Tenker unger under 12 år på selvmord?

[Anonym bruker]

Tenker på saken som er kommet opp nå?

Vanskelig å se for meg at de tenker på slikt ..

 

Anonymous poster hash: f26d4...1d7

[Anonym bruker]

Min 9 åring har tenkt tanken på at hun ikke vil leve. Det var nok ikke seriøst, men hun snakket om det.

 

Anonymous poster hash: fdd24...ceb

[Anonym bruker]

Det er forskjellig frå barn til barn. Sjølv hadde eg mitt første sjølvmordsforsøk som 12 åring. 

Anonymous poster hash: 9ba07...2c4

[Anonym bruker]

Jepp. Mitt barn på 7 har uttalt noe i den retningen et par ganger. 

Anonymous poster hash: 43b75...4b5

[Vicky 83]

Jeg tenkte på det da jeg var et sted mellom åtte og ti år. Så for meg at jeg skulle kutte pulsåren på håndleddet med en kjøkkenkniv. Så også for meg hvordan det ville være når mamma/pappa kom hjem og fant meg død i en blodpøl på kjøkkenet... Syntes det var vanskelig å la de oppleve noe slikt. Jeg prøvde aldri, det ble med fantasien/drømmen. Jeg ble mobbet de fire første årene av barneskolen.

[Anonym bruker]

Ja. 

Anonymous poster hash: 8cf23...c53

[Anonym bruker]

Det er nok ikke veldig vanlig, men det skjer. Min mann ville ta sitt eget liv da han var 6-7 år. Han stod med en kniv på kjøkkenet og hadde lyst til å stikke den i hjertet å dø. Omsorgssvikt i barndommen.

 

Anonymous poster hash: 9d609...e47

[Anonym bruker]

Ja, ble mobbet hele barne/ungdomsskolen. 10 år med mobbing.
Begynte vel å tenke tanken i 8 årsalderen. Redningen min ble at jeg fikk en hund, som jeg ikke orket tanken på å forlate. Det "rare" er at like etter hunden min døde mange år senere, så ble jeg gravid. Da fikk jeg plutselig en ny grunn til å leve, som jeg heller aldri kommer til å forlate frivillig.

Anonymous poster hash: 67173...493

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme om den saken, en 8 åring vet vel ikke engang hva selvmord er. Høres nesten ut som politiet samarbeider med morderen når de kommer frem med en så syk konklusjon.

Anonymous poster hash: 5ee77...fce

[Anonym bruker]

Det er heldigvis ikke så ofte at barn tenker alvorlig på å ta sitt eget liv, men det forekommer. Når de er 12 år begynner de å forstå flere sammenhenger i verden, og de nærmer seg tenårene. Er nok mer vanlig for 12-åringer enn barn under 12 år. Vil si det går et slags skille der. SSB har statistikk på selvmord blant barn, det går an å gå inn der og se hvor utbredt det er. Hvis ikke jeg husker feil er det i kategprrien 14-16 (litt usikker på aldersinndelingen her) 1-9 selvmord hvert år.

Når det gjelder yngre barn er det i mange tilfeller vanskelig å slå fast om et dødsfall har vært villet egenskade eller ikke fordi man er usikker på barnets forståelse av om handlingen er irreversibel, altså om barnet forstår at det faktisk dør dersom det gjennomfører handlingen. I tillegg lurer man ofte på om barn har ekspimentert med ting de har hørt om, f.eks. henging, så har de vært uheldige og ikke klart å stanse i tide/ikke forstått konsekvensene av egne handlinger.

Anonymous poster hash: 35ffe...271

[Anonym bruker]

Nevøen min fikk selvmords tanker av adhd medisin, han var 7 år når han prata om at han ikke ville leve lenger og at han skulle drepe seg selv som han sa. Han gråt og prate om det mye. Heldigvis forsvant de tankene når han ble tatt av de pillene. 

Anonymous poster hash: fd87f...2f6

[Hjertefru]

Mulig de tenker tanken, men det er visstnok uhyre sjelden at barn under 12 tar livet sitt med vilje. Uhell under lek er en annen sak...

Så forferdelig det so skjedde med Monika... Mister helt respekten for politiet

[Anonym bruker]

Jeg prøvde å ta livet mitt da jeg var 11 år, etter å ha blitt mobbet siden andre klasse.

Anonymous poster hash: efcad...b3a

[Anonym bruker]

Når det er sagt, som jeg skrev over her, kan barn definitivt ønske å avslutte sitt eget liv. Barn som lever under svært krenkende omsorgsforhold kan enkelte ganger oppleve døden som forlokkende fremfor det helvete de lever i. Ofte er det manglende kunnskap om metoder som stopper dem - de vet rett og slett ikke hvordan de skal gjøre det, og de er for små til å google og nyttiggjøre seg informasjonen (heldigvis, så får man håpe at systemet rundt fanger dem opp før det er for sent).

 

#10

Anonymous poster hash: 35ffe...271

[Anonym bruker]

Jepp, hadde en episode på skolen til barnet mitt hvor en medelev prøvde å ta livet sitt som 8åring. Han forsøkte først å hoppe ned fra toppen av trappa (hvor det er ganske langt ned). Heldigvis reagerte en lærer lynraskt og fikk dratt han ned igjen.

 

Noen uker senere snakket jeg med moren hans som omtrent knakk sammen utenfor her. Da hadde han blitt lagt inn på barne og ungdomsspykiatrisk fordi han hadde svelget sterk såpe, svelget en haug med paracett og låst seg inn på badet.

 

Psykiatri finnes i alle aldere...! :/

 

Anonymous poster hash: 10de1...7f6

[Anonym bruker]

Jeg tenkte alvorlig på det da jeg var 10-11 år. Det var da det gikk opp for meg at jeg kom til å måtte ha gym på ungdomsskolen og videregående også, at det liksom "aldri" tok slutt. Jeg orket virkelig ikke tanken på alle gymtimene som lå foran meg, og tenkte at selvmord var den eneste måten å slippe unna på. Resten av livet virket rett og slett ikke verdt det der og da.

 

Det er umulig å forklare for noen som ikke har vært der selv hvor jævlig gym (og ikke minst tilhørende dusjing) kan oppleves når man er tykk, treg og klønete, og disse egenskapene skal stilles ut og latterliggjøres foran 30 andre barn som alle får det til mye bedre.

Anonymous poster hash: 9eedd...d8f

[Anonym bruker]

Dessverre ja, de finnes. Flere vi vet om. 

 

Anonymous poster hash: 518e5...5e9

[Anonym bruker]

Ja, desverre kan de det. Broren til min bestevenn var bare 11 år da han begikk selvmord. Han hadde forsøkt fra han var 9-10 år. Ufattelig tragisk for alle sammen.

 

Anonymous poster hash: 36dc5...b4c

[Anonym bruker]

Jeg kan huske første gang jeg tenkte på selvmord. Var vell en 7-8 år. Har fått bipolar lidelse i voksen alder. Heldigvis tok kontaktlæreren min grep ettersom hun så at jeg var deprimert.. 

Anonymous poster hash: 96db2...c59

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at politiet vet mer om den saken enn de vil ut med.

Snakk om å ha ignorert åpenbare bevis.😭

 

Anonymous poster hash: 19a05...b22

[Anonym bruker]

Min depresjon startet før 12 årsalderen. Jeg gikk lenge rundt med vanvittig tunge tanker og følelser, trodde kanskje det var puberteten for det hadde jeg lest kunne være vanskelig med mye følelser og sånt. Hadde ingen å snakke med, selv om det ikke var snakk om noe konkret omsorgssvikt i hjemmet. Men jeg var vant til å klare meg alene siden min mor er psykisk syk, så jeg opptrådde som voksen og har tatt meg av mine søsken hele barndommen. Kunne ikke snakke med andre utenforstående om hvordan jeg hadde det for jeg viste godt hva barnevernet var og var redd for at de skulle "ta meg" som min mor fortalte meg, og da tenkte jeg at ingen kunne ta seg av mine småsøsken. 

 

Uansett, depresjonen startet tidlig, men jeg husker ikke nøyaktig når. Da jeg var 12 år tenkte jeg på døden. Jeg ville egentlig dø, vanskelig å forklare en dyp depresjon, men jeg hadde hvertfall ingen livsgnist.  Men jeg måtte jo ta meg av mine søsken.. Uten meg ville de ikke hatt noen, og det ville gjort familiesituasjonen mye verre for dem. 

Jeg skadet meg selv i stede, fortsatte med det i mange år, verre og verre med tiden. Samtidig ble depresjonen enda dypere og toppet seg med selvmordsforsøk sent i tenårene. 

 

Jaja, uansett - barn kan godt tenke på selvmord. Tror ikke det er mange som gjennomfører det da.. 

 

Anonymous poster hash: 61f50...195

[Anonym bruker]

Søsteren min begynte å slite med selvmordstanker da hun var 9. Jeg prøvde å ta livet av meg for første gang som 13-åring. Omsorgssvikt hjemme. Men ikke så grovt som dere kanskje skulle tro. To mentalt fraværende foreldre oppi en skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: 29312...f68

[Anonym bruker]

Ja, jeg var vel 8-9 da jeg begynte å seriøst tenke på selvmord. Ville ikke at foreldrene mine skulle bli lei seg så jeg bestemte meg for å dø når de var borte. Da jeg var 21 orket jeg ikke vente lenger for å si det sånn... Da hadde jeg jo ønsket å dø så lenge jeg kunne huske, følte meg så annerledes. Det gjør jeg fortsatt, men nå er det motsatt. Er vel få som er så lykkelig med livet sitt som meg :-)

Ingen som visste noe i mitt tilfelle, jeg holdt alt inne. Så ja, jeg tror barn faktisk kan ta livet sitt dersom de er fortvilt nok. Også uten at foreldre har oppfattet faresignal.

 

Anonymous poster hash: 79c3d...4d0

[Anonym bruker]

Jeg var vel en 8 - 9 år når jeg fantaserte om å klatre ut på det lille taket utfor vinduet mitt, og hoppe ned å ta livet mitt.

 

Idag vet jeg jo at den lille avstanden aldri hadde tatt livet av meg, men jeg lekte mye med tanken i den alderen. 

Ikke var der noen åpenbar grunn til hvorfor jeg skulle ønske å ta livet av meg heller. 

Anonymous poster hash: fd057...d16