To MA etter hverandre, gravid for tredje gang...

[LusiLyn]

Jeg postet dette i "bli gravid", men det er vel mer riktig å poste her, selv om det føles for håpefullt. Jeg ble sammen min kjære for snart et år siden, og ble gravid med en gang. Noe som egentlig bare var veldig positivt, da vi har vært klare for hverandre lenge. 

Men,,,, det ble altså en MA, døde i uke seks, kjemisk abort i uke 10. Ble gravid igjen rett etterpå, og akkurat det samme skjedd. Døde i uke seks, abort i uke 10. 

Nå, noen mnd etter sist graviditet, er jeg gravid igjen! Og jeg er veldig utrygg på hvordan dette skal gå... Jeg er snart 4 uker. 

Jeg har to barn fra før, og ikke hatt prblemer med dette før annet en en SA (kanskje MA) for veldig mange år siden. 

Jeg føler jeg bare må instille meg på at dette også går galt, ja jeg forventer det egentlig.. Er det noen som har gått igjennom det samme? Kunne trengt noe støtte giennom disse ukene <3 

[Anonym bruker]

Skrevet i dag, 15:44

Hei trist og høre at du har mistet to ganger på rad.. :/ selv har jeg hatt 1 MA og 1 SA seinest i februar i år. Ble gravid igjen nå i juli og er 16+0 idag fått tett oppfølging av legen, og ultralyder. Det kan hjelpe veldig og få ultralyd rundt den tiden du mistet sist ellers så er det vel bare og slappe av, og tenke positivt på den lille i magen, det er det eneste tipset jeg har,.. Men håper det hjalp litt

 

 

Anonymous poster hash: fc633...d7f

[LusiLyn]

Skrevet i dag, 15:44

Hei trist og høre at du har mistet to ganger på rad.. :/ selv har jeg hatt 1 MA og 1 SA seinest i februar i år. Ble gravid igjen nå i juli og er 16+0 idag fått tett oppfølging av legen, og ultralyder. Det kan hjelpe veldig og få ultralyd rundt den tiden du mistet sist ellers så er det vel bare og slappe av, og tenke positivt på den lille i magen, det er det eneste tipset jeg har,.. Men håper det hjalp litt

 

 

Anonymous poster hash: fc633...d7f

Det hjelper å lese at du har opplevd noe lignende, og at det har gått bra denne gangen! 

Begge gangene tok jeg tildlig ul, i uke 6/7. Men selv første graviditeten følte jeg noe var galt. Jeg ble satt tilbake til 5 og en halv uke, og for meg var det er sikkert tegn på at den var død. Og jeg hadde rett... Ul 2 uker senere bekreftet at den hadde sluttet å utvikle seg i uke 5. 

Så, andre gangen gikk vi også på tidlig UL. Og jeg kunne bare ikke forestille meg annet en dårlige nyheter (vet ikke hvorfor). Det samme skjedd der, jeg ble satt tilbake en uke, og da visste jeg at det var gått galt igjen. Som ny UL to uker senere nok en gang bekreftet. Så, hver UL har jeg hatt en følelse på forhånd av at det er gått galt. Og nå har jeg utviklet skikkelig skrekk for UL..... 

Endret 1. november 2014 av mommo

[Anonym bruker]

Hei hei. Jeg befinner meg i samme situasjon som deg akkurat nå, jeg har skikkelig skrekk for ultralyd etter at vi mistet i MA tidligere i sommer! Jeg fikk akkurat samme beskjed som deg, om at fosteret var mindre enn antatt og på ul to uker etterpå så var utviklingen stoppet! Jeg forbinder rett og slett ultralyd som noe trist noe

Nå er jeg gravid igjen, uke 6, og gruer meg som bare det til ultralyd. Puppene som har vært ømme er plutselig ikke ømme lengre og det var dette tegnet som gjorde at jeg fikk mistanke da jeg mistet i sommer

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

Hei hei. Jeg befinner meg i samme situasjon som deg akkurat nå, jeg har skikkelig skrekk for ultralyd etter at vi mistet i MA tidligere i sommer! Jeg fikk akkurat samme beskjed som deg, om at fosteret var mindre enn antatt og på ul to uker etterpå så var utviklingen stoppet! Jeg forbinder rett og slett ultralyd som noe trist noe

Nå er jeg gravid igjen, uke 6, og gruer meg som bare det til ultralyd. Puppene som har vært ømme er plutselig ikke ømme lengre og det var dette tegnet som gjorde at jeg fikk mistanke da jeg mistet i sommer

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

Uff, det er fælt å gå igjennom den uvissheten og usikkerheten. :/ Men vi leter vel etter tegn på at det kan gå galt, når det har gått galt før? Jeg har lest opp og ned i mente om abort på nett i dag, og bestemt meg for at jeg skal prøve progestron krem. Kanskje det kan være noe for deg også? 

Symptomer kan jo komme og gå i alle svangerskap! Men jeg også leter etter tegn, som minner om de andre gangene... Ønsker deg lykke til!! Og skriv gjerne i denne tråden hvordan det går underveis! 

[Anonym bruker]

Ja det er skikkelig frustrerende å gå med denne angsten, men samtidig så er det er jo ikke noe jeg får gjort til eller fra med dette, alt skjer av en grunn! Enten så går det bra denne gangen eller så gjør det ikke! Får prøve å tenke positivt men det er faktisk ikke så lett når man har mistet tidligere. Vi skal ikke på ul før om 4 uker, har bestemt oss å vente litt lengre denne gangen! Så jeg kjenner at det kan bli lange uker,sukk lykke til til deg også,vi krysser fingre

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

I dag er jeg 4 uker. Spiren har sluttet å utvikle seg i løpet av uke fem de to forrige gangene. Er det noen her som har erfaring med progesteron tilskudd? Er det for sent å begynne nå?

[Anonym bruker]

Hadde to MA etter hverandre. Ble så gravid på ny, og hadde en blødning i uke 6... Men en frisk og rask datter fikk jeg. 

Det er vanlig å oppleve to SA/MA etter hverandre. Skjer det 3 ganger sammenhengende, har du krav på utredning. 

Ingen erfaring med progesteron.

Gratulerer med graviditet, og lykke til videre.

Anonymous poster hash: 02a2a...ac2

[LusiLyn]

Takk, godt å høre at det gikk bra tredje gangen! 

[venterpå nr 3 ♡]

Jeg har også hatt 2 MA etter hverandre! Begge gangene døde fosteret i uke 8 og kom ut i uke 12! Begge gangene etter at vi hadde sett dunkende hjerter.. jeg har også barn ifra før, ei jente Ble gravid igjen etter at jeg mistet og fikk tett oppfølging med både UL og legetimer! Nå har vi en frisk å fin gutt på snart 1år <3 Og vi venter ei lita jente igjen nå om noen få uker

Masse masse lykke til!! <3 Å miste er noe av det værste som finnes! Sender deg mange gode klemmer <3

[Tallah]

Trist å høre at du har opplevd MA'er

 

Jeg er nå gravid for fjerde gang på ett år.... hadde SA i aug-13, senabort des-13, SA juli-13 og gravid på nytt i aug-14 her.... Enn så lenge fortsatt gravid med den. Kan i alle fall relatere meg VELDIG til den angsten man sitter med, og vanskelig å tro at denne skal holde... Det er fryktelig tungt, og jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd egentlig. Ukene hittil i svangerskapet har vært tunge. Det eneste som til en viss grad har hjulpet er jevnlige UL (har vært i uke 6 og 9, og skal nå i uke 12), og bare fått dagene og ukene til å gå. Ikke enkelt...

 

Det jeg har gjort annerledes denne gangen er at jeg begynte på progresterontilskudd ved positiv test, da var jeg 4 uker, så det er ikke for sent. I tillegg tok jeg Fructus Femina-dråper (bedre kjent som babyklister) Ellers har jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å håpe, og be.

[Anonym bruker]

Trist å høre at du har opplevd MA'er

 

Jeg er nå gravid for fjerde gang på ett år.... hadde SA i aug-13, senabort des-13, SA juli-13 og gravid på nytt i aug-14 her.... Enn så lenge fortsatt gravid med den. Kan i alle fall relatere meg VELDIG til den angsten man sitter med, og vanskelig å tro at denne skal holde... Det er fryktelig tungt, og jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd egentlig. Ukene hittil i svangerskapet har vært tunge. Det eneste som til en viss grad har hjulpet er jevnlige UL (har vært i uke 6 og 9, og skal nå i uke 12), og bare fått dagene og ukene til å gå. Ikke enkelt...

 

Det jeg har gjort annerledes denne gangen er at jeg begynte på progresterontilskudd ved positiv test, da var jeg 4 uker, så det er ikke for sent. I tillegg tok jeg Fructus Femina-dråper (bedre kjent som babyklister) Ellers har jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å håpe, og be.

huff det var da voldsomt håper og krysser fingre for at d går veien nå!! Du ble vel utredet du da,mtp 3 aborten etterhverandre? Kan jeg spørre om hvilke uke du hadde abortene, og merket du noe i forkant?

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

Trist å høre at du har opplevd MA'er

 

Jeg er nå gravid for fjerde gang på ett år.... hadde SA i aug-13, senabort des-13, SA juli-13 og gravid på nytt i aug-14 her.... Enn så lenge fortsatt gravid med den. Kan i alle fall relatere meg VELDIG til den angsten man sitter med, og vanskelig å tro at denne skal holde... Det er fryktelig tungt, og jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd egentlig. Ukene hittil i svangerskapet har vært tunge. Det eneste som til en viss grad har hjulpet er jevnlige UL (har vært i uke 6 og 9, og skal nå i uke 12), og bare fått dagene og ukene til å gå. Ikke enkelt...

 

Det jeg har gjort annerledes denne gangen er at jeg begynte på progresterontilskudd ved positiv test, da var jeg 4 uker, så det er ikke for sent. I tillegg tok jeg Fructus Femina-dråper (bedre kjent som babyklister) Ellers har jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å håpe, og be.

Uff, det hørtes forferdelig ut, det du har gått igjennom! Krysser fingrene for at det fortsetter å gå bra denne gangen!! Fikk du progresteron tilskudd på resept? Og når begynte du med tilskuddet?

[LusiLyn]

Jeg har også hatt 2 MA etter hverandre! Begge gangene døde fosteret i uke 8 og kom ut i uke 12! Begge gangene etter at vi hadde sett dunkende hjerter.. jeg har også barn ifra før, ei jente Ble gravid igjen etter at jeg mistet og fikk tett oppfølging med både UL og legetimer! Nå har vi en frisk å fin gutt på snart 1år <3 Og vi venter ei lita jente igjen nå om noen få uker

Masse masse lykke til!! <3 Å miste er noe av det værste som finnes! Sender deg mange gode klemmer <3

Veldig oppmuntrende at det gikk så bra til slutt!

[Anonym bruker]

 

Hei hei. Jeg befinner meg i samme situasjon som deg akkurat nå, jeg har skikkelig skrekk for ultralyd etter at vi mistet i MA tidligere i sommer! Jeg fikk akkurat samme beskjed som deg, om at fosteret var mindre enn antatt og på ul to uker etterpå så var utviklingen stoppet! Jeg forbinder rett og slett ultralyd som noe trist noe

Nå er jeg gravid igjen, uke 6, og gruer meg som bare det til ultralyd. Puppene som har vært ømme er plutselig ikke ømme lengre og det var dette tegnet som gjorde at jeg fikk mistanke da jeg mistet i sommer Anonymous poster hash: 0df34...b03

 

Uff, det er fælt å gå igjennom den uvissheten og usikkerheten. :/ Men vi leter vel etter tegn på at det kan gå galt, når det har gått galt før? Jeg har lest opp og ned i mente om abort på nett i dag, og bestemt meg for at jeg skal prøve progestron krem. Kanskje det kan være noe for deg også? 

Symptomer kan jo komme og gå i alle svangerskap! Men jeg også leter etter tegn, som minner om de andre gangene... Ønsker deg lykke til!! Og skriv gjerne i denne tråden hvordan det går underveis!

tja hva skal jeg si, bekymringene mine bare øker og øker, føler meg ikke gravid lengre de symptomene jeg så vidt har hatt føler jeg har avtatt en god del hadde spor av lyserosa utflod ved et tørk etter dobesøk på fredag og etter dette har jeg bittelitt brunt i utfloden innimellom så nei, jeg er dessverre ikke optimistisk denne gangen heller!!

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

 

 

Hei hei. Jeg befinner meg i samme situasjon som deg akkurat nå, jeg har skikkelig skrekk for ultralyd etter at vi mistet i MA tidligere i sommer! Jeg fikk akkurat samme beskjed som deg, om at fosteret var mindre enn antatt og på ul to uker etterpå så var utviklingen stoppet! Jeg forbinder rett og slett ultralyd som noe trist noe

Nå er jeg gravid igjen, uke 6, og gruer meg som bare det til ultralyd. Puppene som har vært ømme er plutselig ikke ømme lengre og det var dette tegnet som gjorde at jeg fikk mistanke da jeg mistet i sommer Anonymous poster hash: 0df34...b03

Uff, det er fælt å gå igjennom den uvissheten og usikkerheten. :/ Men vi leter vel etter tegn på at det kan gå galt, når det har gått galt før? Jeg har lest opp og ned i mente om abort på nett i dag, og bestemt meg for at jeg skal prøve progestron krem. Kanskje det kan være noe for deg også? 

Symptomer kan jo komme og gå i alle svangerskap! Men jeg også leter etter tegn, som minner om de andre gangene... Ønsker deg lykke til!! Og skriv gjerne i denne tråden hvordan det går underveis!

tja hva skal jeg si, bekymringene mine bare øker og øker, føler meg ikke gravid lengre de symptomene jeg så vidt har hatt føler jeg har avtatt en god del hadde spor av lyserosa utflod ved et tørk etter dobesøk på fredag og etter dette har jeg bittelitt brunt i utfloden innimellom så nei, jeg er dessverre ikke optimistisk denne gangen heller!!

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

 

Uff, håper virkelig det er falsk alarm, men forstår virkelig uroen din! Det er jo veldig mange som opplever akkurat det du beskriver, uten at det er noe galt. Krysser fingrene for at det er tilfellet!

[Tallah]

 

huff det var da voldsomt håper og krysser fingre for at d går veien nå!! Du ble vel utredet du da,mtp 3 aborten etterhverandre? Kan jeg spørre om hvilke uke du hadde abortene, og merket du noe i forkant?

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

 

Ja etter den siste SA'en i sommer som var min tredje abort så begynte vi så smått utredning ja. Men de fant raskt ut at det ikke var noe genetisk som var årsaken, rett og slett at det kun var "uflaks". Og noe videre ble det ikke sjekket opp i, for jeg ble gravid igjen en drøy måned etter sist abort. Så får oppfølging på det.

 

Mine SA'er var i uke 5 og 6. Den i uke 6 var min første og kom som et totalt sjokk på meg. Fikk en liten blødning kl.17, og klokken 20 var "alt ute". Så det gikk helt utrolig raskt, noe som kanskje forsterket sjokket litt.

Den i uke 5 var jeg mer forberedt på. Tok g-tester som økte fint i styrke helt frem til 16 dpo, så stagnerte det litt og i løpet av en del dager fremover var det som om de begynte å bli svakere. Så jeg bare visste at det ikke gikk veien... ble ikke overrasket da blødningen kom.

Så hadde jeg en senabort i uke 14. I det svangerskapet var jeg på fine UL, senest i uke 9 der alt så fint ut. Og i uke 13 hørte vi sterk og fin hjertelyd hos legen. Begynte virkelig å tro da at dette svangerskapet skulle gå fint. Så sjokket var veldig stort på UL i uke 14 der beskjeden kom at det var organsvikt på fosteret. Utad på UL så babyen perfekt ut, men legene sa det var en del indre ting som ikke fungerte. Jeg kunne muligens fullføre svangerskapet, men den ville ikke klare å overleve fødselen. Så "valget" var egentlig å miste den da i uke 14 eller uke 40. Så jeg måtte ta medisinsk abort da.... noe som følte veldig fælt, da den jo faktisk var i live og vinket og alt på UL Dette var rett før jul i fjor, så har nok ikke kommet meg helt etter dette.... derfor sitter angsten så veldig hardt i i dette nye svangerskapet nå.

 

 

Uff, det hørtes forferdelig ut, det du har gått igjennom! Krysser fingrene for at det fortsetter å gå bra denne gangen!! Fikk du progresteron tilskudd på resept? Og når begynte du med tilskuddet?

 

 

Ja den dagen jeg fikk positiv test så ringte jeg gynekologen min. Fikk Crinone på resept med det samme. I går tok jeg den aller siste dosen! Så har tatt hver dag fra uke 4-12.

[LusiLyn]

Uff, føler meg pessimistisk... :/ I dag har jeg ingen symtpmer på at jeg er gravid, annet enn litt ømme pupper. Syns jeg har hatt lite symtomer hele tiden, så jeg forventet det skulle øke.. Men nå virker det som det i stedet blir mindre. Slik som de to forrige gangene :(

[Anonym bruker]

Oppdatering fra meg som opplevde MA i sommer og som fikk lyserosa utflod på fredag! På tirsdag fikk keg plutselig kjempe mye rød/brun utflod både i truseinnlegget og på toalettpapiret, og jeg tenkte at det var en begynnende sa! Det ble heldigvis med den blødningen, men nok til at jeg fikk helt hetta. Fikk time hos legen i går som gav meg henvisning til ul. Så jeg må ringe en runde til div gyn i dag! Ellers så er jeg litt roligere nå (hvis jeg tør å si det), for nå har kvalmen virkelig gjort inntog og puppene har blitt ømme igjen! Hvordan er det med deg mommo?

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

Oppdatering fra meg som opplevde MA i sommer og som fikk lyserosa utflod på fredag! På tirsdag fikk keg plutselig kjempe mye rød/brun utflod både i truseinnlegget og på toalettpapiret, og jeg tenkte at det var en begynnende sa! Det ble heldigvis med den blødningen, men nok til at jeg fikk helt hetta. Fikk time hos legen i går som gav meg henvisning til ul. Så jeg må ringe en runde til div gyn i dag! Ellers så er jeg litt roligere nå (hvis jeg tør å si det), for nå har kvalmen virkelig gjort inntog og puppene har blitt ømme igjen! Hvordan er det med deg mommo?

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

Oi, wow, det virker jo veldig lovende! Håper du får komme fort til UL å få bekreftet at alt er i orden. 

Jeg er litt mer optimistisk i dag. Har egentlig flere symtomer når jeg tenker meg om,, forstoppelse og halsbrann feks. Tar en dag om gangen!

[Anonym bruker]

 

Oppdatering fra meg som opplevde MA i sommer og som fikk lyserosa utflod på fredag! På tirsdag fikk keg plutselig kjempe mye rød/brun utflod både i truseinnlegget og på toalettpapiret, og jeg tenkte at det var en begynnende sa! Det ble heldigvis med den blødningen, men nok til at jeg fikk helt hetta. Fikk time hos legen i går som gav meg henvisning til ul. Så jeg må ringe en runde til div gyn i dag! Ellers så er jeg litt roligere nå (hvis jeg tør å si det), for nå har kvalmen virkelig gjort inntog og puppene har blitt ømme igjen! Hvordan er det med deg mommo?Anonymous poster hash: 0df34...b03

 

Oi, wow, det virker jo veldig lovende! Håper du får komme fort til UL å få bekreftet at alt er i orden. 

Jeg er litt mer optimistisk i dag. Har egentlig flere symtomer når jeg tenker meg om,, forstoppelse og halsbrann feks. Tar en dag om gangen!

fikk ikke komme til før om 1 uke men det får no gå! Ja vi får ta en dag o gangen, i dag er første dagen med VIRKELIGE symptomer. Trøtt som en dupp, kvalm og vond i hodet!! Krysser fingre for at det går veien denne gangen

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

Jeg har i de siste dagene bare blitt dårligere og dårligere. Jeg er nå midt i den tiden hvor spiren har dødd de to siste gangene. Men har mer symtptomer enn jeg noen gang hadde i de to forrige graviditetene. Jeg klarer nesten ikke gjøre noen ting, da jeg er så uvel. Er rett og slett sengeliggende... Skal jeg ta det som et godt tegn?

[Anonym bruker]

Jeg har i de siste dagene bare blitt dårligere og dårligere. Jeg er nå midt i den tiden hvor spiren har dødd de to siste gangene. Men har mer symtptomer enn jeg noen gang hadde i de to forrige graviditetene. Jeg klarer nesten ikke gjøre noen ting, da jeg er så uvel. Er rett og slett sengeliggende... Skal jeg ta det som et godt tegn?

ja det skal du absolutt jeg er dårlig denne gangene jeg også, noe jeg ikke var sist gang! I dag fikk jeg se et bankende hjerte på ul <3

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

[LusiLyn]

 

Jeg har i de siste dagene bare blitt dårligere og dårligere. Jeg er nå midt i den tiden hvor spiren har dødd de to siste gangene. Men har mer symtptomer enn jeg noen gang hadde i de to forrige graviditetene. Jeg klarer nesten ikke gjøre noen ting, da jeg er så uvel. Er rett og slett sengeliggende... Skal jeg ta det som et godt tegn?

ja det skal du absolutt jeg er dårlig denne gangene jeg også, noe jeg ikke var sist gang! I dag fikk jeg se et bankende hjerte på ul <3

 

Anonymous poster hash: 0df34...b03

 

Åh, det er jo bare helt fantasisk! Gratulerer så mye!  Det var du som blødde ikke sant? 

[LusiLyn]

Jeg har i de siste dagene bare blitt dårligere og dårligere. Jeg er nå midt i den tiden hvor spiren har dødd de to siste gangene. Men har mer symtptomer enn jeg noen gang hadde i de to forrige graviditetene. Jeg klarer nesten ikke gjøre noen ting, da jeg er så uvel. Er rett og slett sengeliggende... Skal jeg ta det som et godt tegn?

At jeg er så dårlig øker håpet og troen på at det kan gå bra. Men samtidig er det søren meg så slitsomt. Jeg kan jo ikke gjøre noen ting, og alt er ubehagelig hele tiden..