Noen likesinnede? Bør jeg skamme meg?

[Anonym bruker]

Gud jeg hadde kjedet meg i ditt selskap..

 

Dersom alle samtaler må ligge på "masternivå" så blir det rimelig mange ord og lite substans i samtalen. Det meste er vel oppgulp fea noe du har snappet opp fra likesinnede eller i en bok i utdannelsen.

 

Dine venner må det da være hyggelig 2 snakke om trivialiteter med. Om hverdagen.

Du kommer til å våkne en dag og oppdage at livet ditt ble forsvant mens du ventet på riktig øyeblikk å leve det...

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a25

[Anonym bruker]

Synes du skal lese gjennom første innlegget ditt på nytt. Der fremstår du rimelig selvopptatt og uspiselig...

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a25

[Twintipp og himmelblå]

Vet du hva, jeg forstår hva du mener.

Mange med høyere utdanning erverver seg kunnskap om kritisk tenkning, refleksjon osv, som kan være meningsbærende i samtaler.

Ofte kan dette vises ved et mer nyansert tankesett.

Dette forstod ikke jeg heller tidligere, og fnøs av dette selv.

Selvsagt gjelder ikke dette alle, så ikke jeg blir halshugd her.

 

En viss balanse er greit å opprettholde. Og jeg forstår hvor du kommer ifra.

Jeg ser ABSOLUTT ikke ned på noen av mine venner, menneskelig verdi måles ikke etter utdanningsnivå, men det er klart med mange år på skolebenken får du også litt annen kunnskap.

Når det er sagt er det også stor forskjell på mennesker.. En med doktorgrad er ikke en annen osv.

 

Jeg snakker mye med mannen min, for jeg er avhengig av å lufte tankene og refleksjonene mine rundt sentrale temaer i masteroppgaven min.

Han kan bruker jeg som sparringspartner, og er avhengig av det.

Det er jo en stor del av livet mitt og et emne jeg brenner for.

Veldig glad jeg kan snakke med ham om det og at han har kunnskapen nok til å utfordre meg og få meg til å reflektere over innholdet.

 

Prøv og kom mer i kontakt med de du studerer med, så oppnår du kanskje en større balanse.

 

Klem

[Gjest Hercule Poirot]

Hjelper ikke meg aldri så mange år på skolebenken om du ikke evner og fungere sammen med normale mennesker i sosiale settinger, small talk om Vær vind og barn er en del av den sosiale koden den må du knekke 😊

Signerer denne!

Jeg har også mange, mange år bak meg på skolebenken, og er fremdeles ikke ferdig, men samtidig har jeg lært at å snakke med mennesker er interessant i seg selv, uansett. Det er ikke graden av akademika som avgjør om mennesker er hyggelig å småprate med.

 

HI: Jekk deg ned et par hakk, eller gjerne flere, så skal du se det finnes utrolig mange hyggelige mennesker rundt deg.

[nasse nøffen]

Det å få en master er ingen spesiell og fantastisk prestasjon. Det koster penger, pga tapt inntekt, og krever selvfølgelig  masse arbeid. Men så veldig mye glupere enn andre er man ikke.... Jeg jobber med flere som har en mastergrad, og ingen av de oppleves noe smartere eller mer interessante enn andre .....  

 

Sykehusene sier selv de ikke har behov for feks sykepleiere med en masterutdanning, fordi det ikke har noen hensikt for faget..... 

 

Så at du trekker inn utdannelsen din speiler at du selv synes du er litt klokere enn andre... Jeg tror heller at du er ganske kjedelig å snakke med, slik at folk ikke vet om annet å snakke med deg om enn remapriser

[Twintipp og himmelblå]

Det å få en master er ingen spesiell og fantastisk prestasjon. Det koster penger, pga tapt inntekt, og krever selvfølgelig masse arbeid. Men så veldig mye glupere enn andre er man ikke.... Jeg jobber med flere som har en mastergrad, og ingen av de oppleves noe smartere eller mer interessante enn andre .....

 

Sykehusene sier selv de ikke har behov for feks sykepleiere med en masterutdanning, fordi det ikke har noen hensikt for faget.....

 

Så at du trekker inn utdannelsen din speiler at du selv synes du er litt klokere enn andre... Jeg tror heller at du er ganske kjedelig å snakke med, slik at folk ikke vet om annet å snakke med deg om enn remapriser

Utrolig mange tåpelige svar som foreligger! Tydelig at janteloven Norge ligger blytungt under huden på folk.

Og skrive en masteroppgave er tungt arbeid og det er klart det er befriende å snakke om innhold og substans i oppgaven. For å kalle en spade for en spade så er det klart ikke alle klarer å bidra på dette.

De jeg kjenner med mastergrad er tannleger, og Siv.ing som sørger for at ikke alle fabrikker faller sammen som korthus og gjør det mulig å korresponderere med resten av verden.

Samfunnet hadde vært langt langt verre om ikke de hadde gjort sin forskningsoppgave og vært en del av et utviklende forskerarbeid.

 

Min beste kamerat er sivilingeniør innen nanoteknologi, han skrev i ett år på sin hovedoppgave. Jeg skjønte ikke dritten, men selvsagt forsøkte jeg å snakke om annet enn billig kalkunfilet.

Det handler om å vise interesse for andre, og det virker det som HI har.

Med en gang kommer jantelovhønene her inne:Du må ikke tro du er noe!!

Min dypeste medfølelse HI, kjære Manfred!

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt som deg, HI. Flinkere akademisk enn sosialt. Jeg har laget meg regler, og den viktigste er å alltid vise oppriktig interesse for menneskene jeg snakker med. Jeg ser på det som at jeg kan lære mer om det de interesserer seg for, og desto mer man vet om et emne, desto mer spennende er det (som regel). Jeg legger mine egne, sære akademiske interesser på hylla, og konsentrerer meg om det samtslepartneren brenner for.

 

Anonymous poster hash: e23a4...da8

[Anonym bruker]

Jeg er cand.jur. Jeg var i toppen av kullet mitt, jeg jobber som juridisk rådgiver i kommunal sektor. Vi flyttet for å være nærme familie pga alvorlig sykdom der.

 

Mine beste venner er alt fra andre jurister, leger, siv.ing, Siv.øk, til hylleplasserere på i mat butikker, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere, jordmor, mekanikere. Har også en fin pot porui i familie og slekt.

 

Min erfaring er ulik din, iq har lite med utdanning å gjøre, utdanning har lite med morro å gjøre, utdanning har lite med verdier å gjøre. Hvem jeg går overens med har lite med utdanning å gjøre.

 

Jeg tenker du muligens er litt usikker på deg selv, siden du har behov for å sette folk i bås, og gjerne distansere deg selv på dette viset.

 

Anonymous poster hash: 8fe14...f1b

[the amazing spidermamma]

Jeg er ikke flink på smalltalk i det hele tatt, men har funnet ut at det kan være ganske interessant å snakke med folk med helt ulik bakgrunn enn meg selv.

 

Cluet er å gidde å engasjere seg i det andre mennesket. Hvis du finner ut hva personen er interessert i og spør litt rundt det, kan man lære om noe nytt som man aldri ellers ville funnet på å oppsøke kunnskap om, men som kan være ganske gøy å vite likevel. Synes jeg, da.

 

Jeg tror også at hvis du greier å formidle dine interesser på en mindre akademisk måte, kan du kanskje også få meningsfulle samtaler med 'vanlige' folk.

 

Men da er det nok du sjøl som må styre samtalen dit du vil. Lettere på tomannshånd enn i større grupper, men likevel.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg er cand.jur. Jeg var i toppen av kullet mitt, jeg jobber som juridisk rådgiver i kommunal sektor. Vi flyttet for å være nærme familie pga alvorlig sykdom der.

 

Mine beste venner er alt fra andre jurister, leger, siv.ing, Siv.øk, til hylleplasserere på i mat butikker, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere, jordmor, mekanikere. Har også en fin pot porui i familie og slekt.

 

Min erfaring er ulik din, iq har lite med utdanning å gjøre, utdanning har lite med morro å gjøre, utdanning har lite med verdier å gjøre. Hvem jeg går overens med har lite med utdanning å gjøre.

 

Jeg tenker du muligens er litt usikker på deg selv, siden du har behov for å sette folk i bås, og gjerne distansere deg selv på dette viset.

 

Anonymous poster hash: 8fe14...f1b

Lurer på om folk ikke forstår det HI skriver her, for de som svarer henne er de som har venner med ulik bakgrunn.

Om ingen i din vennekrets eller familie ville høre noe om din hverdag, ingen kunne relatere seg til hva du fortalte om jobb, det ville sikkert vært kjedelig?

 

Selv om mannen min er mensamedlem så vurderer han ikke mennesker utifra dette, men jeg ser jo hvordan han gløder når han kan snakke med "likesinnede" om ting som opptar dem!?

Synes stakkars HI får mye pepper fra de som svarer her.

[Twintipp og himmelblå]

 

Jeg er cand.jur. Jeg var i toppen av kullet mitt, jeg jobber som juridisk rådgiver i kommunal sektor. Vi flyttet for å være nærme familie pga alvorlig sykdom der.

 

Mine beste venner er alt fra andre jurister, leger, siv.ing, Siv.øk, til hylleplasserere på i mat butikker, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere, jordmor, mekanikere. Har også en fin pot porui i familie og slekt.

 

Min erfaring er ulik din, iq har lite med utdanning å gjøre, utdanning har lite med morro å gjøre, utdanning har lite med verdier å gjøre. Hvem jeg går overens med har lite med utdanning å gjøre.

 

Jeg tenker du muligens er litt usikker på deg selv, siden du har behov for å sette folk i bås, og gjerne distansere deg selv på dette viset.

 

Anonymous poster hash: 8fe14...f1b

Lurer på om folk ikke forstår det HI skriver her, for de som svarer henne er de som har venner med ulik bakgrunn.

Om ingen i din vennekrets eller familie ville høre noe om din hverdag, ingen kunne relatere seg til hva du fortalte om jobb, det ville sikkert vært kjedelig?

 

Selv om mannen min er mensamedlem så vurderer han ikke mennesker utifra dette, men jeg ser jo hvordan han gløder når han kan snakke med "likesinnede" om ting som opptar dem!?

Synes stakkars HI får mye pepper fra de som svarer her.

Både jeg og min kjære var i toppen av vårt kull også, og vi har ikke valgt venner utifra utdanningsnivå selvfølgelig. Men, det er klart det er gøy å snakke med venner som kan diskutere ditt fag også. Slik som bare å diskutere det også ville vært kjedelig!

[Anonym bruker]

Uff, kjenner jeg er glad for at min omgangskrets stort sett har bachelor eller fagbrev. Føler vi har mange gode samtaler. Selvom jeg ikke er mega gira på å snakke om opppussing en hel kveld, lytter jeg jo til det vennene mine har på hjertet, om det er viktig for dem. Mye er løst og fast, litt sladder. Men vi snakker også om livssyn, etikk, politikk osv.

Håper du har det fint på din høye hest. Det hvertfall vi dummingene.

 

Anonymous poster hash: 180ed...caf

[Anyne]

Jeg har også høy utdanning og har mange gode samtaler- de aller beste der jeg føler jeg får noe tilbake selv. I mange tilfellet feks med svigerfamilien min så blir det de sier ofte så dumt at det er helt utrolig. Men jeg kan ikke si noe og orker ikke rette på dem for jeg blir bare sett på som bedreviter. Derfor jatter jeg ofte bare med og det gir meg fryktelig lite!!

[Gjest Minnieropptatt]

Hu hei, jeg lurer på hva du får ut av å være på DIB jeg...

[Gjest Antarctica]

Jeg kjeder meg ofte i andres selskap.

I det tradisjonelle snakke om bagateller, henge seg opp i små irrasjonelle saker, fruktprisen på rema, fotballaget i byen etc.

Jeg har 6 års høyere utdanning, og holder på med min mastergrad. Jeg lever et liv i storbyen som ingen av mine venner eller familie kjenner til.

Jeg vil diskutere ting som interesserer meg, men her er det umulig.

Føler jeg bruker så mye tid av mitt liv på å høre på andres trivialiteter og liv. Og jeg tenker i mitt stille sinn at jeg er glad det ikke er meg!

Jeg gleder meg bare til den dagen barnet mitt er gammelt nok så vi kan flytte til storbyen. Om han ønsker. Et liv hvor vi kan utvikle oss og leve med hele oss.

Pga barnefar og familie er dette ikke mulig pr dags dato.

Hvordan lære meg å like mer av det normale?Anonymous poster hash: 11fc1...c00

Du kommer kanskje aldri til å interessere deg for trivialiteter, og det er ingen skam.

Når det er sagt, så gjør ikke jeg det heller. Men jeg bor likevel ikke i storbyen. I småbyen finnes det også folk som deg

I storbyen blir du bare usynlig. I småbyen vil likesinnede klare å få øye på deg, det er vel en slags trøst?

[Anonym bruker]

Uff, så leit at du føler det slik HI, det er ikke lett å oppleve at det en brenner for og tenker mye på oppleves så fjernt fra andre, også de som står en nær!

 

jeg kjenner meg litt igjen faktisk. Holder på med realfag, og det er liksom utenfor allfarvei når det gjelder allmenndannelse. Å diskutere litteratur, samfunn, kultur, historie etc det kan "alle" delta i, nesten uavhengig av utdannelsesnivå fordi det er så stor del av av skolegangen sammenlignet med realfag. Man kan faktisk ikke diskutere eksempelvis evolusjon med andre enn de som også studerer dette (eller spesielt interesserte). Man kan snakke om det, med da blir det monolog.

 

Dette føler jeg kommer veldig tydelig frem når min mann og jeg diskuterer. Vi snakker ALDRI om hva jeg gjør på jobb, for han evner ikke å forstå hva det faktisk er, eller jeg kan fortelle han at i dag har jeg isolert DNA fra xx dyr/plante og gjordt følgende statistiske analyser....men vi snakker ikke om hva resultatene faktisk betyr i den store sammenhengen. Vi diskuterer stort sett kun det sosiale. Mens vi diskuterer OFTE hva han gjør (han er samfunnsviter). Da kan vi snakke om hvordan mediebruken hos ungdom har gjort dem til en passiv generasjon, eller hva som er de underliggende årsakene til fremveksten av anonyme sosiale medier.

 

Men det er slik det er....Så den type diskusjon har jeg på jobben, og vet du...det kan jeg leve fint med Jeg tror du reflekterer for mye over denne type problematikk. Finn deg en likesinnet eller to på studiet ditt/eller i bygda og bruk dem til å snakke om disse områdene. Så kan man plutte med de andre, det går lettere når man vet man har en kanal til det man liker å snakke om

Anonymous poster hash: 6d0d8...f63