Frustrert over kjæristen :(

[Anonym bruker]

Hei, Jeg er egentlig en som skriver ofte her men pga samboer så skriver jeg dette som anonym. Jeg og samboeren min koste oss i går kveld og jeg klarte ikke å nyte sexen i det hele tatt. Har begynt å miste følelser for han og vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg er kjempe glad i han men er usikker på hva jeg føler for han Syns dette er veldig trist da vi prøver å få en spire sammen Men etter å ha vore borte fra han så har jeg mistet litt følelser for han. Men vi har kranglet veldig mye også mens vi har prøvd å få en spire, vi krangler om nesten alt! Alt fra penger til klær/mat/venner... Han liker ikke mine venner og før vi flyttet så kunne jeg ikke ha besøk av venner eller familie pga det var hannes leilighet og ikke vår. Her for ca. 1-2 mnd siden så skulle jeg møte en vennine etter jobb, han kom å hentet meg tidligere den dagen selvom han visste jeg skulle møte venner, han ble kjempe sur på meg fordi han hadde "glemt" det. da sa jeg at eg kunne sove hos vennina mi siden jeg skulel ha tidligvakt på jobb men da ble han bare enda mer sur på meg fordi jeg ikke sov hjemme hos han Der vi bodde før vi flyttet kjente jeg ingen, jeg var hjemme hele tiden før jeg dro på jobb. Da han var ferdig på jobb var han ute å råna med kompiser og hadde det kjempe kjekt. noen kvelder fikk jeg være med men ikke alle pga jobb. Ene helgen så skulle jeg ut med venner fra jobb og han skulle køyre meg til der festen var.. Han kørte meg aldri dit pga han måtte spare drifstoff men senere den kvelden så for han ut å råna med kompiser.. så jeg måtte avlyse festen med mine venner... Han vil aldri være med meg til mine venner eller bli kjent med dei, men jeg må bli med han, uansett hvor trøtt jeg er så må jeg være med ut...

 

Vi har pause nå pga jeg orker ikke mere av dette, vet at jeg selv ikke er perfekt heller og har mine feil men jeg ser ikke noe grunn til å være sammen med en som er sånn. jeg kan ikke pynte meg eller sminke meg uten at han tror at jeg er utro eller skal på date Noen som har gode tips til meg?? Tar imot alle jeg får, dette har pågått i 8 mnd nå

Anonymous poster hash: 8240d...746

[Ohana]

Først vil jeg bare gi deg en stor klem, du har det sikkert vondt akkurat nå..

 

Har du prøvd å snakke med han om det, så han har muligheten til å evt prøve å gjøre noe med situasjonen?

 

Leit å høre hvordan du har det, og det hørtes ikke ut som et sunt forhold.. Har desverre ingen andre tips, men håper jo dere kan løse det sammen, og om ikke så ville jeg kanskje revudert prøvingen. Et barn gjør nok ikke situasjonen lettere, og selv om ønske om barn sikkert er stort, ville jeg ventet til jeg hadde et stabilt hjem.

 

Masse lykke til<3 Håper dere finner gnisten og lykken igjen! <3

[Anonym bruker]

Leit å høre

Etter hva du leser har jeg egentlig bare ett godt råd: gå før det er for sent!

 

Det er ikke slik et forhold skal være, jeg lover deg. Det er mange flotte menn der ute, vent til du treffer den rette! Og det du forklarer her kan umulig være drømmemannen?!

 

Det eneste som er verre enn en dag til i et dårlig forhold, er to dager til i et dårlig forhold. Du fortjener garantert mye bedre!

 

Og å løse problemene og forholdet med å lage barn mener jeg bør være viden kjent at er en elendig løsning og fryktelig dårlig gjort mot et kommende barn.

 

Hadde det ikke uansett vært bedre å vente barn med drømmemannen? En bra fyr som du virkelig ser for deg å leve med hver dag resten av livet - og ha det godt?

 

Anonymous poster hash: 47eae...255

[Anonym bruker]

Dere høres veldig unge ut,stemmer det? Får hvertfall inntrykk av det ut i fra innlegget dit! Først og fremst så er det selvfølgelig ikke noen kjekk situasjon du står oppi, uansett om du er ung eller litt mer erfaren! Men jeg tror nok det at du ikke hadde latt deg "plukke på nesen" hvis du hadde hatt litt erfaring! Og for det andre så er det lage barn sammen når forholdet er såpass dårlig det dummeste dere gjør, det blir hvertfall ikke noe bedre forhold! Det virker som at kjæresten din ikke viser deg noen som helst tillit eller respekt, mens du må finne deg i at han lever livet sitt som ellers! Jeg kan ikke råde deg til hverken det ene eller det andre, lufter bare mine tanker Vedr det du har skrevet her. Men jeg ønsker deg masse lykke til og håper du tar en riktig avgjørelse

 

Anonymous poster hash: fa813...bea

[Anonym bruker]

Tro meg, du ønsker ikke å få barn med denne fyren. Flaks for deg at du ikke har blitt gravid enda. Ha litt respekt for deg selv! Jeg hadde pakket sakene mine og dratt i morgen. Klem:)

 

Anonymous poster hash: 015ab...b5b

[Frk.Anea]

Må si meg enig med de andre her.. Det høres ikke ut som noen god kjæreste eller en god pappa for barnet deres.

 

Sender deg en god klem, og håper du finner styrken du trenger for å avslutte forholdet!

[Anonym bruker]

??

 

 

Anonymous poster hash: bc134...8ee

[Anonym bruker]

Hei, beklager sent svar men er sjeldent på pga samboeren.. Jeg har ikke gått fra han men satt meg ned å snakket ut med han om hva jeg følte og hvordan jeg hadde det. Han ble veldig lei seg og skuffet. Etter at jeg snakket med han så ble alt MYE bedre 😊 Nå er vi begge mye mer open mot hverandre og til hverandre. Men han har holdt på en veeeldig stor hemmighet.. Han mistet jobben i dag 😔 Der han jobber er for mange så 4 stk måtte slutte pga lite jobb 😔

 

Anonymous poster hash: 8240d...746

[medfram]

Så leit å høre at du har det slik! Har selv vært sammen med en fyr som var veldig sjalu og kontrollerende, og da blir man på en måte veldig avhengig av den personen - uansett hvor rart det måtte høres ut. Et slikt forhold er ikke noe å samle på i lengden, selv om det er perioder der man har det utrolig fint sammen. Jeg gikk til slutt fra ham etter tre år, og har ikke angret et sekund :-) Omtrent to år senere fant jeg virkelig drømmemannen - vi krangler aldri, vi har stor respekt for hverandre, vi ler av hverandre, han tar meg med på surfeturer og teltturer, vi trener sammen, drar ut sammen med venner og har rett og slett et utrolig sunt og godt forhold. Han har motivert meg til å endelig komme inn på medisinstudiet, og nå venter vi vårt første barn sammen :-) Det er ingen dager som er kjedelige, og vi har nå vært sammen i noen år. Jeg må riste på hodet når jeg tenker på hvordan jeg hadde det med han første, livet stod på en måte i ro - og fremtidsutsiktene mine var så som så i forhold til i dag. Ingen fortjener å bli behandlet sånn! Poenget er at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din, og at du må tro meg når jeg sier at det finnes bedre der ute :-)

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for! Jeg heier på deg :-)

[Anonym bruker]

Nå er forholdet mye bedre etter å ha hatt en pause fra hverandre der vi har fått snakket ut og funne ut hva er det vi vil. Vi har bestemt oss for å fortsette å være sammen med hverandre men at vi er mer fra hverandre. Vi slet mye pga vi har for mye opp i hverandre Heldigvis har dette endret seg etter vi har snakket sammen og fått orden på hva er det vi egentlig vil

Anonymous poster hash: 8240d...746