Hvordan skal/vil du fortelle nyheten? Og når?

[Illyrie]

Jeg sitter her og planlegger hvordan jeg skal fortelle den store nyheten

 

Planen min er å fortelle det på julaften, selv om jeg da ikke er mer en rett over 8 uker på vei.

Skulle veldig gjerne ventet til 12 uker, men de kommende oldeforeldrene reiser til sydligere strøk i romjulen, og vi blir nok ikke å se dem igjen før tidligst i mai. Så derfor blir det slik.

 

Jeg sitter og vipper mellom 2 alternativer. 

Det ene er å lage et kort som jeg plasserer på min mors grav, hvor jeg forteller at hun skal bli mormor. 

Vi pleier besøke graven på julaften, men jeg vet jo ikke om kortet vil bli lagt merke til av besøkende familiemedlemmer. Men det hadde vært litt morsomt og gjort det på den måten, om jeg kunne garantere at det ble lest.

 

Andre alternativ er å lage et kort, enten til hver av de kommende oldeforeldrene, og onkel, som de får utlevert samtidig og leser hver for seg, eller eventuelt kun til kommende onkel hvor han må lese det høyt.

 

Jeg har laget et dikt til min bror da, som blir det som står i hans kort:

 

Jeg er bitteliten enda

men jeg vokser for hver dag.

Gir mamma masse glede

- og litt ubehag.

Når jeg har vokst meg stor nok

og er klar for denne verden

håper jeg du er der 

for å følge meg på ferden.

Så kjære onkel (navn),

i august så kommer jeg

en liten nevø eller niese

- og hilser på deg!

 

 

Til oldemor og oldefar har jeg funnet disse, og byttet ut bestemor/far:

 

Tenker du har ventet på meg, oldemor,

for det er noe som jeg vet, og ikke bare tror.

Vi kommer til å ha det morsomt sammen, du og jeg.

Det vil bestandig være no' å ta seg til hos deg.

Jeg stemmer i med mamma i disse ord

- du er verdens aller beste oldemor!

____

 

En oldefar er kunnskap

og erfaring uten like.

En oldefar er selve kongen 

i vårt barndoms rike!

 

Jeg gleder meg slikt! Dagene kan ikke gå fort nok.

Så hva er deres planer jenter? 

[Leirha]

Jeg har ikke planlagt det helt enda.
Men vet at jeg ikke kommer til å dele nyheten med omverden før langt etter vi egentlig har pleid å dele nyheten.

Tidligere har vi gått på tidlig ultralyd i uke 12, for så å si det etter dette.
For meg har det vært viktig at søsknene har fått vite det først.
Bortsett fra mine aller nærmeste venninne, som jeg bare måå dele med, ellers sprekker jeg.

Nå når jeg venter fjerdemann, kjenner jeg at ting er litt annerledes, jeg har ikke behov for å dele det enda.
Jeg vil holde det for meg selv og bare nyte den lille (og siste og for mange uventede lille),
Jeg har bare lyst at vi skal glede oss sammen en stund, det kjennes så fint
Men søskene m¨få vite det først, så klart.

Min mor vet det, det er fordi hun opplevde noe svært tungt rett før helgen, og da syns jeg det var på sin plass å gi henne gode nyheter, og hun ble overlykkelig, så for meg var det helt perfekt å kunne gi henne det lille glimte av glede.

Har et par helt nære som vet det, men det hadde vært helt feil for meg at de ikke skulle visst det, de vet godt at vi har prøvd på fjerdemann. Andre aner nok ikke noe.

Jeg tror alt avhenger litt av hvor dårlig jeg blir.
Utsiktene for å få en ekstrem kvalme med oppkast er absolutt til stedet.

Jeg klarte å skule det fram til uke 12 sist, vi får se.

 

[Tonje-84]

Så koselige dikt! Vi vurderer litt å fortelle det på julaften selv, da byr jo sjansen seg så fint med familien samlet og pakker. men har ikke helt bestemt meg enda, siden det er litt tidlig. Med forrige fortalte jeg det i uke 10 til familien, ettersom samboeren skulle ha bursdagsfest, da ville de nok skjønt det likevel siden jeg ikke skulle drikke...... da hadde vi laget en pakke til pappaen min som skulle innvie bua samme kvelden, og blant litt pynteting og krimskrams lå graviditetstesten. Han skjønte ikke helt hva det var før etter en stund.... Tenkte å pakke inn graviditetstesten denne gangen også, er moro å se når de pakker opp og blir så overrasket..... ☺

[sportymami]

Jeg har fortalt det til min søster og mamma og resten av familien og noen venner skal få vite det når jeg er 12uker. Jeg har ikke tenkt til å lage noe stort ut av det, jeg syns at det enkleste er ofte det beste.

[Violeta]

Jeg skal si det til svigerfamilien på julaften. Pakker inn en smekke til minstemann som tanta skal få hjelpe han å åpne. På den står det "Storebror" Storesøsknene får vite det lille julaften med et ultralydbilde Er i min 8. uke da.

Endret 17. desember 2014 av Violeta

[09+11+15 <3]

Vi har bestemt oss for å fortelle det etter nyttår. Vil ha ikke ta fokuset vekk fra høytiden.

[09+11+15 <3]

Da har jeg sagt det til nærmeste familie. Er 10 uker, men jeg har vanligvis noen uvaner det brått ble slutt på og ikke så mye som et glass champagne på nyttårsaften begynte folk å lukte lunta, så jeg bare sa det jeg. Men syns det var vanskelig å innrømme på en måte, orda satt litt fast i halsen min.

Er glad jeg har sagt det, men nå ble det veldig virkelig og litt skummelt.

[Leirha]

Skal på ultralyd kommende onsdag, er da 11 uker, hvis alt er fint, sier jeg det til ungene da, tror jeg.
Familie forøvrig får vel vite det rundt den tiden de også, mens jeg ikke kommer til å "offentliggjøre" det før den ordinøre ultralysen i begynnelsen av mars.
De som ser det ser det og de som hører noe gjør selvfølgelig det.
Men jeg vil prøve å holde det så lenge som mulig. 

Har mye med jobben å gjøre, som blir litt for langt til å forklare.

Så er det også det vett jeg ikke ønsker så mye mas om at "nå kommer nok jenta", eller "å ja, så dere mtte prøve på en jente ja..".
Jeg sier det når vi vet kjønnet, 

Folk har en type forventning når du har 3 barn av samme kjønn merker jeg. Men man får jo det barnet man får, og man skal være evig takknemlig for det.

[Violeta]

Besteforeldre og tanter og onkler vet det nå, pluss søsken og de på jobb Synes det er skikkelig ekkelt å si det, blir ør og rar i hodet! Folk reagerer jo litt anerledes når vi venter det fjerde barnet og ikke det første eller andre! Men nesten kun positivt da Mamma er litt bekymret for at vi skal få det for travelt da... Og det skjønner jeg godt, deler den bekymringen. Ettersom mannen jobber nesten dobbelt og jeg jobber i bhg 80-100%.

[tmb]

Tenkte å fortelle det til familien på julaften, men pga hyperemesis så fortalte vi det noen dager tidligere, var da i 7.uke. Ville helst vente til det var gått 12uker, men når man er i så dårlig form så er det vanskelig å holde skjult i de sosiale juletider

[Tonje-84]

Samme som tmb her. Ble sykmeldt 15.12 pga hypermesis og da hadde vi ikke annet valg enn å fortelle det til familien pga at vi trengte litt hjelp osv. Så nå vet familien og jobb det, resten av verdens befolkning kan vente noen uker til.... ihverfall til uke 12, tenkte å ta en tidlig ul da, hvis alt ser bra ut kan jeg jo rope det ut av mine lungers fulle kraft....

[Belle86]

Nå skal jeg snart si det til kollegaene. Skal ha første kontroll hos legen på torsdag, og da tenkte jeg å dele det på jobb etterpå. Er for tiden 50% sykemeldt, så syns det er greit å være åpen om hva som skjer. Er uke 11 denne uka.

Familie og venner fikk vite det i jula.

Facebook får vite det når jeg har fått gravid-t-skjorta mi i posten. Har bestilt en flott nerde-t-skjorte med bilde av 1up-soppen fra Super Mario (nytt liv). Fun fun!

[Fighter`n]

Vi skal fortelle nyheten til foreldrene våres på morsdag om litt under 2 uker. Da er jeg akkurat 12 uker på vei. Men føler det er for tidlig   Resten av familien får vite det etter OUL, mens FB får vite det i uke 20-22,tenker jeg.

[Leirha]

Jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg ikke må si noe til omverden enda, pga jobben.

SOm nevnt, så må jeg har ekstravakter for å få det til å gå rundt.
g det er jo greit å opparbeide seg greit med "permisjonlønn".
Fikk en bekreftelse fra sjefen på mandag at jeg nok hadde helt rett i å ikke si noe før i mars.

Det har vært noe kluss med ekstravaketen denne måneden, så jeg har endt opp med kun en ekstravakt, mens den andre nattevaten har fått 7 ekstra.
Jeg var mildt sagt rimelig forbanna da jeg fant det ut, så første tingen jeg gjorde morgenen etter jeg fant det ut, var å ringe til sjefen.
Tror hun oppfattet greit at jeg var forbanna på dette.

Så kom brekreftelsen: Jeg hadde jo vært innlagt på sykehus for 3 mndr siden, og de tenkte at det var best å ikke belaste meg med ekstrajobbing, for tenk om jeg ikke var helt frisk enda?

Med andre ord: Vi er redd for sykefravær.
 

Fort kokt sammen, så var dette det bunnet ut i.
Så nå er jeg ihvertfall temmelig sikker på at jeg ikke sier noe før mars, da vi får ny årsturnus og i den er jeg garantert 2 ekstravakter per mnd. Så det er jo en sikkerhet.

Det er for gale.
Jeg har ikke vært borte en dag etter at jeg ble gravid, uansett hvor dårlig jeg har vært, og dårlig har jeg vært og ER.
Det skulle de visst, men tro alikevell ikke det hadde gått i min favør. For et svangerskap er jo bare mer og mer belastende som tiden går.
Kjenner allerede unnskyldningene komme som perler på en snor.

Sint jeg? Pff

[Min første 2012]

Jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg ikke må si noe til omverden enda, pga jobben.

 

SOm nevnt, så må jeg har ekstravakter for å få det til å gå rundt.

g det er jo greit å opparbeide seg greit med "permisjonlønn".

Fikk en bekreftelse fra sjefen på mandag at jeg nok hadde helt rett i å ikke si noe før i mars.

 

Det har vært noe kluss med ekstravaketen denne måneden, så jeg har endt opp med kun en ekstravakt, mens den andre nattevaten har fått 7 ekstra.

Jeg var mildt sagt rimelig forbanna da jeg fant det ut, så første tingen jeg gjorde morgenen etter jeg fant det ut, var å ringe til sjefen.

Tror hun oppfattet greit at jeg var forbanna på dette.

 

Så kom brekreftelsen: Jeg hadde jo vært innlagt på sykehus for 3 mndr siden, og de tenkte at det var best å ikke belaste meg med ekstrajobbing, for tenk om jeg ikke var helt frisk enda?

 

Med andre ord: Vi er redd for sykefravær.

 

Fort kokt sammen, så var dette det bunnet ut i.

Så nå er jeg ihvertfall temmelig sikker på at jeg ikke sier noe før mars, da vi får ny årsturnus og i den er jeg garantert 2 ekstravakter per mnd. Så det er jo en sikkerhet.

 

Det er for gale.

Jeg har ikke vært borte en dag etter at jeg ble gravid, uansett hvor dårlig jeg har vært, og dårlig har jeg vært og ER.

Det skulle de visst, men tro alikevell ikke det hadde gått i min favør. For et svangerskap er jo bare mer og mer belastende som tiden går.

Kjenner allerede unnskyldningene komme som perler på en snor.

 

Sint jeg? Pff

 

Det er jo virkelig forskjellsbehandling 😱😱 skjønner godt du er sint, og med all grunn! Spesielt siden du ønsker å jobbe mer.

 

Selv er jeg veldig heldig og har en forståelsesfulle sjef som tok nyheten kjempebra. Da jeg fikk Nr 1 hadde jeg en annen jobb, og sjefen tok det relativt dårlig at jeg skulle ha barn. Opplevde baksnakking fra sjefen, ingen tilrettelegging og jeg ble mindre og mindre inkludert. Derfor er jeg utrolig lykkelig over å ha en så fantastisk sjef denne gangen.

 

Men det er absolutt ingen selvfølge og jeg håper sjefen din oppfører seg bedre fremover og slutter med forskjellsbehandlingen. Lykke til 😊

[Belle86]

Uff, jeg føler virkelig med deg Leirha.

Minner meg om noe jeg leste om en bok som heter "Frist meg ikke inn i ledelse". Forfatteren måtte ha en mental huskeliste på hvordan han skulle reagere i forskjellige situasjoner, bl.a. Dersom noen informerte om at de var gravid. "Gratulerer" var punkt nr 1 på den listen. Det er mange som heller vil tenke "vi må ha en vikar" eller lignende.

Forfatteren mente at dersom man ikke hadde den rette reaksjonen så passet man heller ikke som leder. Man kan være faglig dyktig uten å være god på mennesker. Det er dessverre for mange ledere som ikke er gode på mennesker :/

[camaro37]

vi valgte siden det er morsdag på søndag å skrive det der, både til min mor og svigermor. ble noe slikt som hilsen meg, sambo og lille trille i magen. men dog blir å fortelle mamma det på visitten i dag da jeg ikke vil hun skal få ødelagt morsdagen om det ikke faller i smak. lurt eller dumt?:-)

[camaro37]

er 12 uker på vei. btw

[hippmamma]

Vi fortalte det på julaften vi.. var 6uker på vei. Litt fordi jeg hadde sluttet å røyke, drikke alkohol, var så vanvittig kvalm hele tiden, drakk bare vann, reagerte kraftig på lukter og familien min hadde skjønt det om jeg ikke hadde sagt noe. Det fine med det er jo at jeg ble presset til å ligge på sofaen og slappe av mens de styra med mat og gaver osv

[hippmamma]

Men hadde jeg ikke vært dårlig de første tre mnd, så hadde jeg venta til jeg hadde vært på ul med å si noe