solamora Skrevet 17. november 2014 #1 Skrevet 17. november 2014 Har noen av dere gjort det enda? Hvordan gikk dere frem? Hvem tok dere det opp med? Jeg er utrolig nervøs over å fortelle det snart. Skulle gjerne trengt noen råd og tips i hvordan ta tak i det.
Gjest Ovidia Skrevet 17. november 2014 #2 Skrevet 17. november 2014 Jeg måtte fortelle det med en gang. Tok det først opp med de i umiddelbar nærhet, deretter sjefen. Ikke noe problem, det eneste kjedelige er hvis det ikke skulle gå bra.
BettyBoob Skrevet 17. november 2014 #3 Skrevet 17. november 2014 Jeg skal prøve å holde det hemmelig på jobb til etter jul (da er jeg rundt 16 uker på vei). Kommer enten til å maile sjefen eller be om en kjapp prat vil vente lengst mulig, for med en gang katta er ute av sekken får man ikke være på noe som helst "moro" jobbmessig..
TMGL Skrevet 17. november 2014 #4 Skrevet 17. november 2014 Jeg tenker at jeg vil vente å fortelle så lenge som mulig - men innser jo at jeg må fortelle det tidligere dersom graviditeten lager problemer for gjennomføringen av jobben. Skal ha planlagt medarbeidersamtale 26 november, så får se om jeg forteller det da - eller om jeg venter. Alt avhenger av hvordan jeg føler meg. Nå skal det nevnes at jeg har et veldig godt forhold til sjefen, han er en seriøs og hyggelig type - så jeg tror ikke det skal bli noe problem.
solamora Skrevet 17. november 2014 Forfatter #5 Skrevet 17. november 2014 (endret) Kan jeg spørre om hvor dere jobber hen? Jeg jobber i frukt og grønt avdeling på en butikk. Det er mye tunge løft, men jeg fortiden 80% sykemeldt pga fot-operasjon. Så er så redd for å fortelle at jeg blir faktisk aldri 100% tilbake i samme jobb som jeg ble ansatt til i august Endret 17. november 2014 av solamora
Sabina og gjengen Skrevet 17. november 2014 #6 Skrevet 17. november 2014 Hvorfor aldri 100%? Hva med etter permisjonen?
Linkii87 Skrevet 17. november 2014 #7 Skrevet 17. november 2014 Jeg spurte sjefen om vi kunne ta en prat. Fortalte det som det var. Jeg ventet frem til jeg var 4 mnd på vei :-)
Paeonia Skrevet 17. november 2014 #8 Skrevet 17. november 2014 Jeg fortalte det veldig tidlig til sjefen min, og nå når vi bikket 10 uker fortalte jeg det til de andre på jobb. (Jeg jobber i helsevesenet.) Grunnen til at jeg "måtte" fortelle det til de andre på jobb, var rett og slett fordi jeg har vært en del dårlig og vært litt til og fra en del uker. Både sjefen min og de andre kollegaene mine har tatt det veldig positivt, selv om jeg grua meg fælt til å si det...! Kollegaer tar hensyn til det på jobb og hjelper meg dersom jeg har tunge stell. Sier jeg på ta hensyn til kroppen min og den lille, og at jeg ikke må presse meg for mye. Det var en lettelse å ha fortalt det! Og veldig hyggelig
Dr Mcstuffins Skrevet 17. november 2014 #9 Skrevet 17. november 2014 Blæ, hater akkurat den biten! Jobber i en liten privat bedrift der det har ganske mye å si at jeg blir borte. Usj..
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #10 Skrevet 17. november 2014 Jeg fortalte det uken etter at jeg fant det ut selv,da var jeg 6 uker på vei. Var 50% sykmeldt pga jernmangel og lederen min var veldig opptatt av hvordan jeg hadde det og tiden fremover, så følte det var riktig å være ærlig. Hun er et veldig godt medmenneske og syns det bare var flott. Kan jo ikke være negativt at ansatt er gravide og skal ha barn, er jo en del av livet det også tross alt som lederen min sa så må huske på at vi er et 24 timers menneske. Ikke bare "8-16" på jobb. Anonymous poster hash: 541a1...475
Chloe30 Skrevet 17. november 2014 #11 Skrevet 17. november 2014 Gruet meg forferdelig selv til å fortelle det til sjefen. Tror jeg fortalte det til sjefen i uke 16. Gikk mye bedre enn jeg trodde... 2 uker etter var jeg på OUL og da fikk vi vite at jeg ventet tvillinger. Blir jo sykmeldt relativt tidlig da. Så mye usikkerhet ift når jeg forsvinner fra jobben. Men de er allerede igang med å se etter en vikar, i tilfelle jeg blir borte før jeg skal ut i permisjon. Rart at jeg klarte å holde det hemmelig så lenge, magen min er blitt diger allerede, og jeg hadde ganske tydelig mage da jeg fortalte det Ingen hadde noe anelse
solamora Skrevet 18. november 2014 Forfatter #12 Skrevet 18. november 2014 (endret) Gruet meg forferdelig selv til å fortelle det til sjefen. Tror jeg fortalte det til sjefen i uke 16. Gikk mye bedre enn jeg trodde... 2 uker etter var jeg på OUL og da fikk vi vite at jeg ventet tvillinger. Blir jo sykmeldt relativt tidlig da. Så mye usikkerhet ift når jeg forsvinner fra jobben. Men de er allerede igang med å se etter en vikar, i tilfelle jeg blir borte før jeg skal ut i permisjon. Rart at jeg klarte å holde det hemmelig så lenge, magen min er blitt diger allerede, og jeg hadde ganske tydelig mage da jeg fortalte det Ingen hadde noe anelse Så utrolig koselig også tvillinger! Så spennende 😊 flink skjuler. Jeg er 10 uker på vei i denne uka og håper å vente til jeg er ihvertfall tre måneder på vei. Men så er greia at det er tiltak for meg allerede pga foten. Er så vanskelig... Endret 18. november 2014 av solamora
pæreblomst Skrevet 18. november 2014 #13 Skrevet 18. november 2014 Jeg fortalte det til de jeg jobber tettest med til vanlig og ledelsen for en liten stund siden. Synes det er like greit at de vet det selv om det er tidlig. Spesielt hvis jeg ikke skulle være helt i form noen dager, da er det jo de jeg jobber mest med til vanlig det påvirker mest. Dessuten er jeg svært sjeldent borte, så hadde ikke vært helt komfortabel med å juge på meg en annen sykdom hvis jeg må holde meg hjemme en dag eller to. Gikk uansett veldig greit og alle ble veldig glade på mine vegne. Resten av jobben finner det ut ved julebordet eller når det synes etter jul.
Lunelene Skrevet 18. november 2014 #14 Skrevet 18. november 2014 Jeg har akkurat begynt i ny jobb. Så jeg fortalte det rett før jeg signerte kontrakt(uke10). Sjefen var kjempe positiv, så var ganske lettet kan man si:)
solamora Skrevet 18. november 2014 Forfatter #15 Skrevet 18. november 2014 Dere er heldige! Skulle ønske jeg var så tøff!
FrøkenMaya Skrevet 18. november 2014 #16 Skrevet 18. november 2014 Kjenner eg og gruer meg til dette.. Har fortalt det til sjefen og nokre medarbeidere, men sjefen ønska at eg skal fortelle det til alle i gruppa vår i lunsjen ein dag.. Og det grua eg meg til! Mest fordi eg føler graviditet er ein privat ting. Prøver å tenke på korleis eg skal ordlegge meg, har liksom ikkhe lyst å berre sei: "Kreemt, eg er gravid!" Sikkert berre eg som er teit men..
Gjest Ovidia Skrevet 18. november 2014 #17 Skrevet 18. november 2014 Kjenner eg og gruer meg til dette.. Har fortalt det til sjefen og nokre medarbeidere, men sjefen ønska at eg skal fortelle det til alle i gruppa vår i lunsjen ein dag.. Og det grua eg meg til! Mest fordi eg føler graviditet er ein privat ting. Prøver å tenke på korleis eg skal ordlegge meg, har liksom ikkhe lyst å berre sei: "Kreemt, eg er gravid!" Sikkert berre eg som er teit men.. Men hvofor må du fortelle det til alle? Jeg har bare fortalt det til de som trenger å vite det, resten har ikke noe med det tenker jeg.
Frk B. Skrevet 18. november 2014 #18 Skrevet 18. november 2014 Jeg popper inn her fra 3. trimester. Jeg jobbet tett med en på jobben, så han fikk vite det samt de to nærmeste sjefene mine. Jeg jobber på et lite lager så det kan bli mange tunge løft iløpet av dagen. Derfor fortalte jeg det til disse tre tidlig, alt i uke 6 eller 7. Resten fikk vite det når det passa seg etter sommeren, da var jeg over 12 uker. Jeg fikk velidg positiv tilbakemelding når jeg fortalte om graviditeten, å de tilrettela så mye de kunne fra jeg fortalte det til jeg ble tatt ut i svangerskapspermisjon i uke 27. Er i uke 31 nå. Jeg hadde vært en del dårlig, 2-3 dager den siste uka + at jeg var sliten og slapp. Så jeg sa til den ene sjefen at jeg veit hvorfor jeg har vært syk/borte i det siste, det er fordi jeg er gravid. Så jeg sa det rett ut, var veldig nervøs når jeg skulle si det, men det gikk kjempe bra. Lykke til med hvordan dere sier det når tiden er inne. Det ordner seg, å alle vil bli glad på deres veiner. Ogs sist men ikke minst - Gratulere med graviditeten.
Mrs.Steel Skrevet 19. november 2014 #19 Skrevet 19. november 2014 Huff, jeg gruer meg litt egentlig... h ar jobbet her ett års tid, og har nettopp tatt over endel ny arbeidsoppgaver som de har lagt mye tid i å lære meg opp i. Men nå er det jo 6 mnd til jeg skal ut i perm da, så får jo forhåpentligvis jobbet endel med de.... Kun en kollega av meg som vet det. Sjefen får vite det etter jeg har vært på privat UL i uke 12, så lenge alt ser bra ut. Han er en real fyr, så tror det skal gå bra, men har litt dårlig samvittighet for alle oppgavene jeg ikke får fullført...
ØYNE Skrevet 19. november 2014 #20 Skrevet 19. november 2014 Jeg gruer meg til å fortelle, så utsetter det så lenge som overhode mulig.. Har bare vært i jobb i litt over 1 mnd, har vært i svangerskapspermisjon. Og så må jeg igjen være vekke i en lengre periode. Ny stilling og mange forventninger til meg her som jeg er nå. Håper å kunne holde magen inne til etter OUL. Men nå i uke 8 så er allerede magen fremtredende. Kanskje fordi det ikke er så lenge siden jeg fødte. Huff, blir godt å få samtalen overstått også. Det BURDE vært en gladnyhet, men jeg vet det kommer til å stresse arbeidsplassen min, siden jeg er eneste ansatte i stillingen.
FrøkenMaya Skrevet 19. november 2014 #21 Skrevet 19. november 2014 Kjenner eg og gruer meg til dette.. Har fortalt det til sjefen og nokre medarbeidere, men sjefen ønska at eg skal fortelle det til alle i gruppa vår i lunsjen ein dag.. Og det grua eg meg til! Mest fordi eg føler graviditet er ein privat ting. Prøver å tenke på korleis eg skal ordlegge meg, har liksom ikkhe lyst å berre sei: "Kreemt, eg er gravid!" Sikkert berre eg som er teit men.. Men hvofor må du fortelle det til alle? Jeg har bare fortalt det til de som trenger å vite det, resten har ikke noe med det tenker jeg. Eg jobber i heimesjukepleien, og trur sjefen synes det er bedre å fortelle da til alle, enn at folk skal skjønne da sjølv om du skjønner. Er jo noko alle vil oppdage til slutt uansett. Men er likevel veldig ubehagelig å måtte ta opp i større grupper :/
Paeonia Skrevet 19. november 2014 #22 Skrevet 19. november 2014 FrøkenMaya - sjefen din har taushetsplikt ang det du har fortalt han, og han kan på ingen måte bestemme at du skal si det til alle samlet. Du bestemmer selv når du vil si det og til hvem du skal si det. Og det er det samme om du jobber i hjemmesykepleien eller noe annet sted. Jeg ville som deg følt det utrolig kunstig og rart å skulle fortelle det til alle i lunsjen en dag - da ville jeg heller bare fortalt det en dag, kanskje først til bare en om du er i en setting det passer, også fortelle det til de andre kollegaene ettersom det passet og ble naturlig for deg - ryktet sprer seg fort nok uansett, sannsynligvis! Du bestemmer SELV når du vil fortelle det, hvem du vil fortelle det til og hvordan du vil fortelle det
Mom2sam Skrevet 19. november 2014 #23 Skrevet 19. november 2014 Jeg gruer meg!!! Skal vente så lenge som mulig. Hehe, bare jobbet i noen måneder og føler det er litt tidlig! Angst for å si det, for har allerede vært en del syk og synes ikke jeg har fått kjempe god tone med sjefen😊 godt det snart er jul, så alle tror jeg har slurpa ribbefett, knaska svor og spist meg fordrevet😂😂
solamora Skrevet 20. november 2014 Forfatter #24 Skrevet 20. november 2014 Jeg lurer på om jeg må snakke med personalansvarligen. Hun burde vite hvordan jeg skal snakke med min sjef og hvordan vi skal løse det fremover. Bare lurer på når...... Jeg er bare 10+3 idag
Bien86, med to prinsesser Skrevet 20. november 2014 #25 Skrevet 20. november 2014 Jeg er inne i min 12 uke nå, og er i kjempe tvil om når jeg skal fortelle de andre arbeidskollegaene jeg jobber tett innpå,om at jeg er gravid. Startet i ny jobb for 3 uker siden, og fant ut av at jeg var gravid uka etter at jeg hadde takket ja til stillingen som er et svangerskapsvikariat på 1år. Men måtte fortelle sjefen min om situasjonen jeg var i forrige uke, etter som jeg var så uvell under den uken. Hun tok det fint, selv om jeg var kjempenervøs. Men jeg jobber på et legekontor og vi er ikke så mange ansatte der, så har som sagt vurdert og fortelle de andre helsesekretærene der om det. Men spm er bare når ! Bør jeg vente til maven kommer skikkelig frem, noe jeg allerede har begynt å antyde. Og er også snart julebordstid på jobben, da vil nok spm stå litt i kø når jeg ikke tar i mot noen alkohol. Og er ikke noe særlig glad i og bortforklare, lyve om ting og tang. Og er jo også litt usikker og nervøs med tanke på reaksjonen til de andre, etter som jeg jo har tatt jobben til en som er ute i s.perm. Noen råd, ideer til hva jeg kan gjøre fremover?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå