Mitt lille dilemma...

[Anonym bruker]

Vi har vært åpne med familie om at vi har vært gjennom prøverør. Familien spør nå om det har klaffet eller hvordan vi ligger an..

 

Jeg er gravid i uke 8+2. Vi ser dem ofte. Men vi vil jo si det rett til dem.

 

Mitt dilemma nå da er at hvis vi skal si det til dem så vil jeg at 8 åringen skal få vite det først. Jeg er så redd for at noen skal forsnakke seg, for vi vil jo si det til han selv.

 

Vi har sett hjertet slå i uke 6 og 7. Samboeren har så lyst til og si det til helgen da de kommer til farsdagen.

 

Jeg syns på en måte det er for tidlig og si noe til 8 åringen. Samtidig så har man jo aldri noen garantier. Han er jo ganske stor også da, så han skjønner jo en del,

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: a1ed7...603

[Spire nr3 i magen=)]

Jeg fortalte om denne graviditeten til datteren min på 6 år ganske tidlig. Jeg forklarte henne at hun ikke kan si det til noen på en god stund enda. Nå snart 5 uker etterpå så har hun fortsatt ikke sagt det til noen;-) 8 åringen din klarer nok å holde det hemmelig:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Tenkte ikke så mye på det i forhold til hemmelighet. Men mer hvis det skulle gå galt..

 

Anonymous poster hash: a1ed7...603

[Spire nr3 i magen=)]

Skjønner. Det jeg forklarte dattern min også. At selv om mamma er gravid så er det fortsatt en stund til vi vet at det kommer en baby sa jeg. :-)

[Tallah]

Vi fortalte barna våre nyheten i fjor da jeg var gravid, i uke 12. Trodde det var trygt når vi hadde hørt hjertelyd og alt hos legen da. Men uken etterpå mistet jeg. Å reversere nyheten til dem, si at babyen er syk og ikke kan komme likevel... det er noe av det verste jeg har gjort i hele mitt liv. Verre enn faktisk selve aborten fysisk. Det vil jeg -aldri- oppleve igjen.

Denne gangen skal vi ikke fortelle dem noe før etter ordinær ultralyd. Men jeg forstår jo at det er sent for mange... men riktig for meg. Det er slik jeg ville gjort det, når du først spurte om det

[Paeonia]

Vi kommer til å fortelle barna til mannen min det nå i helga sannsynligvis, jeg er 10+0 på lørdag. Vi forteller det rett og slett fordi jeg er litt dårlig for tida og er sykemeldt, og kommer til å måtte fortelle det til de på jobb til uka, når jeg kommer (etter planen) delvis tilbake. Vi bor i en liten bygd, og vi vil ikke at barna skal få høre om lillesøsteren eller lillebroren sin gjennom rykter på bygda, vi vil heller fortelle det til dem selv.

Vi har vurdert for og imot å fortelle det allerede nå, ifht at det kan gå galt. Men vi har kommet fram til at nå så vi hjertet slå og mye bevegelse sist på fredag som var, da var jeg 8+6. Sjansene for at det kan gå galt er selvfølgelig til stede, men de er betydelig redusert etter å ha sett hjerteslag. Ting KAN også gå galt i uke 15, 20, 30 og 40 for den saks skyld, men vi har som sagt kommet frem til å fortelle det til dem nå, slik at vi får fortalt det selv.

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg også tenker.. Man har ingen garantier etter uke 12 heller.

Jeg er også en del slapp og dårlig. Samt at skulle noe ha skjedd ville vi jo blitt lei oss. Han er jo stor, så plukker jo fort opp ting.

 

Nei jeg får tenke litt til. Syns egentlig det er tidlig, 8+4 da når vi evt. sier det.

 

Takk så mye for svar og synspunkter!

 

Anonymous poster hash: a1ed7...603

[PeppaPig]

I utgangspunktet ville jeg vente til jeg var over i andre trimester før jeg fortalte det til 5-åringen min. 

Men så overhørte sønnen til venninna mi en samtale, så da måtte jeg fortelle det til datteren min før hun hørte det fra min venninnes sønn. Jeg var da rundt 6 uker på vei. 

 

Vi syns det var viktig at hun hørte det fra oss og ikke fra sønnen til venninna mi, så da ble det sånn. 

 

Vi har selvfølgelig hatt i tankene at det kan gå galt, men at vi får krysse den broen dersom vi kommer til den. 

[3døtre1sønn]

La folk glede seg med dere

Skulle d gå galt så vil dere jo også trenge forståelse og støtte. Barn er veldig vare for ting, men aksepterer d meste når d blir forklart på en ærlig måte

 

(Skulle d gå galt denne gangen, så kan dere heller holde neste forsøk 'hemmelig'... Men noen garantier har man jo aldri, ikke engang når fødselen er overstått...)

 

Deres valg, men nyt gleden og spenningen, er mitt råd

 

(har 4 barn, mistet 2 ganger mellom 3. og 4.)

[Frufluffy]

Ville fortalt om du er komfortabel med det om jeg var i din situasjon .

[HappyCilla]

Datteren min på snart 4 fikk vite det da jeg var på UL for et par uker siden og hun var nødt til å bli med pga planleggingsdag i bhg og mangel på barnevakt. (Jeg var da mellom uke 7 og 8) Jeg fortalte henne at jeg hadde et lite frø i magen som kanskje blir til en ordentlig baby, men at det ikke var sikkert, men at jeg skulle se på UL om frøet hadde det fint inne i magen. Hun har godtatt denne forklaringen og ser ikke ut til å være veldig opptatt av det på dette stadiet. Så om det ikke skulle gå bra så føler jeg at hun er forberedt på at "frøet" ikke ble en ordentlig baby allikevel. I så tilfelle vil jeg vente lenger med å fortelle noe neste gang.

Men håper jo så inderlig at det skal gå bra med denne da

[Anonym bruker]

Takk så mye for alle svarene!

 

Føler det er jeg som bestemmer for mye her da. Jeg vil vente, hvertfall til neste ul i uke 10+0. Tror mannen ble litt skuffa..

 

Hadde det bare vært voksne innblandet så greit.. Men er så redd for å måtte fortelle 8 åringen at det ikke blir sånn allikevel. Han har ønsket seg søsken i flere år!

 

Anonymous poster hash: a1ed7...603

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg var syv uker på vei når jeg fortalte det til sønnen min. Jeg var såpass dårlig at jeg ikke syntes vi kunne vente med å si det.