Pusen min er døende :(

[Anonym bruker]

Utrolig vanskelig valg, jeg har dessverre ikke noe råd angående det, annet enn å lytte til dårlegen.

 

Jeg mistet min katt for snart to år siden. Jeg var helt knust. Valgte å følge ett godt råd fra min mor: nå må vi huske alle de gode minnene. Det har hjulpet meg.

 

Anonymous poster hash: 2cb6a...bdb

[Anonym bruker]

Det var veldig fælt å avlive ja, men det er en trøst i det når du vet at det er for kattens beste. Gråter når jeg tenker på det, for han virket så frisk å fin ellers, var i godt humør osv.. Men så lenge du vet at du gjør det som er best for katten så hjelper det :-) 

 

Jeg ville heller ikke ha ny katt, for ingen kunne være så god som den jeg hadde før tenkte jeg. Men foreldrene mine "tvingte" meg til å få ny, fordi jeg var så ødelagt uten min kjære pus. Angrer ihvertfall ikke et sekund på at jeg fikk verdens beste Turbo :-) Så jeg skjønner deg veldig godt når du sier at du ikke orker :/ 

 

Jeg skal følge magefølelsen og dyrlegens råd, når det gjelder tidspunkt for avlivning. Dyrlegen sa at så lenge hun spiste, så var det ingen lidelse.

Men grusomt er det.

 

Det høres jo koselig ut da Har ofte tenkt på å bli "fosterforelder" for hjemløse katter. Det kan jo hende vi prøver det i fremtiden, men akkurat nå orker jeg ikke tenke på det.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg ville avlivd nå, ikke noe snilt å vente til de lider.

 

Selv når dyrlege mener det er best å avvente litt?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville som sagt avlivet FØR katten begynte å få vondt. Dyr skjuler hvo vondt de egentlig har det, så når det vises har de ofte veldig vondt. 

Jeg valgte å gi det noen dager, altså å ta med meg hunden hjem i 4 dager, og bruke den tiden bare på å være sammen, kose, gråte, vise ham hvor glad jeg var i ham, skjemme ham skikkelig bort og bare bruke mye tid på ham. Jeg var i permisjon, så jeg hadde heldigvis muligheten til det, til å ta skikkelig farvel.

Det var noen helt jævlige dager, men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk den tiden med ham, og også det at jeg lot ham gå før han fikk for vondt. Jeg elsket ham jo, og ønsket ikke at han skulle lide på noen måte.

 

Jeg vet det er vondt, men når dte først er så ille, må man nesten sette dyret foran seg selv.

 

Nyresvikt gjør som sagt ikke vondt.

Men jeg skal prøve å være så lite egoistisk som mulig, og ta henne til dyrlegen med en gang jeg merker at hun er utilpass og mister matlysten.

Jeg vil selvfølgelig ikke at hun skal lide, men på samme tid så vil jeg gjerne at hun skal få noen fine dager/uker siden hun virkelig hater å være hos dyrlegen. Skal ha tett dialog med dem, så jeg følger deres råd hele veien.

Var det grusomt å avlive?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

 

Ja, det var det, men samtidig visste jeg at det var det eneste rette, det siste jeg kunne gjøre for kompisen min. 

Han ble i ettertid obdusert (det forskes nemlig på denne krefttypen hos min rase), og det viste seg at han hadde kreft i buk, lever, nyrer, lunger og i det hele tatt. Det hadde altså ikke vært noe håp, og det var bare et spørsmål om tid før han hadde blitt fryktelig syk og fått store plager. 

 

Jeg er også glad for at jeg lot ham gå mens han enda var litt av den jeg husket, den gode, glade hunden min. Og for at jeg brukte de dagene bare på ham. Jeg lå ved siden av ham hver natt, lå inntil ham nesten hele dagene, ga ham kun godsaker å spise og gikk koseturer bare meg og han. Jeg gråt meg tom i pelsen hans og snakket med ham om hvor glad jeg var i ham.

 

Da han ble avlivet var jeg ved hans side hele tiden, jeg la meg på gulvet (stor hund) inntil ham og koste og klappet og snakket med ham helt til han sluttet å puste. Og jeg fulgte han helt til hans siste reise, helt frem til der han skulle obduseres. Jeg fikk ham kremert og nå står urnen på hyllen her i stua i påvente av at vi skal finne et passende sted i hagen å sette ned urnen. 

 

Huff, som jeg savner den hunden, den 17. desember er det akkurat et år siden. Jeg husker det som det var igår..

 

 

Klem til dere, trøst dere med minnene og vissheten om at katten har hatt et godt liv. 

 

 

Huff, gråter her Jeg er glad hunden din fikk en så fin avslutning på livet. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

Katten min fikk nyresvikt. Hun ble lagt på intravenøst behandling en dag hos dyrlege. Kom hjem og virket som det var litt bedring, men bare et halvt døgn senere så ble hun mye dårligere. Hun bare lå i sofaen, ville ikke ut, ikke spise.

 

Jeg lot dyrlegen ta valget for meg da det gjaldt videre behandling. Og han valgte avliving. Ikke fordi han ikke ville gjøre noe, men mente behandlig videre kun ville hjelpe en kort stund og etterhvert bli plagsomt for henne. Det var på en måte "godt" at det var dyrlegen som på en måte tok valget for meg.

 

Fikk en fin avlsutning. Var med da de satte den første sprøyta, den som gjør at dyret sovner. Fikk sitte med henne så lenge jeg ville. Valgte selv å gå da de skulle sette siste sprøyta. Skal sies at dyreklinikken vi bruker virkelig tar vare på dyra og behandler de med respekt til siste slutt. Og de tar også vare på menneskene som må ta det tunge valget.

 

Nei, kjære HI vil ikke si at det bare er en katt. Et husdyr er uansett for de fleste et familiemedlem.

Jeg vet det er et tøft valg å ta, men noen ganger må man ta valg som er vondt for en selv og beste andre.

Denne gangen er det kanskje best at din katt får hvile, selv om det er veldig vondt for deg.

 

Klem :-)

 

Anonymous poster hash: e6bf8...622

 

 

Tusen takk for svar!

Huff, det høres grusomt ut Hun fikk væskebehandling i dag, så fikk litt klump i magen her. Men hun har spist (veldig!) godt siden vi kom hjem, så jeg krysser fingrene for at vi får ha henne i "god" helse litt lenger.

Kjenner veldig på det at det blir vanskelig å avgjøre når hun må dø, så jeg håper dyrlegen hjelper meg med det valget, som din gjorde!

 

Godt å høre at det ikke var dramatisk. Jeg er et følelsestroll så kan tenke meg at jeg ville gjort det dramatisk uansett, men...

 

Kjenner jeg blir veldig i tvil over svarene her. Dyrlegen mente jeg burde vente, mens her inne virker det som alle stemmer for avlivning, selv om katten er i fin form nå...

 

Klem til deg også

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Utrolig vanskelig valg, jeg har dessverre ikke noe råd angående det, annet enn å lytte til dårlegen.

 

Jeg mistet min katt for snart to år siden. Jeg var helt knust. Valgte å følge ett godt råd fra min mor: nå må vi huske alle de gode minnene. Det har hjulpet meg.

 

Anonymous poster hash: 2cb6a...bdb

 

Tusen takk for godt råd  

Håper det går bra med deg nå.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Fashionista]

Jeg forstår at det er utrolig vondt å måtte avlive katten din, men det er mye mye bedre å la dyret få slippe ubehag, smerter og plager. Det er mye verre å hale tiden ut.. Jeg har to katter selv, så jeg vet hvor glad man blir i disse dyrene..

Vi måtte for noen år siden avlive valpen vår da hun fikk Status Epilepticus (epileptiske anfall som ikke går over). Hun hadde hatt anfall sammenhengende i nesten 6 timer og var mentalt sett en grønnsak. Det var helt jævlig å måtte avlive henne, men så ytterst nødvendig og definktivt det mest humane å gjøre.

[Anonym bruker]

 

 

 

Katten min fikk nyresvikt. Hun ble lagt på intravenøst behandling en dag hos dyrlege. Kom hjem og virket som det var litt bedring, men bare et halvt døgn senere så ble hun mye dårligere. Hun bare lå i sofaen, ville ikke ut, ikke spise.

 

Jeg lot dyrlegen ta valget for meg da det gjaldt videre behandling. Og han valgte avliving. Ikke fordi han ikke ville gjøre noe, men mente behandlig videre kun ville hjelpe en kort stund og etterhvert bli plagsomt for henne. Det var på en måte "godt" at det var dyrlegen som på en måte tok valget for meg.

 

Fikk en fin avlsutning. Var med da de satte den første sprøyta, den som gjør at dyret sovner. Fikk sitte med henne så lenge jeg ville. Valgte selv å gå da de skulle sette siste sprøyta. Skal sies at dyreklinikken vi bruker virkelig tar vare på dyra og behandler de med respekt til siste slutt. Og de tar også vare på menneskene som må ta det tunge valget.

 

Nei, kjære HI vil ikke si at det bare er en katt. Et husdyr er uansett for de fleste et familiemedlem.

Jeg vet det er et tøft valg å ta, men noen ganger må man ta valg som er vondt for en selv og beste andre.

Denne gangen er det kanskje best at din katt får hvile, selv om det er veldig vondt for deg.

 

Klem :-)

 

Anonymous poster hash: e6bf8...622

 

Tusen takk for svar!

Huff, det høres grusomt ut Hun fikk væskebehandling i dag, så fikk litt klump i magen her. Men hun har spist (veldig!) godt siden vi kom hjem, så jeg krysser fingrene for at vi får ha henne i "god" helse litt lenger.

Kjenner veldig på det at det blir vanskelig å avgjøre når hun må dø, så jeg håper dyrlegen hjelper meg med det valget, som din gjorde!

 

Godt å høre at det ikke var dramatisk. Jeg er et følelsestroll så kan tenke meg at jeg ville gjort det dramatisk uansett, men...

 

Kjenner jeg blir veldig i tvil over svarene her. Dyrlegen mente jeg burde vente, mens her inne virker det som alle stemmer for avlivning, selv om katten er i fin form nå...

 

Klem til deg også

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Hør for all del på dyrlegen! Han/hun har kompetanse og har sett pusen din. Vi her inne kan aldri gi så presise svar.

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

[Anonym bruker]

Jeg måtte avlive katten min før sommeren. Hun var gammel, begynte å bæsje inne, avføringen var helt løs, blod i avføring osv. Bestilte time til dyrelegen og jeg hadde en fæl følelse over hvilke vei det kom til å gå. Så dagen før katten skød til dyrelegen kjøpte jeg inn bløtmat, hun fikk kylling av meg, litt krem som hun elsket og jeg koste med henne hele kvelden.

 

Da vi kom til dyrelegen fikk jeg beskjed om at det var ingenting å gjøre, hun var veldig syk og gammel. Jeg valgte å la hun slippe. Det var helt grusomt, jeg gråt som bare det. Var der med hun hele veien, klappet, koste og snakket til henne helt til hjertet sluttet å slå.

Først fikk katten en sprøyte som gjør at den sovner, etterpå får den en sprøyte som tar livet av den..

Kom hulkende ut på venterommet når alt var over, og gråt resten av dagen.

 

Man blir faktisk utrolig glad i de små firbente. Hadde hun i 12 år, det er lenge det.

 

 

Anonymous poster hash: 26faf...551

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Huff, det var leit

Vi fikk beskjed om å prøve diett, og ny kontroll om to uker. Har hun det vondt eller mister appetitten så må vi nesten ta det derfra. Så langt virker hun helt normal og spiser godt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Følg godt med for det kan utvikle seg fort. Min raste ned i vekt dagene etter første vet behandling, og da gikk det dessverre fort nedover til tross for medisiner. Hun ble bare 7 år. Savner henne fortsatt. Håper din pus responderer bra på medisinene. Min katt hadde sannsynligvis dårlige nyrer fra hun var ung og ble funnet avmagret på gaten og tatt inn av dyrebeskyttelsen. En dårlig start på livet setter sitt preg.

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

[PrinsesseHengepupp]

Gammelmonsen vår levde godt i over tre år etter påvist nyresvikt. Diett og medisin holdt han i god form, men den dagen vi merket at han begynte å slite (redusert matinntak, dårlig form, skjedde raskt) avlivet vi uten å tenke oss om. Sårt, men vi visste jo at vi hadde han på lånt tid. Jeg ville nokiikke avlivet basert på hva folk her inne mener, jeg hadde heller hørt på veterinæren.

[Anonym bruker]

Uff så trist :-( Vi måtte dessverre avlive snille gode pusen vår pga det samme. Hun var egentlig i god form og fikk beskjed at vi kunne trygt vente litt før hun ble avlivet. Vi tok henne med hjem en uke før vi tok det tunge valget. Ville være sikker på at hun ikke led i stillhet.

Men det gjør jo så vondt, man blir jo så ufattelig glad i de.

Klem

 

Anonymous poster hash: 18638...caf

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

Jeg ville avlivd nå, ikke noe snilt å vente til de lider.

Selv når dyrlege mener det er best å avvente litt?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Ja, jeg hadde gjort det av hensyn til katten. Jeg har en onkel som hadde en hund han ikke klarte å gi slipp på og hunden hadde det ikke godt på slutten.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Huff, det var leit

Vi fikk beskjed om å prøve diett, og ny kontroll om to uker. Har hun det vondt eller mister appetitten så må vi nesten ta det derfra. Så langt virker hun helt normal og spiser godt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Følg godt med for det kan utvikle seg fort. Min raste ned i vekt dagene etter første vet behandling, og da gikk det dessverre fort nedover til tross for medisiner. Hun ble bare 7 år. Savner henne fortsatt. Håper din pus responderer bra på medisinene. Min katt hadde sannsynligvis dårlige nyrer fra hun var ung og ble funnet avmagret på gaten og tatt inn av dyrebeskyttelsen. En dårlig start på livet setter sitt preg.

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

 

 

Tusen takk for svar.

Hva slags medisin gikk din på? Vi fikk bare med diettmat og antibiotika for noe annet.

Så leit å høre om pusen din Så bra at hun fikk en god slutt hos deg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Gammelmonsen vår levde godt i over tre år etter påvist nyresvikt. Diett og medisin holdt han i god form, men den dagen vi merket at han begynte å slite (redusert matinntak, dårlig form, skjedde raskt) avlivet vi uten å tenke oss om. Sårt, men vi visste jo at vi hadde han på lånt tid. Jeg ville nokiikke avlivet basert på hva folk her inne mener, jeg hadde heller hørt på veterinæren.

 

Tusen takk for svar! Hva slags medisiner fikk deres katt? Vi har bare fått med diett-mat og egentlig veldig lite informasjon om hva vi kan vente oss. Leser litt på nett og der snakker folk om at de gir væskebehandling hjemme og lignende. Føles temmelig håpløst akkurat nå, og hjelpeløst. 

Og ja, jeg velger å stole på veterinæren, men likevel vondt å høre at folk her inne tror jeg ikke kjenner min egen katt og vil at hun skal lide...

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Uff så trist :-( Vi måtte dessverre avlive snille gode pusen vår pga det samme. Hun var egentlig i god form og fikk beskjed at vi kunne trygt vente litt før hun ble avlivet. Vi tok henne med hjem en uke før vi tok det tunge valget. Ville være sikker på at hun ikke led i stillhet.

Men det gjør jo så vondt, man blir jo så ufattelig glad i de.

Klem

 

Anonymous poster hash: 18638...caf

 

Takk for klem! Håper det går bra med dere. Man blir så utrolig glad i dem, ja, og jeg kjenner jeg gruer meg voldsomt til hvor tomt det vil bli uten henne... Vet jeg ikke bør ta sorgene på forskudd, men det er jo lite håp.

Vondt å høre om alle kattene som har mistet livet på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg måtte avlive katten min før sommeren. Hun var gammel, begynte å bæsje inne, avføringen var helt løs, blod i avføring osv. Bestilte time til dyrelegen og jeg hadde en fæl følelse over hvilke vei det kom til å gå. Så dagen før katten skød til dyrelegen kjøpte jeg inn bløtmat, hun fikk kylling av meg, litt krem som hun elsket og jeg koste med henne hele kvelden.

 

Da vi kom til dyrelegen fikk jeg beskjed om at det var ingenting å gjøre, hun var veldig syk og gammel. Jeg valgte å la hun slippe. Det var helt grusomt, jeg gråt som bare det. Var der med hun hele veien, klappet, koste og snakket til henne helt til hjertet sluttet å slå.

Først fikk katten en sprøyte som gjør at den sovner, etterpå får den en sprøyte som tar livet av den..

Kom hulkende ut på venterommet når alt var over, og gråt resten av dagen.

 

Man blir faktisk utrolig glad i de små firbente. Hadde hun i 12 år, det er lenge det.

 

 

Anonymous poster hash: 26faf...551

 

Tusen takk for svar og sender gode klemmer og tanker din vei.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Sienna85]

Ikke noe lurt å lese denne tråden når man er høygravid i allefall 😢 huff, griner som en tulling nå.

 

Avlivet pusen min for 3,5 år siden og husker hvor jævlig det var. Har nå ny pus og en hund og tanken på at de en dag ikke skal være her mer er helt jævlig.

 

Kan ikke noe om nyresvikt hos katt, men ville bare gi deg en klem over nettet. Håper at sykdommen kan holdes i sjakk slik at dere kan ha pusen hos dere så lenge som mulig.

[Anonym bruker]

Ikke noe lurt å lese denne tråden når man er høygravid i allefall huff, griner som en tulling nå.

 

Avlivet pusen min for 3,5 år siden og husker hvor jævlig det var. Har nå ny pus og en hund og tanken på at de en dag ikke skal være her mer er helt jævlig.

 

Kan ikke noe om nyresvikt hos katt, men ville bare gi deg en klem over nettet. Håper at sykdommen kan holdes i sjakk slik at dere kan ha pusen hos dere så lenge som mulig.

 

Tusen takk for svar og ønsketenkninger og klemmer sendes dine veier. Synd å høre om pusen din.

Sitter her med pus som ligger på gulvet mellom føttene mine (Favorittstedet, spesielt nå som varmekablene er på) og føler meg helt tom og nummen. Ikke noe morsomt, dette!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Den gamle nabokatta har/hadde nyresvikt, og eieren fikk beskjed flere ganger da han gikk til veterinæren at katta hadde kun 2 uker igjen å leve, det sa de til han hver gang. Men han fikk medisin til katten, som skal drysses på maten. Og han heiv katten ut hele tiden, og lot den sulte seg, og slapp den inn, slik at hun MÅTTE spise maten med medisinen. Dette var en svært vanskelig katt, spiste sjeldent og drakk aldri vann heller, og han ga henne ikke vann, siden katten omtrent ble "mett" på vann. Så han sulta katten mye, kun for å få henne til å spise maten med medisin i. Det var jo for å redde henne da. Men reagerte ofte selv at det var ganske barbarisk.. Men måtte jo til :/

Anonymous poster hash: 0f071...1ca

[Anonym bruker]

Dere som har hatt nyresvikt på katten, hvillet fôr har dere brukt?

 

Fikk høre at alt man kjøper på matbutikker inneholder mye salt og korn som kan øke sjangsen for nyreproblemer, det samme kunne skje hvis man fôret med mye fisk/tunfisk jevnlig.

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Huff, det var leit

Vi fikk beskjed om å prøve diett, og ny kontroll om to uker. Har hun det vondt eller mister appetitten så må vi nesten ta det derfra. Så langt virker hun helt normal og spiser godt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Følg godt med for det kan utvikle seg fort. Min raste ned i vekt dagene etter første vet behandling, og da gikk det dessverre fort nedover til tross for medisiner. Hun ble bare 7 år. Savner henne fortsatt. Håper din pus responderer bra på medisinene. Min katt hadde sannsynligvis dårlige nyrer fra hun var ung og ble funnet avmagret på gaten og tatt inn av dyrebeskyttelsen. En dårlig start på livet setter sitt preg.

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Tusen takk for svar.

Hva slags medisin gikk din på? Vi fikk bare med diettmat og antibiotika for noe annet.

Så leit å høre om pusen din Så bra at hun fikk en god slutt hos deg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Vet du, jeg husker ikke navnet på medisinen. Det er 4 år siden nå

 

Ang mat til hun andre som lurte, det er viktig at de får nyrefor fra dyrlegen. Det fra matbutikken er mye salt i, tunfisk er enda værre i og med at det er i saltlake. Salt er dårlig for kattens nyrer. Så styr unna. For friske katter anbefaler jeg for fra dyrebutikk/ dyrlege.

 

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

[Anonym bruker]

Katten vår levde 1 år med diabetes før Den ble avlivet. Vi hadde en fantastisk dyrelege som forsikret oss at han ville gi beskjed den dagen hensyn til kattens livskvalitet tilsa at han burde avlives. Sykdommen klarte vi å kontrollere med insulin og spesialmat, men når begynte å få epilepsi anfall var det slutt. Ifølge legen var det trolig pga hjernesvulst eller noe annet som han ikke kunne hjelpe mot.

 

Det er nesten 5 år siden, men jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på den siste tiden med pus, vår trofast kompis i 13 år. Datoen med fastsatt i samråd med dyrlegen, vi ga oss ett par dager til å ta avskjed (han hadde ingen smerter, derfor var det ikke bråhast). Siste dag fikk han kokt torsk, yndlingsretten. Så masse, masse kos, før mannen kjørte til dyrlegen, og noen siste bilder, blant annet sammen med gutten vår. Jeg ble igjen med 1-åringen som lurte fælt på hvorfor mamma gråt. Katten pleide ikke å like å gå til dyrlegen, men må ha skjønt at noe var spesielt, for han var veldig rolig på vei dit og på dyrlegens kontor. Så ble sprøyen satt, og mannen var med helt til siste slutt. Så kom mannen hjem og av en eller annen grunn fikk det veldig travelt med å støvsuge. Man takler sorg som man kan. Vi valgte å få han kremert og har askene i en katteformet urne i gangen (man må vite hva det er, ser ut som alminnelig pynt).

 

Stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 858be...d4c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Huff, det var leit

Vi fikk beskjed om å prøve diett, og ny kontroll om to uker. Har hun det vondt eller mister appetitten så må vi nesten ta det derfra. Så langt virker hun helt normal og spiser godt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Følg godt med for det kan utvikle seg fort. Min raste ned i vekt dagene etter første vet behandling, og da gikk det dessverre fort nedover til tross for medisiner. Hun ble bare 7 år. Savner henne fortsatt. Håper din pus responderer bra på medisinene. Min katt hadde sannsynligvis dårlige nyrer fra hun var ung og ble funnet avmagret på gaten og tatt inn av dyrebeskyttelsen. En dårlig start på livet setter sitt preg.

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Tusen takk for svar.

Hva slags medisin gikk din på? Vi fikk bare med diettmat og antibiotika for noe annet.

Så leit å høre om pusen din Så bra at hun fikk en god slutt hos deg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Vet du, jeg husker ikke navnet på medisinen. Det er 4 år siden nå

 

Ang mat til hun andre som lurte, det er viktig at de får nyrefor fra dyrlegen. Det fra matbutikken er mye salt i, tunfisk er enda værre i og med at det er i saltlake. Salt er dårlig for kattens nyrer. Så styr unna. For friske katter anbefaler jeg for fra dyrebutikk/ dyrlege.

 

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

Jeg fôrer med Orijen, det er et veldig bra fôr vet jeg, men det selges ikke hos dyrleger eller dyrebutikker her. De selger stort sett RC, Eukanuba og sånt.

 

Er godt fornøyd med Orijen, og kommer ikke til å bytte:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 820e0...dba

[Anonym bruker]

Ikke noe lurt å lese denne tråden når man er høygravid i allefall 😢 huff, griner som en tulling nå.

 

Avlivet pusen min for 3,5 år siden og husker hvor jævlig det var. Har nå ny pus og en hund og tanken på at de en dag ikke skal være her mer er helt jævlig.

 

Kan ikke noe om nyresvikt hos katt, men ville bare gi deg en klem over nettet. Håper at sykdommen kan holdes i sjakk slik at dere kan ha pusen hos dere så lenge som mulig.

Total avsporing, beklager det, men jeg må bare si at jeg blir veldig glad av å lese at du er høygravid sienna85! Fulgte med da du mistet og var selv gravid da. Nå sitter jeg med en nydelig sønn på 4 mnd. Godt å høre at det straks er din tur:)

Sender en klem til HI også.. Vondt å høre

 

 

Anonymous poster hash: 95f3a...61e