Pusen min er døende :(

[Anonym bruker]

Fikk beskjed i dag at vår høyt elskede pus har kronisk nyresvikt og vil sannsynligvis ikke leve så lenge.

Noen andre som har vært igjennom det samme og kan gi meg noen tips og råd? Kanskje litt trøst...?

Jeg syns det rett og slett er jævlig å måtte avgjøre når man skal avlive (Bare ordet gir meg frysninger)

Og vær så snille, dere som føler for å si at det "bare er en katt". Vær så snill. ikke gjør det. Jeg er helt ødelagt akkurat nå.

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Hei!

 

Har ikke hatt erfaring selv, men jobbet en stund på en dyreklinikk. Det kom en dame inn med katten sin og ville ha den kremert. Det viste seg at katten hadde hatt nyresvikt i lengre tid uten å behandle eller avlive den. Det stakkars kreket så ikke ut, og hadde tydelige tegn på å ha lidd en grusom død.

 

Har pusen vondt? Jeg ville avlivet før det gikk like langt som i tilfellet jeg fortalte om. Ikke noe gøy når dyrene er syke.

Anonymous poster hash: ab007...bf4

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Har ikke hatt erfaring selv, men jobbet en stund på en dyreklinikk. Det kom en dame inn med katten sin og ville ha den kremert. Det viste seg at katten hadde hatt nyresvikt i lengre tid uten å behandle eller avlive den. Det stakkars kreket så ikke ut, og hadde tydelige tegn på å ha lidd en grusom død.

 

Har pusen vondt? Jeg ville avlivet før det gikk like langt som i tilfellet jeg fortalte om. Ikke noe gøy når dyrene er syke.

 

Anonymous poster hash: ab007...bf4

 

 

Nyresvikt gjør ikke vondt... De blir uvel og kvalme og slutter å spise, men det er smertefritt. 

Hun oppfører seg som før, derfor det var litt av et sjokk.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville, for pusens skyld, avlivet før det blir for ille. En så syk katt har ikke noen god livskvalitet. 

 

Jeg opplevde noe lignende med hunden min ifjor, vi fant ut at han var full av kreft, ingenting å gjøre med. Men han hadde ikke så store smerter enda, det eneste var at han virket slapp, ikke ville spise skikkelig og sov mye. Jeg valgte å la ham gå, for hans skyld. Jeg kunne ikke levd med meg selv om jeg hadde latt det gå så langt at han hadde hatt store smerter, bare fordi JEG ønsket å ha ham der lengre. 

 

Det er dessverre en del av ansvaret vi har når vi velger å ha dyr. Noen ganger må vi la dem gå, for at de skal få slippe å lide, og vi må tenke på dem og deres livskvalitet foran våre egne følelser. 

[Anonym bruker]

Har ingen råd men vil sende deg en god klem, vet hvor fælt det er å miste et dyr Måtte avlive hunden min i fjor.

 

Anonymous poster hash: 44d30...05c

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring. Nyresvikten var første som kom. Vi prøvde medisiner, spesialfor etc men det gikk nedover. På kontroll to uker senere ble det konstatert multiorgansvikt. Hun hadde vondt og vi angrer på at vi ikke avlivet tidligere. Grusomt valg å måtte ta

 

Anonymous poster hash: 9e20f...7a8

 

Huff, det var leit

Vi fikk beskjed om å prøve diett, og ny kontroll om to uker. Har hun det vondt eller mister appetitten så må vi nesten ta det derfra. Så langt virker hun helt normal og spiser godt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke så godt til katter, men har god greie på humanbiologi, og det er ganske likt for pattedyr. Nyrene er ekstremt viktige for kroppens homeostase, det vil si evnen til å "holde likevekten". Både for væskebalanse, blodtrykk og utskillelse av gift- og avfallsstoffer er nyrene essensielle. Svikter nyrene vil etterhvert de andre organene også svikte. På bakgrunn av dette ville jeg sterkt vurdert avliving. Godt at pusen din ikke har smerter nå, håper det vedvarer. Trist at det går som det går, men håper dere får en så fin slutt som mulig. Klem.

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

[Anonym bruker]

Jeg ville, for pusens skyld, avlivet før det blir for ille. En så syk katt har ikke noen god livskvalitet. 

 

Jeg opplevde noe lignende med hunden min ifjor, vi fant ut at han var full av kreft, ingenting å gjøre med. Men han hadde ikke så store smerter enda, det eneste var at han virket slapp, ikke ville spise skikkelig og sov mye. Jeg valgte å la ham gå, for hans skyld. Jeg kunne ikke levd med meg selv om jeg hadde latt det gå så langt at han hadde hatt store smerter, bare fordi JEG ønsket å ha ham der lengre. 

 

Det er dessverre en del av ansvaret vi har når vi velger å ha dyr. Noen ganger må vi la dem gå, for at de skal få slippe å lide, og vi må tenke på dem og deres livskvalitet foran våre egne følelser. 

 

Vi må nesten ta et valg når vi merker noe ja. Hun spiser godt nå, og virker helt normal. Hun har det ikke vondt. Er det egoistisk å ville vente litt? Hun er så redd for dyrlegen også, så det blir ekstra ille. 

Når vi merker noe til at appetitten forsvinner og lignende da... Ja. Huff

Leit å høre om hunden din.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Har ingen råd men vil sende deg en god klem, vet hvor fælt det er å miste et dyr Måtte avlive hunden min i fjor.

 

Anonymous poster hash: 44d30...05c

 

Tusen takk for klem. Det trenger jeg. Tårene triller her.

Vondt å høre om hunden din Håper det går bra med deg.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke så godt til katter, men har god greie på humanbiologi, og det er ganske likt for pattedyr. Nyrene er ekstremt viktige for kroppens homeostase, det vil si evnen til å "holde likevekten". Både for væskebalanse, blodtrykk og utskillelse av gift- og avfallsstoffer er nyrene essensielle. Svikter nyrene vil etterhvert de andre organene også svikte. På bakgrunn av dette ville jeg sterkt vurdert avliving. Godt at pusen din ikke har smerter nå, håper det vedvarer. Trist at det går som det går, men håper dere får en så fin slutt som mulig. Klem.

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

 

Ville du anbefalt å avlive nå som hun virker helt fin? Huff, det er så jævlig, beklager at jeg banner. men det er så brutalt og grusomt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Mie93]

Stakkars deg :-( Forferdelig å få en sånn beskjed. Har ikke vært borti nyresvikt, men den siste katten min fikk en enorm kreftsvulst i magen og kunne ikke kureres. Vi avlivte den før den begynnte å få skikkelige smerter. Var helt grusomt for meg å ta den avgjørelsen, men det var det beste for katten :/ Skjønner heller ikke folk som sier at en katt er "bare en katt" osv, de har tydeligvis ikke opplevd hvordan det kan være å ha nære forhold til dyrene sine. Vet at du sikkert ikke tror på dette, men hvis du får en ny katt senere kan den faktisk (hvertfall delvis) erstatte den du har nå.. Min kreftsyke katt var helt spesiell og vi hadde et sterkt bånd, men noen mnd etter han døde fikk jeg en ny katt og eg blitt minst like glad i ham :-) 

 

Lykke til den neste tiden <3 

[Anonym bruker]

Dyr er veldig flinke til å skjule at de har vondt.

Anonymous poster hash: ab007...bf4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner ikke så godt til katter, men har god greie på humanbiologi, og det er ganske likt for pattedyr. Nyrene er ekstremt viktige for kroppens homeostase, det vil si evnen til å "holde likevekten". Både for væskebalanse, blodtrykk og utskillelse av gift- og avfallsstoffer er nyrene essensielle. Svikter nyrene vil etterhvert de andre organene også svikte. På bakgrunn av dette ville jeg sterkt vurdert avliving. Godt at pusen din ikke har smerter nå, håper det vedvarer. Trist at det går som det går, men håper dere får en så fin slutt som mulig. Klem.

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

Ville du anbefalt å avlive nå som hun virker helt fin? Huff, det er så jævlig, beklager at jeg banner. men det er så brutalt og grusomt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Nei, jeg leste ikke det svaret ditt før jeg skrev. Trodde det stod verre til, beklager. Nyt den siste tiden sammen. Snakk med veterinæren, og vær oppmerksom på pusens signaler. Hvis det er som du skriver i overskriften at hun virkelig er døende, ville jeg sterkt vurdert avliving etterhvert, for pusens skyld. Men frem til da ville jeg kost masse med henne💜

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

[Anonym bruker]

Stakkars deg :-( Forferdelig å få en sånn beskjed. Har ikke vært borti nyresvikt, men den siste katten min fikk en enorm kreftsvulst i magen og kunne ikke kureres. Vi avlivte den før den begynnte å få skikkelige smerter. Var helt grusomt for meg å ta den avgjørelsen, men det var det beste for katten :/ Skjønner heller ikke folk som sier at en katt er "bare en katt" osv, de har tydeligvis ikke opplevd hvordan det kan være å ha nære forhold til dyrene sine. Vet at du sikkert ikke tror på dette, men hvis du får en ny katt senere kan den faktisk (hvertfall delvis) erstatte den du har nå.. Min kreftsyke katt var helt spesiell og vi hadde et sterkt bånd, men noen mnd etter han døde fikk jeg en ny katt og eg blitt minst like glad i ham :-) 

 

Lykke til den neste tiden <3 

Takk for svar Ja, dette er helt forferdelig.

Forferdelig å høre om din også. Var det like ille å avlive som jeg innbiller meg?

 

Jo, jeg tror på deg, men jeg tror ikke jeg kommer til å få meg et nytt kjæledyr. Det gjør for vondt, og jeg orker det ikke.

Tusen takk for ønsketenkninger

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

Dyr er veldig flinke til å skjule at de har vondt.

 

Anonymous poster hash: ab007...bf4

 

 

Men de kan ikke skjule mangel på matlyst, noe som er selve indikatoren på at nyresvikten har gått langt.

Nyresvikt er ikke vondt. Katter har dessuten levd opptil 17 år med nyresvikt.

Det kommer nok ikke å skje med vår på grunn av bakgrunnen til nyresvikten, men jeg mener jeg skylder henne noen fine uker i det minste.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville som sagt avlivet FØR katten begynte å få vondt. Dyr skjuler hvo vondt de egentlig har det, så når det vises har de ofte veldig vondt. 

Jeg valgte å gi det noen dager, altså å ta med meg hunden hjem i 4 dager, og bruke den tiden bare på å være sammen, kose, gråte, vise ham hvor glad jeg var i ham, skjemme ham skikkelig bort og bare bruke mye tid på ham. Jeg var i permisjon, så jeg hadde heldigvis muligheten til det, til å ta skikkelig farvel.

Det var noen helt jævlige dager, men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk den tiden med ham, og også det at jeg lot ham gå før han fikk for vondt. Jeg elsket ham jo, og ønsket ikke at han skulle lide på noen måte.

 

Jeg vet det er vondt, men når dte først er så ille, må man nesten sette dyret foran seg selv.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner ikke så godt til katter, men har god greie på humanbiologi, og det er ganske likt for pattedyr. Nyrene er ekstremt viktige for kroppens homeostase, det vil si evnen til å "holde likevekten". Både for væskebalanse, blodtrykk og utskillelse av gift- og avfallsstoffer er nyrene essensielle. Svikter nyrene vil etterhvert de andre organene også svikte. På bakgrunn av dette ville jeg sterkt vurdert avliving. Godt at pusen din ikke har smerter nå, håper det vedvarer. Trist at det går som det går, men håper dere får en så fin slutt som mulig. Klem.

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

Ville du anbefalt å avlive nå som hun virker helt fin? Huff, det er så jævlig, beklager at jeg banner. men det er så brutalt og grusomt.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

Nei, jeg leste ikke det svaret ditt før jeg skrev. Trodde det stod verre til, beklager. Nyt den siste tiden sammen. Snakk med veterinæren, og vær oppmerksom på pusens signaler. Hvis det er som du skriver i overskriften at hun virkelig er døende, ville jeg sterkt vurdert avliving etterhvert, for pusens skyld. Men frem til da ville jeg kost masse med henne

 

Anonymous poster hash: f5b06...471

 

 

Det kom som et sjokk, for hun har vært helt normal. Litt tynnere, kanskje, men ellers normal.

Veterinæren mente vi skulle ta nye prøver, og se det litt an, men at når hun spiste mindre og gikk ned i vekt så var det på tide...

Kronisk nyresvikt er en dødsdom, men man vet aldri hvor lang tid det tar. For noen katter tar det dager, for andre tar det år. Noe som nesten gjør det verre for meg, all den uvissheten

Hun er ikke helt i form nå etter narkose, men når hun kommer til hektene igjen så vanker det masse kos, mat og alt annet hun liker <3

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med katter eller nyresvikt, men hunden min fikk kreft i magen. Vi fant det ikke ut før han var blitt så syk at han ikke ville spise, ikke ville gå tur og klarte heller ikke holde seg inne.. Det var UTROLIG tøft, særlig fordi det virket som han skammet seg veldig når det skjedde. Vi dro til dyrlegen med en gang han ble dårlig selvsagt, og fikk beskjed om at vi kunne vente og få svar på alle prøver, eller å avlive ham. Dyrlegen rådet oss til det siste, men vi fikk litt betenkningstid. Vi dro tilbake samme kveld. Vi ville heller gjøre det på en skikkelig måte, istedetfor at han skulle dø alene om natten med store smerter. Det er den verste avgjørelsen jeg noensinne har tatt, og jeg slet lenge med dårlig samvittighet, men jeg vil bare fortelle deg at jeg VET nå at det var riktig avgjørelse. Jeg vil også fortelle deg at selve avlivningen ikke var dramatisk, men fredlig og fin. Det høres grusomt ut, men vi var der hos ham og koste og klemte på ham til siste stund. Han sovnet stille inn uten smerter.

Anonymous poster hash: 9ed07...d5f

[Anonym bruker]

Jeg ville som sagt avlivet FØR katten begynte å få vondt. Dyr skjuler hvo vondt de egentlig har det, så når det vises har de ofte veldig vondt. 

Jeg valgte å gi det noen dager, altså å ta med meg hunden hjem i 4 dager, og bruke den tiden bare på å være sammen, kose, gråte, vise ham hvor glad jeg var i ham, skjemme ham skikkelig bort og bare bruke mye tid på ham. Jeg var i permisjon, så jeg hadde heldigvis muligheten til det, til å ta skikkelig farvel.

Det var noen helt jævlige dager, men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk den tiden med ham, og også det at jeg lot ham gå før han fikk for vondt. Jeg elsket ham jo, og ønsket ikke at han skulle lide på noen måte.

 

Jeg vet det er vondt, men når dte først er så ille, må man nesten sette dyret foran seg selv.

 

Nyresvikt gjør som sagt ikke vondt.

Men jeg skal prøve å være så lite egoistisk som mulig, og ta henne til dyrlegen med en gang jeg merker at hun er utilpass og mister matlysten.

Jeg vil selvfølgelig ikke at hun skal lide, men på samme tid så vil jeg gjerne at hun skal få noen fine dager/uker siden hun virkelig hater å være hos dyrlegen. Skal ha tett dialog med dem, så jeg følger deres råd hele veien.

Var det grusomt å avlive?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Anonym bruker]

 

Har ikke erfaring med katter eller nyresvikt, men hunden min fikk kreft i magen. Vi fant det ikke ut før han var blitt så syk at han ikke ville spise, ikke ville gå tur og klarte heller ikke holde seg inne.. Det var UTROLIG tøft, særlig fordi det virket som han skammet seg veldig når det skjedde. Vi dro til dyrlegen med en gang han ble dårlig selvsagt, og fikk beskjed om at vi kunne vente og få svar på alle prøver, eller å avlive ham. Dyrlegen rådet oss til det siste, men vi fikk litt betenkningstid. Vi dro tilbake samme kveld. Vi ville heller gjøre det på en skikkelig måte, istedetfor at han skulle dø alene om natten med store smerter. Det er den verste avgjørelsen jeg noensinne har tatt, og jeg slet lenge med dårlig samvittighet, men jeg vil bare fortelle deg at jeg VET nå at det var riktig avgjørelse. Jeg vil også fortelle deg at selve avlivningen ikke var dramatisk, men fredlig og fin. Det høres grusomt ut, men vi var der hos ham og koste og klemte på ham til siste stund. Han sovnet stille inn uten smerter.

 

Anonymous poster hash: 9ed07...d5f

 

 

Tusen takk for svar

Fint å høre at det ikke var dramatisk. Katten er svært redd for dyrlegen, så det gjør det ekstra tøft i vårt tilfelle. Skal se på mulighet for å avlive hjemme i egen stue. Jeg er takknemlig for at det heldigvis ikke er noen smerter involvert, men fryktelig vondt likevel.

Veldig leit å høre om hunden din

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

[Mie93]

Det var veldig fælt å avlive ja, men det er en trøst i det når du vet at det er for kattens beste. Gråter når jeg tenker på det, for han virket så frisk å fin ellers, var i godt humør osv.. Men så lenge du vet at du gjør det som er best for katten så hjelper det :-) 

 

Jeg ville heller ikke ha ny katt, for ingen kunne være så god som den jeg hadde før tenkte jeg. Men foreldrene mine "tvingte" meg til å få ny, fordi jeg var så ødelagt uten min kjære pus. Angrer ihvertfall ikke et sekund på at jeg fikk verdens beste Turbo :-) Så jeg skjønner deg veldig godt når du sier at du ikke orker :/ 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg ville avlivd nå, ikke noe snilt å vente til de lider.

[LillaGorilla♥♥]

 

Jeg ville som sagt avlivet FØR katten begynte å få vondt. Dyr skjuler hvo vondt de egentlig har det, så når det vises har de ofte veldig vondt. 

Jeg valgte å gi det noen dager, altså å ta med meg hunden hjem i 4 dager, og bruke den tiden bare på å være sammen, kose, gråte, vise ham hvor glad jeg var i ham, skjemme ham skikkelig bort og bare bruke mye tid på ham. Jeg var i permisjon, så jeg hadde heldigvis muligheten til det, til å ta skikkelig farvel.

Det var noen helt jævlige dager, men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk den tiden med ham, og også det at jeg lot ham gå før han fikk for vondt. Jeg elsket ham jo, og ønsket ikke at han skulle lide på noen måte.

 

Jeg vet det er vondt, men når dte først er så ille, må man nesten sette dyret foran seg selv.

 

Nyresvikt gjør som sagt ikke vondt.

Men jeg skal prøve å være så lite egoistisk som mulig, og ta henne til dyrlegen med en gang jeg merker at hun er utilpass og mister matlysten.

Jeg vil selvfølgelig ikke at hun skal lide, men på samme tid så vil jeg gjerne at hun skal få noen fine dager/uker siden hun virkelig hater å være hos dyrlegen. Skal ha tett dialog med dem, så jeg følger deres råd hele veien.

Var det grusomt å avlive?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...e09

 

 

Ja, det var det, men samtidig visste jeg at det var det eneste rette, det siste jeg kunne gjøre for kompisen min. 

Han ble i ettertid obdusert (det forskes nemlig på denne krefttypen hos min rase), og det viste seg at han hadde kreft i buk, lever, nyrer, lunger og i det hele tatt. Det hadde altså ikke vært noe håp, og det var bare et spørsmål om tid før han hadde blitt fryktelig syk og fått store plager. 

 

Jeg er også glad for at jeg lot ham gå mens han enda var litt av den jeg husket, den gode, glade hunden min. Og for at jeg brukte de dagene bare på ham. Jeg lå ved siden av ham hver natt, lå inntil ham nesten hele dagene, ga ham kun godsaker å spise og gikk koseturer bare meg og han. Jeg gråt meg tom i pelsen hans og snakket med ham om hvor glad jeg var i ham.

 

Da han ble avlivet var jeg ved hans side hele tiden, jeg la meg på gulvet (stor hund) inntil ham og koste og klappet og snakket med ham helt til han sluttet å puste. Og jeg fulgte han helt til hans siste reise, helt frem til der han skulle obduseres. Jeg fikk ham kremert og nå står urnen på hyllen her i stua i påvente av at vi skal finne et passende sted i hagen å sette ned urnen. 

 

Huff, som jeg savner den hunden, den 17. desember er det akkurat et år siden. Jeg husker det som det var igår..

 

 

Klem til dere, trøst dere med minnene og vissheten om at katten har hatt et godt liv. 

[Anonym bruker]

Katten min fikk nyresvikt. Hun ble lagt på intravenøst behandling en dag hos dyrlege. Kom hjem og virket som det var litt bedring, men bare et halvt døgn senere så ble hun mye dårligere. Hun bare lå i sofaen, ville ikke ut, ikke spise.

 

Jeg lot dyrlegen ta valget for meg da det gjaldt videre behandling. Og han valgte avliving. Ikke fordi han ikke ville gjøre noe, men mente behandlig videre kun ville hjelpe en kort stund og etterhvert bli plagsomt for henne. Det var på en måte "godt" at det var dyrlegen som på en måte tok valget for meg.

 

Fikk en fin avlsutning. Var med da de satte den første sprøyta, den som gjør at dyret sovner. Fikk sitte med henne så lenge jeg ville. Valgte selv å gå da de skulle sette siste sprøyta. Skal sies at dyreklinikken vi bruker virkelig tar vare på dyra og behandler de med respekt til siste slutt. Og de tar også vare på menneskene som må ta det tunge valget.

 

Nei, kjære HI vil ikke si at det bare er en katt. Et husdyr er uansett for de fleste et familiemedlem.

Jeg vet det er et tøft valg å ta, men noen ganger må man ta valg som er vondt for en selv og beste andre.

Denne gangen er det kanskje best at din katt får hvile, selv om det er veldig vondt for deg.

 

Klem :-)

Anonymous poster hash: e6bf8...622