Gå til innhold

Er det andre som har en krevende baby?


Anbefalte innlegg

Min gutt er blitt 4,5 mnd. Han er litt av en håndfull. Han er i konstant aktivitet når han er våken. Ligger han på babygymen må jeg sitte ved siden av, ellers begynner han å hyle. Han kan sitte fem minutter i vippestolen før han begynner å klage. Han vil ikke være hos andre, bare hos meg. Roer seg kun i bæreselen. Sover kun i bæresele. Våkner med en gang jeg legger han ned. Kan sovne ved puppen hvis han er trøtt, men våkner hvis jeg tar i han. Vi samsover om natten. Jeg bærer han i bæreselen frem til jeg skal legge meg. Når han er våken og utsovet er han som sagt aktiv, men i godt humør. Smiler og ler mye, og er nysgjerrig og interessert i omgivelsene sine. Har fått han undersøkt hos kiropraktor og fysioterapaut, ingenting tyder på at han har vondt noe sted. Tror heller ikke han plages spesielt med luft i magen. Systemet fungerer bra 😉 Synes alle jeg ser har så rolige og harmoniske babyer, bare jeg som har en skikkelig urokråke.. Selv om jeg har en god bæresele (angelpack) blir jeg sliten av all bæringen. Er det noen som har noen tips til hvordan få baby til å sove andre steder enn på meg? Eller bare kjenner seg igjen i sin baby, og kan fortelle meg at jeg ikke er alene? Jeg har et barn til hun er nå fem. Hun var også aktiv, men langt unna denne tassen..

Fortsetter under...

Angående sovingen så må du bare venne han til å sovne selv. Legg han ned og sitt ved siden av han og trøst hvis han gråter. Har du hørt om hysj metoden? Google it! Funka kjempe bra her :)

 

Min på 8 mnd er også veldig krevende. Hun sover heldigvis godt da. Men når hun er våken så så er hun veldig utrolig, sutrer mye og jeg bærer henne rundt store deler av dagen. Gråter også av høye lyder eller brå bevegelser. Hun veier snart 9 kg og begynner å bli tung og bære! Utifra hva jeg har skjønt så er det visst bare noen som er sånn..

 

Anonymous poster hash: 10e2b...8c1

Synes det er veldig dumt å anbefale gråtekurer, at han bare "må" venne seg til å sovne selv... Barnet til HI trenger mye nærhet og kos fra mor, og hun velger å gi barnet dette. Dette synes keg er kjempe bra! Hun er nok klar over at det finnes mer drastiske metoder...

 

Selv har vi en liten håndfull, og jeg husker godt en spesielt urolig periode i 4-5 mnd alderen. Da bar jeg veldig mye. Men jeg kunne også legge meg i sengen, med henne ved siden av, der sov hun godt :) Da lå jeg og slappet av, fikk hvilt kroppen, og kunne sitte å dille på ipad/mobil mens hun sov :P noen ganger sovnet jeg også...og den perioden gikk forresten over ;)

 

Anonymous poster hash: 221ab...707

Min lille skatt er også veldig mammagutt ❤️ sovner helst ved brystet (veldig puppegutt!) og vi samsover om natten :) Har nok vært dårlig på å legge han for seg selv sånn i starten for å sovne selv.. Han er veldig fornøyd og smiler masse 💙 får litt avlastning da han koser seg hos hos pappa også ;)

Annonse

Min er helt lik som du beskriver, men jeg er så "heldig" at hun ikke klarer å sovne oppå meg. Hun vrir seg og gråter til jeg legger henne ned i vogna med smokken. Men det med babygymmen og sånt; akkurat nå ligger hun der og klager fordi jeg sitter hele 1,5m unna! Går jeg bort til henne så blir det stille igjen... :P Helsesøstera sa at babyene bare er forskjellige. Noen krever mer enn andre, og sånn er det bare. Akkurat som oss voksne, vi er jo forskjellige vi og... :P Jeg får nesten gå til den lille før hun begynner å hyle! 

Kjenner vår eldste igjen i mange av innleggene over her. Hun var veldig var på lyder og kunne begynne å hylskrike bare noen nøs. Likte ikke å bytte bleie eller kle på seg, så det var hyl og skrik hver gang det måtte skje. Jeg bar henne rundt store deler av dagen, var aldri uten henne, ikke engang på do.Jeg bysset henne i søvn i mange måneder, og ja, det ble tungt etter hvert. Og så var det å prøve å legge henne ned forsiktig uten at hun våknet, og å prøve å liste seg ut av rommet.  Det var krevende mange ganger, selv om vi koste oss sammen også.

 

En dag fant jeg en bok om høysensitive barn (The Highly Sensitive Child: Helping our children thrive when the world overwhelms them, Elaine Aron), og da falt mange brikker på plass. Kanskje er dette i samme gate som 'high-need kids', men det synes jeg høres ut som en litt mer negativ betegnelse (denne boken understreker også alle de positive sidene ved å være høysensitiv). Høysensitive barn blir typisk overveldet av inntrykk (lys, lyd, emosjonelle og fysiske følelser) fordi de opplever disse sterkere enn andre barn, og derfor trenger de ofte en annen tilnærming enn mindre sensitive barn. Her tenker jeg at det er viktig å tilpasse seg barnas behov. Jeg anbefaler denne

 

Når det har sagt, så skal det sies at jeg har tro på at alle barn før eller senere trenger å lære å sovne i sin egen seng - både for barnets og foreldrenes skyld. Jeg er ikke enig med enkelte av innleggene over her at å stå ved siden av sengen og trøste til barnet sovner kan sammenliknes med en skrikekur/Ferber o.l. eller at dette er noen drastisk metode. Jeg har aldri latt barna mine gråte alene i sengen mer enn tretti sekunder, og har maaange ganger stått ved siden av sengen, strøket på barnet, massert magen o.l, hvisket "ssssh, det er natt, sove nå" - og tatt dem opp litt hvis de trengte det, før jeg la dem ned igjen. Selvfølgelig etter en god kveldsrutine og kos, nattasang etc. Ja, det kan innebære litt gråt - det er jo ikke unaturlig at barnet protesterer, men jeg tåler litt gråt så lenge barnet ikke ligger alene og gråter. Hvordan skal barn lære seg at det er i sengen sin de skal sove/sovne, hvis ikke vi som foreldre hjelper dem til å skjønne det (på en kjærlig måte - og ikke de første månedene). Men jeg vet at det er mange meninger her, ikke meningen å starte noen diskusjon om søvnmetoder.



Anonymous poster hash: 6ed7b...8d2

Tusen takk for mange gode ord! Jeg har lest litt om High need babies, og mye stemmer overens med min tass. Jeg har også lest litt på lykkeligbarndom.no. Dette er en side som jeg likte godt, og som snakket til mitt hjerte. Jeg tenker jeg får være så tålmodig jeg bare kan, og imøtekomme gutten min sine behov. Gi han den nærheten han trenger. Og ikke minst har tillit til at ting blir bedre etterhvert 😊

Tusen takk for mange gode ord! Jeg har lest litt om High need babies, og mye stemmer overens med min tass. Jeg har også lest litt på lykkeligbarndom.no. Dette er en side som jeg likte godt, og som snakket til mitt hjerte. Jeg tenker jeg får være så tålmodig jeg bare kan, og imøtekomme gutten min sine behov. Gi han den nærheten han trenger. Og ikke minst har tillit til at ting blir bedre etterhvert

Det er helt klart at ting vil bli bedre etterhvert! Jeg blir veldig glad når jeg leser om mødre som velger å møte disse situasjonene(som de fleste mødre opplever!) på en så klok måte:) Det er tungt, både fysisk og psykisk, men det er vår oppgave som mødre å svare på våre barns behov<3 Hun her er snart ett år gammel, og jeg kjenner det er trist å tenke på at denne dyrebare tiden snart vil være over...

 

Anonymous poster hash: 221ab...707

(...) Når det har sagt, så skal det sies at jeg har tro på at alle barn før eller senere trenger å lære å sovne i sin egen seng - både for barnets og foreldrenes skyld. Jeg er ikke enig med enkelte av innleggene over her at å stå ved siden av sengen og trøste til barnet sovner kan sammenliknes med en skrikekur/Ferber o.l. eller at dette er noen drastisk metode. Jeg har aldri latt barna mine gråte alene i sengen mer enn tretti sekunder, og har maaange ganger stått ved siden av sengen, strøket på barnet, massert magen o.l, hvisket "ssssh, det er natt, sove nå" - og tatt dem opp litt hvis de trengte det, før jeg la dem ned igjen. Selvfølgelig etter en god kveldsrutine og kos, nattasang etc. Ja, det kan innebære litt gråt - det er jo ikke unaturlig at barnet protesterer, men jeg tåler litt gråt så lenge barnet ikke ligger alene og gråter. Hvordan skal barn lære seg at det er i sengen sin de skal sove/sovne, hvis ikke vi som foreldre hjelper dem til å skjønne det (på en kjærlig måte - og ikke de første månedene). Men jeg vet at det er mange meninger her, ikke meningen å starte noen diskusjon om søvnmetoder. Anonymous poster hash: 6ed7b...8d2

Jeg vil bare svare på dette :) også uten at det er diskusjon, men for å forklare nærmere. Det finnes absolutt en tid for å lære barnet å sove i egen seng. Men jeg mener bare at når barnet er så urolig at det ikke kan sitte/ligge for seg selv i mer enn et par minutt, da tror jeg ikke tiden er inne for å lære barnet å sove i egen seng. Det er derfor jeg tenkte skrikekur - for jeg er redd det ville blitt et skrikescenario uten like. Og direkte traumatisk. Jeg har erfaring med et barn som i perioder ikke har kunne sove uten meg inntil, selv om hun i utgangspunktet KAN sove i sin egen seng. Å sove i egen seng har jeg lært henne på et tidspunkt hvor jeg fant ut at hun var klar for det. Men nå med tenner på gang, dårlig matlyst (Dermed sulten hele tiden) så er det ikke sjans. Og da må jeg bare la henne få dekket sine nærhetsbehov:)

 

Anonymous poster hash: 221ab...707

Min gutt er blitt 4,5 mnd. Han er litt av en håndfull. Han er i konstant aktivitet når han er våken. Ligger han på babygymen må jeg sitte ved siden av, ellers begynner han å hyle. Han kan sitte fem minutter i vippestolen før han begynner å klage. Han vil ikke være hos andre, bare hos meg. Roer seg kun i bæreselen. Sover kun i bæresele. Våkner med en gang jeg legger han ned. Kan sovne ved puppen hvis han er trøtt, men våkner hvis jeg tar i han. Vi samsover om natten. Jeg bærer han i bæreselen frem til jeg skal legge meg. Når han er våken og utsovet er han som sagt aktiv, men i godt humør. Smiler og ler mye, og er nysgjerrig og interessert i omgivelsene sine. Har fått han undersøkt hos kiropraktor og fysioterapaut, ingenting tyder på at han har vondt noe sted. Tror heller ikke han plages spesielt med luft i magen. Systemet fungerer bra Synes alle jeg ser har så rolige og harmoniske babyer, bare jeg som har en skikkelig urokråke.. Selv om jeg har en god bæresele (angelpack) blir jeg sliten av all bæringen. Er det noen som har noen tips til hvordan få baby til å sove andre steder enn på meg? Eller bare kjenner seg igjen i sin baby, og kan fortelle meg at jeg ikke er alene? Jeg har et barn til hun er nå fem. Hun var også aktiv, men langt unna denne tassen..

Høres ut som en HELT vanlig baby. Ikke noe spesielt krevende. Mine har vært sånn og de har vokst opp til flotte, intelligente og aktive barn! Gi barnet all den tryggheten det kan få som baby og du vil få tilbake i mangefold når det blir eldre! Garantert :) 

 

Anonymous poster hash: c6bc6...168

Annonse

Signerer siste her! Høres ikke ut som en spesielt krevende baby, men en som trenger nærhet og kos. Gi babyen nærheten og tryggheten den trenger:) Kanskje prøve en annen bæresele/sjal om du er sliten, mange som har f.eks to ulike de bytter mellom om de bærer mye.

 

Anonymous poster hash: da6a0...c45

Hei! Sånn var vår også på den alderen, jeg følte at det var noe som plaget babyen. Tok det opp gang på gang på helsestasjonen med helsesøster og lege. Fikk bare til svar at "babyer er forskjellige"," sånn er det å ha baby" og " det går seg til".

Jeg var ikke hysterisk, men gav meg ikke.

Etter mange runder hos private leger for å finne ut hvor all uroen kom fra sitter vi må her med en alvorlig tilstand hos barnet vårt. De fant en klump i magen da de tok ultralyd. Det er en slags svulst og vi har vært ut og inn på sykehus i mange uker nå. Så mitt råd er: man skal ikke alltid høre på de som sier at alle er forskjellige og at ditt og datt er normalt for babyer. Du skal stole på din mammafølelse!! Vi er hvertfall glad for at vi stod på og håper nå at det ble oppdaget så tidlig at prognosene er gode.

 

Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Hei! Sånn var vår også på den alderen, jeg følte at det var noe som plaget babyen. Tok det opp gang på gang på helsestasjonen med helsesøster og lege. Fikk bare til svar at "babyer er forskjellige"," sånn er det å ha baby" og " det går seg til".

Jeg var ikke hysterisk, men gav meg ikke.

Etter mange runder hos private leger for å finne ut hvor all uroen kom fra sitter vi må her med en alvorlig tilstand hos barnet vårt. De fant en klump i magen da de tok ultralyd. Det er en slags svulst og vi har vært ut og inn på sykehus i mange uker nå. Så mitt råd er: man skal ikke alltid høre på de som sier at alle er forskjellige og at ditt og datt er normalt for babyer. Du skal stole på din mammafølelse!! Vi er hvertfall glad for at vi stod på og håper nå at det ble oppdaget så tidlig at prognosene er gode.

 

Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Hvordan nøyaktig var babyen din i den alderen? Du kan gjerne spesifisere litt, og ikke bare skremme oss andre sånn som dette. Her snakker vi om babyer som trenger ekstra oppmerksomhet, som ikke liker når vi går fra dem og som sover best ved brystet. Har ikke hørt noe om at nettopp dette kan være et tegn på en svulst... Beklager altså, men jeg blir så oppgitt. Det trenger heller ikke å være noe sammenheng der, og kanskje babyen din hadde vært sånn uten at det hadde vært noe galt.

Jeg ser at HI spør etter variasjon i bæretøy. Jeg har også angelpack bæresele, og veksler mellom den og et elastisk bæresjal (moby wrap). Det er ikke så avlastende med elastisk sjal når de blir større, men hvis du blir venn med vevde bæresjal er de veldig avlastende ved mye bæring. De er litt knotete i starten. Jeg anbefaler å bli medlem i Norsk bæregruppe på facebook, der kan man få mange gode råd om ulike bæretøy som er ergonomiske. Kanskje kan en meitai være et godt andre bæretøy hvis du ikke vil bruke sjal? Bereglede.no har info og salg av ulike typer seler og meitai'er.

 

Ellers tror jeg at du gjør en helt fantastisk jobb med barnet ditt ut fra hva jeg leser. Babyer er jo forskjellige, og krever ulikt av mor. Følg magefølelsen din for hva som er rett for ditt barn! I tillegg utvikler de seg så utrolig fort det første året, og har gjerne bolker på dager og uker der hele kroppen og hjernen utvikler seg til neste nivå. Jeg har fått mye hjelp av å bruke appen 'the wonder weeks', som beskriver de ulike trinnene barnet skal gjennom det første året. Der beskrives ukene barnet er mer krevende, hva det holder på å lære. I disse ukene vil barnet ofte klenge mer, gråte mer, spise mer på hendene, kan ønske å få ligge litt alene og lignende tegn. Det er så godt for meg å forstå hva som skjer i den lille kroppen, og appen er basert på forskning om sped og småbarns utvikling sosialt, kognitivt og følelsesmessig.

 

 

Hei! Sånn var vår også på den alderen, jeg følte at det var noe som plaget babyen. Tok det opp gang på gang på helsestasjonen med helsesøster og lege. Fikk bare til svar at "babyer er forskjellige"," sånn er det å ha baby" og " det går seg til".

Jeg var ikke hysterisk, men gav meg ikke.

Etter mange runder hos private leger for å finne ut hvor all uroen kom fra sitter vi må her med en alvorlig tilstand hos barnet vårt. De fant en klump i magen da de tok ultralyd. Det er en slags svulst og vi har vært ut og inn på sykehus i mange uker nå. Så mitt råd er: man skal ikke alltid høre på de som sier at alle er forskjellige og at ditt og datt er normalt for babyer. Du skal stole på din mammafølelse!! Vi er hvertfall glad for at vi stod på og håper nå at det ble oppdaget så tidlig at prognosene er gode.

 

Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Hvordan nøyaktig var babyen din i den alderen? Du kan gjerne spesifisere litt, og ikke bare skremme oss andre sånn som dette. Her snakker vi om babyer som trenger ekstra oppmerksomhet, som ikke liker når vi går fra dem og som sover best ved brystet. Har ikke hørt noe om at nettopp dette kan være et tegn på en svulst... Beklager altså, men jeg blir så oppgitt. Det trenger heller ikke å være noe sammenheng der, og kanskje babyen din hadde vært sånn uten at det hadde vært noe galt.

Dette var absolutt ikke mener som et svar for å skremme andre, men som opplysning at det faktisk kan være alvorlige underliggende årsaker til uro hos baby. Da vår baby var i den aldren HI snakket om hadde vi en sunn og frisk baby som sov veldig dårlig. Ville bare ligge oppå meg, våknet så fort jeg la ned, ville ikke ligge på ryggen.

Vi bysses og bar og prøvde det meste av bæretøy uten hell.

Baby var veldig aktiv og krevde full oppmerksomhet på gulvet.

Etterhvert som fast føde ble introdusert sleit vi bare mer og mer. Baby sov dårligere og kavet mer, men var også blid og frisk. Men det mått liksom skje noe hele tiden.

Som sagt tok jeg opp dette med uro og veldig aktiv samt problemer med soving og etterhvert mat på helsestasjon. Ingen gjorde noe annet enn å si at alle var forskjellige og at det kom til å hå seg til.

Så IGJEN, jeg mener ikke å skremme, men er man i tvil på om ting er riktig så er det kanskje litt å ta tak i ting å sjekke hos leger og ikke bare spørre på forum.

 

Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Babyen min er akkurat som du beskriver over her :( men siden hun legger på seg og ser sunn og frisk ut,så er det ikke mye hjelp å få fra hs....hvilke leger var det dere tok babyen til? I oslo området

Hei! Sånn var vår også på den alderen, jeg følte at det var noe som plaget babyen. Tok det opp gang på gang på helsestasjonen med helsesøster og lege. Fikk bare til svar at "babyer er forskjellige"," sånn er det å ha baby" og " det går seg til".

Jeg var ikke hysterisk, men gav meg ikke.

Etter mange runder hos private leger for å finne ut hvor all uroen kom fra sitter vi må her med en alvorlig tilstand hos barnet vårt. De fant en klump i magen da de tok ultralyd. Det er en slags svulst og vi har vært ut og inn på sykehus i mange uker nå. Så mitt råd er: man skal ikke alltid høre på de som sier at alle er forskjellige og at ditt og datt er normalt for babyer. Du skal stole på din mammafølelse!! Vi er hvertfall glad for at vi stod på og håper nå at det ble oppdaget så tidlig at prognosene er gode.Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Babyen min er akkurat som du beskriver over her :( men siden hun legger på seg og ser sunn og frisk ut,så er det ikke mye hjelp å få fra hs....hvilke leger var det dere tok babyen til? I oslo området

Babyen min er akkurat som du beskriver over her :( men siden hun legger på seg og ser sunn og frisk ut,så er det ikke mye hjelp å få fra hs....hvilke leger var det dere tok babyen til? I oslo området

Hei! Sånn var vår også på den alderen, jeg følte at det var noe som plaget babyen. Tok det opp gang på gang på helsestasjonen med helsesøster og lege. Fikk bare til svar at "babyer er forskjellige"," sånn er det å ha baby" og " det går seg til".

Jeg var ikke hysterisk, men gav meg ikke.

Etter mange runder hos private leger for å finne ut hvor all uroen kom fra sitter vi må her med en alvorlig tilstand hos barnet vårt. De fant en klump i magen da de tok ultralyd. Det er en slags svulst og vi har vært ut og inn på sykehus i mange uker nå. Så mitt råd er: man skal ikke alltid høre på de som sier at alle er forskjellige og at ditt og datt er normalt for babyer. Du skal stole på din mammafølelse!! Vi er hvertfall glad for at vi stod på og håper nå at det ble oppdaget så tidlig at prognosene er gode.Anonymous poster hash: 8997d...ae2

Babyen min er akkurat som du beskriver over her :( men siden hun legger på seg og ser sunn og frisk ut,så er det ikke mye hjelp å få fra hs....hvilke leger var det dere tok babyen til? I oslo området

Vi dro til barnelege på Volvat, tok masse prøver og ble henvist til ultralyd på Drammen sykehus. Hadde vi ikke gjort dette hadde vi fortsatt ikke visst noe om den alvorlige tilstanden.

 

Anonymous poster hash: 8997d...ae2

  • 2 måneder senere...

Hei. Jeg har tre barn og alle har vært slik som du beskriver over. Bæreselen har reddet meg, men jeg kjenner jeg blir irritert når venninner som har hatt veldig rolige babyer som sover masse kommer med setninger som: "Åhh! Koooos deg hjemme i mammaperm; det er så deilig!" De skulle bare visst!  :Nikke: Ungene mine er helt fantastiske, men de var alle ganske krevende og jeg husker at det føltes som tidenes ferie å komme tilbake til jobb.

 

Når minstemann er særlig seig og jeg har båret henne så mye at jeg er nummen i skuldrene så tenker jeg på at denne seigheten skal være egenskapen som får henne til å fighte seg gjennom pensum en siste gang før eksamen en gang i fremtiden. Når hun knapt har sovet hele dagen tenker jeg på at hun kommer til å prate som en foss allerede når hun er 1,5 år fordi hun har hatt så mange våkne timer å øve seg på. 

 

Jeg måtte le rått når barnefysioterapeuten konkluderte med at gullet hadde ligget mye på magen siden hun var så sterk i kroppen.  Den ungen godtar kun å ligge ned når bleien blir skiftet nemlig. ;) 

 

Når det er sagt så har de to største vokst opp til å bli riktige prakteksemplarer om jeg får si det selv. ;) Heldigvis går babytiden over og fra de lærer seg å knytte egne skolisser og ta på nattkjolen selv er det helt f a n t a s t i s k å være mamma! :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...