Pusen min er døende :(

[Anonym bruker]

Dere som har hatt nyresvikt på katten, hvillet fôr har dere brukt?

 

Fikk høre at alt man kjøper på matbutikker inneholder mye salt og korn som kan øke sjangsen for nyreproblemer, det samme kunne skje hvis man fôret med mye fisk/tunfisk jevnlig.

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

 

Vi har gitt henne mat fra veterinær hele veien, så det er visst ingen garanti det heller... Men ja, mat fra matbutikker er det verste nettopp pga salt.

Vi kjøpte hjem våtmat fra Royal Canin og Hill's. Det var det dyrlegen anbefalte pga kvaliteten på proteinet. Er katten nyresyk får de ofte mat med lav proteinprosent, om om proteinet ikke er bra nok vil katten sulte ihjel...

 

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Katten vår levde 1 år med diabetes før Den ble avlivet. Vi hadde en fantastisk dyrelege som forsikret oss at han ville gi beskjed den dagen hensyn til kattens livskvalitet tilsa at han burde avlives. Sykdommen klarte vi å kontrollere med insulin og spesialmat, men når begynte å få epilepsi anfall var det slutt. Ifølge legen var det trolig pga hjernesvulst eller noe annet som han ikke kunne hjelpe mot.

 

Det er nesten 5 år siden, men jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på den siste tiden med pus, vår trofast kompis i 13 år. Datoen med fastsatt i samråd med dyrlegen, vi ga oss ett par dager til å ta avskjed (han hadde ingen smerter, derfor var det ikke bråhast). Siste dag fikk han kokt torsk, yndlingsretten. Så masse, masse kos, før mannen kjørte til dyrlegen, og noen siste bilder, blant annet sammen med gutten vår. Jeg ble igjen med 1-åringen som lurte fælt på hvorfor mamma gråt. Katten pleide ikke å like å gå til dyrlegen, men må ha skjønt at noe var spesielt, for han var veldig rolig på vei dit og på dyrlegens kontor. Så ble sprøyen satt, og mannen var med helt til siste slutt. Så kom mannen hjem og av en eller annen grunn fikk det veldig travelt med å støvsuge. Man takler sorg som man kan. Vi valgte å få han kremert og har askene i en katteformet urne i gangen (man må vite hva det er, ser ut som alminnelig pynt).

 

Stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 858be...d4c

 

Tusen takk for svar. Huff, sitter med tårer i øynene på dine vegne. Dette er så fryktelig vanskelig.

Jeg har hørt flere si det at når det er på tide så vil dyret være rolig og avslappet, selv om de har vært redde for veterinæren før. Jeg håper det er sant og at pusen vår får en så fin, verdig og avslappende avslutning på livet som hun fortjener. 

Hehe, måtte nesten smile litt av mannen din da, selv om det er trist så var det litt søtt også "Plutselig opptatt med å støvsuge"...

Vi takler det forskjellig her også. Jeg kan plutselig bryte ut i gråt med jevne mellomrom, men forholdt meg temmelig rolig da vi hentet katten hos veterinær. Mannen har ikke grått, men hos veterinæren ble det for mye for han. Han ble plutselig svært blek og måtte gå ut fordi han var redd han kom til å kaste opp.

Tøffe tider, men hun virker fornøyd nå. Koser seg, vasker seg, og ikke minst så har hun god appetitt. Jeg håper hun vil holde seg frisk litt lenger og at det virkelig er så smertefritt som folk sier. 

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Katten vår levde 1 år med diabetes før Den ble avlivet. Vi hadde en fantastisk dyrelege som forsikret oss at han ville gi beskjed den dagen hensyn til kattens livskvalitet tilsa at han burde avlives. Sykdommen klarte vi å kontrollere med insulin og spesialmat, men når begynte å få epilepsi anfall var det slutt. Ifølge legen var det trolig pga hjernesvulst eller noe annet som han ikke kunne hjelpe mot.Det er nesten 5 år siden, men jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på den siste tiden med pus, vår trofast kompis i 13 år. Datoen med fastsatt i samråd med dyrlegen, vi ga oss ett par dager til å ta avskjed (han hadde ingen smerter, derfor var det ikke bråhast). Siste dag fikk han kokt torsk, yndlingsretten. Så masse, masse kos, før mannen kjørte til dyrlegen, og noen siste bilder, blant annet sammen med gutten vår. Jeg ble igjen med 1-åringen som lurte fælt på hvorfor mamma gråt. Katten pleide ikke å like å gå til dyrlegen, men må ha skjønt at noe var spesielt, for han var veldig rolig på vei dit og på dyrlegens kontor. Så ble sprøyen satt, og mannen var med helt til siste slutt. Så kom mannen hjem og av en eller annen grunn fikk det veldig travelt med å støvsuge. Man takler sorg som man kan. Vi valgte å få han kremert og har askene i en katteformet urne i gangen (man må vite hva det er, ser ut som alminnelig pynt).Stor klem til deg.Anonymous poster hash: 858be...d4c

 Tusen takk for svar. Huff, sitter med tårer i øynene på dine vegne. Dette er så fryktelig vanskelig.Jeg har hørt flere si det at når det er på tide så vil dyret være rolig og avslappet, selv om de har vært redde for veterinæren før. Jeg håper det er sant og at pusen vår får en så fin, verdig og avslappende avslutning på livet som hun fortjener. Hehe, måtte nesten smile litt av mannen din da, selv om det er trist så var det litt søtt også "Plutselig opptatt med å støvsuge"...Vi takler det forskjellig her også. Jeg kan plutselig bryte ut i gråt med jevne mellomrom, men forholdt meg temmelig rolig da vi hentet katten hos veterinær. Mannen har ikke grått, men hos veterinæren ble det for mye for han. Han ble plutselig svært blek og måtte gå ut fordi han var redd han kom til å kaste opp.Tøffe tider, men hun virker fornøyd nå. Koser seg, vasker seg, og ikke minst så har hun god appetitt. Jeg håper hun vil holde seg frisk litt lenger og at det virkelig er så smertefritt som folk sier.  Anonymous poster hash: 1eed2...e09 [/quote

 

Takk for gode ord. Det var steintøft både fordi han var en god "venn" i seg selv (han var verdens beste pus!), og symbolsk fordi vi fikk han kort tid etter at vi giftet oss og han fulgte oss gjennom studietiden, ørten flyttinger, utenlandsopphold, graviditet, barseltid, osv. Det var på en måte ungdommen vår som forsvant samtidig, etter det var vi ordentlige voksne med barn. Mannen fikk det voldsomt travelt med å fjerne spor etter katten når han kom hjem fra veterinæren; det var virkelig et underlig syn med en gråtende voksen mann med støvsuger. Gutten var 1 år og husker selvsagt ingenting, men han hadde helt klart et forhold til katten og er kjempe flink med dyr den dag i dag. Mannen nekter å ha flere katter fordi akkurat den der var så spesiell. Jeg savner en katt, men er klar at akkurat den katten var uerstattelig. Jeg venter i det still på dagen der gutten ber om en katt, da regner jeg med at mannen vil gi seg...

 

Klem til deg, og kjempekos til katten din.

 

Anonymous poster hash: 858be...d4c

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan du oppdaget det, siden hun er i så god form? Var det en rutineundersøkelse?

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan du oppdaget det, siden hun er i så god form? Var det en rutineundersøkelse?

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

 

Ja. Vi tar henne inn for en tannrens en gang i året og full blodpanel. 

Jeg har alltid vært på utkikk et symptomer på nyresvikt (Økt tørste, økt tissebehov, matt pels, dårlig ånde) men hun har vært akkurat som før. Hun ble satt på diett i fjor, så hun var tynnere, men dumme meg tenkte at det var pga dietten... Håper virkelig ikke jeg har drept katten min ved å ikke ta henne til kontroll tidligere...

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Takk for gode ord. Det var steintøft både fordi han var en god "venn" i seg selv (han var verdens beste pus!), og symbolsk fordi vi fikk han kort tid etter at vi giftet oss og han fulgte oss gjennom studietiden, ørten flyttinger, utenlandsopphold, graviditet, barseltid, osv. Det var på en måte ungdommen vår som forsvant samtidig, etter det var vi ordentlige voksne med barn. Mannen fikk det voldsomt travelt med å fjerne spor etter katten når han kom hjem fra veterinæren; det var virkelig et underlig syn med en gråtende voksen mann med støvsuger. Gutten var 1 år og husker selvsagt ingenting, men han hadde helt klart et forhold til katten og er kjempe flink med dyr den dag i dag. Mannen nekter å ha flere katter fordi akkurat den der var så spesiell. Jeg savner en katt, men er klar at akkurat den katten var uerstattelig. Jeg venter i det still på dagen der gutten ber om en katt, da regner jeg med at mannen vil gi seg...

 

Klem til deg, og kjempekos til katten din.

 

Anonymous poster hash: 858be...d4c

 

Huff... Ja, jeg kjenner til det. Jeg har hatt pusen min i halve livet mitt, og jeg klarer ikke engang tenke på hvordan dette vil bli.

Høres ut som om du har en god mann iallefall <3 og godt å høre at barnet ditt tar etter foreldrene.

Jeg tror ikke jeg orker tanken på en ny katt, hun er for spesiell for oss, så jeg forstår deg godt. Kanskje vi blir fosterforeldre for hjemløse katter, men aner ikke. Orker ikke tenke på det. 

Klemmer tilbake  

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

Dere som har hatt nyresvikt på katten, hvillet fôr har dere brukt?

 

Fikk høre at alt man kjøper på matbutikker inneholder mye salt og korn som kan øke sjangsen for nyreproblemer, det samme kunne skje hvis man fôret med mye fisk/tunfisk jevnlig.

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

 

Vi har gitt henne mat fra veterinær hele veien, så det er visst ingen garanti det heller... Men ja, mat fra matbutikker er det verste nettopp pga salt.

Vi kjøpte hjem våtmat fra Royal Canin og Hill's. Det var det dyrlegen anbefalte pga kvaliteten på proteinet. Er katten nyresyk får de ofte mat med lav proteinprosent, om om proteinet ikke er bra nok vil katten sulte ihjel...

 

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

Når man sammenligner Orijen med Royal Canin sterilized for voksne katter ser vi at RC inneholder 37% protein, Orijen 42%. Hovedforskjellen her er at mesteparten av proteinet i Orijen kommer fra kjøttkilder, RC er store deler vegetabilsk protein. Orijen har hele 20% råfett, RC har 12. 

 

I tillegg inneholder RC mais og maisgluten, noe som er helt bortkastet siden katter ikke får noe ut av det. 

 

Orijen har også høyere omsettbar energi, dvs at katten får mer energi av mindre.

 

Det kommer flere og flere kornfrie fôr på markedet, og det koster ikke mer enn RC. Det er heller ikke spesielt mye dyrere enn butikkfôr (friskies, whiskas), for kattene må som regel trøkke i seg dobbel mengde av disse for å få i seg nok energi = vinningen går opp i spinningen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvordan du oppdaget det, siden hun er i så god form? Var det en rutineundersøkelse?

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

 

Ja. Vi tar henne inn for en tannrens en gang i året og full blodpanel. 

Jeg har alltid vært på utkikk et symptomer på nyresvikt (Økt tørste, økt tissebehov, matt pels, dårlig ånde) men hun har vært akkurat som før. Hun ble satt på diett i fjor, så hun var tynnere, men dumme meg tenkte at det var pga dietten... Håper virkelig ikke jeg har drept katten min ved å ikke ta henne til kontroll tidligere...

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

Sånn må du ikke tenke, en gang i året er jo normalen! Når katten ikke viser tegn til å være dårlig eller noe så kan man ikke vite.. Så ikke plag deg selv med det, du gjorde det du kunne.

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

[Anonym bruker]

 

 

Kan jeg spørre hvordan du oppdaget det, siden hun er i så god form? Var det en rutineundersøkelse?

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

 

Ja. Vi tar henne inn for en tannrens en gang i året og full blodpanel. 

Jeg har alltid vært på utkikk et symptomer på nyresvikt (Økt tørste, økt tissebehov, matt pels, dårlig ånde) men hun har vært akkurat som før. Hun ble satt på diett i fjor, så hun var tynnere, men dumme meg tenkte at det var pga dietten... Håper virkelig ikke jeg har drept katten min ved å ikke ta henne til kontroll tidligere...

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

Sånn må du ikke tenke, en gang i året er jo normalen! Når katten ikke viser tegn til å være dårlig eller noe så kan man ikke vite.. Så ikke plag deg selv med det, du gjorde det du kunne.

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

 

 

Hun skulle egentlig hatt time i slutten av september, men andre ting skjedde, så det ble utsatt... Føler også at jeg burde ha tatt vektnedgangen på alvor... Hun virket jo så frisk ellers. Huff. Dette er grusomt...

Men takk for gode ord

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

 

Dere som har hatt nyresvikt på katten, hvillet fôr har dere brukt?

 

Fikk høre at alt man kjøper på matbutikker inneholder mye salt og korn som kan øke sjangsen for nyreproblemer, det samme kunne skje hvis man fôret med mye fisk/tunfisk jevnlig.

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

 

Vi har gitt henne mat fra veterinær hele veien, så det er visst ingen garanti det heller... Men ja, mat fra matbutikker er det verste nettopp pga salt.

Vi kjøpte hjem våtmat fra Royal Canin og Hill's. Det var det dyrlegen anbefalte pga kvaliteten på proteinet. Er katten nyresyk får de ofte mat med lav proteinprosent, om om proteinet ikke er bra nok vil katten sulte ihjel...

 

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

Når man sammenligner Orijen med Royal Canin sterilized for voksne katter ser vi at RC inneholder 37% protein, Orijen 42%. Hovedforskjellen her er at mesteparten av proteinet i Orijen kommer fra kjøttkilder, RC er store deler vegetabilsk protein. Orijen har hele 20% råfett, RC har 12. 

 

I tillegg inneholder RC mais og maisgluten, noe som er helt bortkastet siden katter ikke får noe ut av det. 

 

Orijen har også høyere omsettbar energi, dvs at katten får mer energi av mindre.

 

Det kommer flere og flere kornfrie fôr på markedet, og det koster ikke mer enn RC. Det er heller ikke spesielt mye dyrere enn butikkfôr (friskies, whiskas), for kattene må som regel trøkke i seg dobbel mengde av disse for å få i seg nok energi = vinningen går opp i spinningen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

 

 

Jeg er ikke redd for prisen, men flere veterinærer har uttrykket bekymring for andel salt i Orijen. Så jeg vet ikke. Akkurat nå vet jeg ikke om jeg tør bruke noe annet enn hva veterinæren anbefaler.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Peispå!]

Jeg vet om to ulike katter som hadde nyresvikt. Den ene måtte avlives kun få uker etter det ble oppdaget og ble raskt syk. Den andre er 13 år, fikk påvist dette i slutten av Juni i år, men lever i beste velgående. Den var riktignok litt pjusk, men etter diett o.l ha den vært fin-fin. Lykke til! 

[Anonym bruker]

Jeg vet om to ulike katter som hadde nyresvikt. Den ene måtte avlives kun få uker etter det ble oppdaget og ble raskt syk. Den andre er 13 år, fikk påvist dette i slutten av Juni i år, men lever i beste velgående. Den var riktignok litt pjusk, men etter diett o.l ha den vært fin-fin. Lykke til! 

 

Tusen takk Vet aldri hvilken vei det vil gå, men hun er i fin form nå, iallefall. 

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg kommer med en oppdatering, selv om det sikkert ikke betyr noe for noen andre.

 

Nå er vår elskede katt død, og det føles veldig trist og tomt her.

Pusen hadde det svært fint helt opp til øyeblikket veterinæren satt sprøyta og vi er veldig glad for at vi ikke avlivet henne på flekken. Vi fikk mange gode minner sammen, og katten opplevde så mye kjærlighet og oppvartning at jeg er sikker på at hun holdt seg i live ekstra lenge på trass )
Vi merket med en gang når det begynte å gå nedover, og en sjekk hos veterinær bekreftet at nå var det på tide. Det virket derimot ikke som om katten selv merket noe til dette, hun koste seg på alle måter helt til siste slutt. Spiste masse (Og la faktisk på seg!) ville ha masse kos og gjorde seg til i solen som bare en katt kan. 

 

Anbefaler avliving hjemme. Det var veldig fredfullt og fint, selv om det selvfølgelig var helt grusomt også.

Så om noen andre befinner seg i vår posisjon: Lytt til veterinæren og følg magefølelsen. Man kjenner som regel sitt eget dyr, og man kan se når det er på tide før dyret lider. (Med forbehold for akutte sykdommer, selvfølgelig) 

Det har vært noen veldig tunge måneder, men på samme tid føles det godt at vi fikk stelt godt med henne før hun forlot oss.

Anonymous poster hash: d4b44...0f6

[Anonym bruker]

Kos dere med alle de gode minnene!

 

Anonymous poster hash: 96118...4a4

[Anonym bruker]

Vi har også avlivet to katter hjemme (da jeg bodde hjemme), de døde i fanget til mamma (ikke samtidig altså - var 1 år mellom). Utrolig trist, men veldig ålreit å ikke måtte gjøre det på et sterilt vet.kontor. Jeg var 15 og 16 den gangen, og savner enda de kattene..

Så godt å høre at pusen ikke hadde det vondt

 

Anonymous poster hash: e53bc...854

[Ziiona]

For det første, veldig leit med katten din. Har vært gjennom dette med katter 2 ganger selv så vet hvilke følelse du har, jobber også på dyreklinikk så ser dette veldig ofte.

 

Etter å ha lest gjennom mye av det som er skrevet her så må jeg påpeke et par ting. Du sier katten er blitt tynn, men at matlysten er helt fin. Det er mye mer en bare nyrene det skjer ting med når det er nyresvikt, en av tingene er at pH i blodet blir sur. Dette er ikke bra for katten i det hele tatt Katter er mestere til å skjule smerter og ubehag, kan skjule det frem til de er så tappet for krefter at de ikke klarer mer. Og jo, nyresvikt med alt som følger med er ubehagelig for katten din. Det at matlyst er indikasjon er ikke nødvendigvis riktig, de kan fortsatt spise normalt selv om de har nyresvikt.

 

Det du derimot må følge med på er væskeinntaket. Katter med nyresvikt blir veldig tørste, drikker mye mer, og tisser mye (dette er en viktig indikasjon på sykdommen). Dette er hardt for nyrene som ikke fungerer slik de skal ifht filtrering av giftstoffer, og gjenopptak av mineraler og næringsstoffer.

 

Ifht mat bør katten din nå kun få spesialfôr for nyreproblemer, eks RC Renal. Katter som har nyresvikt skal ha så lite proteiner som mulig nettopp fordi proteiner er hardt for nyrene.

 

I forhold til avliving kommer du til et punkt hvor du må tenke på hva som er best for katten din. Det er hardt og tungt, men man bør ikke holde de i live pga egne følelser når de faktisk er syke. Det er viktig å huske at med nyresvikt går det dessverre bare en vei

 

Det du kan høre med veterinær om er hvor forhøyet nyreverdiene fra blodprøven er. Når de når 3x forhøyet er avliving det som anbefales av de fleste. Før dette kan du prøve å holde ting i sjakk med spesialfôr, men også her viktig å huske at det er begrenset hvor lenge det vil fungere.

 

Ønsker dere lykke til

[Ziiona]

Beklager det lange svaret på slutten her. Hadde ikke lest gjennom alle de siste postene

[Mie93]

Stakkars pus og stakkars deg :-( <3

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg!

Min høyt elskede gatekatt fra Frankrike ble veldig syk i en alder av 11 år, kronisk betennelse i galleveiene. Hun ble gul i huden og kastet opp masse. Vi prøvde alt av behandling som veterinæren anbefalte, men innså tilslutt at det ikke var noen vei tilbake. Den erkjennelsen var noe av det grusomste jeg har opplevd. Jeg var attpåtil gravid rundt uke 18-19 og full av hormoner som bare økte følelsen av sorg og fortvilelse. Da jeg endelig tok avgjørelsen om at hun måtte få slippe å lide mer, tok jeg kontakt med en veterinær som utfører hjemme-avlivning. Da katten min hatet veterinærbesøk og var helt fra seg av skrekk og stress hver gang vi var der, var jeg gladelig villig til å betale de ekstra hundrelappene for å la hun slippe å oppleve det hatede veterinærkontoret som sitt siste øyeblikk som levende. 

Siste dagen til katten min var fredfull og fin, vi koste masse og slappet av på sofaen før veterinæren kom på ettermiddagen. Katten var ikke stresset og jeg var rolig, så jeg tror hun hadde en fin og verdig avslutning på livet. Likevel var sorgen og savnet stor i lang tid etterpå, heldigvis hjalp det å få trøst av hunden og mannen min. Nå, over fire år etterpå, kan det faktisk stikke litt i hjertet når jeg tenker på henne, men jeg ville aldri vært foruten det fantastiske lille vesenet som beriket livet mitt så mye.

 

Ps. Jeg anbefaler virkelig hjemme-avlivning, selv om det er dyrere. Finere for deg og katten <3

 

Anonymous poster hash: 695ce...f01

[Anonym bruker]

Beklager det lange svaret på slutten her. Hadde ikke lest gjennom alle de siste postene

 

Nei, nei. Det var et kjempefint svar, tusen takk.

 

Det viste seg til slutt at det ikke var kronisk nyresvikt likevel, men vi får nok aldri svar på hva det var.

Nyreverdiene var faktisk helt normale da vi tok de siste prøvene.

Vi lurte jo veldig da... Hun spiste mye (Fikk bare Renal) drakk og urinerte akkurat som før, kastet ikke opp, var ikke dehydrert, og var helt som normalt. Men så kom det andre symptomer som gjorde at vi forsto at selv om noen ting gikk riktig vei, så var det tydelig at dette var begynnelsen på slutten.

 

Katten og jeg har hatt et veldig tett forhold gjennom hele livet hennes. De gangene hun var syk så ga hun meg et spesielt blikk. Jeg klarer ikke forklare det. Det var viktig for meg på slutten at hun ikke fikk gitt meg dette "blikket", at vi ikke var for sene med å la henne slippe, men samtidig ikke altfor tidlig ute. 

Jeg håper og tror at vi lot henne slippe akkurat når det var på vei til å snu. Jeg håper og tror at hun ikke hadde det vondt.

 

(Og ettersom jeg har forstått så er ikke nyresvikten ubehagelig i seg selv, men man kan ha ubehagelige symptomer som det er viktig å holde under kontroll, som PH-verdien som du sier, for å unngå liten matlyst og sår i munnen)

 

Anonymous poster hash: d4b44...0f6

[Anonym bruker]

 

Føler veldig med deg!

Min høyt elskede gatekatt fra Frankrike ble veldig syk i en alder av 11 år, kronisk betennelse i galleveiene. Hun ble gul i huden og kastet opp masse. Vi prøvde alt av behandling som veterinæren anbefalte, men innså tilslutt at det ikke var noen vei tilbake. Den erkjennelsen var noe av det grusomste jeg har opplevd. Jeg var attpåtil gravid rundt uke 18-19 og full av hormoner som bare økte følelsen av sorg og fortvilelse. Da jeg endelig tok avgjørelsen om at hun måtte få slippe å lide mer, tok jeg kontakt med en veterinær som utfører hjemme-avlivning. Da katten min hatet veterinærbesøk og var helt fra seg av skrekk og stress hver gang vi var der, var jeg gladelig villig til å betale de ekstra hundrelappene for å la hun slippe å oppleve det hatede veterinærkontoret som sitt siste øyeblikk som levende. 

Siste dagen til katten min var fredfull og fin, vi koste masse og slappet av på sofaen før veterinæren kom på ettermiddagen. Katten var ikke stresset og jeg var rolig, så jeg tror hun hadde en fin og verdig avslutning på livet. Likevel var sorgen og savnet stor i lang tid etterpå, heldigvis hjalp det å få trøst av hunden og mannen min. Nå, over fire år etterpå, kan det faktisk stikke litt i hjertet når jeg tenker på henne, men jeg ville aldri vært foruten det fantastiske lille vesenet som beriket livet mitt så mye.

 

Ps. Jeg anbefaler virkelig hjemme-avlivning, selv om det er dyrere. Finere for deg og katten <3

 

 

Anonymous poster hash: 695ce...f01

 

 

Huff, tårer i øynene her jeg nå. Det er så vondt når dyrene blir syke... Lille gatepus fra Frankrike... Høres ut som du ga pusen et fint liv og en fin død. 

 

Min katt var som din, livredd for veterinæren, og vi ville ikke at hennes siste dag skulle bestå av oss som prøvde å sloss med henne for å få henne inn i buret og stress hos veterinæren.

Vi avlivet hjemme og selv om det var ganske mye dyrere enn et par hundrelapper så er vi veldig fornøyd med det valget. Hun hadde det fint helt til veterinæren satte den siste sprøyten.

 

Jeg kan ikke tenke meg hvordan denne opplevelsen hadde vært med kroppen full av hormoner, gode klemmer til deg!

 

Anonymous poster hash: d4b44...0f6

[Anonym bruker]

Kos dere med alle de gode minnene!

 

Anonymous poster hash: 96118...4a4

 

 

Vi har også avlivet to katter hjemme (da jeg bodde hjemme), de døde i fanget til mamma (ikke samtidig altså - var 1 år mellom). Utrolig trist, men veldig ålreit å ikke måtte gjøre det på et sterilt vet.kontor. Jeg var 15 og 16 den gangen, og savner enda de kattene..

Så godt å høre at pusen ikke hadde det vondt

 

 

Anonymous poster hash: e53bc...854

 

 

Stakkars pus og stakkars deg :-( <3

 

Tusen takk for svar <3

Vondt å høre om andres erfaringer, men godt at det er andre som forstår. Vi har dessverre hatt kommentarer i det virkelige liv ala "Men det er jo bare en katt"

 

Nei, hun var ikke bare en katt, og det er et stort tomrom her nå.

 

Anonymous poster hash: d4b44...0f6

[Mie93]

De som sier "det er bare en katt" kan aldri ha hatt en katt selv! Vi blir utrolig glade i dyrene våre og selvsagt er det grusomt når de blir syke eller dør :-( Har selv et slags morsinnstinkt til min Turbo, og han er gullet mitt. Mange som synes jeg er rar, men det bryr jeg meg ikke om. Så når folk sier sånn til deg så bare ignorer det.

 

Håper det går bra med deg <3

[Anonym bruker]

De som sier "det er bare en katt" kan aldri ha hatt en katt selv! Vi blir utrolig glade i dyrene våre og selvsagt er det grusomt når de blir syke eller dør :-( Har selv et slags morsinnstinkt til min Turbo, og han er gullet mitt. Mange som synes jeg er rar, men det bryr jeg meg ikke om. Så når folk sier sånn til deg så bare ignorer det.

 

Håper det går bra med deg <3

 

Vi sitter vel igjen med en slags følelse at dette ikke kunne ha gått bedre. Det er en lettelse der, samtidig som det er sorg. Mye gråt og latter her nå. Gråt over å ha mistet henne, men latter over alt det rare hun gjorde og de fine minnene.

 

Gi din lille Turbo masse kos fra oss <3 Katter er herlige dyr, og jeg er helt enig med deg. De som sier slikt kan ikke ha opplevd å elske og bli elsket av et dyr.

 

Anonymous poster hash: d4b44...0f6