Gå til innhold

IKM Uke 1 (29 Desember 2014 - 4 Januar 2015)


Anbefalte innlegg

Hei :)

Da er jeg igang med min tredje prøverunde
Denne tråden er for oss som har IKM (Ikke kommende mens) i uke 1. (Siste dagene i Desember og første dagene i Januar)

Her kan dere komme med tanker, erfaringer i prøve og ventetiden.
Masse lykke til til oss alle sammen! Og håper alle får fylt dagene sine med morsomme travle (stressfrie)  ting å gjøre så "The two week wait" er til å holde ut! :strix:

Legger ved et bilde av hva som skjer de første dagene ette unnfangelse, fikk helt dilla av å se på utviklingen dag for dag :wub:

23it76a.jpg

 


IKM Uke 1

Mandag 29 Desember:
Tirsdag 30 Desember:
Onsdag 31 Desember:
Torsdag 1 Januar :
Fredag 2 Januar:
Lørdag 3 Januar: romantique1984
Søndag 4 januar:



Hold venstre musetast nede mens du drar musa (touchpad på laptopen) fra søndag 4 og med alle datoene og høyreklikk, klikk kopier, og skriv inn ditt eget kallenavn. Grattis med forhåpentligvis IKM i uke 1.
:gravid:


Klem fra romantique1984

Fortsetter under...

Vel, jeg fyller 31 på IKM uke 1, og enda har ikke drømmemannen vist at han fins :lillesky:  Jeg har ønsket meg egen familie med barn inderlig siden jeg var ganske liten, og planla å starte familie når jeg var i midten/slutten av tyveårene. Jeg har hele tiden blitt fortalt av venner at "du er ung, den rette dukker opp når du minst aner det" men han dukket bare aldri opp for meg desverre. Uansett om jeg lette, ikke lette, datet, ikke datet.

Selv om jeg er alene så har jeg mye kjærlighet å gi :hjertesmil: 

Jeg har alltid vært en stor forkjemper av kjernefamilien, jeg har gitt alle mine venner min ubetingede støtte når de har funnet en kjæreste. Jeg følte alltid at jeg "ikke ville starte familie alene", men nå føler jeg at jeg ikke har noe annet valg. Ønsker en stabil oppvekst for barna mine, og ikke at pappaen går fra oss (slik min far gjorde når jeg var liten). En donor kommer aldri til å "forlate oss", fordi han vil alltid være et godt forbilde i en ramme på veggen.
Jeg går imot alt jeg egentlig drømte om, men når ikke alle drømmer er innen rekkevidde eller mulig å oppfylle, så gjør man det beste ut av det man har. Jeg er veldig takknemlig for at det finnes donorer og klinikker som gjør det mulig for meg å oppfylle mitt største ønske.

Nå er jeg 30 og jeg føler jeg er langt på "etterskudd" med min "livsplan", jeg blir veldig stresset av det. Kanskje ikke så lett for andre å forstå, eller kanskje de ikke vil forstå? Men jeg trenger virkelig noen å elske, noen som bare er min :hjertesmil:

So here goes :lillesky::gratulerer:

Gjest prøver1984

så utrolig fantastisk<3 jeg forstår virkelig hva du mener,selv om jeg har mannen i mitt liv... skjønner hva du mener med å elske noen, som bare er din <3 håper virkelig du vil få oppleve dette så fort som mulig, det unner jeg deg :)

 

masse lykke til :)

Annonse

Vel, jeg fyller 31 på IKM uke 1, og enda har ikke drømmemannen vist at han fins :lillesky:  Jeg har ønsket meg egen familie med barn inderlig siden jeg var ganske liten, og planla å starte familie når jeg var i midten/slutten av tyveårene. Jeg har hele tiden blitt fortalt av venner at "du er ung, den rette dukker opp når du minst aner det" men han dukket bare aldri opp for meg desverre. Uansett om jeg lette, ikke lette, datet, ikke datet.

 

Selv om jeg er alene så har jeg mye kjærlighet å gi :hjertesmil: 

 

Jeg har alltid vært en stor forkjemper av kjernefamilien, jeg har gitt alle mine venner min ubetingede støtte når de har funnet en kjæreste. Jeg følte alltid at jeg "ikke ville starte familie alene", men nå føler jeg at jeg ikke har noe annet valg. Ønsker en stabil oppvekst for barna mine, og ikke at pappaen går fra oss (slik min far gjorde når jeg var liten). En donor kommer aldri til å "forlate oss", fordi han vil alltid være et godt forbilde i en ramme på veggen.

Jeg går imot alt jeg egentlig drømte om, men når ikke alle drømmer er innen rekkevidde eller mulig å oppfylle, så gjør man det beste ut av det man har. Jeg er veldig takknemlig for at det finnes donorer og klinikker som gjør det mulig for meg å oppfylle mitt største ønske.

 

Nå er jeg 30 og jeg føler jeg er langt på "etterskudd" med min "livsplan", jeg blir veldig stresset av det. Kanskje ikke så lett for andre å forstå, eller kanskje de ikke vil forstå? Men jeg trenger virkelig noen å elske, noen som bare er min :hjertesmil:

 

So here goes :lillesky::gratulerer:

Wow, du er tøff du, og jeg forstår deg så godt! Håper at du får spiren din tidsnok <3

All støtte fra denne kanten, håper du får det fra vennene dine også.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...