Samboeren er usikker ang. graviditete

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i over ett år, og bodd sammen i 6 mnd. Vi er veldig lykkelige, men er på husjakt og bor midlertidig hjemme hos svigerfar. Han er mye ut på sjøen, borte en mnd i gangen, så vi har huset mye for oss selv. Økonomien vår er god, men boligmarkedet her vi bor er gjerrig med hus :-/

 

Vi har ikke prøvd bevisst å bli gravide, men vi har heller ikke gjort noe for å forhindre det. Jeg fikk påvist PCOS for noen år siden og dette var kjæresten min klar over, så vi tenkte vel at det kom til å ta lang tid før det klaffer. Men, for 4 mnd siden ble jeg gravid! Min aller første positive test. Må også nevne at samboeren min har en sønn på snart 2 år. Sjokket var stort for oss begge når testene viste "Gravid". Jeg var overveldet, og kjæresten min ble brått veldig bekymret. Han visste ikke om han var helt klar ennå, han vil at vi skal finne hus først. Det var fullt forståelig, men jeg visste ikke om jeg ville klare å ta abort. 4 dager etter positiv test hos legen så mistet jeg det i en sa... samboeren min var med på ul og han gråt faktisk noen tårer når legen sa at det var borte.

 

Så begynte vi å prate om prevensjon... Da min mor fikk blodpropp i tidlig alder så blir jeg nektet p-piller eller annen prevensjon med p i seg. Så ble det snakk om hormonspiral, men det var jeg veldig skeptisk på, så da kom vi fram til at han skal begynne å hoppe av i svingen. Og nei, han nekter å bruke kondom :-p

 

Ukene gikk og nei, han hoppet ikke av i svingen.. Jeg spurte han om det er en liten del av han som ønsker barn med meg siden han ikke tar grep, og da innrømte han det...en del av han vil veldig gjerne ha baby med meg. Jeg har også et stort ønske om det.

 

Nå er jeg da gravid igjen! 5 uker på vei og meget spent. Samboeren min reagerte med noen tårer, små smil og et bekymret blikk. Når jeg snakker med han om det så har han ikke så mye å si, annet enn at han fortsatt føler det ikke er helt klart for en baby, med tanke på bosted. Han er så trist for at han ikke klarer å dele gleden med meg. Jeg aner ikke hva jeg skal tenke og føle. Må jeg ta det bort? Jeg vil så inderlig beholde det, men er det for optimistisk for meg å tenke at vi klarer å finne en plass å bo til babyen kommer?

 

Anonymous poster hash: 25ed3...038

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med graviditeten!  

 

Jeg lar være å kommentere det du spør om på slutten. Stå på og alt ordner seg til barnet kommer!

Anonymous poster hash: 830be...575

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

Håper alt har ordnet seg, å at du begynner å få en fin bolle nå hehe