De tror gutten min har en form for autisme.

[Anonym bruker]

Jeg er i sjokk.

Gutten min har sine problemer. Konsentrasjonsproblemer, uro i kroppen og en del andre ting.

Han er i slutten av barneskolen og har til en viss grad klart å følge pensum.

Nå skal han utredes for autisme.

Autisme, folk som ikke klarer å jobbe, folk som vugger fren og tilbake, folk som er flinke på en ting og ingenting annet.

 

Gutten min gjør ikke noe av dette. Han har en del interesser som han har mye kunnskaper om, men det er ikke noe jeg har reagert negativt på.

 

Hvordan er barn med den milde varianten av autisme? Hjelp meg å forstå.😯

 

Anonymous poster hash: bce16...328

[Anonym bruker]

Google og les om aspergers, det er kanskje det han har.

 

Anonymous poster hash: 20980...2d7

[Anonym bruker]

Autisme er ett vidt begrep, dette er tydeligvis ikke noe du kan mye om fra før siden du beskriver det som du gjør. Mange med mild form for autisme kan leve ett godt liv uten at det vises nevneverdig på utsiden. Du burde virkelig lese deg opp på dette, og da mener jeg ikke her inne på ett forum men skikkelig faglitteratur og på informasjonssider for pårørende til autister. Autisme kommer i alle former og varierer voldsomt, mange kan fungere veldig, veldig bra kun med litt ekstra planlegging og struktur i hverdagen. Jeg har både en lillebror med mild form for autisme og ei veldig god venninne med det. Min venninne jobber 100% i en lederstilling, er gift og mor til en flott liten gutt. Ingen ville noen gang gjettet at hun er autist og hun fungerer minst like godt som "friske" mennesker. Min bror er også fullstendig oppegående, han har sine ting som kan gjøre det litt vanskelig i noen situasjoner, men han fungerer tilnærmet normalt så lenge han har oversikt over hva de neste dagene skal bringe og får veiledning når han skal gjøre noe nytt. Så dette kan gå veldig fint, men les deg opp på temaet.

Anonymous poster hash: fb7ca...fcb

[Anonym bruker]

Faren min har aspergers, det er innenfor autismespekteret. Han fungerer fint i jobb, har hus, bil og venner. Han har lært seg sosiale koder og fungerer ok i sosiale tilfeller. Han har tilogmed vært gift og er far til to barn. Som far har han vært fraværende fordi han ikke strekker til, har kjøpt seg ut av problemer. Kjøpte feks en ny telefon til meg istedet for å snakke med meg når han vet jeg har hatt det vanskelig. Han lever for å hjelpe oss barna, men må bare være veldig konkret. Jeg spør han av og til om banale tjenester, fordi jeg vet han blir veldig glad for å føle at han hjelper til, feks å måke snø. Og så må jeg forklare han hva som forventes i møte med barna mine, han må ta seg tid ide han komme inn døra, snakke med dem, Osv. Mange med diagnoser innenfor autismespekteret fungerer veldig bra.

 

Som barn har broren hans fortalt at han var litt sær og klomsete. Han valgte ofte å være sammen voksne, og hadde litt sære interesser. Han fikk mye kjeft for å ikke følge sosiale koder og normer, heldigvis vet man mer i dag og kan hjelpe barna på en annen måte.

 

Anonymous poster hash: b40cf...51d

[MammantilNurket]

Jeg forstår godt at dette er en vond og vanskelig beskjed å få, men jeg synes du skal forsøke å ikke ta alle sorgene på forskudd

Autismespekteret er stort og autismebefolkningen er preget av et stort mangfold. Det finnes, med andre ord, ulike grader av ASD (Autismespekterforstyrrelser). Mange fungerer utmerket, men kan f.eks. være sårbare for sanseinntrykk, uforutsette situasjoner og kravssituasjoner. Enkelte strever med å komme i gang og med å avslutte oppgaver, noen blir veldig detaljorienterte, andre har utfordringer med språkforståelse, manglende/redusert eller overdreven evne til perspektivtaking ...

Dette varrierer veldig, MEN med veiledning og tilrettelegging kan mennesker med ASD være en kjemperessurs

http://m.tu.no/karriere/2012/11/26/i-dette-firmaet-har-alle-ansatte-aspergers

 

Jeg foreslår at du leser litt om temaet. Sjekk ut hjemmesidene til Autismeforeningen, litteratur av Tony Attwood og Carol Gray (skriver mest om Asperger) og ta ev.kontakt med Nordvoll Skole og Autismesenter på Trosterud i Oslo. De tilbyr knakende gode kurs for både lærere og foresatt.

Er det noe helt konkret du lurer på kan du gjerne sende med pm.

Lykke til og klem til deg

http://autismeforeningen.no

http://www.nordvoll.gs.oslo.no

[Anonym bruker]

Jeg er i sjokk.

Gutten min har sine problemer. Konsentrasjonsproblemer, uro i kroppen og en del andre ting.

Han er i slutten av barneskolen og har til en viss grad klart å følge pensum.

Nå skal han utredes for autisme.

Autisme, folk som ikke klarer å jobbe, folk som vugger fren og tilbake, folk som er flinke på en ting og ingenting annet.

 

Gutten min gjør ikke noe av dette. Han har en del interesser som han har mye kunnskaper om, men det er ikke noe jeg har reagert negativt på.

 

Hvordan er barn med den milde varianten av autisme? Hjelp meg å forstå.

 

Anonymous poster hash: bce16...328

Det er ett trist bilde du har av autisme, ref vugging og ingen jobb osv. Lillebroren min er autist, verdens snilleste og greieste gutt som nå er 21 år gammel. Han jobber tilrettelagt, har stor interesse for data og animasjon, har kjæreste og venner. Autisme betyr ikke automatisk en som faller utenfor i samfunnet. Jeg kjenner i tilegg til min bror tre andre som er autister, alle tre har jobb, venner og kjærester, alle bor også for seg selv nå som voksne.

 

Anonymous poster hash: 16846...013

[Anonym bruker]

Her er en jente med aspergers (forkortet til aspie) på youtube som forteller om hvordan det er å ha aspergers. I dette klippet forteller hun synes er positivt med å ha aspergers.  Kan være greit å se på nå som du er usikker og redd og har tusen tanker om fremtiden til barnet ditt. Jeg leste meg veldig opp på temaet da min gutt ble utredet, men denne jenta fikk meg til å senke skuldrene litt og tenke at det ikke trengte å være så ille som jeg fryktet. 

 

 

Anonymous poster hash: 042a2...c75

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en som mest sannsynlig har Aspergers. Kjempeflott mann

Anonymous poster hash: df815...b39

[thricane]

 

 

Jeg er i sjokk.

Gutten min har sine problemer. Konsentrasjonsproblemer, uro i kroppen og en del andre ting.

Han er i slutten av barneskolen og har til en viss grad klart å følge pensum.

Nå skal han utredes for autisme.

Autisme, folk som ikke klarer å jobbe, folk som vugger fren og tilbake, folk som er flinke på en ting og ingenting annet.

 

Gutten min gjør ikke noe av dette. Han har en del interesser som han har mye kunnskaper om, men det er ikke noe jeg har reagert negativt på.

 

Hvordan er barn med den milde varianten av autisme? Hjelp meg å forstå.

 

Anonymous poster hash: bce16...328

Det er ett trist bilde du har av autisme, ref vugging og ingen jobb osv. Lillebroren min er autist, verdens snilleste og greieste gutt som nå er 21 år gammel. Han jobber tilrettelagt, har stor interesse for data og animasjon, har kjæreste og venner. Autisme betyr ikke automatisk en som faller utenfor i samfunnet. Jeg kjenner i tilegg til min bror tre andre som er autister, alle tre har jobb, venner og kjærester, alle bor også for seg selv nå som voksne.

 

Anonymous poster hash: 16846...013

Så utrolig godt å lese et fint svar. Kan jeg spørre deg hvordan foreldrene dine valgte mtp skole utover barneskole? Noen anbefalinger?

[Anonym bruker]

Postmannen her har asbergers, han lever et helt normalt liv med full jobb, rekkehusleilighet og stasjonsvogn. Han er veldig åpen om dette, og sier at for han er mange av de sosiale kodene umulig å forstå og ikke noe som faller han naturlig, men som han selv sier er han ikke dum så han bare gjør som andre forventer at han skal gjøre og har det greit med det

 

Ellers leste jeg et sted at sjakk-kongen vår, Magnus Carlsen, har en mild form for autisme. Han var visst også helt ekstrem på enkelte ting som barn, puslespill f.eks

Anonymous poster hash: cc890...5f8

[Anonym bruker]

Takk.☺

Jeg ser litt lysere på det nå. Det kan godt hende at han har asperger. Jeg vet ikke, vet ingenting om autisme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bce16...328

[Anonym bruker]

Jeg har asperger, og det har ene broren min og. Jeg fungerer helt fint i jobben min og på hjemmebane, men sliter litt med sosiale koder og blir derfor litt nervøs når jeg må treffe nye folk, siden førsteinntrykket av meg gjerne er en litt fjern person med sære interesser som sier rare ting. Ikke så gøy for min del, men jeg har lært å leve med det..

 

Broren min sliter mer med konsentrasjonen og har et heftigt temperament som nok er knyttet til diagnosen, så han sliter på en litt annen måte enn meg. 

 

Det trenger ikke være så ille som du tror

Anonymous poster hash: 76322...295

[Anonym bruker]

Jeg forstår sjokket. Jeg ble også rimelig overrasket da sønnen min skulle utredes for autisme. Eller, det som overrasket meg først var da jeg skrev innlegg om ham feks her på dib og flere mente han burde utredes for autisme. Det kunne jeg ikke tro på, for han var da såpass oppegående at han ikke kunne være autist. 

 

Vel, han fikk diagnosen og selvsagt var det en sorg. En stor sorg. En sorg som var der i flere år og fortsatt kan dukke opp. Men det jeg har erfart er at kunnskapen om autisme og måten vi burde møte gutten vår på, har endret livene våre totalt, til det bedre. Gutten vår har hatt en enorm utvikling etter at vi fikk gå noen foreldrekurs og jeg er ikke lenger i tvil om at han kommer til å klare seg utmerket her i livet. Han kommer sikkert alltid til å trenge oppbakking og å pushes og heies på, men han kommer ikke til å falle utenfor. 

 

Det er en herlig, og til dels skremmende, naivitet og godhet i sønnen min som jeg ikke helt klarer å finne i de andre barna. Samtidig er han utrolig smart og setter meg ofte ut av spill med sine snedige og kloke kommentarer. Tross for at han gjør det dårlig på skolen. Men han tenker så finurlig på en måte. Ser ting på en så logisk måte. 

 

Vi tilrettelegger nok mer her hjemme enn jeg egentlig er klar over, for nå ligger det så naturlig for oss. Men den tilretteleggingen og oppfølgingen han får på skolen, så fungerer han godt

 

Anonymous poster hash: c8f19...630

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er i sjokk.

Gutten min har sine problemer. Konsentrasjonsproblemer, uro i kroppen og en del andre ting.

Han er i slutten av barneskolen og har til en viss grad klart å følge pensum.

Nå skal han utredes for autisme.

Autisme, folk som ikke klarer å jobbe, folk som vugger fren og tilbake, folk som er flinke på en ting og ingenting annet.

 

Gutten min gjør ikke noe av dette. Han har en del interesser som han har mye kunnskaper om, men det er ikke noe jeg har reagert negativt på.

 

Hvordan er barn med den milde varianten av autisme? Hjelp meg å forstå.

 

Anonymous poster hash: bce16...328

Det er ett trist bilde du har av autisme, ref vugging og ingen jobb osv. Lillebroren min er autist, verdens snilleste og greieste gutt som nå er 21 år gammel. Han jobber tilrettelagt, har stor interesse for data og animasjon, har kjæreste og venner. Autisme betyr ikke automatisk en som faller utenfor i samfunnet. Jeg kjenner i tilegg til min bror tre andre som er autister, alle tre har jobb, venner og kjærester, alle bor også for seg selv nå som voksne.

 

Anonymous poster hash: 16846...013

Så utrolig godt å lese et fint svar. Kan jeg spørre deg hvordan foreldrene dine valgte mtp skole utover barneskole? Noen anbefalinger?

 

Han gikk på vanlig offentlig skole, deretter vanlig videregående etterfulgt av ett år på folkehøyskole

 

Anonymous poster hash: 16846...013