Vi som hadde termin i oktober 2014

[Tredjemann på vei <3]

Så leit å høre at flere her ser ut til å streve med luftsmerter og andre plager hos de søte små. Jeg har liksom ikke følt jeg har hatt noe å komme med på siden her for i disse 2 første leveukene til bittelillesøster så har alt gått over all forventning. Ikke hatt slike utfordringer med de 2 andre barna heller, så har rett og slett ingen råd/tips å komme med. Men jeg nyter denne tiden der hun bare sover masse, er fornøyd med melk og kos, og jeg liker ekstra godt kveldene etter kl 20 når de to andre er lagt og jeg kan ligge på sofaen med henne på magen og bare stryke på og studere henne. Skulle egentlig ønske jeg kunne fryse denne tiden, kanskje mest fordi jeg vet det er siste gang jeg opplever nyfødttiden og det å ha en liten baby i huset. <3

 

Smokk har jeg helt glemt å prøve på henne, prøvde mye å få de to andre barna til å ta smokk, uten hell - så har vel ikke hatt troen på at vi ville fått det til denne gang heller. Og når de blir litt større så har det jo sine fordeler at de ikke bruker smokk også. Det jeg imidlertid er glad over å ha fått på plass nå, er en behagelig lenestol på soverommet der jeg setter meg til rette for å amme 2 ganger ila natten på 10 timer. Håper dette kan bidra til kortere periode med nattamming da jeg slipper at hun sovner ved siden av meg i sengen og blir liggende å "sniffe" på matfatet gjennom natten da jeg sovner sporenstreks ved amming liggende i seng. Og vond korsrygg og skuldre har jeg forsøkt ved å sitte i dårlig holdning på sengekanten, ikke til å anbefale!

 

Håper det går fint med gutten din på legeundersøkelsen Biscolata, sikkert vanskelig å skulle gå å vente så lenge og lure på hva det kan komme av. Selv om det går nok sikkert fint! Og lykke til Shari_z_, hørtes ikke noe kjekt ut! Håper det kan hjelpe raskt å avlaste foten maks en liten periode slik at du igjen kan begynne å gå turer osv.

[Anonym bruker]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

 

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

 

Del gjerne andre ting :-)

 

Anonymous poster hash: cdf13...423

[*KlaraKu*]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

 

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

 

Del gjerne andre ting :-)

 

Anonymous poster hash: cdf13...423

Fødte 8 dager før termin. Vi fikk jenta vår 1 oktobe, fødte på Ahus og var i aktiv fødsel i 8 min, ble ingen smertelindring på meg siden lille snupp kom i rakettfart. Ho var 2980 gr og 48 cm.

Ho ble fort et "flaskebarn" siden det ble mye komplikasjoner rundt ammingen. Så her krever det litt logistikk med kaldt vann, koktvann, flasker og mat når vi skal ut. Eller så går det veldig bra, våken for mat 1-2 ganger om natten. I natt sov ho fra kø 10.00-05.00 og til kl 07.45 igjen. Ho har som regel en urolig periode på dagen men ikke så ille at vi ikke klarer å roe ho etterhvert. Ho er 8 uker nå og begynt å slå hendene på lekene på babygymmen og smiler fra øre til øre når vi tuller med ho 😊 vi har ikke vært så flinke med å legge ho på magen så ikke så flink til å løfte hode i mageleie, men ho holder det oppe om vi bærer ho på skulderen 😊

[Nerhaj]

 

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

 

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

 

Del gjerne andre ting :-)

 

Anonymous poster hash: cdf13...423

Fødte 8 dager før termin. Vi fikk jenta vår 1 oktobe, fødte på Ahus og var i aktiv fødsel i 8 min, ble ingen smertelindring på meg siden lille snupp kom i rakettfart. Ho var 2980 gr og 48 cm.

Ho ble fort et "flaskebarn" siden det ble mye komplikasjoner rundt ammingen. Så her krever det litt logistikk med kaldt vann, koktvann, flasker og mat når vi skal ut. Eller så går det veldig bra, våken for mat 1-2 ganger om natten. I natt sov ho fra kø 10.00-05.00 og til kl 07.45 igjen. Ho har som regel en urolig periode på dagen men ikke så ille at vi ikke klarer å roe ho etterhvert. Ho er 8 uker nå og begynt å slå hendene på lekene på babygymmen og smiler fra øre til øre når vi tuller med ho 😊 vi har ikke vært så flinke med å legge ho på magen så ikke så flink til å løfte hode i mageleie, men ho holder det oppe om vi bærer ho på skulderen 😊

-Født 3 oktober

-var 39+6 på vei

-fødte på kk i Bergen

-fikk en liten gutt

-hmm aktiv fødsel var vell fra jeg kom inn på sykehuset med 6cm åpning, så den vere i 7 timer (eller vill det si når man har 10 cm åpning og man kan presse? Hehe, vet ikke 😂)

- hadde ingen bedøvelse

-49 cm

-veide 3145 gram

 

Hatt mye fram og tilbake med magen til lillegutt som nevnt tidligere, undersøkelse på han den 1 desember for å se nærmere på tarmene osv, om det ikke er noe som er ferdig utviklet.

Har måtte gi mme nå i 2 uker pga han ikke hadde lagt på seg, på 6 ukers kontroll veide han bare 3995 :-( måtte da starte med mme...hadde ikke så mye melk som jeg trodde. Han har fått NAN HA1...men byttet idag til vanlig NAN 1...tok litt malt extrakt i bare for sikkerhets skyld. Er såå spent på om det blir verre. Var blitt VELDIG bra når han gikk på NAN HA1...men blir for dyrt å kjøpe det en gang i uken ( gikk en hel boks på under en uke) men reagerer han nå da vet jeg det er melk han ikke tåler og da er det rett tilbake på NAN HA1!

Ellers en herlig hverdag med mye latter og glede. Håper nå bare på gode svar fra Haukeland etter 1 desember. Krysse krysse 🙏🙏

[tromsøjenta]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

Del gjerne andre ting :-) Anonymous poster hash: cdf13...423

Hva regnes som aktiv fødsel?

[Bearplace]

Står i papirene fra sykehuset hvor lenge aktiv fødsel var. I mine papirer står det 3 timer, og det er ca en halv time etter vi fikk fødestuen. 

Men om det egentlig gjelder presstid, så ble presstid 15-20 minutter for min del

[*KlaraKu*]

Aktiv fødsel er ikke det fra 4 cm åpning?

[shari_z]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

Del gjerne andre ting :-) Anonymous poster hash: cdf13...423

Jeg var 38+6 da jeg fødte, terminen var 2. oktober

Fødte 21. september kl 01:47

Fikk en jente (mannen kan det å lage jenter! 4. jente for oss )

Aktiv fødsel - fra 4 cm til født var det 47 minutter

Venstre side av kroppen hadde naturlig fødsel, høyre side hadde epidural (mao, epiduralen fungerte ikke;vondeste fødsel jeg har hatt)

Jenta var 49cm lang

Og veide 3440 gram.

 

Jenta blir 10 uker på søndag og er nesten 5 kg. Kanskje jeg stikker innom helsestasjonen i morgen og veier henne for moro? Hun er det letteste barnet jeg har hatt, til tross for at hun har gråt mye på kveldene. Ellers sover hun mye og gråter lite på dagtid og natta. Hun har begynt å smile mer nå som vi prater mer med henne (fikk beskjed at vi prater for lite med henne, noe som føles unaturlig ut for meg og har også vært vanskelig med de to andre jentene våre). Når hun smiler så smelter jeg fullstendig og tenker at jeg er så ufattelig heldig som fikk akkurat dette barnet! Vi har også vært lite flink til magetid, så hun holder hodet dårlig i mageleie. Hun er også den eneste av våre som ikke trives i mageleie. Men hun kan holde hodet sitt, og fysioterapeuten synes hun er flink. Jenta har bilateral pes aductus og må bruke spesialsko og gå til fysioterapi. Både mannen min og de to andre jentene våre har samme feilstilling, så dette er vi vant med. Og har stor tro på at det vil gå bra, siden behandlingen fungerte så bra på jentene (mannen fikk aldri behandling).

 

Storesøstrene på 13 og 6 år er kjempefornøyde og viser ingen tegn til sjalusi. Eldste er veldig flink med henne, klarer å roe henne ganske lett. Minste elsker å hjelpe til med alt, og vil helst gjøre alt, men akkurat dét får hun ikke lov til enda! elsker livet med mine tre jenter, hund og mann! Hadde jeg ikke vært så gammel, så ville jeg likt å gjøre dette én gang til!

[shari_z]

Aktiv fødsel er ikke det fra 4 cm åpning?

På jormorsamtale etter fødselen, ble jeg fortalt at aktiv fødsel er fra 3 cm åpning til ungen er ute.

 

I mitt tilfelle, ble jeg først sjekket ved 4 cm åpning. Da vet vi hvor lang tid det var derfra og til ungen var født (47 minutter). Og jm sa hun kunne gjette at jeg var ved 3 cm åpning kanskje 30-60 minutter før 4 cm, men vanskelig å si. ("Regelen" er 1 cm per time i førstegangsfødende, raskere for flergangangsfødende. Dette var min fjerde fødselen.)

[Nerhaj]

 

Aktiv fødsel er ikke det fra 4 cm åpning?

På jormorsamtale etter fødselen, ble jeg fortalt at aktiv fødsel er fra 3 cm åpning til ungen er ute.

 

I mitt tilfelle, ble jeg først sjekket ved 4 cm åpning. Da vet vi hvor lang tid det var derfra og til ungen var født (47 minutter). Og jm sa hun kunne gjette at jeg var ved 3 cm åpning kanskje 30-60 minutter før 4 cm, men vanskelig å si. ("Regelen" er 1 cm per time i førstegangsfødende, raskere for flergangangsfødende. Dette var min fjerde fødselen.)

Kan stemme ganske godt med meg, jeg var førstegangs fødende, kom inn på kk med ca 4-5 cm åpning (vannet gikk i bilden på vei til sykehuset) og etter det gikk det slik med 1cm åpning i timen...tok 7 timer fra vi kom inn på kk til han var ute kl 04.26

[tromsøjenta]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

Del gjerne andre ting :-) Anonymous poster hash: cdf13...423

Jeg fikk ei jente 07.10. Var da 37+5. Vet ikke helt hvor lenge jeg var i aktiv fødsel. Hadde vel 4 cm kl 13 på formiddagen og jenta kom ut 21.50. Hadde 6-7 cm fra kl. 16 og lite framgang til de tok vannet kl 21. Fra da av føltes det veldig aktivt... ;-) Fødte på Unn i Tromsø. Prøvde lystgass, men merket ikke noe effekt og likte ikke maska, så droppet det igjen.

Jenta var 50 cm og 2690 gram.

 

Jenta vår er nå 7 uker. Starten har vært slitsom med mye magevondt. Har kommet fram til at hun gråter så mye at det kan defineres som kolikk, uten at det nødvendigvis gjør det noe bedre. Har vært hos kiropraktor denne uka og synes det virker som hun har det bedre. Kortere gråteperioder og mer fornøyd når hun er våken. Det er fantastisk å få mer smil og positiv kontakt med henne :-)

 

I tillegg har hun et stort navelbrokk. Hverken helsesøster eller fastlege har sett et som er så stort, så nå er hun henvist til barnelege.

[Bamsemams74]

Hadde termin 24 oktober men ble satt i gang med modningspille og gullgutten er født 8 dager på overtid den 1 november. Veide 4155g og var 54cm.

Gikk ned mye i vekt og på dag 3 var han nede i 3480g så hadde tapt over 10% av fødselsvekten. Reiste hjem samme dag og ble reinnlagt for at gutten ikke våknet til måltidene og ville ta til seg mat. Bilurubin nivå på 245 og eneste mulighet for å få i seg mat var på flaske. Først prøvde jeg å amme, så gi mme eller utpumpet mm på flaske. (prøvde kopp først men han gulpet opp alt) så pumpe. Gikk ca.1,5 timer på måltidet så måtte han vekkes hver 3 time for mat. Mor og barn var totalt utslitt etter 7 dager med dette så i samråd med mannen og helsesøster bestemte jeg meg for å gi opp ammingen og kun gi flaske. Har vært utrolig lei meg og følt mang en gang på nederlaget og skuffelsen over å ikke kunne amme. Men det viktigste er jo at lillegutt får i seg mat og går opp i vekt. Er 16 dager gammel og veier nå 4040g. Skal opp på helsestasjonen i dag og håper han har tatt igjen fødselsvekten sin. Dette er min andre gutt. Har en på 2,5 år som jeg fullammet til han var 6 måneder så kjenner at jeg har så lyst å amme men når lillegutt ikke ville våkne til måltidene og ikke klarte å suge så var det lite jeg fikk gjort med den saken.

Dette ble litt rotete skrevet, skriver fra mobilen.

 

Hei!

Kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver. Det samme skjedde med meg både med toåringen min og nå med vesla. Veldig trist, når man har så inderlig lyst til å amme. Men det der pumperegimet går ikke i lengden. Jeg blir så nedfor av det at det ikke er forsvarlig. Begynner heldigvis å infinne meg med situasjonen nå, men det er ikke lett å ikke amme i dagens samfunn. Jeg vet ikke om jeg kommer til å orke å gå på barselgruppe, faktisk. Det å sitte der og høre om alle de andres amming, det orker jeg ikke.

 

Men det går fint med flaske også. Man kommer inn i rutinene. Min to-åring ble i alle fall helt perfekt, på tross av flasker. Det er jo litt trøstende å tenke på nå

 

Stor klem!

[Lise05]

Klar for en liten oppsummering jeg om de som vill dele igjen :-)

 

-hva uke + dag var du i når babyen kom?

-dato?

-hvor fødte du?

-gutt eller jente ?

-lengde på den aktive fødselen

-naturlig eller med bedøvelse

-lengde på barn

-vekt

 

Del gjerne andre ting :-)

 

Anonymous poster hash: cdf13...423

Fødte uke 38+2 dager. Født 27.09.14 på Ahus . Jente . Fødsel tok 20 min. Kun lystgass. Veide 2055gr. 45 cm lang

[Smil123]

 

Hadde termin 24 oktober men ble satt i gang med modningspille og gullgutten er født 8 dager på overtid den 1 november. Veide 4155g og var 54cm.

Gikk ned mye i vekt og på dag 3 var han nede i 3480g så hadde tapt over 10% av fødselsvekten. Reiste hjem samme dag og ble reinnlagt for at gutten ikke våknet til måltidene og ville ta til seg mat. Bilurubin nivå på 245 og eneste mulighet for å få i seg mat var på flaske. Først prøvde jeg å amme, så gi mme eller utpumpet mm på flaske. (prøvde kopp først men han gulpet opp alt) så pumpe. Gikk ca.1,5 timer på måltidet så måtte han vekkes hver 3 time for mat. Mor og barn var totalt utslitt etter 7 dager med dette så i samråd med mannen og helsesøster bestemte jeg meg for å gi opp ammingen og kun gi flaske. Har vært utrolig lei meg og følt mang en gang på nederlaget og skuffelsen over å ikke kunne amme. Men det viktigste er jo at lillegutt får i seg mat og går opp i vekt. Er 16 dager gammel og veier nå 4040g. Skal opp på helsestasjonen i dag og håper han har tatt igjen fødselsvekten sin. Dette er min andre gutt. Har en på 2,5 år som jeg fullammet til han var 6 måneder så kjenner at jeg har så lyst å amme men når lillegutt ikke ville våkne til måltidene og ikke klarte å suge så var det lite jeg fikk gjort med den saken.

Dette ble litt rotete skrevet, skriver fra mobilen.

 

 

Hei!

Kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver. Det samme skjedde med meg både med toåringen min og nå med vesla. Veldig trist, når man har så inderlig lyst til å amme. Men det der pumperegimet går ikke i lengden. Jeg blir så nedfor av det at det ikke er forsvarlig. Begynner heldigvis å infinne meg med situasjonen nå, men det er ikke lett å ikke amme i dagens samfunn. Jeg vet ikke om jeg kommer til å orke å gå på barselgruppe, faktisk. Det å sitte der og høre om alle de andres amming, det orker jeg ikke.

 

Men det går fint med flaske også. Man kommer inn i rutinene. Min to-åring ble i alle fall helt perfekt, på tross av flasker. Det er jo litt trøstende å tenke på nå

 

Stor klem!

En god mor gir ungen sin mat! Flaske eller pupp- du har prøvd det du kan og da er det jammen godt nok!! Vi må slutte med å straffe oss selv så hvis ammingen ikke funker! Du har gjort ditt beste- bedre kan du ikke :-) lykke til- flaske er kos det også

[Bamsemams74]

 

 

Hadde termin 24 oktober men ble satt i gang med modningspille og gullgutten er født 8 dager på overtid den 1 november. Veide 4155g og var 54cm.

Gikk ned mye i vekt og på dag 3 var han nede i 3480g så hadde tapt over 10% av fødselsvekten. Reiste hjem samme dag og ble reinnlagt for at gutten ikke våknet til måltidene og ville ta til seg mat. Bilurubin nivå på 245 og eneste mulighet for å få i seg mat var på flaske. Først prøvde jeg å amme, så gi mme eller utpumpet mm på flaske. (prøvde kopp først men han gulpet opp alt) så pumpe. Gikk ca.1,5 timer på måltidet så måtte han vekkes hver 3 time for mat. Mor og barn var totalt utslitt etter 7 dager med dette så i samråd med mannen og helsesøster bestemte jeg meg for å gi opp ammingen og kun gi flaske. Har vært utrolig lei meg og følt mang en gang på nederlaget og skuffelsen over å ikke kunne amme. Men det viktigste er jo at lillegutt får i seg mat og går opp i vekt. Er 16 dager gammel og veier nå 4040g. Skal opp på helsestasjonen i dag og håper han har tatt igjen fødselsvekten sin. Dette er min andre gutt. Har en på 2,5 år som jeg fullammet til han var 6 måneder så kjenner at jeg har så lyst å amme men når lillegutt ikke ville våkne til måltidene og ikke klarte å suge så var det lite jeg fikk gjort med den saken.

Dette ble litt rotete skrevet, skriver fra mobilen.

 

Hei!

Kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver. Det samme skjedde med meg både med toåringen min og nå med vesla. Veldig trist, når man har så inderlig lyst til å amme. Men det der pumperegimet går ikke i lengden. Jeg blir så nedfor av det at det ikke er forsvarlig. Begynner heldigvis å infinne meg med situasjonen nå, men det er ikke lett å ikke amme i dagens samfunn. Jeg vet ikke om jeg kommer til å orke å gå på barselgruppe, faktisk. Det å sitte der og høre om alle de andres amming, det orker jeg ikke.

 

Men det går fint med flaske også. Man kommer inn i rutinene. Min to-åring ble i alle fall helt perfekt, på tross av flasker. Det er jo litt trøstende å tenke på nå

 

Stor klem!

En god mor gir ungen sin mat! Flaske eller pupp- du har prøvd det du kan og da er det jammen godt nok!! Vi må slutte med å straffe oss selv så hvis ammingen ikke funker! Du har gjort ditt beste- bedre kan du ikke :-) lykke til- flaske er kos det også

 

Takk:)

[trippeltopp]

Nå har jenta vår blitt 6 uker. Hun spiser masse og legger bra på seg. Det er tydelig at hun har mye vondt i magen :-( Dagene går med til bæring/byssing nesten all tiden jeg ikke ammer eller hun sover. Noen dager kan hun ha en dupp på et par timer i vogna, ellers er det kun korte blunder og hun våkner så snart vi legger henne fra oss. Nettene er også slitsomme, men hun har stort sett en god soveperiode på tre-fire timer. Hun gråter nok så mye at det kan defineres som kolikk...

 

Vi bruker Minifom og det har litt effekt. Har prøvd fenikkelte, men da ble avføringen slimete og hun ble sår i rumpa. Bruker litt sukkervann, men det har ikke noe særlig effekt. Har ikke funnet noe spesielt hun reagerer på som jeg spiser, bort sett fra løk.

 

Nå er vi heldigvis snart halvveis til tre mnd og da skal alt bli SÅ mye bedre :-)

 

Jeg prøver og kose meg de korte stundene hun er fornøyd, men må si at jeg gleder med veldig til hun blir litt større!

Du beskriver min datter her. Er helt likt som hos oss. Ingen gode lengre søvnperioder, våkner straks vi legger henne ned osv. Noen sier; ja men da må hun bare få ligge på brystet til hun er klar, men med to andre barn som også trenger mamman sin er det helt umulig. Min er seks uker nå, så jeg gjør som deg: biter tennene sammen og ser frem til hun nærmer seg tre mnd. Lykke til, jeg føler med dere!

[tromsøjenta]

 

Nå har jenta vår blitt 6 uker. Hun spiser masse og legger bra på seg. Det er tydelig at hun har mye vondt i magen :-( Dagene går med til bæring/byssing nesten all tiden jeg ikke ammer eller hun sover. Noen dager kan hun ha en dupp på et par timer i vogna, ellers er det kun korte blunder og hun våkner så snart vi legger henne fra oss. Nettene er også slitsomme, men hun har stort sett en god soveperiode på tre-fire timer. Hun gråter nok så mye at det kan defineres som kolikk...

Vi bruker Minifom og det har litt effekt. Har prøvd fenikkelte, men da ble avføringen slimete og hun ble sår i rumpa. Bruker litt sukkervann, men det har ikke noe særlig effekt. Har ikke funnet noe spesielt hun reagerer på som jeg spiser, bort sett fra løk.

Nå er vi heldigvis snart halvveis til tre mnd og da skal alt bli SÅ mye bedre :-)

Jeg prøver og kose meg de korte stundene hun er fornøyd, men må si at jeg gleder med veldig til hun blir litt større!

Du beskriver min datter her. Er helt likt som hos oss. Ingen gode lengre søvnperioder, våkner straks vi legger henne ned osv. Noen sier; ja men da må hun bare få ligge på brystet til hun er klar, men med to andre barn som også trenger mamman sin er det helt umulig. Min er seks uker nå, så jeg gjør som deg: biter tennene sammen og ser frem til hun nærmer seg tre mnd. Lykke til, jeg føler med dere!

Nå er jenta mi blitt åtte uker. Jeg har akseptert at ting er som de er akkurat nå. I tillegg har jeg sluttet å prøve og sove på dagen for det får jeg ikke til. Jeg blir bare mer frustrert og trøttere av å prøve... Dette fører til at jeg har det litt bedre med situasjonen i allefall. Nå er det bare vel en mnd til hun er tre mnd :-)

 

Vi har vært hos kiropraktor med jenta vår og det ser ut til at det har hatt en viss effekt. Nå er det mest på kveldene og tidlig natt hun har vondt i magen og gråter utrøstelig... På dagtid har hun det bedre, er mer fornøyd når hun er våken. Vi ligger i senga til i 10-11-tida på formiddagen for at jeg skal få et minimum av søvn. Jeg satser på at vi kan få en mer familievennlig døgnrytme ut på nyåret.

 

Lykke til til deg også! Tiden går selv om det kan føles uendelig lenge til de er tre mnd akkurat nå :-)

[ivf_fruen]

Hei! Jeg leser stadig det som skrives inne her, det er veldig koselig å lese:) tenkte jeg kunne skrive litt til dere som har litt utfordringer med søvnen/hvilene og så kan dere se om min erfaring kan hjelpe dere noe:)

 

Vi slet med en del skriking på kveldstid som kunne vare fra 19-24, noen ganger enda lenger. Lille mann fant rett og slett ikke roen og bikket over og ble overtrøtt. Jeg begynte å telle timene han var våken gjennom et døgn, og fant ut at han var våken kanskje 2-3 timer om gangen og hvilene han hadde var bare på 30-40 min om gangen. Så fikk jeg vite at en babys søvnsyklus er nemlig slik at de sover veldig lett etter 30-40 min soving, og har dermed lett for å våkne etter dette tidspunktet.. Når han da våknet så måtte jeg bare bysse enda mer og gjøre samme regla en gang til. Da sovnet han igjen etter 10 min byssing og sov deretter i 2 timer:) slik er han enda også.

 

Når jeg oppdaget dette så ble dagene og nettene helt annerledes og han sover mye bedre, en baby skal sove 16-20 timer i døgnet, og tror jeg tellte den dagen at han sov kun 11 timer i døgnet..ikke rart han gråt og slet med å finne søvnen før!

 

Ellers har jeg også en bysse og bære baby. Jeg har skaffet meg et sjal som avlaster armene litt og det er veldig koselig å ha den nærheten synes jeg:) noen ganger er jeg heldig og han sovner i armene og jeg kan legge han i vugga, andre ganger våkner han til med en gang jeg legger han i vugga og jeg må bysse på nytt men jeg tenker at han trenger den nærheten og kosen av mamma og pappaen sin (han hadde en tøff fødsel og låsning i nakken også) og at denne byssingen og bæringen vil føre til et trygt barn med en god søvnatferd også senere i livet:)

[ivf_fruen]

Glemte å si at nå har han en våkentid på max 1 time, helst 50 min, før jeg begynner å tenker på neste hvil igjen. Da har han fått ny bleie, mat (spiser bare i 10 min) og vi leker og prater på matta hans..

 

Når han skal legges for natten prøver jeg å holde han våken i 1,5 time slik at han skal være skikkelig trøtt før han tar natta. Da får han også pupp med en gang han våkner, og en gang til før han sovner så han er ordentlig god og mett i magen sin:)

 

Håper dette kan være til noe hjelp, søvn og babyer er skikkelig vanskelig, men når dere knekker koden for deres barn er det veldig deilig;) lykke til! Klem fra meg

[Mamsen med 2 gutter!]

Hei dere, har vært veldig fraværende i det siste. Orker nesten ingenting og er så sliten både psykisk og fysisk. Sliter med søvnen til lille fremdeles for han har masse vondt i magen og storebror på 4 driver meg snart til vannvidd for han er så sjalu. Gjør alt jeg kan for at han ikke skal være så sjalu, men ingenting virker. Han reagerer med å ikke gøre på meg, rote over alt, skrike, kjefte, smelle med dører, tisse i buksen, nekte å legge seg om kvelden, nekte å spise osv. Alt jeg gjør og sier nekter han å høre på Er veldig slitsomt.

Noen som har noen råd til meg?

 

Jeg slet med angst en lang periode forårsaket av stress, fikk masse hjertebank og var veldig redd, dette har nå kommet tilbake og nå har det eskalert til å bli hjerteflimmer istedet for enkelte ekstraslag. Dette er skummelt, men visstnok ufarlig og jeg kan ikke ta noen medisiner for det Skal på 6 ukers kontroll til legen forhåpentligvis iløpet av uken, men tviler på at han kan gjøre noe.

[tromsøjenta]

Hei dere, har vært veldig fraværende i det siste. Orker nesten ingenting og er så sliten både psykisk og fysisk. Sliter med søvnen til lille fremdeles for han har masse vondt i magen og storebror på 4 driver meg snart til vannvidd for han er så sjalu. Gjør alt jeg kan for at han ikke skal være så sjalu, men ingenting virker. Han reagerer med å ikke gøre på meg, rote over alt, skrike, kjefte, smelle med dører, tisse i buksen, nekte å legge seg om kvelden, nekte å spise osv. Alt jeg gjør og sier nekter han å høre på Er veldig slitsomt.

Noen som har noen råd til meg?

 

Jeg slet med angst en lang periode forårsaket av stress, fikk masse hjertebank og var veldig redd, dette har nå kommet tilbake og nå har det eskalert til å bli hjerteflimmer istedet for enkelte ekstraslag. Dette er skummelt, men visstnok ufarlig og jeg kan ikke ta noen medisiner for det Skal på 6 ukers kontroll til legen forhåpentligvis iløpet av uken, men tviler på at han kan gjøre noe.

Kjære deg! Det høres ikke ut som du har det helt greit... Er det mulig å få litt ekstra oppfølging av helsesøster? Evt få snakke med kommunepsykolog?

 

Jeg har også hatt det litt tøft nå i starten, men ikke noe i nærheten av deg. Jeg har vært helt åpen og ærlig med helsesøster og hun har vært veldig på tilbudssiden. Alt føles litt enklere nå, så her går det seg nok til av seg selv. Helsesøstra foreslo at mannen kunne be om sykemelding for å være mer hjemme og avlaste meg. Det ble ikke gjort her, men kan det være en mulighet for dere? Evt kan du sykemeldes så mannen kan overta permisjonen en periode?

 

Jeg har ellers ingen råd å komme med, men sender mange varme tanker til deg.

[shari_z]

 

Hadde termin 24 oktober men ble satt i gang med modningspille og gullgutten er født 8 dager på overtid den 1 november. Veide 4155g og var 54cm.

Gikk ned mye i vekt og på dag 3 var han nede i 3480g så hadde tapt over 10% av fødselsvekten. Reiste hjem samme dag og ble reinnlagt for at gutten ikke våknet til måltidene og ville ta til seg mat. Bilurubin nivå på 245 og eneste mulighet for å få i seg mat var på flaske. Først prøvde jeg å amme, så gi mme eller utpumpet mm på flaske. (prøvde kopp først men han gulpet opp alt) så pumpe. Gikk ca.1,5 timer på måltidet så måtte han vekkes hver 3 time for mat. Mor og barn var totalt utslitt etter 7 dager med dette så i samråd med mannen og helsesøster bestemte jeg meg for å gi opp ammingen og kun gi flaske. Har vært utrolig lei meg og følt mang en gang på nederlaget og skuffelsen over å ikke kunne amme. Men det viktigste er jo at lillegutt får i seg mat og går opp i vekt. Er 16 dager gammel og veier nå 4040g. Skal opp på helsestasjonen i dag og håper han har tatt igjen fødselsvekten sin. Dette er min andre gutt. Har en på 2,5 år som jeg fullammet til han var 6 måneder så kjenner at jeg har så lyst å amme men når lillegutt ikke ville våkne til måltidene og ikke klarte å suge så var det lite jeg fikk gjort med den saken.

Dette ble litt rotete skrevet, skriver fra mobilen.

 

Hei!

Kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver. Det samme skjedde med meg både med toåringen min og nå med vesla. Veldig trist, når man har så inderlig lyst til å amme. Men det der pumperegimet går ikke i lengden. Jeg blir så nedfor av det at det ikke er forsvarlig. Begynner heldigvis å infinne meg med situasjonen nå, men det er ikke lett å ikke amme i dagens samfunn. Jeg vet ikke om jeg kommer til å orke å gå på barselgruppe, faktisk. Det å sitte der og høre om alle de andres amming, det orker jeg ikke.

 

Men det går fint med flaske også. Man kommer inn i rutinene. Min to-åring ble i alle fall helt perfekt, på tross av flasker. Det er jo litt trøstende å tenke på nå

 

Stor klem!

 

 

Om det å amme eller gi flaske: begge to har ernaæring og kos for barnet! Dét er kjempeviktig! Som tenåringbarnepasser på 80-tallet, trodde jeg vi var så "opplyste" nå og ga flaske, nå som vi endelig kunne lage noe bedre enn morsmelk. Og ikke minst, at flaske er ikke så sjenerende for andre. Men så fikk søstrene mine barn på 90-tallet og ammet dem - jeg var sjokkert! Går det virkelig an å gjøre dét - i dagens samfunn?!?! Og da flyttet jeg til Norge og fikk barn og fant ut at her i Norge, her ammer vi barna. Punktum. Javel.

 

Jeg fikk barn et år etter at jeg kom til Norge, og det var utrolig vanskelig å amme med eldste jenta (prematur), men jeg fikk det til. Mellomste gikk det bedre, betydelig bedre. Og nå med sisteman får jeg det også til. Jeg er glad for det. Jeg har vært forberedt på å bruke MME og flaske hver gang, men følte det ville vært nederlag. Men denne gangen har jeg tenkt at jeg ikke skal slite meg ut, går det ikke, så går det ikke. Og det er mest fordi jeg passet minstejenta på 8,5 mnd til min fetter i en uke sommeren 2013. Hvorfor det?

 

Jo, nå skal jeg fortelle. Kona var spansk, og dermed også av den oppfatning at å amme er riktig og eneste vei, alt annet er nederlag. Hun fikk det til etterhvert med eldstejenta, men det var vanskelig da jenta lå på nyfødtintensiv i 3 uker pga oksygenmangel under fødselen. Hun håpet på en mye bedre fødsel med minstjenta, og det fikk hun - på et vis. Hun hadde to anfall under fødselen, og det bekymret jordmoren litt. Da hun etter fødselen hadde én til, ble hun sendt til sykehuset. Der ble hun innlagt på nevrologisk avdelig, masse undersøkelser og medisiner - og vips! Ammingen var over før det ble startet. 6 dager etter fødselen fikk hun konstatert hjernekreft. Medisinene hun måtte gå på gjorde at hun aldri fikk amme babyen. Da babyen ble 8 måneder bestemte de å prøve å operere ut svulsten. Det var den uken jeg passet babyen og fant ut hvor mye den lille jenta koste seg med flasken. Det hadde jeg ALDRI sett for meg! Det var like kos for henne som puppen hadde vært for mine! For et sjokk for meg! Der og da fant jeg ut at skulle jeg noensinne ha et barn til (som jeg egentlig ikke ønsket), skulle jeg være veldig åpen for flaske og MME, for det spiller lite rolle for babyen. 

 

Dere må gi babyene deres mat, og går det ikke med puppen, så gi dem flaske med god samvittighet! De kommer til å være så glade at mamma gir god mat og vil aldri klage over at det kom fra en flaske og ikke puppen. IKKE tenk på alle disse som mener at KUN puppen gjelder. Klart hvis man får det til, så er det best (og lettest, men så er jeg utrolig lat  !). Men MME er så tett på førsteplassen og det nesten ikke er noe skille.

 

Lykke lykke til med flaskebabyene deres! Heia flasken!    Jeg er helt sikkert de vil kose seg like mye som datteren til min fetter gjorde.   Hun er nå 2 år og så perfekt som det går an å bli.

 

Klem!

Endret 10. desember 2014 av shari_z

[Mamsen med 2 gutter!]

 

Hei dere, har vært veldig fraværende i det siste. Orker nesten ingenting og er så sliten både psykisk og fysisk. Sliter med søvnen til lille fremdeles for han har masse vondt i magen og storebror på 4 driver meg snart til vannvidd for han er så sjalu. Gjør alt jeg kan for at han ikke skal være så sjalu, men ingenting virker. Han reagerer med å ikke gøre på meg, rote over alt, skrike, kjefte, smelle med dører, tisse i buksen, nekte å legge seg om kvelden, nekte å spise osv. Alt jeg gjør og sier nekter han å høre på Er veldig slitsomt.

Noen som har noen råd til meg?

 

Jeg slet med angst en lang periode forårsaket av stress, fikk masse hjertebank og var veldig redd, dette har nå kommet tilbake og nå har det eskalert til å bli hjerteflimmer istedet for enkelte ekstraslag. Dette er skummelt, men visstnok ufarlig og jeg kan ikke ta noen medisiner for det Skal på 6 ukers kontroll til legen forhåpentligvis iløpet av uken, men tviler på at han kan gjøre noe.

Kjære deg! Det høres ikke ut som du har det helt greit... Er det mulig å få litt ekstra oppfølging av helsesøster? Evt få snakke med kommunepsykolog?

 

Jeg har også hatt det litt tøft nå i starten, men ikke noe i nærheten av deg. Jeg har vært helt åpen og ærlig med helsesøster og hun har vært veldig på tilbudssiden. Alt føles litt enklere nå, så her går det seg nok til av seg selv. Helsesøstra foreslo at mannen kunne be om sykemelding for å være mer hjemme og avlaste meg. Det ble ikke gjort her, men kan det være en mulighet for dere? Evt kan du sykemeldes så mannen kan overta permisjonen en periode?

 

Jeg har ellers ingen råd å komme med, men sender mange varme tanker til deg.

 

Takk for gode ord Jeg har gått til en psykiater før som jeg kan snakke med igjen om jeg trenger det heldigvis, men føler ikke at jeg trenger det akkurat nå. Er bare kroppen som er så sliten av å ikke få sove nok. Skal snakke med helsesøster på tirsdag om hva jeg kan gjøre med gutten på 4 og håper på at hun har noen lure tips til meg.

Eldste mann har bå vært på overnattingsbesøk hos farmoren sin i 3 hele dager, herregud så godt det var med litt ro. Samtidig så har jeg forferdelig dårlig samvittighet ovenfor ham og at jeg har hatt det litt godt uten ham her. Uff

Må også si at det er det lengste jeg har vært fra ham siden han ble født og jeg har savnet han forferdelig masse.

Han har nok hatt det godt med farmoren sin da, fått all oppmerksomheten og bare kost seg

 

Mannfolket mitt fikk et ultimatum av meg for noen dager siden, "velg oss eller pcen din", (han spiller wow) og nå er han på bedringens vei og har sett hvor sliten jeg er.

På de siste 24 timene har jeg sovet 3 timer, småen har vært eksepsjonelt urolig de siste dagene

Det eneste positive i dette er at han spiser godt, tisser maaaasse og bæsjer, mest sannsynlig spiser han for masse og det er det som gjør at han er så urolig. Han har også store vansker med å holde på søvnen, jeg får han til å sovne raskt, men det varer ikke mer enn 5-10 minutter før han våkner igjen. Da må han bysses på igjen, og igjen, og igjen osv..

Er ikke så veldig fan av skrikekurer så klarer ikke la han ligge i det uendelige å gråte.

 

Har prøvd å gi tillegg på kveldene for å se om det kanskje kunne hjelpe, men han nekter å suge fra flasken, smokk er likedan, brekker seg og gulper voldsomt.

 

Uff, er jo bare syting og klaging på meg

[Lise05]

Hei. Lenge siden jeg har lagt inn noe her. Lille jenta mi slet med magesmerter lenge. Gikk til kiropraktor for jeg trodde det var kolikk, fikk vi beskjed om at babyen hadde 2låsninger i rygg og en i nakken. Tydeligvis etter fødsel da den kan ha vært tøff da den gikk på 20 min hos meg ( litt vel fort) , men her måtte vi bruke flaske og morsmelkerstatning ganske tidlig da jenta kun veide 2055gr da hu ble født og måtte legge på seg fort. Jeg har laktoseintoleranse, kiropraktorsenter ga råd om å prøve morsmelkerstatning som er laktosefri for å se om det hjelper. Da kjøpte vi Nitramigen LIPIL og magevondten forsvant. Bruker også maltekstrakt og minifom i tillegg. :-)

Vi skal nå til spesialist for å sjekke henne for allergier og intoleranse ( babyen er 2,5mbd nå)

[Lise05]

Det virker også som om jenta mi er i ferd med å få tenner. Vi bruker smokk og litt bitering, men hun er frustrert over å ha vondt/irritert gom.

Er det noen som vet om det finnes noe som kan smøret på gom for å lettne. Eller har noen råd?