Huff. Stebarn problem.

[Anonym bruker]

Har til nå forsøkt å unngå å bry meg for mye med min stesønn på fem år.

Har nå bodd med han og pappa i fem måneder. Det fungerer egentlig veldig fint.

Problemet er at jeg har en hund. En snill hund og min stesønn elsker denne hunden. Han har problemer med å respektere "la hunden være i fred" og når jeg sier dette klapper han hunden tre/fire ganger til før han motvillig gir seg.

Jeg blir så oppgitt. Jeg vil han skal respektere hundens hvileplass og hviletid.

Er det innafor at jeg blir streng, og tar han bort fra hunden og "kjefter"

Altså skrur opp ett hakk på å være streng?

Han hører ikke på pappa heller så jeg tenker jeg må markere at det er min hund og mine regler.

Eller er det dumt at jeg blir den strenge? Og kanskje i hans øyne slem.

 

Anonymous poster hash: 21b05...642

[Anonym bruker]

Ungen er 5 år og du kjefter? Det hjelper sikkert.....

 

 

 

Anonymous poster hash: 2d591...e26

[Anonym bruker]

Bedre han lærer d før bikkja glefser... (hvilket kan vær en naturlig ende på visa..)

 

Anonymous poster hash: 2a8ff...cc1

[Anonym bruker]

Bedre han lærer d før bikkja glefser... (hvilket kan vær en naturlig ende på visa..)

 

Anonymous poster hash: 2a8ff...cc1

Ja det er det jeg er bekymret for også. Hunden er snill men kan skvette når han sover etc.

 

Anonymous poster hash: 21b05...642

[Mie93]

Jeg tror jeg hadde fått pappaen til å bli mer streng.. Er ikke noe gøy når barn ikke skjønner alvåret og ikke respekterer det du sier. Var i en lignende situasjon hos dyrlegen i går, da en dame ba en mann om å få ungen sin til å ikke tulle med hennes STORE hund. Men faren sa bare "kom å sett deg" en gang, og ellers brydde han seg ikke noe særlig.. Går ut ifra at samboeren din bryr seg da, men når det er hans barn mener jeg at han også må gi beskjed så ungen forstår det.

[*Nøtta*]

Barn må lære seg at dyr også må ha hviletid og fred.

 

Om man må bli streng for at de skal begynne å forstå at man mener alvor når en sier ifra om det ja, så får en heller bli streng da.

 

Jeg ville i denne situasjonen ha satt meg ned med gutten og faren og fortalt hvorfor hunden må få fred at han kan skvette og bli redd og kanskje bite osv.

Og deretter sagt at "nå har jeg sagt ifra på en fin måte til deg,XXX, og neste gang du ikke hører etter når jeg eller pappa sier at hunden må få fred ja da blir jeg sinna på deg." "Du som er så stor gutt, klarer helt sikkert å høre etter så heldigvis tror jeg at jeg slipper å bli sinna."

 

Om det da skulle oppstå en situasjon med at han ikke hører etter, så minn ham strengt på hva dere snakket om men ikke bli sinna før han evt FORTSATT ikke hører etter. DA synest jeg godt man kan få bli litt sinna.

[Anonym bruker]

Dette blir skikkelig storm i vannglass... Ber far ta en alvorsprat med barnet. Du kan også forklare, men ikke kjeft! Barn i den alderen må ofte høre noe maaange ganger før det siger inn.

 

Anonymous poster hash: ae57a...311

[Superdolly]

Enig med Nøtta. Problemet er at han setter seg selv i fare for å bli bitt når han ikke respekterer hundens hvilested og -tid. Jeg hadde tatt en alvorsprat med far først, og deretter med både far og sønn og sagt helt tydelig at dette ikke er en regel som kan tøyes. Det gjelder barnets sikkerhet.

[Anonym bruker]

Enig med Superdolly her.

Samtidig lurer jeg jo på om barnet ellers får stilt sin interesser for hunden? Har selv barn og både hund og katt, og hatt det gjennom hele oppveksten også. Aldri hatt problemer med at dyrene ikke får være i fred, men så har jo også barna fått ta del i stell, kos, lufting og mating.

Anonymous poster hash: f2fda...2a2

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Når jeg skrev kjefte i anførselstegn så mente jeg ikke kjeft og rop. Men en alvorsprat som nok helt sikkert blir oppfattet som kjeft.

Jeg har forsøkt å forklare på hans nivå hvor viktig det er at hunden får hvile men han glemmer seg så en normal alvorsprat glir ikke inn. Og han er bare snill og god med hunden. Stryker varsomt og koser. Problemet er jo at hunden må få ha sitt fristed i fred.

Ellers så får han delta på å gi mat, godbit og holde båndet på tur.

Hunden trekker han også på akebrett om vinteren.

HI

 

Anonymous poster hash: 21b05...642

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe spesifikt stebarnproblem, slik er det med mange barn. Jeg skjønner at hunden er uimotståelig der den ligger og sover, men dette er noe de bare må lære. Litt etter litt synker det nok inn. Synes det høres ut som om du gjør alt rett allerede, det er bare ungen som ikke helt klarer å la være ennå.

 

Anonymous poster hash: 4255c...b5a

[❤lille stjerne❤]

Synes ikke det høres så ille ut hvis han bare klapper 3-4 ganger til før han gir seg, det tåler nok hunden fint. Hvis han maser og herjer med den, følger etter den når den trekker seg unna osv må du snakke med gutten om det, men du kan ikke forvente at en 5 åring husker det så lenge, så su må nok minne han på det stadig vekk. Husk å rose han hver gang han er god mot hunden også.

[Anonym bruker]

Det er vel ganske enkelt, stebarn, eget barn eller vilt fremmed barn: Du gir beskjed om hvordan man skal oppføre seg rundt hunden til det siger inn...

 

Anonymous poster hash: c34e2...597

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt klar og tydelig beskjed, at hunden kan bite hvis man ikke er forsiktig. Det gjelder alle hunder. En 5åring forstår såpass, har en 5åring selv og jeg må gjerne si det et par ganger men det siger inn.

 

Anonymous poster hash: f9a59...e7a

[sug lut]

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

[januarsurprise]

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

[sug lut]

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

[januarsurprise]

 

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

 

Nei. Verden har plenty med dritforeldre, men det er ungene som bærer konsekvensene. Og en 5-åring som glemmer seg, eller ikke klarer styre seg fordi han har såååå lyst å kose med den fine hunden - selv om det er galt - hører uansett ikke inn under den kategorien.

[Anonym bruker]

Hadde fått kjeft mine unger iallfall, om de ikke hører, stebarna også. Vi har hund og katt. Å la barna dra rundt på dyrene i tide og utide fører ikke noe godt med seg. Men når det er sagt, det er sjelden det er problemer. Da vi fikk hunden tok dem litt av en periode men så har det roet seg. Synes absolutt du skal si fra, stebarn eller ikke. 

Anonymous poster hash: 6caad...ccb

[sug lut]

 

 

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

 

Nei. Verden har plenty med dritforeldre, men det er ungene som bærer konsekvensene. Og en 5-åring som glemmer seg, eller ikke klarer styre seg fordi han har såååå lyst å kose med den fine hunden - selv om det er galt - hører uansett ikke inn under den kategorien.

 

Det er uvesentlig - eller i det minste en helt annen skål - å snakke om foreldrenes ansvar. Det som teller er det som faktisk skjer. En femåring som gjentatt ikke kan behandle dyr ordentlig fordi han bare måååå er en dritunge, åkke som.

[januarsurprise]

 

 

 

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

 

Nei. Verden har plenty med dritforeldre, men det er ungene som bærer konsekvensene. Og en 5-åring som glemmer seg, eller ikke klarer styre seg fordi han har såååå lyst å kose med den fine hunden - selv om det er galt - hører uansett ikke inn under den kategorien.

 

Det er uvesentlig - eller i det minste en helt annen skål - å snakke om foreldrenes ansvar. Det som teller er det som faktisk skjer. En femåring som gjentatt ikke kan behandle dyr ordentlig fordi han bare måååå er en dritunge, åkke som.

 

Nei. Han er sannsynligvis ikke så moden at han har forutsetninger for å forstå at en handling som for han er positivt intendert (det fremkommer at han er varsom og snill med hunden, men ikke forstår at han må la hunden i ro når den sover) skal kunne bety noe negativt sett fra en annens synsvinkel (altså hunden) fordi han er 5 år, og enda ikke er så moden at han evner å tenke så abstrakt og se ting fra et helt annet perspektiv enn det som er naturlig for han. Det kommer på plass, dersom de voksne følger opp dette, men det tar tid, som med de fleste andre læringsprosesser. Det gjør ingen til dritunge.

[sug lut]

 

 

 

 

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

 

Nei. Verden har plenty med dritforeldre, men det er ungene som bærer konsekvensene. Og en 5-åring som glemmer seg, eller ikke klarer styre seg fordi han har såååå lyst å kose med den fine hunden - selv om det er galt - hører uansett ikke inn under den kategorien.

 

Det er uvesentlig - eller i det minste en helt annen skål - å snakke om foreldrenes ansvar. Det som teller er det som faktisk skjer. En femåring som gjentatt ikke kan behandle dyr ordentlig fordi han bare måååå er en dritunge, åkke som.

 

Nei. Han er sannsynligvis ikke så moden at han har forutsetninger for å forstå at en handling som for han er positivt intendert (det fremkommer at han er varsom og snill med hunden, men ikke forstår at han må la hunden i ro når den sover) skal kunne bety noe negativt sett fra en annens synsvinkel (altså hunden) fordi han er 5 år, og enda ikke er så moden at han evner å tenke så abstrakt og se ting fra et helt annet perspektiv enn det som er naturlig for han. Det kommer på plass, dersom de voksne følger opp dette, men det tar tid, som med de fleste andre læringsprosesser. Det gjør ingen til dritunge.

 

Vel, evneveik eller dritunge - det er ikke mitt barn eller min hund, heldigvis. Men da er det jo bare å fortsette å forstå og forstå og bortforklare til bikkja biter av ham ansiktet og blir avlivet. For gud forby at vi skal kunne kreve noe som helst av en femåring.

[Anonym bruker]

Vel, evneveik eller dritunge - det er ikke mitt barn eller min hund, heldigvis. Men da er det jo bare å fortsette å forstå og forstå og bortforklare til bikkja biter av ham ansiktet og blir avlivet. For gud forby at vi skal kunne kreve noe som helst av en femåring.

 

 

 

Hvor er alle hønene nå?

Man skal visst aldri si noe slikt om et barn, men det er vel greit om du gjør det?

 

Anonymous poster hash: a0040...5b6

[januarsurprise]

 

 

 

 

 

 

Far har ansvar for sønnen, du for hunden - men det er dessverre bikkja som ryker om det skjer noe. Dessuten har du neppe glede av å bo med en dritunge som ikke hører uansett, så det er bare å si fra så det blir forstått.

Gi deg a'... jeg som ofte synes du er sånn sjarmerende frisk... ;-) dette var ikke sjarmerende friskt - det var surt... Dritunge..? Du veit bedre enn å kalle barn sånt...

 

Verden har plenty dritunger.

 

Nei. Verden har plenty med dritforeldre, men det er ungene som bærer konsekvensene. Og en 5-åring som glemmer seg, eller ikke klarer styre seg fordi han har såååå lyst å kose med den fine hunden - selv om det er galt - hører uansett ikke inn under den kategorien.

 

Det er uvesentlig - eller i det minste en helt annen skål - å snakke om foreldrenes ansvar. Det som teller er det som faktisk skjer. En femåring som gjentatt ikke kan behandle dyr ordentlig fordi han bare måååå er en dritunge, åkke som.

 

Nei. Han er sannsynligvis ikke så moden at han har forutsetninger for å forstå at en handling som for han er positivt intendert (det fremkommer at han er varsom og snill med hunden, men ikke forstår at han må la hunden i ro når den sover) skal kunne bety noe negativt sett fra en annens synsvinkel (altså hunden) fordi han er 5 år, og enda ikke er så moden at han evner å tenke så abstrakt og se ting fra et helt annet perspektiv enn det som er naturlig for han. Det kommer på plass, dersom de voksne følger opp dette, men det tar tid, som med de fleste andre læringsprosesser. Det gjør ingen til dritunge.

 

Vel, evneveik eller dritunge - det er ikke mitt barn eller min hund, heldigvis. Men da er det jo bare å fortsette å forstå og forstå og bortforklare til bikkja biter av ham ansiktet og blir avlivet. For gud forby at vi skal kunne kreve noe som helst av en femåring.

 

Ha ha... jeg mener jo ikke at de ikke skal lære han det - jeg bare vil du skal slutte å kalle barn dritunger ;-) og evneveike...

Jeg har hund selv og lærer mine småbarn at de skal la hunden være i fred når han sover.

[sug lut]

 

 

 

 

Ha ha... jeg mener jo ikke at de ikke skal lære han det - jeg bare vil du skal slutte å kalle barn dritunger ;-) og evneveike...

 

 

Du vil nok det, men det kommer nok ikke til å skje, dessverre.