Noen likesinnede? Bør jeg skamme meg?

[Anonym bruker]

Jeg kjeder meg ofte i andres selskap.

I det tradisjonelle snakke om bagateller, henge seg opp i små irrasjonelle saker, fruktprisen på rema, fotballaget i byen etc.

 

Jeg har 6 års høyere utdanning, og holder på med min mastergrad. Jeg lever et liv i storbyen som ingen av mine venner eller familie kjenner til.

Jeg vil diskutere ting som interesserer meg, men her er det umulig.

Føler jeg bruker så mye tid av mitt liv på å høre på andres trivialiteter og liv. Og jeg tenker i mitt stille sinn at jeg er glad det ikke er meg!

 

Jeg gleder meg bare til den dagen barnet mitt er gammelt nok så vi kan flytte til storbyen. Om han ønsker. Et liv hvor vi kan utvikle oss og leve med hele oss.

Pga barnefar og familie er dette ikke mulig pr dags dato.

 

Hvordan lære meg å like mer av det normale?

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

[Havhesten]

Jeg skjønner deg godt! Samtidig er jeg blitt en mester i small talk etter å ha fått barn, når det gjelder saker som omhandler barn. Men folk som snakker om ting ting ting, oppussing, møbler, biler, hager, osv osv, orker jeg ikke. For ikke å snakke om tv eller kjendiser. Uff....

 

Vær selektiv med venner, snakk med dem som gir deg noe tilbake. Man kan også utfordre folk mer enn man tror, det er også opp til deg å bringe gode samtaleemner på banen, få folk til å tenke, gå ut av sirklene sine. Man kan også bli overrasket!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Først må vi jo vite hva du syns er interessant å snakke om :-) for man finner alltid noe interessant å snakke om med folk. Man må bare tøre å spørre, og så være flink til å lytte. Da kan man etterhvert i en samtale spørre om det du egentlig vil snakke om :-)

 

Feks min svigerfar var fisker. Så da snakker vi om det. Jeg liker å snakke om mensendieck mennesker og opplevelser og erfaringer de har gjort på det mer dype plan. Så da har vi snakket om hvorfor han ble yrkesfisker. Om han angrer, hva han ville gjort om han kunne velge på nytt. Og så spurte jeg han om han trodde ungdommen nå har det bedre ift yrkesvalg enn da han var ung. Hele samtalen endte opp med klassiske kunstverk ala Monet vrs tagging...

 

Det er bare en av de samtalene jeg har hatt med en mann som ellers bare prater om vær, naboer, fiske, familie, lokalnyheter ol.

 

Finnes det noen du kan prøve det på? At du leder samtalen og er kreativ. Det kan spart såklart ikke planlegges, og gode samtaler trenger ofte god tid :-) du kan liksom ikke treffe noen på butikken og spørre: Hva tenker du om filmene til Luc Besson...

 

Anonymous poster hash: 90523...4b4

[Anonym bruker]

Først må vi jo vite hva du syns er interessant å snakke om :-) for man finner alltid noe interessant å snakke om med folk. Man må bare tøre å spørre, og så være flink til å lytte. Da kan man etterhvert i en samtale spørre om det du egentlig vil snakke om :-)

 

Feks min svigerfar var fisker. Så da snakker vi om det. Jeg liker å snakke om mensendieck mennesker og opplevelser og erfaringer de har gjort på det mer dype plan. Så da har vi snakket om hvorfor han ble yrkesfisker. Om han angrer, hva han ville gjort om han kunne velge på nytt. Og så spurte jeg han om han trodde ungdommen nå har det bedre ift yrkesvalg enn da han var ung. Hele samtalen endte opp med klassiske kunstverk ala Monet vrs tagging...

 

Det er bare en av de samtalene jeg har hatt med en mann som ellers bare prater om vær, naboer, fiske, familie, lokalnyheter ol.

 

Finnes det noen du kan prøve det på? At du leder samtalen og er kreativ. Det kan spart såklart ikke planlegges, og gode samtaler trenger ofte god tid :-) du kan liksom ikke treffe noen på butikken og spørre: Hva tenker du om filmene til Luc Besson...

 

Anonymous poster hash: 90523...4b4

 

Det skal ikke være mensendieck mennesker, kun mennesker :-)

 

 

Anonymous poster hash: 90523...4b4

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på om du mener at dem uten høyere utdanning kun vil snakke om salatprisen på Rema...?

Anonymous poster hash: 0a3b4...727

[Anonym bruker]

Kunsten er å interessere seg for og å være nysgjerrig på andre. Da får man ofte det samme tilbake

Anonymous poster hash: 00c60...571

[Anonym bruker]

Hvis du har 6 års høyere utdannelse er du sikkert flink til å tilegne deg ny kunnskap.  Du må lære deg småprate, tenk gjennom noen "standardspørsmål" du kan stille mennesker du treffer.  F.eks. "Det var fine sko, hvor har du kjøpt dem", eller "kan du anbefale et svømmekurs/danseskole/speider/bakekurs for barn".  Da får du lett i gang en samtale, og du blir kjent med nye  mennesker.  Ikke nødvendigvis nye bestevenner, men noen du kan ringe om du lurer på om det var i morgen ungene skulle ta med ski i barnehagen.  Trenger du motivasjon, så fokuserer du på at du skaper nyttige relasjoner til foreldrene til barnas venner.  

 

Jeg har selv mastergrad, bor i Bergen, har bodd i flere europeiske storbyer, med de BESTE vennene mine diskuterer jeg internasjonal politikk osv, men det er kjekt å ha bekjente også.  Jeg tilbringer mye tid på dugnader, ungenes fritidsaktiviteter osv, og da er det både hyggelig og nyttig å bli kjent med de andre foreldrene.  Noen av dem kommer ALDRI til å bli venner, men det kan være hyggelig å dele på kjøring eller å dele erfaringer om drikkeflasker eller den nye parkeringsordningen på nærmeste kjøpesenter med dem.  

 

Ellers har jeg gode venner med alt fra yrkesskole til doktorgrad.  Folk er ikke nødvendigvis samfunnsengasjerte fordi de har høy utdannelse, og ikke nødvendigvis bare opptatt av tobbakspriser på rema når de ikke har høyere utdannelse.  

Anonymous poster hash: 7f6ce...f45

[Anonym bruker]

 

Hvis du har 6 års høyere utdannelse er du sikkert flink til å tilegne deg ny kunnskap.  Du må lære deg småprate, tenk gjennom noen "standardspørsmål" du kan stille mennesker du treffer.  F.eks. "Det var fine sko, hvor har du kjøpt dem", eller "kan du anbefale et svømmekurs/danseskole/speider/bakekurs for barn".  Da får du lett i gang en samtale, og du blir kjent med nye  mennesker.  Ikke nødvendigvis nye bestevenner, men noen du kan ringe om du lurer på om det var i morgen ungene skulle ta med ski i barnehagen.  Trenger du motivasjon, så fokuserer du på at du skaper nyttige relasjoner til foreldrene til barnas venner.  

 

Jeg har selv mastergrad, bor i Bergen, har bodd i flere europeiske storbyer, med de BESTE vennene mine diskuterer jeg internasjonal politikk osv, men det er kjekt å ha bekjente også.  Jeg tilbringer mye tid på dugnader, ungenes fritidsaktiviteter osv, og da er det både hyggelig og nyttig å bli kjent med de andre foreldrene.  Noen av dem kommer ALDRI til å bli venner, men det kan være hyggelig å dele på kjøring eller å dele erfaringer om drikkeflasker eller den nye parkeringsordningen på nærmeste kjøpesenter med dem.  

 

Ellers har jeg gode venner med alt fra yrkesskole til doktorgrad.  Folk er ikke nødvendigvis samfunnsengasjerte fordi de har høy utdannelse, og ikke nødvendigvis bare opptatt av tobbakspriser på rema når de ikke har høyere utdannelse.  

 

Anonymous poster hash: 7f6ce...f45

 

 

Støtter det du skriver.

 

Jeg har også høyere utdannelse. Er i gang med doktorgraden min som jeg skriver på fra ei lita bygd. Har bodd i London, i Japan og i Berlin. Kanskje noe med at jeg også trives på bygda. Bor faktisk mange interessante og flotte menesker her. Ildsjeler og originaler, noen med ingen utdannelse, mange med noe og noen med mye. Vi er en flott gjeng

Jeg føler meg inkludert, jeg inkluderer andre og det er alltid noe å snakke med noen om. Fagmiljø har jeg på jobb og gjennom universitetet.

 

#6

 

Anonymous poster hash: 00c60...571

[Anonym bruker]

Jeg tror mange mennesker føler et stort behov for å diskutere det de har utdannelse som de første årene etter at de ble ferdige med studiene, men etter en stund blir ikke dette like viktig. Da får man som regel et litt videre fokus slik at det blir mer interessant å snakke med forskjellige mennesker, ikke bare med dem med samme utdanningsbakgrunn.

Anonymous poster hash: 4fcf7...19f

[Anonym bruker]

Det er mange år siden jeg var ferdig med min 6 årige utdannelse..

Det handler ikke om at jeg tror jeg er noe bedre enn andre.

Mulig den lange utdannelsen har gitt meg ferdigheter til kritisk tenkning, refleksjon og seleksjon.

 

Jeg klandrer de fine vennene mine selvsagt ikke for og ikke fatte interesse for mitt fagfelt. Vil si jeg har god sosial kompetanse. Men mye av det jeg jatter med er så fullstendig uinteressant og trivielt til tider.

Kunne ønske vi kunne løfte samtalene innimellom.

Snakke om hvordan nevrobiologi, samfunnsaktuelle saker osv.

Føler jeg bruker så mye tid her på å passe inn, men kjeder meg enormt..

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

[Anonym bruker]

Jeg føler det på samme måte, men jeg savner ikke at de ikke snakker om samfunnsaktuelle saker, men rett og slett at folk er litt mer "ekte". Er så drittlei av overfladisk prat, selv med nære familiemedlemmer. Jeg vil at folk skal være seg selv, fortelle hvordan de har det, hva de tenker og føler osv.

 

Jeg føler selv at jeg har funnet meg selv og er trygg i min person og at jeg har forstått hva livet virkelig handler om. Derfor føler jeg at det blir mye tomprat når folk snakker om bleiepriser, veggfarger, influensaen i år osv. Bortkastet tid!

 

Anonymous poster hash: 2442c...439

[Anonym bruker]

Det er mange år siden jeg var ferdig med min 6 årige utdannelse..

Det handler ikke om at jeg tror jeg er noe bedre enn andre.

Mulig den lange utdannelsen har gitt meg ferdigheter til kritisk tenkning, refleksjon og seleksjon.

 

Jeg klandrer de fine vennene mine selvsagt ikke for og ikke fatte interesse for mitt fagfelt. Vil si jeg har god sosial kompetanse. Men mye av det jeg jatter med er så fullstendig uinteressant og trivielt til tider.

Kunne ønske vi kunne løfte samtalene innimellom.

Snakke om hvordan nevrobiologi, samfunnsaktuelle saker osv.

Føler jeg bruker så mye tid her på å passe inn, men kjeder meg enormt..

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

 

Beklager, men basert på det du skriver så høres det ut som du tror du er bedre enn de andre. Vil tro at de på stedet der du bor også merker det.

Det kan være årsaken til at du sliter litt sosialt.

 

#6

 

Anonymous poster hash: 00c60...571

[Anonym bruker]

Det er mange år siden jeg var ferdig med min 6 årige utdannelse..

Det handler ikke om at jeg tror jeg er noe bedre enn andre.

Mulig den lange utdannelsen har gitt meg ferdigheter til kritisk tenkning, refleksjon og seleksjon.

 

Jeg klandrer de fine vennene mine selvsagt ikke for og ikke fatte interesse for mitt fagfelt. Vil si jeg har god sosial kompetanse. Men mye av det jeg jatter med er så fullstendig uinteressant og trivielt til tider.

Kunne ønske vi kunne løfte samtalene innimellom.

Snakke om hvordan nevrobiologi, samfunnsaktuelle saker osv.

Føler jeg bruker så mye tid her på å passe inn, men kjeder meg enormt..

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

Er du sikker på at ikke noen av vennene dine, fine eller ikke og med eller uten lang utdanning, også ønsker å snakke om interessante ting? Hvis du forsøker å uttrykke deg litt klarere og tydleligere når du snakker enn det du gjorde da du skrev her så kan det hende du får større respons. Bruk fulstendige settninger og sørg for at det er forstålig hva du faktisk mener å formidle. Gi deg tid til å lytte til andres svar og ta høyde for at mennesker med en annen bakgrunn enn deg ofte vil ha en annen innfallsvinkel til problemstillinger enn det du har.

 

Det finnes helt sikkert mange mennesker der du bor som vet masse om mange temaer. Du må bare finne dem.

 

Anonymous poster hash: 4fcf7...19f

[Mamma_til_2]

Hjelper ikke meg aldri så mange år på skolebenken om du ikke evner og fungere sammen med normale mennesker i sosiale settinger, small talk om Vær vind og barn er en del av den sosiale koden den må du knekke 😊

[Anonym bruker]

Det er mange år siden jeg var ferdig med min 6 årige utdannelse..

Det handler ikke om at jeg tror jeg er noe bedre enn andre.

Mulig den lange utdannelsen har gitt meg ferdigheter til kritisk tenkning, refleksjon og seleksjon.

 

Jeg klandrer de fine vennene mine selvsagt ikke for og ikke fatte interesse for mitt fagfelt. Vil si jeg har god sosial kompetanse. Men mye av det jeg jatter med er så fullstendig uinteressant og trivielt til tider.

Kunne ønske vi kunne løfte samtalene innimellom.

Snakke om hvordan nevrobiologi, samfunnsaktuelle saker osv.

Føler jeg bruker så mye tid her på å passe inn, men kjeder meg enormt..

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

 

Har man ikke evnen til kritisk tenkning, refleksjon og seleksjon uten en lang utdannelse?

Du høres litt arrogant ut.

 

Anonymous poster hash: 0a3b4...727

[Ladybird2014]

Du virker veldig kritisk. Og så senser jeg at du trekker deg unna og ikke helt gidder å prøve, fordi du allerede har plassert folk rundt deg i de berømte båsene. Da kommer du ingen vei. Det bør ringe en bjelle når "alle" andre er sånn eller sånn. Og for å komme inn på dypere tema må man faktisk begynne en plass. Da lønner det seg å ha nok sosial kompetanse til small talk.

[Iiiiik]

Ha ha, det er jo morsomt da. Du vil at samtalene skal handle om det du er interessert i, og så kritiserer du andre for å snakke om det de er interesserte i. Et paradoks?

 

Jeg kan kjenne meg igjen til en viss grad. Det er mange som interesserer seg langt mer for tv-serier og klesmerker enn det jeg selv gjør. Det er allikevel sjelden sånn at de bare interesserer seg for hvor de kan finne den kule veska litt billigere. Som samtalepartner prøver jeg derfor å finne ut hva vi begge er interesserte i. Noen ganger er det lett og noen ganger er det vanskelig.

 

Det slår meg at du kanskje er litt rigid og litt opptatt av egen fortreffelighet. Hvis andre aner noe av det samme, er det selvfølgelig medvirkende til at samtaler med deg blir anstrengte. Prøv å slappe av og lete etter fellespunktene heller enn å tenke at dere ikke har noe felles. Jeg lever godt med at mange av dem jeg treffer, ikke fyller på alle kontoene mine. En kan jeg snakke med baking om, en om hage, en om "lett" litteratur, en annen om "tyngre" litteratur. Har et par som har samme utdannelse som meg og som har yrker som ligner som mitt. Dem kan jeg snakke fag med. I tillegg kan jeg faktisk ha glede av å snakke om andres fag. Jeg dør litt innvendig av lange samtaler om Michael Kors og Louis Vitton, men de som er lidenskapelig opptatt av vesker, synes nok jeg er dørgende kjedelig å snakke med om akkurat det.

 

Å snakke om barna, fotballaget, klassen, juleavslutningen, hvilke bøker barna liker for tiden osv er nesten alltid mulig. Mange av dem jeg treffer i hverdagen treffer jeg gjennom barna og da har vi i hvert fall det felles.

 

Skamme deg bør du nok ikke, men jeg oppfordrer deg altså til å tenke annerledes om sosialt samspill. Dropp de svakt grandiose tankene om deg selv og innse at svært få matcher deg på alle fronter. Heldigvis vil jeg si, det er jo forskjellene som gjør livet rikt og som gir deg anledning til å utvide dine egne perspektiver.

[Anonym bruker]

Skjønner deg, men følger meg litt mer fleksibel i forhold til samtalepartnere og emner. Det vil si, jeg har mange fine samtaler med folk, selv om jeg ikke kan diskutere politikk og samfunnsspørsmål osv på den måten jeg er vandt til med kollegaer, studievenner og venner jeg omgikk med når jeg bodde i utlandet.

 

Jeg bor i pendlerdistanse til Oslo, men lokale folk her er generelt ganske enkle og holder seg til bygda si. Jeg har allikevel funnet fine, reflekterte folk som jeg har kommet dypt innpå og vi snakker om veldig personlige ting. Må ha påfyll av samtaler med vennene mine i Oslo av og til, men ellers går det fint synes jeg. Setter stor pris på de vennskapene jeg har fått her og de har mye fint å bidra med.

 

De som ikke evner å snakke om annet enn helt overfladiske ting, oppsøker jeg automatisk ikke igjen. Men, du burde gi de en sjanse iallefall. De du har god kjemi med...inviter dem med hjem og åpne deg selv opp litt, så vil du kanskje få den samme åpenheten tilbake. Og slike personlige samtaler er verdifulle, synes jeg. 

Anonymous poster hash: ca84f...fbf

[*Nøtta*]

At du har 6 års utdannelse er irrelevant i denne saken her.

 

Jeg har ingen høyere utdannelse, og kjeder også ræva av meg når jeg må smalltalke.

[Anonym bruker]

Jeg er nesten helt motsatt Jeg har også 6 års høyere utdanning, men jeg jobber i et miljø der jeg får brukt den intellektuelle siden av meg hele dagen. Derfor synes jeg at det er guddommelig avslappende og koselig å drive med hjernedød small-talk med andre. Heldigvis har jeg venninner der jeg kan mer i dybden innenfor mine andre interesser også, men det er jo fordi jeg har brukt tid på å finne andre som har samme interesser som meg.

 

Mennesker er fascinerende skapninger, og mange har skjulte dypt og pussige interesser, tanker og meninger man ikke ville tiltrodd dem ved første møte. Mitt forslag er å selv ta ansvar. Gå mer i dybden med de av dem rundt deg du finner litt mer interessante enn de andre og ta styringen på tema.

 

Ikke for å være frekk, men du framstår rett og slett som litt selvgod og hjelpeløs. Som at det bare er alle andre det er noe galt med, og at alt på magisk vis vil løse seg bare du kommer til en by. Vel, jeg bor i by, og det er plenty av small-talk her også. Også blant de av vennene mine med ulike doktorgrader, mastergrader osv. By er nok ikke lik dype samtaler mer enn bygd med mindre man selv tar initiativet til det.

Anonymous poster hash: 0250c...1b4

[Anonym bruker]

Folk må slutte å tro at de er så innmari spesielle bare fordi de har gått noen år på universitetet. 

 

Det å "løfte samtalene", snakke om "mitt faglige interessefelt" er politisk korrekt akademisk vissvass. Jeg snakker fag med folk på jobb, og helt fint med andre folk som ikke er filla interessert i mitt fag på fritiden. Jeg innser også at mitt spesialfelt er noe som interesserer få. 

 

Jeg har forøvrig en PhD grad og klarer fint å snakke med folk og trives, uten å føle at jeg er 1000 ganger med intelligent enn dem. 

Anonymous poster hash: 0a030...1f4

[Anonym bruker]

Gode Gud så lei jeg er av mennesker som deg. Jeg har en bachelorgrad i kjemi, og en mastergrad i Jus, er i dag advokat. Er gift med en som har doktograd. Vi har tilsammen gått ørten år på universiteter. Jeg spyr av universitetsutdannede som på død og liv MÅ spy ut alt det kvasiintelektuelle pisset. Sist jeg var på fest med bare universitetsutdannede mennesker gikk jeg hjem.  Det var nemlig to som hadde forlovet seg, og jeg orker ikke i ramme alvor å bruke frikvelden min på å sitte og diskutere den filosofiske beydningen av tradisjonen med at mannen går ned på kne, og hvilken rolle samfunnet har spilt i frieriets utvikling. Faen heller. 

 

Dersom du ikke klarer å forholde deg til mennesker har ikke dette noe med utdannelsen din å gjøre, det betyr sansynligvis bare at du har grandiose vrangsforestillinger. 

Anonymous poster hash: a7e6e...912

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å forklare seg her uten at hvert ord blir vrengt og vridd på, danner seg egne sannheter utifra enkelte setninger.

Jeg smalltalker hele tiden, lytter til alle mulige scenarioer som opptar alle vennene mine. Jeg prater daglig med flere venner som stadig oppsøker meg om deres opp og nedturer. Jeg er tilhenger av at en er født med en munn og to ører.

Sakens kjerne er vel at jeg føler jeg ikke har noen jeg føler jeg kan snakke med det som opptar meg. I timesvis hører jeg på andre og deres livsinnhold.

Hvis jeg forsøker å snakke om hva som opptar meg, at jeg føler meg heldig f.eks fordi jeg har klart å få en kjent nevrolog som intervjuobjekt er det ingen interesse å spore. Da har jeg kanskje nevnt dette på slutten av en times samtale, men vi er straks tilbake på ting som hverdagstrivialiteter igjen..

OG jeg liker å høre om dette og støtte mine venner, men savner å fortelle litt om hva som opptar meg også..

 

Men, det er vel sosialt uakseptabelt å si.

 

Hilsen HI

 

Anonymous poster hash: 11fc1...c00

[Anonym bruker]

Nevrobiologi er ikke et vanlig samtaleemne. Hvis det er der du begrenser deg, så skjønner jeg at du får problemer.

 

Jeg har like lang utdannelse (faktisk litt lengre) og det er da alltid temaer å snakke om. Dvs hvis DU har skaffet deg noen interesser utenom det du utdanner deg i da. Jeg kan føre samtaler om samfunnsspørsmål og alt mulig annet (jeg har et bredt interessefelt innen alt fra klassisk musikk, moderne kunst, friluftsliv, ulike idretter, ekstremsport og motorsport). Jeg har til gode å finne noen jeg ikke kan finne noe interessant å snakke om med som interesserer meg.

Anonymous poster hash: 518b6...297

[Anonym bruker]

Man skal ikke måle intelligens etter utdanning

Jeg kjenner til en del folk som har doktorgrader innen ditten og datten, men hvem er det som prater om hva naboen har sagt og hva ditten og datten som skjer på Rema eller hva som skjer med jobben er virkelig disse med "kule" jobber og grader

Fiskeren er ikke bare en fisker likeså psykologen med doktorgrad er ikke bare psykologen med doktorgrad Man skal ikke skue hunden på hårene.

"Alle" starter med slike enkle ting å prate om, det gjør jeg også. Jeg åpner ikke alle vinduene opp for noen jeg knapt kjenner

Mitt råd er, se menneskene. Ikke hva slags utdanning eller mangel på utdanning de har!

Anonymous poster hash: a591a...831