Tidlig ul, høy risiko og dårlig info

[scirocco]

Pga alder (38) ble jeg innkalt til tidlig UL. Her fant de ut at termindato var feil, jeg var bare 8 og ikke 12 uker. Jeg måtte derfor komme tilbake senere, men tok blodprøven slik at jeg kunne få alle svar på neste UL. I dag var jeg tilbake og alt så perfekt ut. Da jordmor plottet inn resultatene og maskinen regnet det sammen med resultatene fra blodprøven, ble tonen plutselig annerledes. Hun sa det var 25% sjanse for Downs syndrom, og jeg ble ganske paff. Jeg var fortsatt i lykkeland etter å ha sett den lille huleboeren danse rundt inni magen, tilsynelatende frisk og rask. Jeg har alltid sagt at jeg synes alle menneskeliv er like mye verdt uansett, men jeg ble helt satt ut da jeg hørte 25%.

 

Jordmor sa at alt var bra på UL, men det måtte være noe med blodprøven som gjorde at risikoen ble såpass høy, men hun visste ikke hva det var. Jeg kunne ta morkakeprøve eller vente til uke 15 for å ta fostervannsprøve før jeg evt bestemte meg for hva jeg ville gjøre (underforstått; beholde eller ikke). Jeg prøvde å spørre, men hun kunne ikke gi meg noe mere svar. Jeg dro hjem og begynte å sammenligne med papirene fra forrige svangerskap. Den gang bodde jeg i Spania og har aldri blitt behandlet bedre og mer profesjonelt enn det jeg ble av det spanske helsevesenet.

 

I papirene fra den gang sto det en kort, generell forklaring til hvert av resultatene. Bl.a. sto det at papp-a ikke burde være under 0,50 og lignende på de andre resultatene. Etter å ha sammenlignet så jeg at det kun var papp-a som var for lavt, mens alle andre prøver var fine og innenfor normalen. Jeg leste masse på nett, og så veldig mange som hadde lave papp-a resultater, men som allikevel hadde normale svangerskap og fikk friske og raske barn.

 

Men det verste av alt var at det i papirene fra dagens undersøkelse sto at risikoen var 1:21, noe som tilsvarer under 5% og IKKE 25% som jordmor sa... Det er ganske stor forskjell! Etter å ha undersøkt en del på egen hånd følte jeg meg mye mer beroliget. Men kan det virkelig være forsvarlig å ha helsepersonell som ikke vet hva resultatene betyr og som ikke kan gi deg informasjon om noe så viktig? Skal pasienter virkelig være nødt til å gå hjem og google seg fram til svar?

 

Det er jo fortsatt risiko, men å gå ut fra jordmor og tro risikoen er 25% og høre henne komme med antydninger om abort er ganske drøyt, når det i virkeligheten er under 5% og kun EN verdi som var utenfor normalen. Og den verdien behøver ikke nødvendigvis å ha så stor betydning som jordmor antydet. Jeg må si jeg er litt sjokkert! Er det virkelig så ille stelt med helse-Norge at vi ikke kan sette av en liten time til å lære jordmødrene hva disse resultatene betyr? I så fall kan de vel i det minste skrive et lite ark med en kort forklaring om hver av prøvene, og hva resultatene bør være, slik som de gjorde i Spania. Da vet man i hvert fall en smule mer, enn når man ikke får ett eneste svar... Å være gravid og vite hva som er normalt/ikke normalt, hva man kan gjøre/ikke gjøre, spise/ikke spise, kan være frustrerende nok til tider. Og en jordmor burde vel hjelpe deg gjennom prosessen, ikke gjøre deg mer bekymra og forvirra?

[Anonym bruker]

Pga alder (38) ble jeg innkalt til tidlig UL. Her fant de ut at termindato var feil, jeg var bare 8 og ikke 12 uker. Jeg måtte derfor komme tilbake senere, men tok blodprøven slik at jeg kunne få alle svar på neste UL. I dag var jeg tilbake og alt så perfekt ut. Da jordmor plottet inn resultatene og maskinen regnet det sammen med resultatene fra blodprøven, ble tonen plutselig annerledes. Hun sa det var 25% sjanse for Downs syndrom, og jeg ble ganske paff. Jeg var fortsatt i lykkeland etter å ha sett den lille huleboeren danse rundt inni magen, tilsynelatende frisk og rask. Jeg har alltid sagt at jeg synes alle menneskeliv er like mye verdt uansett, men jeg ble helt satt ut da jeg hørte 25%.

 

Jordmor sa at alt var bra på UL, men det måtte være noe med blodprøven som gjorde at risikoen ble såpass høy, men hun visste ikke hva det var. Jeg kunne ta morkakeprøve eller vente til uke 15 for å ta fostervannsprøve før jeg evt bestemte meg for hva jeg ville gjøre (underforstått; beholde eller ikke). Jeg prøvde å spørre, men hun kunne ikke gi meg noe mere svar. Jeg dro hjem og begynte å sammenligne med papirene fra forrige svangerskap. Den gang bodde jeg i Spania og har aldri blitt behandlet bedre og mer profesjonelt enn det jeg ble av det spanske helsevesenet.

 

I papirene fra den gang sto det en kort, generell forklaring til hvert av resultatene. Bl.a. sto det at papp-a ikke burde være under 0,50 og lignende på de andre resultatene. Etter å ha sammenlignet så jeg at det kun var papp-a som var for lavt, mens alle andre prøver var fine og innenfor normalen. Jeg leste masse på nett, og så veldig mange som hadde lave papp-a resultater, men som allikevel hadde normale svangerskap og fikk friske og raske barn.

 

Men det verste av alt var at det i papirene fra dagens undersøkelse sto at risikoen var 1:21, noe som tilsvarer under 5% og IKKE 25% som jordmor sa... Det er ganske stor forskjell! Etter å ha undersøkt en del på egen hånd følte jeg meg mye mer beroliget. Men kan det virkelig være forsvarlig å ha helsepersonell som ikke vet hva resultatene betyr og som ikke kan gi deg informasjon om noe så viktig? Skal pasienter virkelig være nødt til å gå hjem og google seg fram til svar?

 

Det er jo fortsatt risiko, men å gå ut fra jordmor og tro risikoen er 25% og høre henne komme med antydninger om abort er ganske drøyt, når det i virkeligheten er under 5% og kun EN verdi som var utenfor normalen. Og den verdien behøver ikke nødvendigvis å ha så stor betydning som jordmor antydet. Jeg må si jeg er litt sjokkert! Er det virkelig så ille stelt med helse-Norge at vi ikke kan sette av en liten time til å lære jordmødrene hva disse resultatene betyr? I så fall kan de vel i det minste skrive et lite ark med en kort forklaring om hver av prøvene, og hva resultatene bør være, slik som de gjorde i Spania. Da vet man i hvert fall en smule mer, enn når man ikke får ett eneste svar... Å være gravid og vite hva som er normalt/ikke normalt, hva man kan gjøre/ikke gjøre, spise/ikke spise, kan være frustrerende nok til tider. Og en jordmor burde vel hjelpe deg gjennom prosessen, ikke gjøre deg mer bekymra og forvirra?

Nå pleier vel ikke jordmødre å gjøre fosterdiagnostikk? Hvilket sykehus var dette? Da det ble funnet "avvik" på mitt foster (som viste seg å være en målefeil på nakkefold), ble jeg sendt til RH og måtte ned på et spesielt laboratorium et stykke unna for å ta den blodprøven. Synes din opplevelse er hårreisende. Uprofesjonelt fra jordmors side.

 

 

 

Anonymous poster hash: 59c9a...5de

[Anonym bruker]

 

Pga alder (38) ble jeg innkalt til tidlig UL. Her fant de ut at termindato var feil, jeg var bare 8 og ikke 12 uker. Jeg måtte derfor komme tilbake senere, men tok blodprøven slik at jeg kunne få alle svar på neste UL. I dag var jeg tilbake og alt så perfekt ut. Da jordmor plottet inn resultatene og maskinen regnet det sammen med resultatene fra blodprøven, ble tonen plutselig annerledes. Hun sa det var 25% sjanse for Downs syndrom, og jeg ble ganske paff. Jeg var fortsatt i lykkeland etter å ha sett den lille huleboeren danse rundt inni magen, tilsynelatende frisk og rask. Jeg har alltid sagt at jeg synes alle menneskeliv er like mye verdt uansett, men jeg ble helt satt ut da jeg hørte 25%.

 

Jordmor sa at alt var bra på UL, men det måtte være noe med blodprøven som gjorde at risikoen ble såpass høy, men hun visste ikke hva det var. Jeg kunne ta morkakeprøve eller vente til uke 15 for å ta fostervannsprøve før jeg evt bestemte meg for hva jeg ville gjøre (underforstått; beholde eller ikke). Jeg prøvde å spørre, men hun kunne ikke gi meg noe mere svar. Jeg dro hjem og begynte å sammenligne med papirene fra forrige svangerskap. Den gang bodde jeg i Spania og har aldri blitt behandlet bedre og mer profesjonelt enn det jeg ble av det spanske helsevesenet.

 

I papirene fra den gang sto det en kort, generell forklaring til hvert av resultatene. Bl.a. sto det at papp-a ikke burde være under 0,50 og lignende på de andre resultatene. Etter å ha sammenlignet så jeg at det kun var papp-a som var for lavt, mens alle andre prøver var fine og innenfor normalen. Jeg leste masse på nett, og så veldig mange som hadde lave papp-a resultater, men som allikevel hadde normale svangerskap og fikk friske og raske barn.

 

Men det verste av alt var at det i papirene fra dagens undersøkelse sto at risikoen var 1:21, noe som tilsvarer under 5% og IKKE 25% som jordmor sa... Det er ganske stor forskjell! Etter å ha undersøkt en del på egen hånd følte jeg meg mye mer beroliget. Men kan det virkelig være forsvarlig å ha helsepersonell som ikke vet hva resultatene betyr og som ikke kan gi deg informasjon om noe så viktig? Skal pasienter virkelig være nødt til å gå hjem og google seg fram til svar?

 

Det er jo fortsatt risiko, men å gå ut fra jordmor og tro risikoen er 25% og høre henne komme med antydninger om abort er ganske drøyt, når det i virkeligheten er under 5% og kun EN verdi som var utenfor normalen. Og den verdien behøver ikke nødvendigvis å ha så stor betydning som jordmor antydet. Jeg må si jeg er litt sjokkert! Er det virkelig så ille stelt med helse-Norge at vi ikke kan sette av en liten time til å lære jordmødrene hva disse resultatene betyr? I så fall kan de vel i det minste skrive et lite ark med en kort forklaring om hver av prøvene, og hva resultatene bør være, slik som de gjorde i Spania. Da vet man i hvert fall en smule mer, enn når man ikke får ett eneste svar... Å være gravid og vite hva som er normalt/ikke normalt, hva man kan gjøre/ikke gjøre, spise/ikke spise, kan være frustrerende nok til tider. Og en jordmor burde vel hjelpe deg gjennom prosessen, ikke gjøre deg mer bekymra og forvirra?

Nå pleier vel ikke jordmødre å gjøre fosterdiagnostikk? Hvilket sykehus var dette? Da det ble funnet "avvik" på mitt foster (som viste seg å være en målefeil på nakkefold), ble jeg sendt til RH og måtte ned på et spesielt laboratorium et stykke unna for å ta den blodprøven. Synes din opplevelse er hårreisende. Uprofesjonelt fra jordmors side.

 

 

 

Anonymous poster hash: 59c9a...5de

I tillegg til at legespesialist i fosterdiagnostikk utførte UL.

 

 

 

Anonymous poster hash: 59c9a...5de

[scirocco]

Jeg ringte tilbake til Kvinneklinikken I dag og forklarye hva som skjedde på fredag. Jeg spurte om det gikk an å få time hos en lege eller noen som kunne forklare meg prøveresultatene. Fikk til svar at hun skulle gi beskjed til avdelingsjordmor, som skulle ringe meg tilbake I løpet av et par dager... Guff, denne ventetiden er helt forferdelig!!!

[MilleMarmelade]

Er det virkelig jm som mater resultatene fra dobbelttesten inn i et program og regner ut?! Trodde det kom ferdig fra lab, jeg! Men de har jo ikke resultat fra ul da... Uansett, dette hørtes helt teit ut - når man jobber med såpass alvorlige saker så må man jo kunne jobben sin!

[Anonym bruker]

Høres ut som om sykehuset ditt ikke kjenner til regelverket for dette! Og d er strengt!!

 

Fikk mitt siste barn rett før 40, så har vært gjennom dette selv

 

Var på tidlig UL, og tok duotest, på sykehuset i Ålesund. Den aktuelle legen der ER spesialist i fosterdiagnostikk, men FORDI at han IKKE jobber på et universitetssykehus har han ikke LOV til å si noe som helst. Han sa at han syntest selv d var helt tullete, men at han faktisk kunne risikere fengselsstraff for å gå utenfor sykehusets 'domene'...

Så jeg måtte reise til Trondheim til en annen spesialist for enda en UL og for å få resultatet av duotesten tatt i Ålesund!

 

Så jo, dette høres rart ut!

Lykke til

 

Anonymous poster hash: a2985...76d

[scirocco]

Jeg har fortsatt ikke hørt noe fra avdeli gsjordmor så jeg ringte tilbake til Kvinneklinikken nå. Etter en halvtime med bare opptatt kom jeg endelig igjennom. Fikk til svar at det er gitt beskjed til avdelingsjordmor om å ringe meg, så da kan de ikke gjøre noe mer. Jeg begynte å gråte og sa det er fryktelig frustrerende å gå sånn og vente uten å vite noenting. Da sa hun at hun skulle prøve å purre på avdelingsjordmor.

 

Er det ingen andre jeg kan kontakte, eller noe annet jeg kan gjøre, for jeg blir snart gal av å gå rundt her og gruble....

[scirocco]

Det hjelper tydeligvis å gråte I telefonen... En jordmor ringte nå og sa at slike tall og prognoser alltid er vanskelig, men at jeg kunne prate med en lege eller ha is I magen og vente til ultralyden I uke 18. Jeg spurte om jeg ikke kunne ta morkakeprøve for å få 100% svar. "Ja, synes du dette blir litt for ullent og vanskelig, og ønsker nøyaktig svar?" spurte hun. "Eh ja... Selvfølgelig!" svarte jeg. Da endte det tilslutt med at jeg fikk time til morkakeprøve torsdag morgen. Endelig! Gruer meg, men det skal bli godt å få vite om det er noe galt eller ikke. Krysser fingrene!

[Anonym bruker]

Det hjelper tydeligvis å gråte I telefonen... En jordmor ringte nå og sa at slike tall og prognoser alltid er vanskelig, men at jeg kunne prate med en lege eller ha is I magen og vente til ultralyden I uke 18. Jeg spurte om jeg ikke kunne ta morkakeprøve for å få 100% svar. "Ja, synes du dette blir litt for ullent og vanskelig, og ønsker nøyaktig svar?" spurte hun. "Eh ja... Selvfølgelig!" svarte jeg. Da endte det tilslutt med at jeg fikk time til morkakeprøve torsdag morgen. Endelig! Gruer meg, men det skal bli godt å få vite om det er noe galt eller ikke. Krysser fingrene!

 

Vente til UL i uke 18? Jordmor bør vite at en ikke ser trisomi 21 på ordinær UL. Tror jeg hadde klaget på behandlingen du har fått rett og slett. 

 

Anonymous poster hash: 3511c...940

[Anonym bruker]

Hvordan har det gått, scirocco? 

Anonymous poster hash: 905e8...cdf

[Anonym bruker]

Glem det, jeg så du hadde et skrevet et annet innlegg om det. Ønsker deg lykke til <3

Anonymous poster hash: 905e8...cdf