Glad, men allikevel nedfor?

[Anonym bruker]

Hei, jenter. Jeg er nå i min 8.uke og har foreløpig sagt det til de aller nærmeste, og dette var noe vi følte vi "måtte" gjøre for å kunne ha noen å snakke med det om. Kjempehyggelig :-) 

 

Men når stadig min mamma og min svigermor er oppi skyene etter å bli bestemødre, og min samboer hele tiden sier "dere" og ikke "deg" til meg så tar jeg meg selv i å ikke være så glad og fornøyd som jeg burde være. Hadde UL tidlig forrige uke, og alt så bra ut og var liten sjangse for at det skulle gå galt nå når det så så fint ut. 

 

Jeg bekymrer meg allikevel hele tiden om det faktisk er et barn inne der, og om alt faktisk er bra. Jeg føler ingen glede lenger, og jeg som var helt i hundre når jeg fikk vite jeg var gravid. Jeg er på jobb, og gjør det jeg skal der, men når jeg kommer hjem vil jeg helst bare legge meg og bli liggende. Ingenting gleder meg for tiden, og jeg som virkelig har alt jeg kan be om, burde vært utrolig lykkelig. Men denne følelsen er fraværende og vært borte i ca 1-2 ukers tid. 

 

Matlysten er på bunn og jeg som elsker lage sunn deilig mat, sverger til "ferdigmat" og lette løsninger fordi jeg ikke orker tanken på å stå lage masse greier. Jeg er et ryddig menneske, men på soverommet ligger klærne på gulvet og generelt smårotete overalt - dette ligner ikke meg. 

 

Hva er galt med meg? Jeg burde være i min aller lykkeligste tid i livet...

 

Anonymous poster hash: 1f83a...c6c