Jeg vurderer å bli organdonor. Er det

[Anonym bruker]

noen grunner til at man ikke bør bli organdonor? Jeg tenker at det er greit å ha tenkt ordentlig gjennom det før jeg tar den endelige avgjørelsen. 

Anonymous poster hash: c2281...62f

[Anonym bruker]

Hvis du må tenke hardt for å finne en grunn til å IKKE bli organdonor, så bør du vel heller bli det!

 

Anonymous poster hash: 788ca...5c0

[Anonym bruker]

Hva skal du med organene dine når du er død?

 

Det er ikke noe å lure på! Det er noe alle burde være!

 

hva så om du får et operasjonsarr på kroppen? Du skal i grava uansett

 

 

Registrer deg som organdonor og redd mange liv om du skulle være så uheldig å miste ditt !

Anonymous poster hash: b8c70...b64

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se noen grunn... jeg er ganske sikker på at du ikke merker forskjell uansett.

Anonymous poster hash: e04ac...c33

[Anonym bruker]

Jeg tenker det at hva skal man med de selv når man ikke lever lenger? Det er jo ikke sånn at hvis man registrerer seg som organdonor, så krever de en nyre eller en bit av leveren etter behov. Ikke ment som kritikk, men mine tanker. Ja, jeg er registrert.

 

Anonymous poster hash: 2857b...70a

[Anonym bruker]

Må man være registrert? Det er vel ens nærmeste som blir spurt hvis det skulle bli aktuelt, er det ikke?

Anonymous poster hash: e04ac...c33

[Anonym bruker]

Med registrert mente jeg at jeg har fylt ut donorkort, registrert meg på siden deres og gitt mine nærmeste beskjed. Vet ikke om de har et eget register.

 

Anonymous poster hash: 2857b...70a

[Mrs. Kaizer]

Alle bør være organdonor!! Du har ikke bruk for organene dine når du er død, men du har faktisk anledning til å redde et liv ved å donere organene dine. Det er jo bare helt fantastisk flott👍

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dersom jeg eller barna trenger nye organ vil vi selvsagt ta imot disse, hvorfor skal vi ikke være organdonor tilbake?

 

Jeg kjenner ei som har en mor som fikk nye organ og lever nå tilnærmet normalt liv etter mange år inn og ut av sykehus og ikke kunne delta i barnas hverdag.

 

Jeg kjenner også noen som mistet en10 år gammel gutt og valgte å donere alle organ og reddet mange mennesker.

 

Moren til 10 åringen sa at de fikk spørsmålet av legene når alt håp var ute, hun tenkte som så at dersom barnet hennes kunne overlevd om gutten på naborommet donerte organ, ville hun da tatt imot? Hva ville hun følt om hun visste gutten i naborommet kunne redde hennes gutt, men disse ville ikke hjelpe, selv om de ikke hadde bruk for organene selv?

 

Dette var en tragisk ulykke og foreldrene hadde egentlig snakket om at om de kom oppi situasjonen ville de takke nei til organdonasjon, men det var liten tvil når de fikk spørsmålet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 887b3...88f

[Anonym bruker]

Man registrere seg ikke, dvs du kan fylle ut donorkort, men dette har ikke noe som helst å si. Det som er viktig er at dine nærmeste er informert om at du ønsker dette.

Om du så har 15 donorkort i lommeboka er det din nærmeste som må ta denne avgjørelsen om det skulle bli aktuelt. 

 

Anonymous poster hash: 9670a...1cc

[Anonym bruker]

Jeg tok dette valget for mange år siden. 

Jeg tenker slik som mange her tenker, hva skal jeg med mine organer når jeg er død? Jeg har jo null bruk for dem! Tenk om de heller kan gi noen andre et liv, noen som kanskje ellers ikke hadde hatt en sjangse! 

Min mann er sterk i mot det og er ikke organdonor. Han vil ikke skjæres i og vil at hele hans kropp skal bli begravet. Har noe med tro og gjøre også. 

 

Jeg personlig ser ikke noen grunn til å nekte egentlig?

Anonymous poster hash: f115b...96a

[Anonym bruker]

Det måtte jo Være hvis en briliant vitenskapsmann utvikler et vidunderserum som kan vekke knokkelhauger til liv igjen, men bare hvis atomene fra de ulike organene svirrer rundt i nærheten av knokkelhauger - organdonasjon vil jo da frarøve deg muligheten til evig liv! Eller ikke...

 

Anonymous poster hash: 1d316...ae5

[Anonym bruker]

Med registrert mente jeg at jeg har fylt ut donorkort, registrert meg på siden deres og gitt mine nærmeste beskjed. Vet ikke om de har et eget register.

 

Anonymous poster hash: 2857b...70a

Hvilken side har du registrert deg på?

 

Anonymous poster hash: a5325...8ec

[soleia]

Til sjuande og sist er det ikkje du som tek det endelege valet, men dine pårørande.  Du vil gjere det enklare for dei å ta valet om du har gjort det kjendt for dei kva du meiner om organdonasjon, men det er dei som må seie ja eller nei om situasjonen oppstår.

Det er vanskeleg at den ein er glad i ligg der hardt skada/alvorleg sjuk.  Først håpar ein at det skal gå bra, men så må ein gje opp håpet etter at grundige undersøkingar viser at hjernen er så skada at personen ikkje kan leve vidare.  Likevel har ein ein kropp som er (kunstig) i live, med eit hjerte som bankar og varme hender å halde i.  Ein må ta avskil med den ein er glad i, og kroppen vert køyrt på ei operasjonsstove og tømt for organ. 

 

Eg har ikkje problem med å forstå at dette kan vere vanskeleg.  Likevel har eg gjeve mannen og familien min beskjed om kva eg ville ynskje om det var min kropp som låg der.  Eg har sett korleis organdonasjon har endra livet til menneske, og ville ynskje at eg kunne vere med på det same. 

[Anonym bruker]

I mine øyne er det ikke noe å lure på!

Vi kan redde mange liv ved å være organdonor!

 

Anonymous poster hash: 503df...4c6

[Anonym bruker]

Det å vite at flere får leve etter en annen død er godt å alt det vonde. Jeg er organdonor, det var også mannen min. Han ga liv til 3 andre mennesker.

Anonymous poster hash: d1ccf...df3

[Anonym bruker]

Til sjuande og sist er det ikkje du som tek det endelege valet, men dine pårørande.  Du vil gjere det enklare for dei å ta valet om du har gjort det kjendt for dei kva du meiner om organdonasjon, men det er dei som må seie ja eller nei om situasjonen oppstår.

Det er vanskeleg at den ein er glad i ligg der hardt skada/alvorleg sjuk.  Først håpar ein at det skal gå bra, men så må ein gje opp håpet etter at grundige undersøkingar viser at hjernen er så skada at personen ikkje kan leve vidare.  Likevel har ein ein kropp som er (kunstig) i live, med eit hjerte som bankar og varme hender å halde i.  Ein må ta avskil med den ein er glad i, og kroppen vert køyrt på ei operasjonsstove og tømt for organ. 

 

Eg har ikkje problem med å forstå at dette kan vere vanskeleg.  Likevel har eg gjeve mannen og familien min beskjed om kva eg ville ynskje om det var min kropp som låg der.  Eg har sett korleis organdonasjon har endra livet til menneske, og ville ynskje at eg kunne vere med på det same. 

 

 

Hva hvis alle dine pårørende er under 18 år? Hvem tar valget da?

 

Anonymous poster hash: 9dab2...e94

[Anonym bruker]

Man burde ha et register. Nesten så man kunne gå så langt og si at i tilfeller der det er behov for og MOTTA organer, bør de som er registrert organdonor få nye før de som IKKE vil være donorer selv. Noen KAN vel ikke være donorer, men så vidt jeg har forstått er det nestet umulig og ikke kunne gi bort et eller annet. Til og med hornhinner bruker man!

 

Men altså, det siste er satt litt på spissen, men mange opplever gang på gang og "miste" donororgan fordi noen mer akutte tilfeller dukker opp, eller at man "taper loddtrekning". Men så har man jo barn som trenger donororgan. Skal disse være "avhengig av om foreldrene har meldt seg som doner, i og med at de ikke kan velge/gjøre dette selv? Eller skal de ha "førstepri" uansett..

 

Vanskelig tema, men skjønner ikke hvorfor noen IKKE vil være donor. Skulle vel nesten vært automatikk  at alle er donor, men man må aktivt velge og IKKE være det? Jeg vet ikke? Nå har jeg hverken hatt behov selv eller kjennskap til noen som har det,- eller stått i posisjon for og "bestemme" over noens organer, så mulig saken hadde vært annerledes i så tilfelle. Er det noe livet har lært meg så er det og ikke være for bombastisk. SÅ jeg har mine meninger og tanker om det, men er åpen for at om jeg en dag personlig blir berørt av et så "tungt" tema, så vet man aldri hva man tenker og vil gjøre...

 

 

Anonymous poster hash: a4188...903

[3døtre1sønn]

Noen land har donorregister, det fungerer ikke bra!

Spania er verdens beste land på donasjoner, de har samme modell som Norge. Både Stiftelsen Organdonasjon, EU og Norge er enige i at man IKKE skal ha register. God opplysning og kommunikasjon er d beste!

 

D aller, aller viktigeste er å informere sine pårørende, d er DE som må ta valget... Gjør d lett for dem!!

(enten du er for eller imot)

 

Pårørende kan være ektefelle/kjæreste, en god venn, foreldre, voksne barn, en kollega, fastlegen, etc, så alle skal klare å finne en

 

Man kan redde opptil 7 mennesker ved hjelp av 1 donor!! D er fantastisk d!

[MarshOfDecay]

 

 

Med registrert mente jeg at jeg har fylt ut donorkort, registrert meg på siden deres og gitt mine nærmeste beskjed. Vet ikke om de har et eget register.

 

Anonymous poster hash: 2857b...70a

Hvilken side har du registrert deg på?

 

Anonymous poster hash: a5325...8ec

Det finnes ikke noe register i Norge, men jeg vil anbefale deg å laste ned organdonorkort til mobilen. Se informasjon her: https://organdonasjon.no/donorkort/

 

Det aller viktigste, er å informere familie og venner om ditt ønske. Da er det lettere for pårørende å velge å donere bort organene dine om en slik situasjon skulle oppstå. Når de vet at det var det du ønsket..