Noen av dere som aldri har mistet? :-)

[medfram]

Hei jenter!

 

Sniker innom dere fra 1. trimester   Jeg er førstegangsgravid og knappe 6 uker på vei - og har hele veien hatt på følelsen at dette kommer til å gå helt fint. Men så leser jeg rundt på forumet, og ser at det er så mange som mister - selv etter de første 12 ukene og enda lengre ute i svangerskapet. Og attpåtil de som mister flere ganger på rad. Blir automatisk litt bekymret uten å ville være det, så jeg lurer på hvor mange av dere i 3. trimester som aldri har mistet? Tenker da ikke på dem som mister før IKM, og som vanligvis ikke merker noe graviditet før TR kommer. Det må da være minst like vanlig at det går bra (både første og andre gangen), som at det ikke gjør det? Beklager klussete formulert spørsmål, håper dere skjønner hva jeg mener 

[hengebuksvin]

Er gravid med 4. mann (termin i desember), og har aldri mistet noen. Tror det er vanlig å miste ja, men like vanlig å ikke miste. 

[veronika-85]

Jeg er gravid for første gang nå og i uke 30! Jeg har ikke mistet, og nå er jeg kommet så langt at jeg har senket skuldrene litt! Tror mange av de som har helt problefrie svangerskap kanskje ikke er så mye på forumer, så kan godt hende det er litt skjev representasjon!

Jo lengre du kommer nå, jo mindre er sjansene for at noe skal gå galt:) det skal jo være ganske så trygt etter uke 12.

 

Lykke til 😄

[MilleMarmelade]

Har nr to i magen, og aldri mistet. Men det er fort gjort å henge seg opp i alt det triste enn med alle som det faktisk går bra med. Lykke til videre!

[Frk B.]

Jeg er nå 30 uker med første. Å jeg har aldri mista. Siden jeg satt med den positive testen i hånda i mai, så har jeg hatt en god følelse av hele graviditeten. Eneste gang jeg har vært nervøs var fra ca uke 20 til 22, siden jeg ikke var sikker på om det var den lille jeg kjente inne i magen.

Jeg tenker som så at føl på kroppen din, og kjen etter hva den sier. Det er nok ikke så mange som mister, det er bare dem vi hører om.

[Corneliuss]

Pust med magen og tenk positivt. ☀️😊☀️Selvsagt er det større sjanse for at det går bra enn at det ikke gjør det. De første ukene sier de 30% risiko, og det betyr jo 70% sjanse for at det går bra. 😊

 

Før IKM er det høy risiko naturlig nok (festes egget i det hele tatt). Og fra uke 4-7 er det en sannsynlighet for at det kan gå galt. Frem til uke 12 er det fremdeles moderat risiko, men etter dette så er det absolutt mest sannsynlig at det går bra. Det skjer jo av og til, og de som opplever det har naturlig nok behov for å få snakket ut om det. Derfor kan det virke som det skjer ofte her inne. Det er også økt risiko mer alder og noen opplever derfor at det skjer de mange ganger.

 

Jeg har vært gravid 4 ganger. De to første gangene gikk det helt fint. Så mistet jeg en gang i 11. Uke. Og nå er det kikke før jeg skal ha mitt tredje barn.

 

Hvis du skulle miste en ang har du ikke forhøyet abortrisiko neste gang. Det er ikke før tredje gang at de mistenker at det kan være en årsak til du mister (feks form på livmor, blodfortynnende trengs eller cyater eller annet. Og selv om det skulle være tilfelle for noen (det er ingen grunn til å tro det om deg!), så er det aller meste mulig å behandlet 😊! Lykke til! Det er ingen grunn til å tro at dette ikke skal veien, selv om det er lurt å vente litt med å kjøpe inn alt utstyret enda). Positiv med et lite realistisk blikk de første ukene er lurt. 👍👍👍

[Tyras]

Gravid med førstemann og nå i uke 33. Aldri mistet:)

[medfram]

Så mange fine svar! Tusen takk 

 

Tenkte det var på tide med en positiv tråd rundt dette, kjekt å se at det er så mange det går bra med altså! Om man kun leser inne på forumer virker det som om det er mest normalt å miste en gang og to før den "sitter", men det er klart at statistikken i realiteten nok er omvendt   Og som dere sier - det er de som mister man hører om. Om man mister, så mister man av en grunn - og det får være heilt greit, tenker jeg da! Selv om det må være utrolig trist! Har som sagt en god følelse, så krysser fingrene og senker skuldrene   Misunner dere damer som kun har siste innspurt igjen altså! Hi hi! Er så babysyk at jeg holder på å gå i bakken her 

 

Setter pris på å høre fra flere som det har gått bra med 

[Lise05]

Hei. Er 32 år. Fikk min første lille jente 27 september i år. Jeg hadde samme følelse som deg. Hørtes ut som alle hadde mistet, men ser nå at dette er overhode ikke tilfelle 😊

[Lise05]

Jeg har foresten aldri mistet 😄

[Stemorsblomst]

Jeg er 31*4 med første engel. :-) aldri mistet før. :-)

Det er bra du er positiv, det går nok bra skal du se. ;-) Tror det er bedre å holde seg unna de trådene det står om negative hendelser og heller lese det som er positivt. Man kan fort bli litt preget og bekymret over andre sine triste erfaringer. Dessverre.

 

Men masse lykke til, du har en spennende fremtid nå. ;-) og fortsett å vær så positiv, da blir alt så mye lettere. ;-)

[Frk B.]

Selv om du lengter etter å få din baby i armene, så nyt tiden du går gravid! Tenk og funder om hvordan barnet blir. Gutt eller jente, stor eller liten, blåndt, brunt eller rød håret. Også må du bare nyte tiden med innhandling. Det koster jo en del å kjøpe alt. Skal noe være brukt eller alt nytt? Dette er vert å tenke etter. Ikke stress men lytt til kroppen.

 

Ikke stress med å komme til slutten av graviditeten, ta heller å nyt hver del av den (håper du ikke får noen store plager sånn at du klarer å nyte den da) Ta bilder av magen, uke for uke å se hvordan den vokser <3 Ta deg tiden til å kjenne etter om det er den lille du kjenner inni der <3 Du går en spennende tid i vente med mye nytt, nyt den. <3

 

Lykke til med graviditeten.

[medfram]

Selv om du lengter etter å få din baby i armene, så nyt tiden du går gravid! Tenk og funder om hvordan barnet blir. Gutt eller jente, stor eller liten, blåndt, brunt eller rød håret. Også må du bare nyte tiden med innhandling. Det koster jo en del å kjøpe alt. Skal noe være brukt eller alt nytt? Dette er vert å tenke etter. Ikke stress men lytt til kroppen.

 

Ikke stress med å komme til slutten av graviditeten, ta heller å nyt hver del av den (håper du ikke får noen store plager sånn at du klarer å nyte den da) Ta bilder av magen, uke for uke å se hvordan den vokser <3 Ta deg tiden til å kjenne etter om det er den lille du kjenner inni der <3 Du går en spennende tid i vente med mye nytt, nyt den. <3

 

Lykke til med graviditeten.

 

Ja, jeg har absolutt planer om å nyte tiden fremover  Gleder meg veldig til magen begynner å vokse, da blir nok ting plutselig litt mer ekte! Har lenge gledet meg til å gå gravid, men da jeg var på besøk hos en god venninne som fødte for noen dager siden begynte jeg å glede meg ekstra mye til babyen kommer altså! Glemmer nesten ut at jeg er gravid siden jeg ikke har fått noen "ulevelige" symtomer enda (bank i bordet! Ha ha!), og da gikk det plutselig opp for meg at jeg jo sitter der selv om 7 måneder! Hun hadde fått verdens nydligste gutt! Tårene trillet 

 

Har en søster som har to barn, så regner med vi kan overta litt derfra, heldigvis! Ellers blir det nok en del nytt - mannen er så glad for at han skal bli pappa, han er litt sånn at "bare det beste er godt nok"   Men er absolutt åpen for å kjøpe brukt også, det er nok mye å spare på det!

 

Hvor langt på vei var dere da magen kom forresten? Og når begynte dere å kjenne tegn til liv? Det er nok veldig individuelt, men spennende å høre deres erfaringer 

[Stjerne89]

Er 33 uker nå første gang jeg er gravid, har aldri mistet. Magen min ble synlig allerede i uke 12-13. Jeg kjente liv i uke 17

[Lykken_er_tre]

Venter nr 3 nå og har aldri mistet

 

Men merker at jeg legger mer merke til de triste tingene som står her, kanskje er det de som opplever triste ting som trenger å prate mest også?

 

Noen ganger blir det for mye og jeg hopper over avis artikler eller om noen her inne skriver om triste ting som har skjedd med babyen. Det er jo min største frykt at noe skal gå galt med babyen, eller for den saks skyld barna mine.... Å lese for mye av det gjør meg bare mer bekymret selv når det er ingen grunn til å frykte det verste.

 

Lykke til i graviditeten kos deg og gled deg for det er så mye fint å se frem mot

[Gutt2015Lille2017]

31+4 med første barn, aldri mistet. Er ganske tynn og liten, så magen ble ikke synlig for andre før rundt 28 uker. (Var på apoteket når eg var 26-27 uker for å hente medisin og da lurte hun på om eg skulle ha prevensjonen og) er veldig liten med liten mage så ingen som tror helt på at det bare er 2mnd til termin :-) kjente sikre tegn på babyen 15+3, da kom det tre små dult helt nede ved trusekanten, men har kjent bobling før det :-) lykke til og nyt tiden :-)

[Babylykken]

Jeg har heller aldri mistet- veldig takknemlig for det- Har to venninner som nettopp mistet- uke 10 og 18- man er jo aldri helt trygg, selv krybbedød skjer i blant- men sjansen blir mindre og mindre. Tenk på alt det mirakelet som skjer i magen, alt som lages for å bli en perfekt liten baby- det er fantastisk og alt skjer helt naturlig jeg har likevel vært overlykkelig fra første stund, og fortalte det til familie, venner og kollegaer allerede i uke 6

[Tredjemann på vei <3]

Jeg har akkurat født mitt tredje barn, alle friske og raske, og har aldri opplevd å miste. Forstår godt at det ved lesning på 1.tri kan oppleves som at "alle" før el siden må gjennom en spontanabort/at det er så vanlig, men det er mange som heldigvis blir skånet for det også! Lykke til videre med graviditeten og tenk at det nok går helt fint!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid, men har to barn, blitt gravid på første forsøk begge gangene, og har aldri mistet. 

 

Det er vanlig å miste, men det er også vanlig ikke å miste. For det første tror jeg nok de som mister gjerne skriver mer om det enn de som ikke gjør det. Dessuten kan det være at du legger mer merke til trådene om ufrivillige aborter, siden du selv sikkert tenker mye på det. Dermed har du en tendens til å åpne disse trådene, og også å huske dem bedre etterpå.

Anonymous poster hash: a20a1...0e5

[håperpåvinterbarn]

Nr 2 på vei. Aldri mistet. 32 år.

 

Tror det er vanlig begge deler.

[håperpåvinterbarn]

Forresten 38 uker på vei

[Smusa]

Såå godt med en positiv tråd for de som ikke har mistet😊 husker at jeg de første 15 ukene av svangerskapet kunne lese om MA og SA overalt. Det gjorde meg såå bekymret og jeg klarte ikke å senke skuldrene. Dessverre fulgte dette meg videre til andre emner; underveis kommer det stadige nye ting å bekymre seg for. "Hvor ofte skal man kjenne spark, hvor hardt, hvor tidlig, hvorfor kjenner jeg ingenting, hva hvis jeg føder for tidlig" Anbefaler virkelig å ikke oppsøke alt dette som kan gå galt.

 

Uansett kan jeg gledelig fortelle at jeg nå er i uke 36 og har aldri mistet. Senk skuldrene. Det går somregel bra :-)

[Frk B.]

Da skjønner jeg hvorfor du gleder deg til slutten. He he.

 

Jeg følte ikke jeg hadde gravid magen før rundt uke 20, men ifølge et vennepar så syns de at magen kom alt i uke 12. (de viste ikke før senere at jeg var gravid, men hadde det på følelsen (syntes det så sånn ut)) (om du skønner )

 

Jeg var ikke sikker på at det var knøtte jeg kjente i magen før uke 23. Men i ettertid så har jeg skjønt at jeg kjente knøtte alt i uke 18.

 

Som sakt så er dette min første.

[medfram]

Takk igjen, for så mange fine svar!   Har time hos gyn neste mandag, gleder meg veldig til å se hvordan alt står til der inne! Er 7+2 når jeg har time, det er vel kanskje mulig å høre hjertelyden også da..? Spennende er det iallefall uansett 

[Trilletrill]

Kjære deg, ikke lett å være gravid nei. Husker godt hvor stresset jeg selv var med første mann. Falt og brakk ankelen i uke fire og måtte rett inn i operasjon med alt som følger med og var dødsredd for at jeg skulle miste. Men det gikk veldig bra! Så mistet vi tidlig andremann i spontan abort i uke 5 og det var jo veldig leit. Jeg ble dog gravid igjen under to uker etter denne aborten og fikk en frisk og fin bebis:) Brukte progesteron de første 15 ukene siden gynekolog ga beskjed om det. Dernest ble jeg gravid med nr tre under et år etter. Og her så alt ut til å gå veldig bra, ultralyd i uke 13 og alt var tipp topp men bebisen døde i uke 14 og selvfølgelig var det tungt. Hun gynekologen jeg var hos som bekreftet aborten sa at det var vistnok veldig typisk å miste barn nr tre...av en eller annen grunn. Så da fikk vi beksjed om å ta både progesteron og albyl-e til neste gang. Men vi bestemte oss at neste gang skulle ikke komme for jeg var ferdig med barn. Jadda. Klarte å bli smelt på tjukka lell og denne gangen ble jeg så tatt på senga at jeg ikke har tatt noe som helst av alle preparatene jeg egentlig skulle ta om jeg noengang ble gravid igjen. Ikke var jeg så flink med folat og spiste en god del spekemat og salami og er nå 28 uker på vei med en gutt. Poenget er at hvis det går gæli så er det OFTEST fordi det var et eller annet galt med barnet....det er ikke alt de kan se på ultralyd men når kroppen ordner opp så er det oftest en grunn. Ikke stress med dette med å miste, nyt gravid tiden din.