Min forlovede vil ha særeiekontrakt

[Anonym bruker]

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

[Anonym bruker]

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

Du betaler litt strøm, blir ellers forsørget men vil ha halvparten ved evt brudd? Dette må være en spøk. Dessuten skriver man samboerkontraker som samboere, særeie er for gifte. Igjen, tror du tuller.

 

 

Anonymous poster hash: 3c608...4d8

[Kathrine.]

Nei. Skjønner godt at folk som tjener mye meir vil det eg altså. Er jo bare aktuelt uansett OM det skulle skjære seg og dersom DU stoler på at dere alltid skal Være sammen så er vel det greit.

[Anonym bruker]

Herregud, om du skal trolle må du finne på noe mer troverdig altså.

Anonymous poster hash: f513e...32a

[skjotta]

Frekt at han ikke vil gi deg halvparten av alt han eier ved et eventuelt brudd når du ikke engang vil være med å betale på lånet?

 

Det ville jeg og gjort om jeg var ham. For å eie noe må man betale for det.

[Anonym bruker]

Særeie ftw! 

Anonymous poster hash: f29f7...203

[LME1001]

 

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

Du betaler litt strøm, blir ellers forsørget men vil ha halvparten ved evt brudd? Dette må være en spøk. Dessuten skriver man samboerkontraker som samboere, særeie er for gifte. Igjen, tror du tuller.

 

 

Anonymous poster hash: 3c608...4d8

"Min forlovede", ergo de skal gifte seg.

 

Hi: SELVFØLGELIG vil han ha særeiekontrakt. Han er direktør, har eget hus, forsørger deg og ditt barn fra et tidligere forhold. Du betaler litt strøm..! Det er vel hele grunnlaget for hans ønske.

 

En særeiekontrakt er ikke noe problem for deg og ditt barn så lenge du er gift. Da vil jo alt være slik det er i dag. Problemet for deg er jo hvis det blir et brudd, og det er jo derfor han vil sikre seg selv.

[Luksusdyret]

Frekt at han ikke vil gi deg halvparten av alt han eier ved et eventuelt brudd når du ikke engang vil være med å betale på lånet?

 

Det ville jeg og gjort om jeg var ham. For å eie noe må man betale for det.

 

 

Dere som er bedrevitere, huset får hun ikke uansett. Det er noe som heter skjevdelingsregler i ekteskapsloven - det du tar med deg inn i ekteskapet tar du ut igjen. Selvfølgelig skal ikke hun betale på lån i hans hus som han beholder ved brudd, UTEN særeiekontrakt. Det som partene har ervervet i ekteskapet er imidlertid pliktig til å bli delt på to ved brudd, uansett hvem som har betalt hva.

[Anonym bruker]

Synes du skal foreslå en løsning hvor du kan kjøpe deg inn. Det er også urimelig at du ikke får spart i fast eiendom når han gjør det hele tiden. Du bruker alle dine penger på forbruk. Jeg ville satt ned foten og ikke skrevet under på noe før du får en avtale med å kjøpe deg inn. Dere bør definitivt kontakte advokat -og det har dere jo råd til med hans økonomi. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5cca6...993

[ms.Pond]

Vel, sånn som du legger det fram her så forstår jeg godt at han ønsker særeie. 

Uansett, på hvilken måte mener du at du har rett på 50% av hans opptjente eiendom når du ikke er med på å betale noe annet enn strøm? Og at du mener det er naturlig at han selvfølgelig betaler for deg og ditt barn, ettersom han tjener mer? Unnskyld, men det er en setning som høres forferdelig grådig ut. Jobber du ikke selv da, og har noen form for inntekt? Ønsker du ikke å bidra litt i forholdet, fremfor å være en golddigger som bare sitter og tar imot penger fra mannen sin? For det er det du gir inntrykk av at du er nå. 

 

Forøvrig, særeie betyr ikke at man ikke stoler på noen. Det betyr at man tenker på seg og sitt i det tilfelle at noe skulle føre til brudd. Å ikke tenke på at det kan bli slutt en dag er bare naivt. Samt at det ikke skal være økonomisk lukrativt for deg å skille deg fra han. 

 

Og med mindre du har planer om det, hvorfor bryr du deg? Du nyter godt av alt han har så lenge dere er gift. 

 

Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, jeg er også forlovet med en som ønsker særeie, og det har jeg full forståelse for. Vi har i samsvar med advokat kommet fram til en avtale som er rettferdig for oss begge.

 

Håper egentlig dette er et tulleinnlegg, hvis ikke vil jeg gi full tommel opp for særeie til din kommende mann. 

[Anonym bruker]

Jeg får ca 17 000 i mnd. Det brukes på fellesutgifter og klær og utstyr til meg og mitt bArn. Jeg betaler jo selvsagt for mat osv, men han betaler mest. Vi skal gifte oss i mai

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

[Anonym bruker]

Vel, sånn som du legger det fram her så forstår jeg godt at han ønsker særeie. 

Uansett, på hvilken måte mener du at du har rett på 50% av hans opptjente eiendom når du ikke er med på å betale noe annet enn strøm? Og at du mener det er naturlig at han selvfølgelig betaler for deg og ditt barn, ettersom han tjener mer? Unnskyld, men det er en setning som høres forferdelig grådig ut. Jobber du ikke selv da, og har noen form for inntekt? Ønsker du ikke å bidra litt i forholdet, fremfor å være en golddigger som bare sitter og tar imot penger fra mannen sin? For det er det du gir inntrykk av at du er nå. 

 

Forøvrig, særeie betyr ikke at man ikke stoler på noen. Det betyr at man tenker på seg og sitt i det tilfelle at noe skulle føre til brudd. Å ikke tenke på at det kan bli slutt en dag er bare naivt. Samt at det ikke skal være økonomisk lukrativt for deg å skille deg fra han. 

 

Og med mindre du har planer om det, hvorfor bryr du deg? Du nyter godt av alt han har så lenge dere er gift. 

 

Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, jeg er også forlovet med en som ønsker særeie, og det har jeg full forståelse for. Vi har i samsvar med advokat kommet fram til en avtale som er rettferdig for oss begge.

 

Håper egentlig dette er et tulleinnlegg, hvis ikke vil jeg gi full tommel opp for særeie til din kommende mann. 

 

 

HUN FÅR IKKE 50% AV HANS OPPTJENTE EIENDOM!!!! Det han tar INN i ekteskapet, tar han med UT igjen. Det som deles, er det som ekteparet erverver ETTER (!!) ekteskapets inngåelse. Så han tar firmaet, huset og alt han hadde før de blir gift, ut igjen ved brudd.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

[ms.Pond]

 

Vel, sånn som du legger det fram her så forstår jeg godt at han ønsker særeie. 

Uansett, på hvilken måte mener du at du har rett på 50% av hans opptjente eiendom når du ikke er med på å betale noe annet enn strøm? Og at du mener det er naturlig at han selvfølgelig betaler for deg og ditt barn, ettersom han tjener mer? Unnskyld, men det er en setning som høres forferdelig grådig ut. Jobber du ikke selv da, og har noen form for inntekt? Ønsker du ikke å bidra litt i forholdet, fremfor å være en golddigger som bare sitter og tar imot penger fra mannen sin? For det er det du gir inntrykk av at du er nå. 

 

Forøvrig, særeie betyr ikke at man ikke stoler på noen. Det betyr at man tenker på seg og sitt i det tilfelle at noe skulle føre til brudd. Å ikke tenke på at det kan bli slutt en dag er bare naivt. Samt at det ikke skal være økonomisk lukrativt for deg å skille deg fra han. 

 

Og med mindre du har planer om det, hvorfor bryr du deg? Du nyter godt av alt han har så lenge dere er gift. 

 

Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, jeg er også forlovet med en som ønsker særeie, og det har jeg full forståelse for. Vi har i samsvar med advokat kommet fram til en avtale som er rettferdig for oss begge.

 

Håper egentlig dette er et tulleinnlegg, hvis ikke vil jeg gi full tommel opp for særeie til din kommende mann. 

 

 

HUN FÅR IKKE 50% AV HANS OPPTJENTE EIENDOM!!!! Det han tar INN i ekteskapet, tar han med UT igjen. Det som deles, er det som ekteparet erverver ETTER (!!) ekteskapets inngåelse. Så han tar firmaet, huset og alt han hadde før de blir gift, ut igjen ved brudd.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Kjære vene, ta et magedrag. 

Tror du ikke han tjener noe som helst mer etter at de gifter seg da? 

[Anonym bruker]

 

 

Vel, sånn som du legger det fram her så forstår jeg godt at han ønsker særeie. 

Uansett, på hvilken måte mener du at du har rett på 50% av hans opptjente eiendom når du ikke er med på å betale noe annet enn strøm? Og at du mener det er naturlig at han selvfølgelig betaler for deg og ditt barn, ettersom han tjener mer? Unnskyld, men det er en setning som høres forferdelig grådig ut. Jobber du ikke selv da, og har noen form for inntekt? Ønsker du ikke å bidra litt i forholdet, fremfor å være en golddigger som bare sitter og tar imot penger fra mannen sin? For det er det du gir inntrykk av at du er nå. 

 

Forøvrig, særeie betyr ikke at man ikke stoler på noen. Det betyr at man tenker på seg og sitt i det tilfelle at noe skulle føre til brudd. Å ikke tenke på at det kan bli slutt en dag er bare naivt. Samt at det ikke skal være økonomisk lukrativt for deg å skille deg fra han. 

 

Og med mindre du har planer om det, hvorfor bryr du deg? Du nyter godt av alt han har så lenge dere er gift. 

 

Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, jeg er også forlovet med en som ønsker særeie, og det har jeg full forståelse for. Vi har i samsvar med advokat kommet fram til en avtale som er rettferdig for oss begge.

 

Håper egentlig dette er et tulleinnlegg, hvis ikke vil jeg gi full tommel opp for særeie til din kommende mann. 

 

 

HUN FÅR IKKE 50% AV HANS OPPTJENTE EIENDOM!!!! Det han tar INN i ekteskapet, tar han med UT igjen. Det som deles, er det som ekteparet erverver ETTER (!!) ekteskapets inngåelse. Så han tar firmaet, huset og alt han hadde før de blir gift, ut igjen ved brudd.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Kjære vene, ta et magedrag. 

Tror du ikke han tjener noe som helst mer etter at de gifter seg da? 

 

 

 

Joda, og jeg tjener selv 3 ganger mer enn mannen. Men jeg har ingen særeiepakt slik at han sitter igjen med ingenting hvis jeg velger å dumpe ham. Det er ikke naturlig med delt økonomi når man er gift, når en part er rik er det ofte slik at familien lever etter denne partens standard. HI vil ikke kunne nå opp til denne standarden og vil ende opp med å kjøpe mat og barneklær og betale strøm - hun vil sitte igjen med null og niks ved eventuelt brudd og havne på sosialen, hvis de har særeiepakt. Etter noen år vil hun imidlertid ha krav på vederlag for arbeid i huset osv, noe som man ikke kan gardere seg ved ektepakt.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

[Anonym bruker]

Det er mye synsing her inne og få/ingen er jurist med dette som spesialfelt. Derfor: krev at dere snakker med advokat og finner ut hvordan det stiller seg ved brudd evt. dødsfall (virkelig noe å tenke på). Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5cca6...993

[Anonym bruker]

Det er mye synsing her inne og få/ingen er jurist med dette som spesialfelt. Derfor: krev at dere snakker med advokat og finner ut hvordan det stiller seg ved brudd evt. dødsfall (virkelig noe å tenke på). Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5cca6...993

 

 

Jeg er nettopp jurist og har jobbet med slike saker før. Man kan opprette ektepakt om særeie i livet og felleseie ved død, slik at hvis partneren dør så blir alt delt som om ektepakt om særeie ikke eksisterer, mens det ved skilsmisse skal deles etter bestemmelser om særeie.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

[sug lut]

Særeie er det smarteste som finnes.

[Virginia.]

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

 

Synes det høres helt legitimt ut. Han stoler nok på deg nå, men har ikke nødvendigvis tillit til at dere begge hadde klart å oppføre dere rasjonelt om det noen gang kom til et smertefullt brudd.

 

Alt han har med seg inn i ekteskapet ville uansett være hans ved en eventuell skilsmisse, men i teorien kunne han risikere å måtte dele huset og dets verdistigning med deg ved et brudd dersom dette i hovedsak ble nedbetalt i deres samlivstid- og der er jeg enig i at såfremt du ikke bidrar med å betale ned på det og alt annet av husholdningsutgifter faktisk ellers deles mellom dere, så er det rett og rimelig at ikke du skal ha en andel av dette ved en eventuell skilsmisse.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg derimot insistert på å kjøpe meg inn i huset, f.eks. kjøpe en andel på 20- 40 %. Da vil en verdistigning på denne andelen tilfalle deg ved et salg av boligen. Gjør du ikke dette står du totalt på bar bakke ved et eventuelt brudd, og vil angre.

[Anonym bruker]

 

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

 

Synes det høres helt legitimt ut. Han stoler nok på deg nå, men har ikke nødvendigvis tillit til at dere begge hadde klart å oppføre dere rasjonelt om det noen gang kom til et smertefullt brudd.

 

Alt han har med seg inn i ekteskapet ville uansett være hans ved en eventuell skilsmisse, men i teorien kunne han risikere å måtte dele huset og dets verdistigning med deg ved et brudd dersom dette i hovedsak ble nedbetalt i deres samlivstid- og der er jeg enig i at såfremt du ikke bidrar med å betale ned på det og alt annet av husholdningsutgifter faktisk ellers deles mellom dere, så er det rett og rimelig at ikke du skal ha en andel av dette ved en eventuell skilsmisse.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg derimot insistert på å kjøpe meg inn i huset, f.eks. kjøpe en andel på 20- 40 %. Da vil en verdistigning på denne andelen tilfalle deg ved et salg av boligen. Gjør du ikke dette står du totalt på bar bakke ved et eventuelt brudd, og vil angre.

 

 

 

HI kan få vederlagskrav hvis han jobber lange dager, og hun styrer i hans hus, vedlikeholder, gjør husarbeid osv. Og dette er ikke noe han kan gardere seg mot ved særeieektepakt. Hun får forresten ikke eierskap til huset når han betaler lånet, siden det er hus som er hans.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

[ms.Pond]

 

 

 

Vel, sånn som du legger det fram her så forstår jeg godt at han ønsker særeie. 

Uansett, på hvilken måte mener du at du har rett på 50% av hans opptjente eiendom når du ikke er med på å betale noe annet enn strøm? Og at du mener det er naturlig at han selvfølgelig betaler for deg og ditt barn, ettersom han tjener mer? Unnskyld, men det er en setning som høres forferdelig grådig ut. Jobber du ikke selv da, og har noen form for inntekt? Ønsker du ikke å bidra litt i forholdet, fremfor å være en golddigger som bare sitter og tar imot penger fra mannen sin? For det er det du gir inntrykk av at du er nå. 

 

Forøvrig, særeie betyr ikke at man ikke stoler på noen. Det betyr at man tenker på seg og sitt i det tilfelle at noe skulle føre til brudd. Å ikke tenke på at det kan bli slutt en dag er bare naivt. Samt at det ikke skal være økonomisk lukrativt for deg å skille deg fra han. 

 

Og med mindre du har planer om det, hvorfor bryr du deg? Du nyter godt av alt han har så lenge dere er gift. 

 

Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, jeg er også forlovet med en som ønsker særeie, og det har jeg full forståelse for. Vi har i samsvar med advokat kommet fram til en avtale som er rettferdig for oss begge.

 

Håper egentlig dette er et tulleinnlegg, hvis ikke vil jeg gi full tommel opp for særeie til din kommende mann. 

 

 

HUN FÅR IKKE 50% AV HANS OPPTJENTE EIENDOM!!!! Det han tar INN i ekteskapet, tar han med UT igjen. Det som deles, er det som ekteparet erverver ETTER (!!) ekteskapets inngåelse. Så han tar firmaet, huset og alt han hadde før de blir gift, ut igjen ved brudd.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Kjære vene, ta et magedrag. 

Tror du ikke han tjener noe som helst mer etter at de gifter seg da? 

 

 

 

Joda, og jeg tjener selv 3 ganger mer enn mannen. Men jeg har ingen særeiepakt slik at han sitter igjen med ingenting hvis jeg velger å dumpe ham. Det er ikke naturlig med delt økonomi når man er gift, når en part er rik er det ofte slik at familien lever etter denne partens standard. HI vil ikke kunne nå opp til denne standarden og vil ende opp med å kjøpe mat og barneklær og betale strøm - hun vil sitte igjen med null og niks ved eventuelt brudd og havne på sosialen, hvis de har særeiepakt. Etter noen år vil hun imidlertid ha krav på vederlag for arbeid i huset osv, noe som man ikke kan gardere seg ved ektepakt.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Sånn som HI fremstiller det synes jeg likevel ikke det er urimelig å kreve særeie. Det høres ut som om hun forventer å bli omtrent fullt forsørget både for seg selv og sin sønn i ekteskapet, og da sier det seg selv at man ikke har mye å falle tilbake på dersom det skulle bli slutt. Ved å bli enige om at hun investerer økonomisk i eiendommen vil hun stå sterkere dersom det blir slutt en dag. For eksempel. 

 

Skjønt, situasjonen kan godt være en annen enn den jeg har oppfattet, men hele framstillingen og tonen i hovedinnlegget gjorde at jeg synes det lyste av "jeg vil ha, jeg har krav på, gi meg, gi meg, gi meg" uten å ville bidra noe selv. Jeg synes ikke det er rimelig å forvente at man kan gifte seg med en rik mann, ikke bidra økonomisk i ekteskapet, og så forvente at man skal få økonomisk kompensasjon dersom det blir slutt. 

[Virginia.]

 

 

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

 

Synes det høres helt legitimt ut. Han stoler nok på deg nå, men har ikke nødvendigvis tillit til at dere begge hadde klart å oppføre dere rasjonelt om det noen gang kom til et smertefullt brudd.

 

Alt han har med seg inn i ekteskapet ville uansett være hans ved en eventuell skilsmisse, men i teorien kunne han risikere å måtte dele huset og dets verdistigning med deg ved et brudd dersom dette i hovedsak ble nedbetalt i deres samlivstid- og der er jeg enig i at såfremt du ikke bidrar med å betale ned på det og alt annet av husholdningsutgifter faktisk ellers deles mellom dere, så er det rett og rimelig at ikke du skal ha en andel av dette ved en eventuell skilsmisse.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg derimot insistert på å kjøpe meg inn i huset, f.eks. kjøpe en andel på 20- 40 %. Da vil en verdistigning på denne andelen tilfalle deg ved et salg av boligen. Gjør du ikke dette står du totalt på bar bakke ved et eventuelt brudd, og vil angre.

 

 

 

HI kan få vederlagskrav hvis han jobber lange dager, og hun styrer i hans hus, vedlikeholder, gjør husarbeid osv. Og dette er ikke noe han kan gardere seg mot ved særeieektepakt. Hun får forresten ikke eierskap til huset når han betaler lånet, siden det er hus som er hans.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Nå må du lese det jeg skrev en gang til.

 

Jeg har ikke sagt at hun får eierskap til huset når han nedbetaler det, jeg sier at hun kunne ha fått det dersom hun hadde bidratt til å nedbetale lånet i deres samlivstid.

 

Vederlag vil jeg være helt uenig i at hadde vært aktuelt her, da jeg har forstått det slik at det både er svært uvanlig i våre dager at det innvilges og i tillegg avhengig av at hun har vært hjemmeværende store deler av tiden med felles barn- fordi hans verdiskapning i ekteskapet da i realiteten er et resultat av at hun har tatt omtrent alt ansvar i hjemmet.

Så vidt jeg vet finnes det vel ikke rettspraksis på at dette faktisk har blitt innvilget ved skilsmisse de siste ti- femten årene?

[Anonym bruker]

En ektepakt er en helt naturlig ting. Det er en måte å sørge for en deling hvis det skulle bli uvennskap og skillsmisse. Mye bedre å ordne slikt når man er venner.

 

Det er også greit å skrive et gjensidig testamente i den sammenhengen.

 

Min mann og jeg har begge deler.  Jeg har en mill eller to mer i verdier enn ham.

 

Til daglig teller vi ikke på hvem som betaler hva. Han handler vel mest av maten, mens jeg ordner klær, gaver osv.

Anonymous poster hash: d7a81...5d6

[Anonym bruker]

 

 

 

Og jeg er pottesur. Fordi det betyr at han ikke stoler på meg.

Han er direktør og tjener masse penger og eier mye. Meg og mitt barn flyttet inn i hans hus (ikke felles barn).

Så er naturlig at han selvfølgelig betaler for oss. Noe han gjør mye. Jeg vil ikke betale ned på huset hans, men betaler litt strøm. Nå vil han ha særeie. Er ikke det utrolig frekt?

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

 

Synes det høres helt legitimt ut. Han stoler nok på deg nå, men har ikke nødvendigvis tillit til at dere begge hadde klart å oppføre dere rasjonelt om det noen gang kom til et smertefullt brudd.

 

Alt han har med seg inn i ekteskapet ville uansett være hans ved en eventuell skilsmisse, men i teorien kunne han risikere å måtte dele huset og dets verdistigning med deg ved et brudd dersom dette i hovedsak ble nedbetalt i deres samlivstid- og der er jeg enig i at såfremt du ikke bidrar med å betale ned på det og alt annet av husholdningsutgifter faktisk ellers deles mellom dere, så er det rett og rimelig at ikke du skal ha en andel av dette ved en eventuell skilsmisse.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg derimot insistert på å kjøpe meg inn i huset, f.eks. kjøpe en andel på 20- 40 %. Da vil en verdistigning på denne andelen tilfalle deg ved et salg av boligen. Gjør du ikke dette står du totalt på bar bakke ved et eventuelt brudd, og vil angre.

 

 

 

HI kan få vederlagskrav hvis han jobber lange dager, og hun styrer i hans hus, vedlikeholder, gjør husarbeid osv. Og dette er ikke noe han kan gardere seg mot ved særeieektepakt. Hun får forresten ikke eierskap til huset når han betaler lånet, siden det er hus som er hans.

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

 

 

Nå må du lese det jeg skrev en gang til.

 

Jeg har ikke sagt at hun får eierskap til huset når han nedbetaler det, jeg sier at hun kunne ha fått det dersom hun hadde bidratt til å nedbetale lånet i deres samlivstid.

 

Vederlag vil jeg være helt uenig i at hadde vært aktuelt her, da jeg har forstått det slik at det både er svært uvanlig i våre dager at det innvilges og i tillegg avhengig av at hun har vært hjemmeværende store deler av tiden med felles barn- fordi hans verdiskapning i ekteskapet da i realiteten er et resultat av at hun har tatt omtrent alt ansvar i hjemmet.

Så vidt jeg vet finnes det vel ikke rettspraksis på at dette faktisk har blitt innvilget ved skilsmisse de siste ti- femten årene?

 

 

Det er også feil. At du betaler på annen manns lån er ditt eget problem, du blir ikke medeier for det. Min eksmann fikk vederlagskrav så sent som i 2006, så nei, det er ikke "svært uvanlig" (motpartens advokat viste til omfattende underrettspraksis i saken). Hvordan kan du vite at det ikke finnes rettspraksis på området når du ikke har søkt etter det?

 

Anonymous poster hash: 88af2...1ed

[Anonym bruker]

Jeg får ca 17 000 i mnd. Det brukes på fellesutgifter og klær og utstyr til meg og mitt bArn. Jeg betaler jo selvsagt for mat osv, men han betaler mest. Vi skal gifte oss i mai

 

Anonymous poster hash: 0ae63...a60

 

Da har du så lav lønn at du ikke har råd til å kjøpe deg inn uansett. Så sjønner ikke problemet. 

Jeg ville også ha hatt særeie hadde jeg vært han. Det er jo noe som bare betyr noe hvis det blir brudd. 

Da er det jo rett og rimelig at han får sine ting og eiendeler med seg ut av forholdet istedet for å dele med deg som ikke har noe. 

 

 

Det du kan gjøre er å spare hver mnd på en sparekonto. Hvis du har 17000 kr og ikke betaler husleie eller lån, bør du klare å spare et beløp hver mnd. 4-5000kr pr mnd er realistisk. Hvis du skulle betalt husleie en plass, måtte du jo betalt mere. Så du er heldig som har funnet en mann med hus, og som betaler endel ekstra. Det gjør at du har det bra økonomisk nå. Derfor bør du begynne å spare, slik at du har en god sparekonto. Kjekt å ha god råd når barnet krever mere når barnet blir eldre, og kjekt å kunne hjelpe barnet sitt med penger i etableringsfasen. Og kjekt hvis det blir brudd, og du plutselig står på bar bakke. 

 

 

La oss si at du sparer 5 000 kr hver mnd. 

da har du igjen 12000 kr

2000 kr går til strøm hver mnd (felles, så han betaler også)

3000 kr går til mat (felles så han betaler også)

2000 kr til bil/transport

1000 kr går til klær

4000 kr til annet ( mobil, regninger, osv)

 

 

Du er heldig med den økonomien når du har så lav inntekt!

 

Anonymous poster hash: 55b57...626

[Giss]

Det kan være så mange grunner til det.

I vår slekt går det noen gamle arveting. Disse blir det skrevet særeie på. Rett og slett fordi familien ønsker at de skal gå videre til/arves av direkte etterkommere.

Nå står jeg alene med to barn. Økonomien er presset. Om jeg fant meg en ny mann med mye penger og barn fra før ville jeg ikke finne det rart om han ønsket særeie for å sikre dem.

 

Det er ikke nødvendigvis mistillit fra hans side - men ingen kan spå hvordan noen av oss har det om ti år og så lenge dere er sammen vil det papiret ha null å si. Han er jo din forlovede. Større tillitserklæring kan du vel ikke få? Han planlegger ikke å gå fra deg fordi han tenker økonomi og helgarderer seg.