Dåp

[Anonym bruker]

Eg og sambuaren min ventar vårt første barn, og kom innpå samtaleemne dåp her om dagen. Og for å forklare "problemet" her.. Eg og han har nokså ulikt utgangspunkt i forhold til familiane våre. Eg kjem frå ein ressurssvakt familie som alltid har hatt veldig lite penger, medan han er frå ein meir "vanlig" familie (kva enn vanlig er..). Vi begge to har gode jobber og klarer fint å gje barnet vårt det vi ønsker. Men sambuaren min presterte å sei at han gruar seg til dåpen fordi vi skal, såklart, invitere min familie. Han var redd det vart flaut, og sa han ikkje kom til å godta noko mindre enn en fin dress. Eg har tidligare forklart at om familien min er eit problem for han, kan han fint finne seg ei anna dame! (Dette var før vi vart gravide, noko som er planlagt og ønska frå begge). Eg synes det då er dårlig gjort å komme med dette no, noko som gjer meg både trist og sint! Men korleis kan eg få han til å forstå at det ikkje er greit at han seier sånt? Huff, var eit langt innlegg men..

 

Anonymous poster hash: e780c...226

[Corneliuss]

Uff, så kjip ting å si.

 

Jeg tror at jeg hadde blitt veldig emosjonell hvis jeg skulle ha snakket om dette , og hadde kanskje derfor prøvd meg på å skrive ned et lite brev for å forklare han akkurat dette.

 

Tipset er vel å forklare han;

1. hvorfor du synes det er leit at han sier det (det burde han i grunnen skjønne selv...): at det er din familie og at du er glad i de, at de har vært med på å forme deg til hvem du er selv om de er forskjellige fra han og event deg nå, at alle mennesker har verdi uansett status og inntekt osv

2. At du aksepterer at de er så forskjellige (men at hans familie ikke er verdt mer selv om de har mer ressurser. Folk er folk. Penger og status er bare ytre ting som tross alt ikke gjør noen bedre (og jeg har en familie med en del ressurser og tjener selv veldig godt på en direktørlønn med bonus. Sannsynligvis bedre enn mannen din så sier ikke dette fordi jeg er misunnelig på de som tjener mye

 

3. At han likevel skal behandle de med respekt og verdighet

4. At han påvirker deres forhold ved å uttale seg negativt om de da det er besteforeldre og tanter og onkler til barnet deres. Be han heller se etter hvordan de kan ha en hyggeligste mulig tid sammen (noen temaer som de deler interesse for?). Hvis han ønsker å gjøre dåpen til en hyggelig anledning så må faktisk han også bidra (ikke bare sitte å rakke ned på svigerfamilien). Det er minn etter barnet hans så da bør jo alle ønske å gjøre det il en fin dag, ellers kan man jo i grunnen bare droppe hele dåpen....

 

Når det kommer til klærne så tenker jeg at du kanskje kan snakke med din familie og si at det er fint om de kler seg i dress og kjole feks: da gjør du alle en tjeneste - ved at gapet mellom de to familiene ikke blir så stort og at dialogene kanskje går lettere under dagen. :-) lykke til! Klem

[Anonym bruker]

Uff jeg forstår deg så godt HI. Vi er i like sko bortsett fra at min mann ikke ser på dette som ett problem. Hos oss er det heller jeg som syntes dette er et problem og at man punter seg til en dåp. Min bror kommer til å gå ustelt i joggebukse, min pappa kommer nok ustelt i møkkete dress. For min mann er dette greit, jeg dør av skam. I tillegg er min mamma psykisk syk og sliter med sosial angst. Så jeg må ta bare på henne hele dåpen. I tillegg er hun svært sjalu så jeg forventer mye kjeft fordi jeg kommer til å snakke med andre.

 

Har du snakket med han hvor mye det sårer? Altså at han virkelig forstår at du tar dette til deg å at du ikke tuller når du sier at det sårer. Sender deg en klem hi. Jeg gruer meg til dåp, har helst lyst til å droppe hele greia.

 

Anonymous poster hash: e5ba5...74d

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to <3 Har ikkje tatt det opp etter den gangen, men skal gjere det ved neste anledning. Tenker som deg, anonym, har mest lyst å droppe heile dåpen av og til. Er nesten så eg ikkje orker tanken på alt som kan gå galt.. Men det er tross alt familien min, og eg meiner at dei som har eit problem med det kan få gå denne dagen. Strengt tatt.

 

Føler virkelig med deg Anonym! Håper det ordner seg for det beste for deg.. Vi kan tross alt ikkje velge familien vår, berre gjere det beste ut av det og bli gode forbilder for eigne barn <3

HI

 

Anonymous poster hash: e780c...226

[Krepsen79]

Her blir det to arrangementer. Mannen min er hindu, så der er det fest 31 dager med renselse av barn og meg.

 

Jeg er kristen så vi kommer til å døpe henne også og eldstesønn skal være konfirmant og ha oppgave under gudstjenesten.

 

Min familie kommer til dåpen og hans til 31 dager festen. 

 

Antrekk har jeg aldri tenkt over ennå jeg er fra en "fin" familie. Det viktigste med dåpen er hva dåpen faktisk er. En lovnad om å oppdra barnet innenfor kristne verdier og leveregler. Deretter må barnet selv velge når det blir stort nok om det fortsatt vil/føler seg kristent. Vær heller glad for at folk vil komme og feire med dere både den flotte lille og at den blir opptatt i kirken. 

 

Her er jeg spent på hva barna blir når de blir "store". De blir oppdratt i to religioner med alle de ritualer, verdier, historier og leveregler som kommer med det og må faktisk ta et aktivt valg innen de blir 18 om de fortsatt vil være det ene eller det andre eller noe helt annet, da man kun kan være i et trossamfunn når man er voksen. (Egentlig også når man er barn, men jeg vil ikke frata mine barn det valget)