Noen her som har levd med en mann som er sur/kjefter hele tiden?

[Anonym bruker]

Hva fungerer for å få ham til å snu? Her er alt prøvd og jeg er på veg ut av ekteskapet dessverre, med barn nr 3 i magen. Orker ikke å utsette meg eller barna for sånt lenger. Han ønsker ikke å gå i familieterapi eller snakke om det, og sier at han ikke har et problem. Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: 13091...92f

[Anonym bruker]

Ja, har prøvd dette. Satte hard mot hard og gav beskjed om at han måtte finne ut hva han ville. Om han ville fortsette å ha en forhold til meg så måtte han ta seg sammen og slutte med den barnslige surmulinga og kjefinga hele tide. Om han ikke ville ta seg sammen så fikk han si i fra og vi kunne starte prosessen med et samlivsbrudd. For jeg og ungene var ikke tjent med å bo sammen med en som kun var sur og sint. Gav han et par dager å tenke på og komme med et svar. I mens passet jeg på at han fikk med seg at jeg så på møbler, leilighet osv. Han spurte om jeg og ungene fikk plass i en leilighet så svarte jeg at det var han som måtte flytte ut. Vi skulle ikke lide på grunn av hans humør som han ikke ville gjøre noe med.

 

Sikkert en barnslig måte å gjøre det på selv også, men etter å ha dullet og dallet med den mannen for å få han i bedre humør så var jeg lei. Heldigvis fant han ut at det beste var å jobbe med problemet og heller være blid rundt oss. Har det topp i dag.

Anonymous poster hash: e284c...2aa

[Anonym bruker]

 

Ja, har prøvd dette. Satte hard mot hard og gav beskjed om at han måtte finne ut hva han ville. Om han ville fortsette å ha en forhold til meg så måtte han ta seg sammen og slutte med den barnslige surmulinga og kjefinga hele tide. Om han ikke ville ta seg sammen så fikk han si i fra og vi kunne starte prosessen med et samlivsbrudd. For jeg og ungene var ikke tjent med å bo sammen med en som kun var sur og sint. Gav han et par dager å tenke på og komme med et svar. I mens passet jeg på at han fikk med seg at jeg så på møbler, leilighet osv. Han spurte om jeg og ungene fikk plass i en leilighet så svarte jeg at det var han som måtte flytte ut. Vi skulle ikke lide på grunn av hans humør som han ikke ville gjøre noe med.

 

Sikkert en barnslig måte å gjøre det på selv også, men etter å ha dullet og dallet med den mannen for å få han i bedre humør så var jeg lei. Heldigvis fant han ut at det beste var å jobbe med problemet og heller være blid rundt oss. Har det topp i dag.

 

Anonymous poster hash: e284c...2aa

 

 

 

Alt blir mye mer vanskelig når man er gravid i tillegg. Er ferdig med svangerskapet i februar og det er kanskje lurt å vente til da før man stiller ultimatum... Her er det forresten han som blir nødt til å flytte, han flyttet inn i mitt hus nemlig da vi ble sammen.

 

Anonymous poster hash: 13091...92f

[Anonym bruker]

Ja, var sammen med en slik mann, og han nektet å gjøre noe med det, bli med på familiekontoret etc. Etter mange år fikk jeg nok og gikk fra han. Har aldri hatt det bedre enn nå. Barna har det også mye bedre. Ikke alltid at det er best å holde sammen. Tenk deg godt om, men kanskje best å vente til graviditetshormonene er ute sv kroppen, så du ikke gjør noe du angrer på.

 

Anonymous poster hash: 6dda7...26b

[Anonym bruker]

Ja, var sammen med en slik mann, og han nektet å gjøre noe med det, bli med på familiekontoret etc. Etter mange år fikk jeg nok og gikk fra han. Har aldri hatt det bedre enn nå. Barna har det også mye bedre. Ikke alltid at det er best å holde sammen. Tenk deg godt om, men kanskje best å vente til graviditetshormonene er ute sv kroppen, så du ikke gjør noe du angrer på.

 

Anonymous poster hash: 6dda7...26b

 

 

Har ingen "hormoner" nå, og er rasjonell. Problemet er at jeg ikke har noen andre å passe de to eldste under fødselen hvis jeg går fra mannen nå. Vi har ingen slekt eller nære venner. Derfor ønsker jeg å vente til etter fødselen med å stille ultimatum.

 

Anonymous poster hash: 13091...92f