Slitsom barseltid...

[Anonym bruker]

Er det bare meg som synes den første tida med baby er ufattelig slitsom? Jenta mi er snart tre uker.

 

Jeg koser meg jo litt innimellom, men gleder meg til hun blir litt større og vi kan styre døgnet i litt større grad. Nettene er meget oppstykket. Fra vi legger oss tar det ca to time før hun roer seg helt og sovner. De to timene går til amming, raping, gulping, bæsjing og bleieskift i flere omganger. Vi legger oss ca kl 22.30-23 og står opp ca 12 timer etterpå. På den tida får jeg 4-6 timers søvn.

 

Føler meg som en zombie på dagtid. Er ikke spesielt interessert i omverdenen, samtidig som jeg lengter etter litt mer kontakt med den. Føler meg litt fanget, selv om jeg vet at jeg har mulighet til å dra ut. Det føles bare litt uoverkommelig å skulle dra noen plass. Spesielt på egen hånd. Vi har vært på ett besøk og skal på ett til i morgen(besteforeldre). Føler meg veldig alene...

 

Ikke vet jeg helt hva jeg skal gjøre når hun er våken heller. Prøver å få litt øyekontakt og gjøre litt grimaser. Har også vist henne en enkel leke. Hun virker ikke veldig interessert i noen av delene.

 

Når kan man begynne å la de ligge litt for seg selv når de er våken? Når er det vanlig å begynne med babygym? Noen som vet når de slutter å bæsje hele tiden?

 

Hvordan er dagene til dere andre med så små babyer? Hva gjør dere/får dere gjort?

 

Vi har en 4-åring fra før. Selv om han er stor og selvstendig går mye av mannens tid med til ham, samt handling, husarbeid og selvfølgelig jobb. Jeg syns det var like tungt da han var nyfødt. Fra tre måneders alder og fram til nå ( før ny baby), har det bare blitt bedre og bedre. Mange ting er glemt fra han var baby.

 

Jeg har også slitt med en pupp den siste uka. Det begynte med feber og smerter i ei brystvorte og det brune rundt. Har denne tiden ammet hver andre time på dagen og hver tredje på natta (klokka på ringing). Har en liten kul ved det brune rundt brystvorta. Får den ikke bort. Brystvorta har også vært sår. Den er bedre, men ikke bra. Jeg pleier den etter alle kunstens regler. Lurer på om det kan være sopp eller Reynaulds fenomen i den vorta. Den er hvit og stiv store deler av tiden. Dermed får den en slags knekk når jeg har klær på puppen...

 

Samtidig som jeg syns ting er litt tungt nå, vet jeg ikke hva annet jeg ville brukt tiden min til i steden for. Har virkelig lengtet etter denne jenta og er veldig glad for å ha fått henne!

 

Dette ble et syte-innlegg, men jeg trengte bare å få ut litt.

 

Anonymous poster hash: 057f9...047

[Anonym bruker]

De aller fleste synes barseltiden er tung. Tenk på det som unntakstilstand. Ting blir ofte mye bedre etter 6 uker og enda bedre etter 3 måneder. Barseltiden brukte jeg på å amme, skifte bleie, prøve å forstå baby, sove mens baby sov og amme mer. Hadde også vondt etter fødsel. Etter hvert begynte jeg å gå korte turer. Et tips er å følge babyens rytme. Sov når baby sover og gi mat når den er sulten. Du trenger ikke vekke baby for mat! Lykke til og husk at dette er bare en kort periode.

 

Anonymous poster hash: 3a8d4...27c

[9desember]

Jeg syns den første tiden var kjempevanskelig. Faktisk så vanskelig at jeg ikke tror jeg skal ha flere barn. Det tok lang tid før det ble bedre for meg. Det var vel da hun ble 10 mnd ca. Jeg tror at det som gjorde at det løsnet litt for meg var at jeg begynte å innse at jeg kanskje kan ha lidd av fødselsdepresjon. Jeg trodde at man måtte gå rundt å være trist hele tiden for å falle inn i den kategorien, men det er visst ikke tilfellet. For meg var det den manglende følelsen av glede når jeg tenkte på hva som skulle komme. Jeg gledet meg ikke til noenting med babyen. Alt virket bare kjempeslitsomt. Og det hjalp ikke at folk sa: Å, bare vent til hun får tenner. DA blir det slitsomt da! Eller: Bare vent til hun begynner å gå. Da blir det pes!

På det tidspunktet skjønte jeg ikke hvorfor folk fikk barn. Og i hvert fall ikke hvorfor man fikk flere.

I tillegge følte jeg ofte at jeg kanskje ikke var glad nok i barnet mitt. Jeg var glad i henne, altså, men følte ikke at jeg var så glad i henne som folk beskriver at de er glad i barna sine. Jeg var livredd for at det skulle være sånn for alltid.

Da jeg en dag leste en jentes innlegg om fødselsdepresjon, og jeg skjønte at det kanskje var det jeg led av, føltes alt plutselig litt lettere. Bare det å innse det hjalp meg. Kanskje fordi jeg da skjønte at jeg kom til å bli mer glad i henne. Og at jeg kom til å glede meg mer til småting i livet hennes.

Nå, 1 mnd senere, føles alt mye bedre. Jeg gleder meg til å se henne om morgenen, og føler ikke sinne lenger hvis hun gråter på natta. Det hjalp nok veldig også at hun begynte å sove omtrent natta gjennom. Man skjønner ikke hvor viktig søvn er for ens "sanity" før man ikke får sove ordentlig over en lang periode.

Lykke til videre! Det går heldigvis over

[girasol]

Jeg ser stor forskjell fra 3 uker til 5 uker som min er nå ifht å være mer våken og ha mer øyekontakt. Så jeg tenker at det blir bedre hele tiden. Men har innstilt meg på at spesielt de første 3mnd er tøffe før ting kan få litt system og rutiner. 

 

Noen dager får jeg ikke gjort noe annet enn å mate og bysse, kanskje litt mat til meg selv. Andre dager sover hun mer, og da får jeg gjort mer. Men som du sier, så blir man litt "fanget" hjemme. Ser at hun klarer å ligge litt alene uten å skrike nå, og håper det blir mer og mer ok for henne. De syns vel fortsatt våre ansikt er det beste å se på, leker kommer etterhvert. Men det blir fint Hadde min første tur ut i bil alene på fredag med baby, og uten baby på lørdag. Før det har vi hatt noen turer ut sammen med pappan, men det er lettere å få besøk hjemme. 

 

Opplever at mange er redd for å mase om å komme på besøk, så jeg prøver å invitere litt folk for å få noe sosialt liv. Det trenger jo ikke være så lenge av gangen. 

 

Siden du har en 4-åring fra før ser jeg du vet at det blir bedre. Du er absolutt ikke den eneste som syns starten med baby er tøff!

 

God bedring med puppen - kontakt lege hvis det ikke blir bedre, kan hende det må medisin til?

[Pastel Peach]

Du kan lese dette som jeg skrev 11 dager etter fødselen. Nå er det HELT annerledes, så du må bare holde ut den første tiden!

 

www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144159395-er-dette-helt-vanlige-tankerfølelser-eller-en-fødselsdepresjon/

[Anonym bruker]

Min er 6 mnd og jeg synes fortsatt det er tøft. Han skriker mye når han skal sove på dagen, og jeg har mye innestengt frustrasjon. Ikke sover han natten gjennom heller men spiser mer på natten enn på dagen. 6 mnd uten en eneste natt med normalt sammenhengende søvn tærer på motivasjon, glede og energi.

Hadde det sånn med den første også og husker at jeg overhode ikke nøt permisjonen før han var 9 mnd. Først da sov han på dagen uten trilling. Andremann på 6 mnd må også trilles for å sove hvilket gjør at jeg aldri har pause og alenetid.

Så du er ikke alene om å være frustrert- men din er bare noen uker gammel, og alt du beskriver er veldig normalt på den tiden: spising, bæsjing og soving- det er det de gjør😊

 

Anonymous poster hash: c7f42...234

[Anonym bruker]

Min er 6 mnd og jeg synes fortsatt det er tøft. Han skriker mye når han skal sove på dagen, og jeg har mye innestengt frustrasjon. Ikke sover han natten gjennom heller men spiser mer på natten enn på dagen. 6 mnd uten en eneste natt med normalt sammenhengende søvn tærer på motivasjon, glede og energi.

Hadde det sånn med den første også og husker at jeg overhode ikke nøt permisjonen før han var 9 mnd. Først da sov han på dagen uten trilling. Andremann på 6 mnd må også trilles for å sove hvilket gjør at jeg aldri har pause og alenetid.

Så du er ikke alene om å være frustrert- men din er bare noen uker gammel, og alt du beskriver er veldig normalt på den tiden: spising, bæsjing og soving- det er det de gjør😊

 

Anonymous poster hash: c7f42...234

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar! Veldig godt å vite at jeg ikke er alene... Nå er jeg ca halvveis til seks uker og en fjerdedel til tre mnd.

 

Dagene går sakte. Sikkert fordi det ikke er noe variasjon og ingen planer å se fram til. Folk er jo på jobb om formiddagene når jeg helst trenger besøk. Jeg orker ikke å gjøre husarbeid, selv om jeg har litt tid innimellom. Jeg er dårlig til å få sove på dagen.

 

Gleder meg til å treffe barselgruppa om et par uker. Håper det er noen hyggelige folk der som er interessert i å møtes innimellom.

 

Jeg gleder meg til etter nyttår (3mnd), til påske (ca 6 mnd), til sommeren (ca9mnd) og til om ett år... Akkurat nå gleder jeg meg til jeg er ferdig å amme, men har tenkt å gjøre det i minst ett år til. Vet jo at ammestundene blir mer kos etter hvert.

 

Gruer meg litt til juleforberedelser, eller mangelen på dem. Gleder meg til jul til neste år.

 

Måtte tiden fly! Jeg skal ikke gjennom denne perioden flere ganger :-) Men det var allerede klart når jeg ble gravid denne gangen. Jeg er bare blitt enda sikrere.

 

Anonymous poster hash: 057f9...047

[Anonym bruker]

Kan du ha litt fødselsdepresjon? Jeg hadde det med førstemann, følelsene du uttrykker stemmer på en prikk med hvordan jeg hadde det...meningsløshet. Det ble gradvis bedre for hver dag etter de første 3 ukene. Tror hormoner har mye å si også.

 

Anonymous poster hash: 6c485...e34

[Pastel Peach]

Prøv å tenke på hvor heldig du (vi) egentlig er som har fått friske og fine babyer. Bare det å få barn er jo den fineste gaven en kan få, og tenk på alle de som hadde gitt alt for de søvnløse nettene, babygråt og babykos. Vi er heldige! Og denne korte perioden går så fort. Nå er Nea tre måneder allerede, og hverdagen er helt annen. Det er nesten bare kjekt!

[Anonym bruker]

Det er klart vi er heldige! Men det betyr ikke at ikke det er lov å synes at det er vanskelig. Jeg har hørt et par sitater som jeg synes er treffende:

"All my problems are meaningless; that doesn't make them go away"
"I didn't promise you it wouldn't be difficult, only that it would be worth it."

 

Jeg anbefaler boken "Mammasjokket" som kom ut for ikke så lenge siden. Nå er jeg ferdig med barselperioden, men kjente meg igjen i mye i denne boken, og syntes det var godt å lese om andre som ikke synes at livet med baby er rosenrødt.

 

Og ja - det blir bedre; skjønt hver alder har sine gleder og sine utfordringer - prøv å holde fast ved gledene og tenke at det vanskelige går over (for det gjør det).

Anonymous poster hash: 75f3b...c05

[Anonym bruker]

Jeg vet at vi er heldige og jeg ønsker jo ikke at vi ikke hadde fått henne. Vi har virkelig kjempet for å få våre to barn og jeg har utallige ganger ønsket meg disse søvnløse nettene, bæsjebleier og babygråt. Men jeg synes likevel det er en tøff tid. Jeg sier aldri til noen som nettopp har fått baby at de skal nyte barseltida, for jeg synes det er mye mer kos senere. I alle fall var det det med nr en. For meg gjelder det bare å komme seg gjennom denne første tida fortest mulig.

 

Nå har jeg akkurat trillet tur for første gang på over en uke. Har latt være pga puppestyret og vært livredd for å fryse på puppene eller andre steder. Kulen i puppen er fortsatt der og brystvorta er ikke sår, men fortsatt stiv, hvit (dårlig sirkulert) og litt vond innimellom.

 

Jeg har tenkt tanken på om det kan være en fødselsdepresjon, men jeg vet jo at alt ble bedre av seg selv sist, så jeg har ikke planer om å søke hjelp foreløpig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 057f9...047

[Kjellfrid]

Du er ikke alene. Jeg ønsker innimellom at jeg bare kunne fått en ferdig fireåring på døra. Første året er for meg et nødvendig onde, altså. Jeg har en på snart fem og en baby, og nå ser jeg i det minste lyset i tunnelen, det gjorde jeg ikke med førstemann og hadde det utrolig slitsomt uten at jeg vil kalle meg deprimert, altså.

 

Det blir SÅ bra når de blir eldre! Helt sant! Klem!

[Anonym bruker]

Dere som har flere barn, hvordan forholder dere dere til storesøsken?

Her føles det uoverkommelig å skulle være alene med begge i mer enn en time... Jeg er jo opptatt med baby hele tiden og får ikke gjort noe med 4-åringen.

Jeg ser ikke hvordan jeg skulle fått til å levere i barnehage om morgenen. Baby og jeg står jo opp mellom 10 og 11.30. Det er utrolig slitsomt å hente i bhg. Både for å tilpasse det til babyens spising/soving, men også å bære på baby i bilstol mens man skal få med seg en sur 4-åring. Jeg gjør det for at dagene i bhg ikke skal vare fra halv åtte til halv fem. Det synes jeg er utrolig lenge.

 

Om ettermiddagene/kveldene kan jeg lese litt for storebror, gi kveldsmat og gjøre kveldsstell dersom det passer sånn i forhold til amming. Da er pappaen hjemme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 057f9...047

[Anonym bruker]

Jeg har en litt over 2 år og en på 5 mnd. Pappaen leverer og henter for det meste. Han er i barnehagen fra 9-16 ca. Det er uoverkommelig for meg å levere/hente synes jeg. Klaffer aldri med soving/spising/bleieskift etc. De gangene jeg har hentet tidlig, i 14-15 tiden...så har det endte opp med at 2 åringen sitter foran tven mens jeg febrilsk prøver å få babyen til å duppe i vogna på verandaen. Da er det bedre at han er ute og leker i barnehagen synes jeg:)

Ellers blir det myye bedre å ha begge to alene om ett par måneder! Når babyen kan ligge litt for seg selv. Du kommer til å få mye mer tid til den største etterhvert. Barseltid er unntakstilstand. La han være i barnehagen og prioriter henting når du har mer rutine i hverdagen!!

 

Anonymous poster hash: 6c485...e34

[Anonym bruker]

Har ei på 2,8år og ei på 4 uker. Å jeg kan si meg veldig enig i mye av det som blir skrevet her. Men merker allerede bedring. Ser også du lurer på i forhold til eldre søsken også. Storesøster må nok lære seg at alt ikke kommer på sølvfat lenger og må lære å klare litt mere selv, men så lenge vi sørger for at det ikke er lillesøster sin skyld og vi roser ho for alt ho gjør så er storesøster bare stolt

Jeg leverer i Bhg også, å om lillesøster sover og ikke kommet ut av pysjen enda så reiser ho i pysjen;) for ei på 4 uker er det godkjent. Så får ho mat når vi kommer hjem.

Ting blir ikke like rutinert som med nr 1. Nr 2 må på en måte bare bli med på det som skjer.

Men ja, baby er ikke bare kos, det er en jobb å lære dem å kjenne å det kan ta på kreftene.

 

Anonymous poster hash: 48024...8e2

[tromsøjenta]

Jeg synes også dette er en heftig tid...

Her er det nettene som er mest slitsomme. Meget oppstykket søvn. Ammerundene tar lang tid (amming, bleieskift, amming igjen og bæring/byssing). I tillegg lager jenta mi mye lyd når hun sover og jeg er veldig var for det...

[Anonym bruker]

Vi hadde eldstemann full tid i barnehagen da vi var hjemme i permisjon med nr. 2, og i mange måneder var hovedregelen at pappa både leverte og hentet i barnehagen.Jeg har ingen som helst dårlig samvittighet for det - det var for vår familie det beste for alle parter.

Anonymous poster hash: 75f3b...c05

[rundown]

Vi hadde eldstemann full tid i barnehagen da vi var hjemme i permisjon med nr. 2, og i mange måneder var hovedregelen at pappa både leverte og hentet i barnehagen.Jeg har ingen som helst dårlig samvittighet for det - det var for vår familie det beste for alle parter. Anonymous poster hash: 75f3b...c05

Sånn har vi det her nå pappaer må da kunne brukes til noe de og

[Chl85]

Alt du beskriver er følelsen jeg hadde med første mann. I tillegg var hun en skrikebaby(ubehandlet kiss) og jeg sov SERIØST ikke mer enn 2-3 timer pr natt i nesten 5 mnd,  ... Husker jeg synes det var drit tøft og følte meg myyyye nedfor. Slet med mammarollen og var mye engstelig og ensom. Heldigvis bedret det av seg selv etterhvert, da jeg kom i prat med andre som også kunne fortelle om lignende følelser. Ble roligere og koooste meg med frøkna mi 

 

Med nr 2 forventet jeg det verste og var forberedt på skrikehelvete,søvnløshet, tårer osv. Kanskje negativ tankegang, men ville ikke bli "tatt på senga" en gang til He he. Nå har jeg fått en såkalt "snill baby"(liker egentlig ikke d uttrykket da ingen babyer er slemme. De skriker for en grunn;) ) og ting har gått over all forventning. 

 

Jeg tar ting mer "Zen" denne gangen. Baby har måtte rette seg litt til etter familielivet vi allerede har og jeg drar lillesøster med overalt. Tenker at  " Ja ja, så får ikke baby luren sin akkurat nå(levere eldste i bhg), blir hun overtrøtt og vanskelig akkurat i dag/kveld/natt så får det heller være" Vet av erfaring at de sovner til slutt om det tar 10 min eller 6 timer, he he   Må jeg bysse, rugge osv , så må jeg det. Jeg godtar at slik er det bare nå. Er det noe som jeg må gjøre som egentlig er midt i mat tiden, så gir jeg mat før jeg skal noe uansett. Gidder ikke stresse med en illsint baby i baksetet.

 

Jeg har vært veldig bevisst på at 3 åringen må få komme først noen ganger og at ikke alt kan stoppe opp for lillesøster. Klart er lista lavere og prioriteringen er barna. 

 

Vet at jeg kanskje høres "se det er bare å gjøre sånn osv" , vet jo at det ikke er sånn og at babyer er forskjellige. I tillegg ammer jo ikke jeg, så baby er jo gjerne mett lenger og det er lettere å planlegge.. Og så klart er SØVN alfa omega..... Tomhetsfølelse og tiltaksløshet blir jo bare større og man krisemaksimerer enormt over små detaljer. Spør om hjelp når det trengs..(Det gjør jeg uten blygsel etter førstemann). He he

 

Videre har jeg nå erfart at noen er "babymennesker" og andre ikke. Jeg synes babytid,enkel eller ikke enkel baby, er litt,,, tja kjedelig kanskje? Slitsomt at noen er så avhengig , er mer engstelig, mer fanget osv. Tror jeg er mer den som trives best når de er 1 år +. Jeg nyter virkelig babyene fordi de er så søte, gode og vakre, men gleder meg også til å kommunisere og at de har glede av å bli med på ting. Er ikke noe galt i det Denne tiden går så innmari fort (det ser du om 6 mnd) i det store helhetlige bildet. Babytiden er bare et øyeblikk i vår tid som mamma for livet. Vi ER heldige som har fått slike flotte barn(stolt som bare det), men det ER også lov å si at du ikke digger hvordan alt er nå.

 

Syns du skal be om litt assistanse, slik at du får sove, tatt deg en liten tur på cafe eller bare ta deg en gåtur med storebror Barseltiden ER tøff, men du er vetaran nå og vet at det går over  Snakk gjerne med hs om følelsene dine. Vet så inderlig godt at ting virker langtekkelig/evigvarende når man er midt i det. Men plutselig flyr tiden bare av sted. 

 

Sorry ble veeeldig langt det her. Litt vel engasjert gitt.

Uansett, lykke til   Og en stor klem fra meg.

[Anonym bruker]

 

Vi hadde eldstemann full tid i barnehagen da vi var hjemme i permisjon med nr. 2, og i mange måneder var hovedregelen at pappa både leverte og hentet i barnehagen.Jeg har ingen som helst dårlig samvittighet for det - det var for vår familie det beste for alle parter. Anonymous poster hash: 75f3b...c05

Sånn har vi det her nå pappaer må da kunne brukes til noe de og

Hvor mange timer var barnet i Bhg da? Kunne tenkt meg det jeg også, men da må ho bli levert 06.30 og hentet 15.30 det vil si 9 timer i Bhg og det syntes jeg er veldig lenge.

 

 

Anonymous poster hash: 48024...8e2

[rundown]

 

 

Vi hadde eldstemann full tid i barnehagen da vi var hjemme i permisjon med nr. 2, og i mange måneder var hovedregelen at pappa både leverte og hentet i barnehagen.Jeg har ingen som helst dårlig samvittighet for det - det var for vår familie det beste for alle parter. Anonymous poster hash: 75f3b...c05

Sånn har vi det her nå pappaer må da kunne brukes til noe de og

Hvor mange timer var barnet i Bhg da? Kunne tenkt meg det jeg også, men da må ho bli levert 06.30 og hentet 15.30 det vil si 9 timer i Bhg og det syntes jeg er veldig lenge.Anonymous poster hash: 48024...8e2

Pappaen er selvstendig næringsdrivende og kan jobbe sånn som han vil.....leverer i bh mellom 8-9 og henter mellm 15 og 16....så jeg er ganske heldig med det da...skjønner jo at det ikke er sååå enkelt med vAnlig fast jobb...

[totaja]

Dere som har flere barn, hvordan forholder dere dere til storesøsken?

Her føles det uoverkommelig å skulle være alene med begge i mer enn en time... Jeg er jo opptatt med baby hele tiden og får ikke gjort noe med 4-åringen.

Jeg ser ikke hvordan jeg skulle fått til å levere i barnehage om morgenen. Baby og jeg står jo opp mellom 10 og 11.30. Det er utrolig slitsomt å hente i bhg. Både for å tilpasse det til babyens spising/soving, men også å bære på baby i bilstol mens man skal få med seg en sur 4-åring. Jeg gjør det for at dagene i bhg ikke skal vare fra halv åtte til halv fem. Det synes jeg er utrolig lenge.

 

Om ettermiddagene/kveldene kan jeg lese litt for storebror, gi kveldsmat og gjøre kveldsstell dersom det passer sånn i forhold til amming. Da er pappaen hjemme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 057f9...047

Akkurat det lurte jeg på da jeg fikk nr to! Hvordan i alle dager skulle jeg klare å passe på begge samtidig?! og hvordan skulle jeg få ting gjort?? Men plutselig gikk det seg til. Minsteman ble mindre krevende, kunne ligge litt for seg selv mens jeg lagde frokost og måtte ikke ha pupp NÅ! Nå klarer jeg til og med å legge begge to (5 mnd og 4 år) alene! Utrolig hvordan ting går seg til :-)

[cici83]

Jeg synes også dette er en heftig tid...

Her er det nettene som er mest slitsomme. Meget oppstykket søvn. Ammerundene tar lang tid (amming, bleieskift, amming igjen og bæring/byssing). I tillegg lager jenta mi mye lyd når hun sover og jeg er veldig var for det...

Hei hei . Jeg smører rumpa til baby m tjukk sinksalve og har på en bleie som er en str for stor og lar baby sove med den hele natta. Han er ikke sår i stolpen og merker ikke så mye til prompebæsj når han har sinksalve på. Et tips er å Prøve å finne løsninger som gjør hverdagen lettere;) en fornøyd mor er en fornøyd baby.. Baby må jo ikke bæres på hele tiden om han er fornøyd i babygym,vippestol eller vogn.. Tror også de hsr godt av litt alene tid. Et annet tips er å pakke barna litt inn rundt hode når de skal sove. Min har en koseklumpen som legges inntil kinnet og roer deg lettere.. NB lurt å ta det bort når han el hun. Er sovnet hvis det er fare for at de ikke får puste.. Dere kan også rulle et teppe å legge rundt baby .. Det er sikrere 😃baby føler seg tryggere om det ikke er så mye luft rundt hodene.. Tipsene jeg gir kan funke for noen andre ikke .. Håper det er noe som funker for dere 😘lykke til

[tromsøjenta]

 

Jeg synes også dette er en heftig tid...

Her er det nettene som er mest slitsomme. Meget oppstykket søvn. Ammerundene tar lang tid (amming, bleieskift, amming igjen og bæring/byssing). I tillegg lager jenta mi mye lyd når hun sover og jeg er veldig var for det...

Hei hei . Jeg smører rumpa til baby m tjukk sinksalve og har på en bleie som er en str for stor og lar baby sove med den hele natta. Han er ikke sår i stolpen og merker ikke så mye til prompebæsj når han har sinksalve på. Et tips er å Prøve å finne løsninger som gjør hverdagen lettere;) en fornøyd mor er en fornøyd baby.. Baby må jo ikke bæres på hele tiden om han er fornøyd i babygym,vippestol eller vogn.. Tror også de hsr godt av litt alene tid. Et annet tips er å pakke barna litt inn rundt hode når de skal sove. Min har en koseklumpen som legges inntil kinnet og roer deg lettere.. NB lurt å ta det bort når han el hun. Er sovnet hvis det er fare for at de ikke får puste.. Dere kan også rulle et teppe å legge rundt baby .. Det er sikrere baby føler seg tryggere om det ikke er så mye luft rundt hodene.. Tipsene jeg gir kan funke for noen andre ikke .. Håper det er noe som funker for dere lykke til

Mange gode tips, men det viser også at babyer er veldig forskjellige. Så det som funker for noen, er ikke nødvendigvis det beste for andre.

 

Nå er det jo gått mange uker og ting har heldigvis blitt bedre og enklere her :-) Men på det tidspunktet jeg skrev innlegget var jeg kjempesliten. Jenta mi var sår i rumpa, så jeg måtte bytte bleie flere ganger i løpet av natta. Er ellers ikke hysterisk på litt spor av bæsj i bleien. Hun var generelt misfornøyd og gråt veldig mye. Så mye at vi kunne kalle det kolikk. Kunne derfor ikke ligge for seg selv. Gråt også mye etter måltidene på natta. Måtte bære og bysse for at hun skulle ha det best mulig. Hun har hele tiden ligget i et babynest, så hun har hatt noe tett rundt seg.

 

Det som har funket for oss er kiropraktor, at baby blir eldre og at jeg og baby ikke står opp før langt på dag :-) Hun har fortsatt en del vondt i magen, men mye mindre enn tidligere og ikke så mye om natta. Trenger stort sett ikke bære henne i søvn, men hun bruker fortsatt laaaang tid på å sovne.