flatt batteri. tomt. helt helt tomt.

[Anonym bruker]

Jeg er så lei meg. Sitter å ser god morgen norge, om mental trening, for å endre stress, og bedre yteevnen. Finne det stille stedet inne i deg selv, stå støtt i det og navigere derrifra.

 

What???

 

Skjønner ikke noe jeg. Har i 6 mnd iherdig og oppriktig prøvd mindfullness. Javel, og så, hva skal skje? Jeg merker ikke noe.

 

Jeg har vondt i hele kroppen, hele tiden, verst i en finger, ene hofta, skuldere, beina, nakken. Magen.

 

Jeg sover dårlig om natta, sliter med å sovne, og våkner ilanatta.

jeg er trist og nedstemt pga alle helseplagene.

 

Jeg har iritabel tarm, iallfall er magen hard, bløt, oppblåst, vond, og romlete, prøver litt fodmap redusert pga dette.

 

Jeg fryser mye, skal jo drikke mye vann, men blir ordentlig frossen av å holde rundt glasset med vann og isbiter. Føler neg gjennomkald..

 

Kronisk daglig migrene.

 

Har null energi, kan sitte i sofaen hele dagen og vet at vklærne jeg satte på i går, fortsatt ligger i vaskemaskina, vet at jeg skulle vert ute med søpla. Men jeg makter det ikke. Har helt flatt batteri.

 

Er sykemeldt fra jobben min, som i utgangspungtet bare er en 55% stilling.Sykemeldt i ett år, og nå er jeg 6 mnd inne i første året med app.

 

Jeg har 55% stilling, er 40 år, har en bra mann, bra økonomi, bra ekteskap, bra familie...... altså ikke noe supersupert, bare sånn heilt vanlig godt liv uten de store komfliktene eller ting og tang, vi har ett vanlig liv.

 

Men her sitter jeg, sykemeldt, slapp, trøtt, aldrig uthvilt, kronisk daglig hodepine, migrene, tensjon, hovenhetsfølelse i kroppen, vondt i nakken, i skallen, mellom skuldrene, hofta er sykt vond, kneet også innimellom, føttene.

 

Null energi og null overskudd.

 

Alle prøver hos lege er bra, mangler hverken jern, eller dvitamin, stoffskiftet er bra, b12 er bra, og alt hva han tester for er bra.

 

Og jeg føler meg enda værre, for jeg er 40, og frisk, og lykkelig, hvorfor er jeg da så langt nede, hvorfor verker jeg og har smerte hele tiden, hvorfor er det slik med magen/avføringen....irritabel tarm.

 

Jeg prøver å rusle en tur hverdag, få friskluft. Men det blir ikke treningstur, for høyt akt nivå trigger migrene, og da protesterer hofta mi. Og jeg får veldig vondt.

 

Jeg gikk ned 40 kilo for 2 år siden, og har lagt påmeg igjen 10 av dem. Jeg er så innaktiv. De harde treningsøktene som kan forbrenne de er vonde, og utløser migrene. Vektmessig har ikke en times tusletur stort å si. Men dog, bevegelse er bevegelse.

 

Jeg har rett og slett flatt batteri, ingen energi.......jeg får frisk luft. Spiser rimelig sunt, lite og ofte, må det pga en bgp poerasjon for 4 år sia. Jeg bedriver mindfulness med en flott app på telefonen. Jeg er sykemeldt og har dermed fjernet den stressfaktoren som jobb er. Jeg er alene hjemme hele dagen, frem til sønnen kommer hjem fra sfo kl 16. Jeg har en enorm haug med ferdig tromlede handuker på vaskerommet......

 

Og her sitter jeg, skal strakt til fysioterapi, psykomotorisk fysioterapi.

 

Men det er vanskelig, samme som mindfulness, og det han på god morgen norge snakka om i dag, og som prinsesse marta snakker om, sliktsom er laaaaangt over hva jeg skjønner.....jeg forstår ikke sånt.

 

Jeg bare veit at noe er galt, jeg er en kvinne på 40, med 1 barn, 1 mann, 1 hus, 2 biler, vi har det ok, på grensen til supert om jeg må si det selv.

 

Hvorfor er da batteriet flatt ?

Hvorfor føles alt som en overveldende oppgave???

 

Anonymous poster hash: 3b388...3f0

[Anonym bruker]

Du vet, depresjon er en sykdom. Blodprøver kan ikke avdekke depresjon, og psykiske plager suger energien helt ut av deg, det vet jeg alt om. Går du til psykolog? Hvis ikke, burde du søke om det. Det skal jeg idag, da jeg innser at jeg trenger hjelp, mye pga de samme problemene som dine, stress, vanskeligheter med å sove, har fått fysiske plager pga stress. Og selvom det kan være vanskelig å se det, så kan faktisk angst vise seg som stress.

 

Anonymous poster hash: 01310...7d8

[Anonym bruker]

Du vet, depresjon er en sykdom. Blodprøver kan ikke avdekke depresjon, og psykiske plager suger energien helt ut av deg, det vet jeg alt om. Går du til psykolog? Hvis ikke, burde du søke om det. Det skal jeg idag, da jeg innser at jeg trenger hjelp, mye pga de samme problemene som dine, stress, vanskeligheter med å sove, har fått fysiske plager pga stress. Og selvom det kan være vanskelig å se det, så kan faktisk angst vise seg som stress. Anonymous poster hash: 01310...7d8

Tjo, men jeg har da ingen grunn til å deppe...barnet mitt er bra, jeg er fornøyd og tilfreds i ekteskapet, har ikje noe usnakka med noen...skjønner ikke hvorfor en psykolog skulle hjelpe......men kanskje har du heeelt rett.....kanskje jeg skulle be om hennvisning?

 

Takk for tilbakemelling. Og lykke til med din psykolog.

 

Anonymous poster hash: 3b388...3f0

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg. Trenger noen synsinger osv....råd, tips, veiledning.

 

Anonymous poster hash: 3b388...3f0

[Anonym bruker]

Når du sitter i sofaen og ikke har energi til noe - føler du deg likevel glad? Du skriver her at du burde være glad, alt er jo så bra osv. Man kan være deprimert selv om 'alt er bra'. Støtter forslaget over om å snakke med en psykolog. 

 

Men ville også sett litt på hva du spiser. Når du har så mye problemer med magen og verking i kroppen så kan det jo være noe i kostholdet ditt som ikke er bra. Spiser du nok frukt og grønt? Prøv å drikke lunkent vann og ikke med isbiter i, gjerne med sitron i. 

 

Veldig bra jobba med å ta av 40 kilo forresten!! Jammen ikke verst - om 10 har kommet på igjen så skyldes det vel mer kosten enn mangel på trening, tror jeg da. 

 

Håper du finner ut av det. 

Anonymous poster hash: 442d7...d63

[lavendelblomst]

Du virker litt trist. Og det kan jeg forstå når du har så mye smerter som du har. Du sier at du har vondt en finger og hofter. Har du sjekket ut om du har leddgikt eller lignende? (jeg skal ikke synse altfor mye altså, men kjærsten min har "vinter-leddgikt" og det setter seg i fingrene, blant annet)

 

Du sier at du burde ha det bra fordi du lever et helt vanlig a4-liv, og selvføgelig er man glad i barnet sitt og mannen sin, men hva gjør deg skikkelig glad?

Selv om du har en god familie, så kan du være trist fordi du har smerter. Ser du forskjellen?

Du skal ikke anta at alt de sier på tv om mindfulnes er riktig for alle, du må finne det som er riktig for deg!

F.eks, jeg har hatt en del smerter som deg, mye migrene, vondt i nakke og skuldre osv, og jeg fikk beskjed om å trene styrke ifra alle jeg møtte, men det gjorde vondt verre. Jeg skaffet meg en dyktig fysioterapaut og begynte med slyngetrening og det var riktig for meg. Du må finne riktig aktivitet for deg.

 

 

Du trenger ikke å gå ned i vekt, men hvis en daglig tur hjelper deg, så synes jeg du skal gjøre det.

 

 

Jeg støtter også forslaget om psykolog. Kanskje psykologen kan hjelpe deg inn på riktig spor, sånn at du finner små gleder ihverdagen. Og hvis du har råd så kan du ta en matallergi-test på det privatemarkedet, kanskje du kan finne ut hva som egentlig irriterer magen din?

 

Også, slutt å drikk vann med isbiter i, det hjelper. Jeg er også en sånn som fryser mye. Og du trenger ikke å forstå alt, jeg tror de fleste ville ha blitt litt gale om de skulle ha forstått alt i verden.

Jeg vet ikke hvordan arbeidsfordeling du og din mann har, men kanskje dere kan dele opp litt? Jeg og min kjæreste har klare ting vi virkelig ikke liker å gjøre. F.eks jeg kan sortere klær, vaske de og tørke de, men jeg bretter de ikke. Det må kjæresten min gjøre. Jeg putter alle klærne i en balje, sånn at jeg kan sette på mer klær.

 

Jeg håper jeg ikke har synset alt for mye og jeg ønsker deg alt godt:)

[gale damen]

Man trenger ingen "grunn" til å bli deprimert. Det er en sykdom hvem som helst kan få. Be fastlegen din om en henvisning til en psykolog. De fysiske vondtene kan en psykolog muligens ikke hjelpe med, men det flate batteriet kan kanskje få litt strøm.

[Anonym bruker]

Det virker som om migrene er et stort problem for deg. Du bør få skikkelige medisiner - snakk med legen din. Har selv kronisk migrene, og jeg lever svært godt med medisinering. Når jeg ikke har migrene, kan jeg "alt". Når jeg har migrene går jeg i bakken. Det sier seg selv at når medisiner kan holde meg i 100 prosent jobb, trening hver dag, bøtter av overskudd til alle oppgaver, familievogn venner, er ikke valget særlig vanskelig å ta. Mindfulness meg i rompa - man kan ikke tenke bort all sykdom.

 

Anonymous poster hash: e8d9b...7a3