Det hjelper heller ikke at ekskona hans bor der (selvsagt, siden sønnen bor der), men da tenker da at det blir vanskelig for meg å få et nettverk, når hun som er på samme alder og oppvokst der, allerede er i nettverket. Hun hater meg mildt sagt etter jeg fikk felles barn med henne eks.. Jeg tror ikke det hadde blitt et godt liv for oss. Jeg tenker ofte at jeg skal la mannen flytte og så blir vi igjen. For det er så tungt å hele tiden ha dårlig samvittighet for at det er jeg som fører til større avstand til sønnen han har fra tidligere.. Men jeg tror rett og slett ikke vi overlever som et par hvis vi flytter til gokk. Plassen er liksom en motsetning av hva vi bestemte oss for var viktig da vi kjøpte der vi bor nå - trygt miljø for barna, trygg skolevei, helt ny skole på beste område, kort avstand til alt, alt av fritidstilbud rett i nærheten, gode barnehager.

Anonymous poster hash: 6fe95...655

[Anonym bruker]

Uff, jeg gidder ikke flytte igjen før snuppa skal begynne på skole så dette må vi finne ut an nå!

 

Hvordan skal jeg få mannen til å skjønne at jeg kommer aldri til å trives "på bygda" og at det er best i byen??

 

Anonymous poster hash: 358e7...022

[Anonym bruker]

 

Nå fikk jeg enda mer skrekk for å kanskje måtte flytte en gang.. Mannen i huset ønsker å flytte nærmere sønnen han har fra før. Det forstår jeg jo veldig godt, og jeg får dårlig samvitighet av at det er jeg som holder tilbake. Plassen er nemlig en bitteliten plass, 1,5 t fra byen. Den er stygg og folka er VELDIG harry. I tillegg er dialekten stygg (kanskje litt smålig av meg, men jeg vil ikke at ungene våre skal få dialekten ) Det er liksom ingenting der utenom en Sparbutikk.. Det er mange sosialboliger rett ved barneskolen, som medfører en del konsekvenser som at det er en del i klassen som ikke kan språket eller kulturen (går utover de andre i klassen). Skolen er generelt i dårlig fatning og vi er ikke fornøyd med opplegget generelt der.

 

Det hjelper heller ikke at ekskona hans bor der (selvsagt, siden sønnen bor der), men da tenker da at det blir vanskelig for meg å få et nettverk, når hun som er på samme alder og oppvokst der, allerede er i nettverket. Hun hater meg mildt sagt etter jeg fikk felles barn med henne eks.. Jeg tror ikke det hadde blitt et godt liv for oss. Jeg tenker ofte at jeg skal la mannen flytte og så blir vi igjen. For det er så tungt å hele tiden ha dårlig samvittighet for at det er jeg som fører til større avstand til sønnen han har fra tidligere.. Men jeg tror rett og slett ikke vi overlever som et par hvis vi flytter til gokk. Plassen er liksom en motsetning av hva vi bestemte oss for var viktig da vi kjøpte der vi bor nå - trygt miljø for barna, trygg skolevei, helt ny skole på beste område, kort avstand til alt, alt av fritidstilbud rett i nærheten, gode barnehager.

 

Anonymous poster hash: 6fe95...655

 

Du må ikke finne på å flytte dit ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: ae739...369

[Anonym bruker]

 

 

Nå fikk jeg enda mer skrekk for å kanskje måtte flytte en gang.. Mannen i huset ønsker å flytte nærmere sønnen han har fra før. Det forstår jeg jo veldig godt, og jeg får dårlig samvitighet av at det er jeg som holder tilbake. Plassen er nemlig en bitteliten plass, 1,5 t fra byen. Den er stygg og folka er VELDIG harry. I tillegg er dialekten stygg (kanskje litt smålig av meg, men jeg vil ikke at ungene våre skal få dialekten ) Det er liksom ingenting der utenom en Sparbutikk.. Det er mange sosialboliger rett ved barneskolen, som medfører en del konsekvenser som at det er en del i klassen som ikke kan språket eller kulturen (går utover de andre i klassen). Skolen er generelt i dårlig fatning og vi er ikke fornøyd med opplegget generelt der.

 

Det hjelper heller ikke at ekskona hans bor der (selvsagt, siden sønnen bor der), men da tenker da at det blir vanskelig for meg å få et nettverk, når hun som er på samme alder og oppvokst der, allerede er i nettverket. Hun hater meg mildt sagt etter jeg fikk felles barn med henne eks.. Jeg tror ikke det hadde blitt et godt liv for oss. Jeg tenker ofte at jeg skal la mannen flytte og så blir vi igjen. For det er så tungt å hele tiden ha dårlig samvittighet for at det er jeg som fører til større avstand til sønnen han har fra tidligere.. Men jeg tror rett og slett ikke vi overlever som et par hvis vi flytter til gokk. Plassen er liksom en motsetning av hva vi bestemte oss for var viktig da vi kjøpte der vi bor nå - trygt miljø for barna, trygg skolevei, helt ny skole på beste område, kort avstand til alt, alt av fritidstilbud rett i nærheten, gode barnehager.

 

Anonymous poster hash: 6fe95...655

 

Du må ikke finne på å flytte dit ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: ae739...369

 

Nei, det er nok ikke verdens beste ide. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kvitt den dårlige samvittigheten ovenfor hans sønn.. Jeg kan liksom ikke be han velge mellom barna-det hadde ikke vært snilt!! På en annen side, var jeg veldig sterk og klar på at jeg ALDRI kom til å flytte dit hvis vi ble et par. Jeg er bare så lei av at han spiller på samvittigheten min. Sier ting som "hvis jeg hadde bodd der så hadde vi hatt 50/50 samvær", "det er så vanskelig å følge han opp" osv osv..

 

Anonymous poster hash: 6fe95...655

[Anonym bruker]

 

 

 

Nå fikk jeg enda mer skrekk for å kanskje måtte flytte en gang.. Mannen i huset ønsker å flytte nærmere sønnen han har fra før. Det forstår jeg jo veldig godt, og jeg får dårlig samvitighet av at det er jeg som holder tilbake. Plassen er nemlig en bitteliten plass, 1,5 t fra byen. Den er stygg og folka er VELDIG harry. I tillegg er dialekten stygg (kanskje litt smålig av meg, men jeg vil ikke at ungene våre skal få dialekten ) Det er liksom ingenting der utenom en Sparbutikk.. Det er mange sosialboliger rett ved barneskolen, som medfører en del konsekvenser som at det er en del i klassen som ikke kan språket eller kulturen (går utover de andre i klassen). Skolen er generelt i dårlig fatning og vi er ikke fornøyd med opplegget generelt der.

 

Det hjelper heller ikke at ekskona hans bor der (selvsagt, siden sønnen bor der), men da tenker da at det blir vanskelig for meg å få et nettverk, når hun som er på samme alder og oppvokst der, allerede er i nettverket. Hun hater meg mildt sagt etter jeg fikk felles barn med henne eks.. Jeg tror ikke det hadde blitt et godt liv for oss. Jeg tenker ofte at jeg skal la mannen flytte og så blir vi igjen. For det er så tungt å hele tiden ha dårlig samvittighet for at det er jeg som fører til større avstand til sønnen han har fra tidligere.. Men jeg tror rett og slett ikke vi overlever som et par hvis vi flytter til gokk. Plassen er liksom en motsetning av hva vi bestemte oss for var viktig da vi kjøpte der vi bor nå - trygt miljø for barna, trygg skolevei, helt ny skole på beste område, kort avstand til alt, alt av fritidstilbud rett i nærheten, gode barnehager.

 

Anonymous poster hash: 6fe95...655

 

Du må ikke finne på å flytte dit ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: ae739...369

 

Nei, det er nok ikke verdens beste ide. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kvitt den dårlige samvittigheten ovenfor hans sønn.. Jeg kan liksom ikke be han velge mellom barna-det hadde ikke vært snilt!! På en annen side, var jeg veldig sterk og klar på at jeg ALDRI kom til å flytte dit hvis vi ble et par. Jeg er bare så lei av at han spiller på samvittigheten min. Sier ting som "hvis jeg hadde bodd der så hadde vi hatt 50/50 samvær", "det er så vanskelig å følge han opp" osv osv..

 

Anonymous poster hash: 6fe95...655

 

Nei det er kanskje noe du bare må leve med, uansett er det dårlig gjort av ham å "spille" på dette.

 

Anonymous poster hash: ae739...369

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra liten leilighet i Oslo til romslig enebolig i Bærum og stortrives! Deilig med god plass, hyggelige naboer og landlige omgivelser. Jeg flytter gjerne til byen igjen, men ikke før ungene har flyttet ut. Anbefales!

Anonymous poster hash: 6a751...12f

[Anonym bruker]

Jeg hadde og angst for å flytte fra Majorstuaområdet.

Vi fikk etter hvert fire barn og valgte Stabekk.

Her kom naboene med blomster første dagen og helgen etter var det fest for oss nye.

 

Første gang vi inviterte, var det på Grandiosa blant flytteeskene og vi har ledd veldig mye av det senere.

 

Elsker stedet inderlig! Nydelige butikker, caféer og restauranter. Få, men gode.

Gode skoler, sykkeltur til sjöen og 30 minutter på sykkel til byen.

 

Mange akademikere, snobbene i veldig mindretall heldigvis.

Alltid fullt på dugnader og foreldremöter! Det irriterte meg i byen at det ikke var.

 

Anonymous poster hash: 7ead7...276

[Anonym bruker]

Jeg hadde og angst for å flytte fra Majorstuaområdet.

Vi fikk etter hvert fire barn og valgte Stabekk.

Her kom naboene med blomster første dagen og helgen etter var det fest for oss nye.

 

Første gang vi inviterte, var det på Grandiosa blant flytteeskene og vi har ledd veldig mye av det senere.

 

Elsker stedet inderlig! Nydelige butikker, caféer og restauranter. Få, men gode.

Gode skoler, sykkeltur til sjöen og 30 minutter på sykkel til byen.

 

Mange akademikere, snobbene i veldig mindretall heldigvis.

Alltid fullt på dugnader og foreldremöter! Det irriterte meg i byen at det ikke var.

 

Anonymous poster hash: 7ead7...276

 

 

sier ikke at alle steder utenfor oslo er kjipt altså.. men vi har uten tvil valgt feil sted!

 

det du sier om dugnad.. i barnehagen i byen kom 85% av foreldrene på dugnad! I barnehagen her kom det 20 stykker på dugnad.. det er 190 barn i barnehagen!!

 

 

 

Anonymous poster hash: 99a8b...71d

[Anonym bruker]

Hei alle sammen, Veldig hyggelig å høre alles erfaringer.. vi hadde en laaang prat om dette i går, jeg og samboeren min.. og vi ble vel egentlig enige om at vi ikke kan bli boende! Vi trives ikke i det hele tatt.. det føles rett og slett ikke riktig! Hva vi gjør, og hvor vi skal vet vi ikke.. men vi skal finne ut av det  HI Anonymous poster hash: 99a8b...71d

hvor lenge har dere bodd der? Jeg skjønner ikke helt for det er jo ikke lenger vekk fra Oslo enn de bydelene som ligger lengst fra sentrum. Dere kan jo fortsatt pleie kontakten med venner i byen som før. Dere trenger ikke bli venner med alle naboene, når vi bodde i sentrum var vi ikke venner med naboene våre

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

[Anonym bruker]

Vi har helt motsatt erfaring. Er født og oppvokst i Oslo, men etterhvert som jeg ble eldre fant jeg ut at jeg var lei av hele byen. Ville ha større plass og mer "luft". Og da vi fikk barn var det ikke lenger noe spørsmål. Bor nå ca 30 min i bil unna Oslo og angrer ikke en dag på at jeg flyttet. Bor i stort hus, trivelige naboer, fantastisk barnehage, masse natur og lite stress. Kommer aldri til å flytte tilbake igjen.

 

Anonymous poster hash: b0a23...918

[Anonym bruker]

 

Hei alle sammen, Veldig hyggelig å høre alles erfaringer.. vi hadde en laaang prat om dette i går, jeg og samboeren min.. og vi ble vel egentlig enige om at vi ikke kan bli boende! Vi trives ikke i det hele tatt.. det føles rett og slett ikke riktig! Hva vi gjør, og hvor vi skal vet vi ikke.. men vi skal finne ut av det  HI Anonymous poster hash: 99a8b...71d

hvor lenge har dere bodd der? Jeg skjønner ikke helt for det er jo ikke lenger vekk fra Oslo enn de bydelene som ligger lengst fra sentrum. Dere kan jo fortsatt pleie kontakten med venner i byen som før. Dere trenger ikke bli venner med alle naboene, når vi bodde i sentrum var vi ikke venner med naboene våreAnonymous poster hash: 2f92a...a7d

Men det er jo barna til folk her våre barn skal gå på skole sammen med og vokse opp sammen med.. Vi ønsker å bo et sted vi føler at vi passer inn og hører hjemme! Et sted vi kan vi aktive i lokalmiljøet og trives med det..

 

Vi har selvfølgelig masse kontakt med venner osv i byen.. Vi jobber jo også i byen! Og nettopp derfor føles dette enda mer feil.. Livene våre er ikke her!

 

Anonymous poster hash: 99a8b...71d

[Anonym bruker]

 

Samme skjedde meg. Bodde 5 år i Nittedal, forferdelig sted. Nå er vi endelig tilbake blandt normale folk. Anonymous poster hash: 4c707...90f

hvordan forferdelig?

 

Anonymous poster hash: 2f92a...a7d

Spesielle folk. Veldig opptatt av overflatiske ting, og å ha mer enn naboen. Generelt trivelige sånn med en gang, men når man blir litt bedre kjent er det tragisk. Dette overføres selvfølgelig også til barna.

 

 

Anonymous poster hash: 4c707...90f