Evt nytt svangerskap etter keisersnitt, føde vaginalt?

[mama78]

Hei,

Snart to år siden jeg hadde et hastekeisersnitt. Jeg ønsker et barn til, og lurer på følgende: Dere som har hatt et tidligere keisersnitt og har fått flere barn, fødte dere vaginalt med nestemann? Hvis det ble enda et keisersnitt, hvorfor, og hvordan har det gått i ettertid?

 

Og forløp svangerskapet seg anerledes pga et tidligere keisersnitt?

 

Takker for svar!

[Anonym bruker]

planlagt med førstemann. hastekeisersnitt med nummer to. eneste utfordring var at eldste ikke kune bli bært av mamman sin de første seks ukene etter ks. er 17mnd mellom mine nr to om seks uker for tidlig, så det ble vurdert dit hen at ks ble det beste. har gått over all forventning i ettertid. ville gjort det om igjen

ang svangerskap nr to, var det jo litt tyngere fordi jeg hadde en liten en på rundt ett år som ikke helt forstod at mamma måtte hvile å ta det litt med ro

men ville ikke vært bekymret om jeg var deg.

Anonymous poster hash: 1f379...b12

[Anonym bruker]

Hastesnitt i 2010, vaginal i 2013 😃 Om jeg fikk velge hadde det blitt vaginal begge gangene. Men nå er jo hastesnitt noe helt annet en et planlagt snitt, de fortalte meg etter første fødsel at jeg hadde gjennomgått "2 fødsler"

 

Anonymous poster hash: 2e833...b03

[Anonym bruker]

Svangerskapet ble ikkje påvirket av tidligere snitt, men når magen blei stor så kjente jeg det i arret etter ks (uten at det var plagsomt)

 

Anonymous poster hash: 2e833...b03

[Snellamedto]

Hei! Jeg hadde planlagt ks pga seteleie og trangt bekken i 2011, og fødte vaginalt i 2013. Lillesøster satt også i sete frem til uke 37, og siden jeg har for trangt bekken for setefødsel var helt 90% sikker på at det ble slik også med nr 2. Men den gang ei! :-) En drøy uke for tidlig kom hun og, så jeg rakk knapt å omstille meg fra tanken på ks når fødselen startet. Den drøyde noe voldsomt da, 3 døgn faktisk, så jeg rakk jo å innse hva som foregikk før hun var ute, haha!!

 

Men uansett. Svangerskap nr to var ikke noe særlig påvirket av ks 1,5-2 år tidligere, eneste var at det helt i begynnelsen rev litt ekstra i livmoren. Sånn rundt uke 15 type, når den begynte å vokse for alvor.

 

Det jeg kan fortelle, derimot, er en fødsel fra H. Ingen hadde fortalt meg at det kom til å gjøre veldig vondt med rier med arr i livmora. Jeg har hørt i ettertid at ikke alle har opplevd det slik, men det var visstnok ganske vanlig fortalte de på Riksen i etterkant. Det føltes regelrett som om jeg ble saget i to, og jeg (og jordmødrene, basert på min opplevelse) var oppriktig bekymra for at arret skulle revne. Jeg kjente nok riene mye tidligere enn jeg ville gjort uten arret, så jeg hadde vonde rier i 55 timer før jeg fikk 1 cm. Men de siste 20 timene før jeg begynte å få åpning gjorde det så vondt at jeg lå og hylte og fikk ikke puste, Det var veldig frustrerende at det ikke "førte noe steds". I tillegg ville de ikke sette meg i gang i frykt for at det skulle gå for fort, og at arret dermed skulle kunne revne. Så jeg matte pent ta tiden til hjelp (rier i 64 timer, men lengden på fødselen hadde ikke noe med ks å gjøre da, iallefall..).  

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen spesielle plager etter fødselen. Fødsel fra helvete og planlagt ks som gikk som en drøm, likevel ville jeg trolig valgt fødsel på nytt, det føltes godt å kunne "være med" på det som skjedde. Det tok mye lengre tid før jeg var i form også etter fødselen. (Det hører med til historien at hun var stjernekikker, ble tatt med vacuum etter 1,5 time pressing, og jeg revna noe voldsomt.)

[mama78]

Takk for utfyllende svar! Bra du fikk oppleve en vaginal fødsel, selv om den høres j*** vond ut! Og du fikk kanskje ikke noe smertelindring? Har hørt at man ikke får det da man ikke kjenner smerte mellom riene, som kan være et tegn på ruptur i livmor. Uansett, skal si du er tøff!

Jeg skal til Gynekolog på fredag og forhøre meg litt om forskjellige ting.

 

God kveld.

 

 

 

 

Hei! Jeg hadde planlagt ks pga seteleie og trangt bekken i 2011, og fødte vaginalt i 2013. Lillesøster satt også i sete frem til uke 37, og siden jeg har for trangt bekken for setefødsel var helt 90% sikker på at det ble slik også med nr 2. Men den gang ei! :-) En drøy uke for tidlig kom hun og, så jeg rakk knapt å omstille meg fra tanken på ks når fødselen startet. Den drøyde noe voldsomt da, 3 døgn faktisk, så jeg rakk jo å innse hva som foregikk før hun var ute, haha!!

 

Men uansett. Svangerskap nr to var ikke noe særlig påvirket av ks 1,5-2 år tidligere, eneste var at det helt i begynnelsen rev litt ekstra i livmoren. Sånn rundt uke 15 type, når den begynte å vokse for alvor.

 

Det jeg kan fortelle, derimot, er en fødsel fra H. Ingen hadde fortalt meg at det kom til å gjøre veldig vondt med rier med arr i livmora. Jeg har hørt i ettertid at ikke alle har opplevd det slik, men det var visstnok ganske vanlig fortalte de på Riksen i etterkant. Det føltes regelrett som om jeg ble saget i to, og jeg (og jordmødrene, basert på min opplevelse) var oppriktig bekymra for at arret skulle revne. Jeg kjente nok riene mye tidligere enn jeg ville gjort uten arret, så jeg hadde vonde rier i 55 timer før jeg fikk 1 cm. Men de siste 20 timene før jeg begynte å få åpning gjorde det så vondt at jeg lå og hylte og fikk ikke puste, Det var veldig frustrerende at det ikke "førte noe steds". I tillegg ville de ikke sette meg i gang i frykt for at det skulle gå for fort, og at arret dermed skulle kunne revne. Så jeg matte pent ta tiden til hjelp (rier i 64 timer, men lengden på fødselen hadde ikke noe med ks å gjøre da, iallefall..).  

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen spesielle plager etter fødselen. Fødsel fra helvete og planlagt ks som gikk som en drøm, likevel ville jeg trolig valgt fødsel på nytt, det føltes godt å kunne "være med" på det som skjedde. Det tok mye lengre tid før jeg var i form også etter fødselen. (Det hører med til historien at hun var stjernekikker, ble tatt med vacuum etter 1,5 time pressing, og jeg revna noe voldsomt.)